2 Samuelsbok 18:25

Norsk KJV Aug 2025

Vakten ropte og meldte det til kongen. Kongen sa: Er han alene, har han et budskap. Og han kom raskt nærmere.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 91%

    26Da så vakten en annen mann løpe. Vakten ropte til portvakten og sa: Se, en annen mann kommer løpende alene! Kongen sa: Også han bringer budskap.

    27Vakten sa: Slik jeg ser det, løper den første som Ahimaas, sønn av Sadok. Kongen sa: Det er en god mann; han kommer med godt budskap.

    28Ahimaas ropte og sa til kongen: Alt står vel til! Han falt ned med ansiktet mot jorden for kongen og sa: Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt i din hånd de mennene som løftet hånd mot min herre kongen.

    29Kongen spurte: Går det bra med den unge Absalom? Ahimaas svarte: Da Joab sendte kongens tjener, og meg, din tjener, så jeg et stort oppstyr, men jeg visste ikke hva det var.

    30Kongen sa til ham: Gå til side og stå her. Han gikk til side og sto stille.

  • 86%

    21Så sa Joab til kusjitten: Gå og fortell kongen hva du har sett. Kusjitten bøyde seg for Joab og løp.

    22Ahimaas, sønn av Sadok, sa igjen til Joab: Uansett, la meg også få løpe etter kusjitten, jeg ber deg. Joab sa: Hvorfor vil du løpe, min sønn, når du ikke har noe budskap klart?

    23Men han svarte: Uansett, la meg løpe. Han sa til ham: Løp. Da tok Ahimaas veien over sletten og løp forbi kusjitten.

    24David satt mellom de to portene. Vakten gikk opp på taket over porten, opp på muren, løftet blikket og så: En mann kom løpende alene.

  • 19Da sa Ahimaas, sønn av Sadok: La meg løpe og bringe kongen bud om at Herren har hevnet ham på hans fiender.

  • 8Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Og de meldte til hele folket: Se, kongen sitter i porten! Da kom hele folket fram for kongen. Men Israel hadde flyktet, hver til sitt telt.

  • 73%

    34Men Absalom flyktet. Og unggutten som holdt vakt, løftet blikket og så: Se, det kom en stor flokk på veien opp langs fjellsiden bak ham.

    35Da sa Jonadab til kongen: Se, kongens sønner kommer; det er som din tjener sa.

  • 39Da kongen passerte, ropte han til ham og sa: Din tjener gikk ut midt i striden, og se, en mann kom bort og førte en mann til meg og sa: Vokt denne mannen! Skulle han på noen måte komme bort, skal ditt liv gjelde for hans liv, ellers skal du betale en talent sølv.

  • 72%

    17Jonatan og Ahimaas holdt seg da ved En-Rogel, for de kunne ikke vise seg ved å gå inn i byen. En tjenestepike gikk og ga dem beskjed, og de gikk og fortalte det til kong David.

    18Men en gutt fikk øye på dem og fortalte det til Absalom. Da skyndte de to seg av sted og kom til en manns hus i Bahurim; han hadde en brønn på gårdsplassen, og dit gikk de ned.

  • 12Da vendte Davids unge menn om, dro tilbake og fortalte ham alle disse ordene.

  • 71%

    18Da sendte Joab bud og meldte David om alt som gjaldt krigen.

    19Han ga budbringeren ordre og sa: Når du er ferdig med å fortelle kongen om alt som angår krigen,

    20og om kongens vrede flammer opp og han sier til deg: Hvorfor gikk dere så nær byen da dere kjempet? Visste dere ikke at de ville skyte fra muren?

  • 11Han ropte på portvaktene, og de meldte det videre inne i kongens hus.

  • 71%

    22Budbringeren gikk, kom og fortalte David alt som Joab hadde sendt ham med.

    23Budbringeren sa til David: Mennene fikk overtaket på oss og kom ut mot oss i marken, men vi presset dem helt inn til byporten.

  • 1Så kom David til Nob, til presten Ahimelek. Ahimelek ble redd da han møtte David, og sa til ham: Hvorfor er du alene, og har ingen med deg?

