2 Samuelsbok 17:17
Jonatan og Ahimaas holdt seg da ved En-Rogel, for de kunne ikke vise seg ved å gå inn i byen. En tjenestepike gikk og ga dem beskjed, og de gikk og fortalte det til kong David.
Jonatan og Ahimaas holdt seg da ved En-Rogel, for de kunne ikke vise seg ved å gå inn i byen. En tjenestepike gikk og ga dem beskjed, og de gikk og fortalte det til kong David.
Jonatan og Ahimaas sto ved En-Rogel. Tjenestekvinnen gikk og fortalte dem, og de gikk og fortalte det til kong David, for de kunne ikke vise seg og gå inn i byen.
Jonatan og Ahimaas sto ved En-Rogel. Tjenestekvinnen gikk og meldte det til dem; så gikk de og fortalte det til kong David, for de kunne ikke vise seg og gå inn i byen.
Jonatan og Akimaas oppholdt seg ved En-Rogel. En tjenestepike gikk og fortalte dem, og de gikk og fortalte det til kong David. De kunne nemlig ikke bli sett gå inn i byen.
Jonatan og Ahimaats ventet ved En-Rogel. En tjenestepike gikk og fortalte dem, og de dro for å varsle kong David. De kunne ikke bli oppdaget da de gikk inn i byen.
Jonathan og Ahimaas holdt seg ved En-Rogel. For de kunne ikke vises ved å komme inn i byen. Men en tjenestepike gikk og fortalte dem, og de gikk og informerte kong David.
Nå ble Jonathan og Ahimaaz ved En-Rogel; for de kunne ikke ses komme inn i byen: en kvinne gikk og fortalte dem; og de dro og fortalte kong David.
Jonathan og Ahimaaz ventet ved En-Rogel, en tjenestepike gikk og fortalte dem, og de gikk for å gi beskjeden til kong David. For de kunne ikke våge å vise seg i byen.
Jonatan og Ahima’as stod ved En-Rogel. En tjenestepike gikk for å gi dem beskjed, og de skulle gå og fortelle til kong David, for de kunne ikke vise seg ved å gå inn i byen.
Nå ventet Jonatan og Ahimaas ved Enrogel. For de kunne ikke vise seg i byen. En tjenestepike gikk og fortalte dem, og de gikk videre og fortalte det til kong David.
Jonathan og Ahimaas holdt seg ved Enrogel, for de kunne ikke risikere å bli sett når de nærmet seg byen. En ung kvinne gikk og varslet dem, og de gikk deretter og fortalte det til kong David.
Nå ventet Jonatan og Ahimaas ved Enrogel. For de kunne ikke vise seg i byen. En tjenestepike gikk og fortalte dem, og de gikk videre og fortalte det til kong David.
Jonatan og Ahimaas ventet ved En-Rogel. En tjenestepike gikk og fortalte dem, og de gikk og varslet kong David. For de kunne ikke vise seg og gå inn i byen.
Jonathan and Ahimaaz were staying at En-rogel. A servant girl would go and inform them, and they would go and inform King David, for they could not be seen entering the city.
Jonatan og Ahima'as sto ved Rogels kilde. En tjenestepike gikk og fortalte det til dem, og de dro av sted og varslet kong David, for de våget ikke å bli sett å gå inn i byen.
Og Jonathan og Ahimaaz stode hos En-Rogel, og en Tjenestepige gik bort og forkyndte dem det; men de, de gik hen og forkyndte Kong David det; thi de turde ikke lade sig see at komme i Staden.
Now Jonathan and Ahimaaz stayed by En-rogel; for they might not be seen to come into the city: and a wench went and told them; and they went and told king David.
Jonatan og Ahimaas ventet ved En-Rogel, for de kunne ikke se at de kom inn i byen. En tjenestepike gikk og fortalte dem; og de gikk og fortalte kong David.
Now Jonathan and Ahimaaz stayed by Enrogel; for they might not be seen to come into the city: and a woman went and told them, and they went and told King David.
Nå bodde Jonatan og Ahima'as ved En Rogel, og en tjenestepike pleide å gå og fortelle dem, og de gikk og fortalte Kong David, for de kunne ikke åpenlyst komme inn i byen.
Jonatan og Ahima'as stod ved En-Rogel. En tjenestepike gikk og ga dem beskjed, og de dro og ga kong David beskjed, for de kunne ikke vise seg ved å gå inn i byen.
Jonathan og Ahimaas ble ved En-Rogel; en pike pleide å gå og fortelle dem, og de gikk og fortalte kong David; for de kunne ikke bli sett når de kom inn i byen.
Nå ventet Jonatan og Ahima’as ved En-Rogel. En tjenestepike gikk fra tid til annen og gav dem beskjed, og de gikk med nyheten til kong David, for de kunne ikke la seg se i byen.
