1 Samuelsbok 20:35
Om morgenen gikk Jonatan ut på marken til den tiden han hadde fastsatt med David, og en liten gutt var med ham.
Om morgenen gikk Jonatan ut på marken til den tiden han hadde fastsatt med David, og en liten gutt var med ham.
Neste morgen gikk Jonatan ut på marken til det møtestedet han hadde med David, og en liten gutt var med ham.
Neste morgen gikk Jonatan ut på marken til det avtalte møtestedet med David, og en liten gutt var med ham.
Om morgenen gikk Jonatan ut på marken til den avtalte tid med David, og en liten gutt var med ham.
Om morgenen gikk Jonatan ut på marken for avtalen med David, og en liten gutt var med ham.
Neste morgen gikk Jonathan ut på marken til den avtale tid med David, og en liten gutt var med ham.
Og det skjedde om morgenen at Jonatan gikk ut på marken til den avtalte tiden med David, og med seg en liten gutt.
Neste morgen gikk Jonathan ut i marken til tiden han hadde avtalt med David, og en liten gutt var med ham.
Neste morgen gikk Jonatan ut på marken til det stedet han hadde avtalt med David, og en ung gutt gikk med ham.
Neste morgen gikk Jonatan ut på marken til det avtalt tidspunktet med David, og en ung gutt var med ham.
Om morgenen gikk Jonathan ut på marken til det avtalte møtet med David, og en ung gutt fulgte med ham.
Neste morgen gikk Jonatan ut på marken til det avtalt tidspunktet med David, og en ung gutt var med ham.
Om morgenen gikk Jonatan ut til marken for å møte David, som avtalt. Han hadde med seg en ung gutt.
In the morning, Jonathan went out to the field to meet David at the appointed time, and he took a young boy with him.
Om morgenen gikk Jonathan ut på marken til det avtale møtestedet med David. En liten gutt var med ham.
Og det skede om Morgenen, at Jonathan gik ud paa Marken ved den Tid, (han havde) bestemt David, og en liden Dreng med ham.
And it came to pass in the morning, that Jonathan went out into the field at the time appointed with David, and a little lad with him.
Neste morgen gikk Jonatan ut i marken til avtalt tid med David, og en liten gutt var med ham.
And it came to pass in the morning, that Jonathan went out into the field at the time appointed with David, and a little lad with him.
Det hendte om morgenen at Jonatan gikk ut på marken til den avtale tid med David, og en liten gutt var med ham.
Tidlig om morgenen dro Jonathan ut til marken, til den avtalen han hadde med David, og en ung gutt var med ham.
Om morgenen gikk Jonatan ut på marken til den avtalte tiden med David, og en liten gutt var med ham.
Om morgenen gikk Jonatan ut på marken til det stedet hvor han hadde avtalt med David. En liten gutt var med ham.
On the morow wente Ionathas forth in to the felde, at the tyme appoynted of Dauid, and a litle boy with him,
On the next morning therefore Ionathan than went out into the fielde, at the time appoynted with Dauid, and a litle boy with him.
On the next morning, Ionathan went out into the fielde, at ye time appoynted with Dauid, and a litle lad with him.
¶ And it came to pass in the morning, that Jonathan went out into the field at the time appointed with David, and a little lad with him.
It happened in the morning, that Jonathan went out into the field at the time appointed with David, and a little boy with him.
And it cometh to pass in the morning, that Jonathan goeth out into the field for the appointment with David, and a little youth `is' with him.
And it came to pass in the morning, that Jonathan went out into the field at the time appointed with David, and a little lad with him.
And it came to pass in the morning, that Jonathan went out into the field at the time appointed with David, and a little lad with him.
Now in the morning, Jonathan went out into the fields at the time he had said to David, and he had a little boy with him.
It happened in the morning, that Jonathan went out into the field at the time appointed with David, and a little boy with him.