  • 31Da de hørte hva David sa, fortalte de det til Saul, og han sendte bud etter ham.

  • 6For slik sa Herren til meg: Gå, sett ut en vaktpost; la ham melde det han ser.

  • 70%

    3David sa til ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg er sluppet unna fra Israels leir.

    4David sa til ham: Hvordan gikk det? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folket har flyktet fra slaget, og mange av folket har også falt og er døde. Også Saul og Jonatan, hans sønn, er døde.

    5Da sa David til den unge mannen som fortalte ham dette: Hvordan vet du at Saul og Jonatan, hans sønn, er døde?

    6Den unge mannen som fortalte det, sa: Da jeg tilfeldigvis kom opp på fjellet Gilboa, se, der støttet Saul seg til spydet sitt, og vognene og rytterne presset ham hardt.

  • 42Mens han ennå talte, kom Jonatan, sønn av presten Abjatar. Adonja sa: Kom inn! Du er en tapper mann og kommer sikkert med gode nyheter.

  • 70%

    22David lot bagasjen være hos den som passet den, løp fram til slaglinjen, kom og hilste på brødrene sine.

    23Mens han snakket med dem, se, da kom stridskjempen, filisteren fra Gat ved navn Goliat, opp fra filisternes linjer. Han talte de samme ordene som før, og David hørte dem.

  • 13Deretter gikk David over til den andre siden og sto på toppen av en høyde langt borte; det var stor avstand mellom dem.

  • 17Vakten sto på tårnet i Jisreel. Da han så Jehus avdeling komme, sa han: Jeg ser en avdeling. Joram sa: Ta en rytter og send ham for å møte dem, og la ham si: Er det fred?

  • 69%

    17Kongen dro ut, og alt folket fulgte ham, og de stanset ved et sted som lå et stykke borte.

    18Alle hans tjenere gikk forbi ham, og alle keretittene, alle peletittene og alle gittittene, seks hundre menn som hadde kommet etter ham fra Gat, gikk foran kongen.

  • 2Jeg vil falle over ham mens han er trett og kraftløs og skremme ham, så alt folket som er med ham, flykter; jeg skal bare slå kongen.

  • 20Vakten meldte: Han kom fram til dem, men han vender ikke tilbake. Og kjøringen er som kjøringen til Jehu, Nimsis sønn, for han kjører vilt.

  • 22Se, mens hun ennå talte med kongen, kom også profeten Natan inn.

  • 28Se, jeg vil vente ved vadestedene i ørkenen til det kommer ord fra dere som kan gi meg beskjed.

  • 69%

    13Da kom det en budbærer til David og sa: Hjertene til Israels menn har vendt seg til Absalom.

    14Da sa David til alle sine tjenere som var hos ham i Jerusalem: Stå opp, la oss flykte, ellers slipper vi ikke unna Absalom! Skynd dere å dra, så han ikke brått når oss igjen, fører ulykke over oss og slår byen med sverd.

  • 8Han ropte: En løve! Herre, jeg står stadig på vakt i tårnet om dagen, og jeg er på post hele nettene.

  • 8Da David hørte dette, sendte han Joab og hele hæren av de veldige.

  • 20Tidlig neste morgen sto David opp, overlot sauene til en som passet dem, tok det Isai hadde sagt, og gikk av sted. Han kom til leiren akkurat da hæren gikk fram til stridslinjen, og han stemte i stridsropet.

  • 41Filisteren kom stadig nærmere David, og skjoldbæreren gikk foran ham.

  • 12Vekteren sier: Morgen kommer, og også natt. Vil dere spørre, så spør; vend om, kom.

  • 24Sauls tjenere fortalte ham og sa: Slik talte David.

  • 21Da David kom til de to hundre mennene som var så utmattet at de ikke hadde kunnet følge ham, og som han også hadde latt bli igjen ved bekken Besor, gikk de ut for å møte David og folket som var med ham. Da David nærmet seg folket, hilste han dem.