As for Ionathas and Ahimaaz, they stode by the well of Rogel, and a damsell wente thither and tolde them. They wente on their waye, and tolde kynge Dauid, for they durst not be sene to come in to the cite.
Now Ionathan and Ahimaaz abode by En-rogel: (for they might not be seene to come into the citie) & a maid went, and tolde them, and they went and shewed King Dauid.
Now Ionathan and Ahimaaz abode by the well Rogel: (for they might not be seene to come into the citie) and a wench went and told them: And they went, and shewed king Dauid.
Now Jonathan and Ahimaaz stayed by Enrogel; for they might not be seen to come into the city: and a wench went and told them; and they went and told king David.
Now Jonathan and Ahimaaz were staying by En Rogel; and a maid-servant used to go and tell them; and they went and told king David: for they might not be seen to come into the city.
And Jonathan and Ahimaaz are standing at En-Rogel, and the maid-servant hath gone and declared to them -- and they go and have declared `it' to king David -- for they are not able to be seen to go in to the city.
Now Jonathan and Ahimaaz were staying by En-rogel; and a maid-servant used to go and tell them; and they went and told king David: for they might not be seen to come into the city.
Now Jonathan and Ahimaaz were staying by En-rogel; and a maid-servant used to go and tell them; and they went and told king David: for they might not be seen to come into the city.
Now Jonathan and Ahimaaz were waiting by En-rogel; and a servant-girl went from time to time and gave them news and they went with the news to King David, for it was not wise for them to let themselves be seen coming into the town.
Now Jonathan and Ahimaaz were staying by En Rogel; and a female servant used to go and tell them; and they went and told king David. For they might not be seen to come into the city.
Now Jonathan and Ahimaaz were staying in En Rogel. A female servant would go and inform them, and they would then go and inform King David. It was not advisable for them to be seen going into the city.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Men en gutt fikk øye på dem og fortalte det til Absalom. Da skyndte de to seg av sted og kom til en manns hus i Bahurim; han hadde en brønn på gårdsplassen, og dit gikk de ned.
19Kvinnen tok et teppe og bredte det over brønnhullet, og hun strødde malt korn oppå; slik ble saken ikke oppdaget.
20Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset og spurte: Hvor er Ahimaas og Jonatan? svarte kvinnen: De har gått over bekken. Da de lette uten å finne dem, vendte de tilbake til Jerusalem.
21Etter at de var dratt bort, kom de opp av brønnen, gikk og fortalte det til kong David og sa til David: Bryt opp og gå raskt over vannet, for slik har Ahitofel rådet mot dere.
22Da brøt David opp, og hele folket som var med ham, og de gikk over Jordan. Ved morgengry hadde alle kommet over Jordan.
16Send nå i all hast og si til David: Dere må ikke bli natten over ved vadestedene i ørkenen, men kom dere raskt over, så ikke kongen og alt folket som er med ham, blir oppslukt.
19Da sa Ahimaas, sønn av Sadok: La meg løpe og bringe kongen bud om at Herren har hevnet ham på hans fiender.
35Har du ikke der hos deg Sadok og Abjatar, prestene? Alt du hører fra kongens hus, skal du da fortelle til Sadok og Abjatar, prestene.
36Se, de har der hos seg sine to sønner, Ahimaas, Sadoks sønn, og Jonatan, Abjatars sønn. Gjennom dem skal dere sende til meg alt dere kan få høre.
37Så kom Husjaj, Davids venn, inn i byen, og Absalom kom til Jerusalem.
22Ahimaas, sønn av Sadok, sa igjen til Joab: Uansett, la meg også få løpe etter kusjitten, jeg ber deg. Joab sa: Hvorfor vil du løpe, min sønn, når du ikke har noe budskap klart?
23Men han svarte: Uansett, la meg løpe. Han sa til ham: Løp. Da tok Ahimaas veien over sletten og løp forbi kusjitten.
24David satt mellom de to portene. Vakten gikk opp på taket over porten, opp på muren, løftet blikket og så: En mann kom løpende alene.
25Vakten ropte og meldte det til kongen. Kongen sa: Er han alene, har han et budskap. Og han kom raskt nærmere.
26Da så vakten en annen mann løpe. Vakten ropte til portvakten og sa: Se, en annen mann kommer løpende alene! Kongen sa: Også han bringer budskap.
27Vakten sa: Slik jeg ser det, løper den første som Ahimaas, sønn av Sadok. Kongen sa: Det er en god mann; han kommer med godt budskap.
28Ahimaas ropte og sa til kongen: Alt står vel til! Han falt ned med ansiktet mot jorden for kongen og sa: Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt i din hånd de mennene som løftet hånd mot min herre kongen.
29Kongen spurte: Går det bra med den unge Absalom? Ahimaas svarte: Da Joab sendte kongens tjener, og meg, din tjener, så jeg et stort oppstyr, men jeg visste ikke hva det var.