The next morning Jonathan, along with a young servant, went out to the field to meet David.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36Han sa til gutten sin: Løp og finn nå pilene som jeg skyter. Mens gutten løp, skjøt han en pil forbi ham.
37Da gutten kom til stedet der pilen som Jonatan hadde skutt, lå, ropte Jonatan etter gutten og sa: Er ikke pilen bortenfor deg?
38Og Jonatan ropte etter gutten: Skynd deg, fort deg, stans ikke! Og Jonatans gutt samlet opp pilene og kom til sin herre.
39Men gutten visste ikke noe; bare Jonatan og David visste hva det gjaldt.
40Og Jonatan ga våpnene sine til gutten sin og sa til ham: Gå, bær dem til byen.
41Så snart gutten var gått, kom David fram fra stedet mot sør, falt med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, til David gråt mest.
42Og Jonatan sa til David: Gå i fred, for vi har jo begge sverget i Herrens navn og sagt: Herren være mellom meg og deg, og mellom min ætt og din ætt til evig tid. Så reiste han seg og dro bort, og Jonatan gikk inn i byen.
8Vis da godhet mot din tjener, for du har sluttet en pakt for Herrens åsyn med din tjener sammen med deg. Men er det skyld hos meg, så slå meg i hjel du; hvorfor skulle du føre meg til din far?
9Da sa Jonatan: Langt ifra! Om jeg visste med sikkerhet at min far hadde bestemt at ulykken skulle komme over deg, ville jeg da ikke fortalt deg det?
10David sa til Jonatan: Hvem skal da fortelle meg det? Eller hva om din far svarer deg hardt?
11Jonatan sa til David: Kom, la oss gå ut på marken. Og de gikk begge ut på marken.
12Og Jonatan sa til David: Herren, Israels Gud, er vitne: Når jeg undersøker min far i morgen, når som helst, eller den tredje dagen, og se, hvis han er vel stemt mot David og jeg da ikke sender bud til deg og lar deg få vite det,
13må Herren gjøre slik og mer til med Jonatan. Men hvis min far har i sinne å gjøre deg ondt, da skal jeg la deg få vite det og sende deg bort, så du kan gå i fred. Må Herren være med deg, slik han har vært med min far.
1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes vaktpost som er på den andre siden! Men han sa ikke noe til sin far.
1Saul sa til sin sønn Jonatan og til alle tjenerne sine at de skulle drepe David.
2Men Jonatan, Sauls sønn, var svært glad i David. Jonatan fortalte David: Min far Saul søker å drepe deg. Så jeg ber deg: Vær på vakt til i morgen, hold deg på et hemmelig sted og gjem deg.
3Jeg vil gå ut og stille meg ved siden av min far ute på marken der du er, og jeg vil tale med min far om deg. Det jeg får vite, skal jeg fortelle deg.
4Jonatan talte godt om David til sin far Saul og sa: La ikke kongen synde mot sin tjener, mot David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger mot deg har vært meget gode.
27Dagen etter, den andre dagen i måneden, var Davids plass tom igjen. Da sa Saul til sin sønn Jonatan: Hvorfor er ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?
28Jonatan svarte Saul: David ba meg inntrengende om lov til å gå til Betlehem.
18De to sluttet en pakt for Herrens ansikt. David ble værende i skogen, og Jonatan gikk hjem.
32Da svarte Jonatan sin far Saul og sa til ham: Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?
33Da kastet Saul spydet mot ham for å slå ham i hjel. Da skjønte Jonatan at hans far hadde bestemt seg for å drepe David.
34Så reiste Jonatan seg fra bordet i brennende vrede, og han spiste ikke noe den andre dagen i måneden, for han var bedrøvet for Davids skyld, fordi hans far hadde vanæret ham.
1Og det skjedde, da han var ferdig med å tale til Saul, at Jonatans sjel ble knyttet til Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sin egen sjel.
2Saul tok ham den dagen og lot ham ikke mer gå hjem til sin fars hus.
3Så sluttet Jonatan og David en pakt, fordi han elsket ham som sin egen sjel.
4Jonatan tok av seg kappen han hadde på, og ga den til David, også klærne sine, ja, til og med sverdet, buen og beltet.
1David flyktet fra Najot i Rama, kom og sa til Jonatan: Hva har jeg gjort? Hva er min misgjerning? Og hva er min synd overfor din far, siden han står meg etter livet?
2Han sa til ham: Gud forby! Du skal ikke dø. Se, min far gjør ingenting, verken stort eller smått, uten at han lar meg få vite det. Hvorfor skulle min far skjule dette for meg? Slik er det ikke.
3Men David sverget igjen og sa: Din far vet helt sikkert at jeg har funnet nåde for dine øyne. Derfor sier han: La ikke Jonatan få vite dette, ellers blir han bedrøvet. Men sannelig, så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, det er bare ett skritt mellom meg og døden.
4Da sa Jonatan til David: Hva du enn ønsker, vil jeg gjøre for deg.
5Og David sa til Jonatan: Se, i morgen er det nymåne, og jeg pleier å sitte til bords med kongen; men la meg gå, så jeg kan skjule meg ute på marken til om kvelden den tredje dagen.
12Mennene på vaktposten ropte til Jonatan og våpenbæreren hans og sa: Kom opp til oss, så skal vi vise dere en ting! Da sa Jonatan til våpenbæreren sin: Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.
13Jonatan klatret opp på hender og føtter, og våpenbæreren etter ham. De falt for Jonatan, og våpenbæreren drepte dem bak ham.
17David klaget over Saul og over Jonatan, hans sønn, med denne klagesangen:
7Jonatan ropte på David og fortalte ham alt dette. Så førte Jonatan David til Saul, og han var i hans nærhet som før.
19Når du har holdt deg borte i tre dager, skal du gå raskt ned og komme til stedet der du skjulte deg den gangen da dette sto på, og bli ved steinen Esel.
20Tidlig neste morgen sto David opp, overlot sauene til en som passet dem, tok det Isai hadde sagt, og gikk av sted. Han kom til leiren akkurat da hæren gikk fram til stridslinjen, og han stemte i stridsropet.
16Da dro Jonatan, Sauls sønn, av sted og gikk til David i skogen, og han ga ham nytt mot i Gud.
6Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til vaktposten til disse uomskårne! Kanskje Herren vil handle for oss. For ingenting hindrer Herren i å frelse, enten ved mange eller ved få.
7Våpenbæreren hans sa til ham: Gjør alt som ligger deg på hjertet! Gå i gang! Se, jeg er med deg slik ditt hjerte vil.
8Da sa Jonatan: Se, vi vil gå over til mennene og vise oss for dem.
22Så skjedde det på kampens dag at det ikke fantes verken sverd eller spyd i hånden på noen av folket som var med Saul og Jonatan; bare hos Saul og hos Jonatan, hans sønn, fantes det.
17Da sa Saul til folket som var med ham: Ta manntall og se hvem som er gått fra oss. Da de hadde tatt manntall, se, Jonatan og våpenbæreren hans var ikke der.
17Jonatan og Ahimaas holdt seg da ved En-Rogel, for de kunne ikke vise seg ved å gå inn i byen. En tjenestepike gikk og ga dem beskjed, og de gikk og fortalte det til kong David.
27Men Jonatan hadde ikke hørt at faren hadde lagt folket under ed. Han rakte derfor enden av staven han hadde i hånden, stakk den i en honningkake, førte hånden til munnen, og øynene hans ble klare.
21Og se, jeg vil sende en gutt og si: Gå og finn pilene. Hvis jeg tydelig sier til gutten: Se, pilene er på denne siden av deg, ta dem! da kan du komme, for det er fred for deg og ingen skade, så sant Herren lever.
16Slik sluttet Jonatan en pakt med Davids hus og sa: Må Herren kreve det av Davids fiender.
7Men da han hånte Israel, drepte Jonatan, sønn av Sjimea, Davids bror, ham.