38Og Jonatan ropte etter gutten: Skynd deg, fort deg, stans ikke! Og Jonatans gutt samlet opp pilene og kom til sin herre.
39Men gutten visste ikke noe; bare Jonatan og David visste hva det gjaldt.
40Og Jonatan ga våpnene sine til gutten sin og sa til ham: Gå, bær dem til byen.
1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes vaktpost som er på den andre siden! Men han sa ikke noe til sin far.
24David kom så til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn med ham.
34Men Absalom flyktet. Og unggutten som holdt vakt, løftet blikket og så: Se, det kom en stor flokk på veien opp langs fjellsiden bak ham.
35Da sa Jonadab til kongen: Se, kongens sønner kommer; det er som din tjener sa.
35Om morgenen gikk Jonatan ut på marken til den tiden han hadde fastsatt med David, og en liten gutt var med ham.
18De to sluttet en pakt for Herrens ansikt. David ble værende i skogen, og Jonatan gikk hjem.
9Se, nå har han gjemt seg i en hule eller et annet sted. Når noen av dine blir slått i første trefning, vil enhver som hører det, si: Det er blitt et nederlag blant dem som følger Absalom.
9Da sa Jonatan: Langt ifra! Om jeg visste med sikkerhet at min far hadde bestemt at ulykken skulle komme over deg, ville jeg da ikke fortalt deg det?
10David sa til Jonatan: Hvem skal da fortelle meg det? Eller hva om din far svarer deg hardt?
11Jonatan sa til David: Kom, la oss gå ut på marken. Og de gikk begge ut på marken.
19Når du har holdt deg borte i tre dager, skal du gå raskt ned og komme til stedet der du skjulte deg den gangen da dette sto på, og bli ved steinen Esel.
2Men Jonatan, Sauls sønn, var svært glad i David. Jonatan fortalte David: Min far Saul søker å drepe deg. Så jeg ber deg: Vær på vakt til i morgen, hold deg på et hemmelig sted og gjem deg.
3Jeg vil gå ut og stille meg ved siden av min far ute på marken der du er, og jeg vil tale med min far om deg. Det jeg får vite, skal jeg fortelle deg.
12Da vendte Davids unge menn om, dro tilbake og fortalte ham alle disse ordene.
27Kongen sa også til presten Sadok: Er ikke du en seer? Vend tilbake til byen i fred, og ta med dere deres to sønner, Ahimaas, din sønn, og Jonatan, Abjatars sønn.
28Se, jeg vil vente ved vadestedene i ørkenen til det kommer ord fra dere som kan gi meg beskjed.
16Og hun sa til dem: Dra opp i fjellene, så ikke forfølgerne treffer på dere. Skjul dere der i tre dager, til forfølgerne er kommet tilbake. Deretter kan dere gå deres vei.
22Budbringeren gikk, kom og fortalte David alt som Joab hadde sendt ham med.
17Da sa Saul til folket som var med ham: Ta manntall og se hvem som er gått fra oss. Da de hadde tatt manntall, se, Jonatan og våpenbæreren hans var ikke der.
18Så flyktet David og kom seg unna og kom til Samuel i Rama. Han fortalte ham alt Saul hadde gjort mot ham. Og han og Samuel gikk og tok inn i Najot.
13Da kom det en budbærer til David og sa: Hjertene til Israels menn har vendt seg til Absalom.
14Da sa David til alle sine tjenere som var hos ham i Jerusalem: Stå opp, la oss flykte, ellers slipper vi ikke unna Absalom! Skynd dere å dra, så han ikke brått når oss igjen, fører ulykke over oss og slår byen med sverd.
11David lot verken mann eller kvinne bli i live som kunne bringe melding til Gat, for han sa: Ellers vil de angi oss og si: Slik gjorde David, og slik kommer han til å gjøre hele den tiden han bor i filisternes land.
13Deretter gikk David over til den andre siden og sto på toppen av en høyde langt borte; det var stor avstand mellom dem.
1David flyktet fra Najot i Rama, kom og sa til Jonatan: Hva har jeg gjort? Hva er min misgjerning? Og hva er min synd overfor din far, siden han står meg etter livet?
3Og folket snek seg den dagen inn i byen, slik folk som skammer seg, sniker seg bort når de har flyktet i strid.
30David gikk opp stigningen mot Oljeberget og gråt mens han gikk opp; han hadde hodet dekket og gikk barbent. Og alle som var med ham, dekket hver sitt hode, og de gikk opp, gråtende mens de gikk.
1Dessuten sa Ahitofel til Absalom: La meg nå velge ut tolv tusen mann, så vil jeg bryte opp og forfølge David i natt.
4David sa til ham: Hvordan gikk det? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folket har flyktet fra slaget, og mange av folket har også falt og er døde. Også Saul og Jonatan, hans sønn, er døde.