1 Samuelsbok 23:16
Da dro Jonatan, Sauls sønn, av sted og gikk til David i skogen, og han ga ham nytt mot i Gud.
Da dro Jonatan, Sauls sønn, av sted og gikk til David i skogen, og han ga ham nytt mot i Gud.
Da brøt Jonatan, Sauls sønn, opp og gikk til David i skogen; han styrket ham i Gud.
Da brøt Jonatan, Sauls sønn, opp og gikk til David i skogen og styrket ham i tilliten til Gud.
Jonatan, Sauls sønn, brøt opp og gikk til David i skogen og styrket hans hand i Gud.
Sauls sønn Jonatan sto opp og dro til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.
Jonatan, Sauls sønn, dro til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.
Og Jonatan, sønn av Saul, reiste seg og dro til David i skogen, og styrket ham i Gud.
Jonatan, Sauls sønn, dro til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.
Jonathan, Sauls sønn, dro til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.
Jonathan, Sauls sønn, sto opp og dro til David i skogen og styrket ham i Gud.
Jonathan, Sauls sønn, reiste seg og dro til David i skogen, og styrket ham i Gud.
Jonathan, Sauls sønn, sto opp og dro til David i skogen og styrket ham i Gud.
Jonatan, Sauls sønn, drog til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.
Then Jonathan, Saul's son, went to David in the woods and strengthened his hand in God.
Jonathan, Sauls sønn, sto opp og gikk til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.
Da gjorde Jonathan, Sauls Søn, sig rede og gik hen i Skoven til David; og han styrkede hans Haand i Gud.
And Jonathan Saul's son arose, and went to David into the wood, and strengthened his hand in God.
Jonatan, Sauls sønn, sto opp og gikk til David i skogen, og styrket hans hånd i Gud.
And Jonathan, Saul's son, arose, and went to David in the forest, and strengthened his hand in God.
Jonatan, Sauls sønn, sto opp og gikk til David i skogen, og styrket hans hånd i Gud.
Jonatan, Sauls sønn, reiste seg og dro til David i skogen, og styrket hans hånd i Gud.
Og Jonatan, Sauls sønn, sto opp og gikk til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.
Sauls sønn Jonatan dro til David i Horesh og styrket hans hånd i Gud.
Then Ionathas the sonne of Saul gat him vp, and wete vnto Dauid in to the wod, and strengthed his hande in God,
And Ionathan Sauls sonne arose and went to Dauid into the wood, and comforted him in God,
And Ionathan Sauls sonne arose and went to Dauid into the wood, and comforted his hande in God,
And Jonathan Saul's son arose, and went to David into the wood, and strengthened his hand in God.
Jonathan, Saul's son, arose, and went to David into the wood, and strengthened his hand in God.
And Jonathan son of Saul riseth, and goeth unto David to the forest, and strengtheneth his hand in God,
And Jonathan, Saul's son, arose, and went to David into the wood, and strengthened his hand in God.
And Jonathan, Saul's son, arose, and went to David into the wood, and strengthened his hand in God.
And Saul's son Jonathan went to David in Horesh, and made his hands strong in God;
Jonathan, Saul's son, arose, and went to David into the woods, and strengthened his hand in God.
Then Jonathan son of Saul left and went to David at Horesh. He encouraged him through God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Han sa til ham: Vær ikke redd. Min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være den neste etter deg. Også dette vet min far Saul.
18De to sluttet en pakt for Herrens ansikt. David ble værende i skogen, og Jonatan gikk hjem.
19Da kom sifittene til Saul i Gibea og sa: Skjuler ikke David seg hos oss i klippeborgene i skogen, på Hakila-høyden som ligger sør for Jesjimon?
14David oppholdt seg i ørkenen i klippeborger og holdt til på et fjell i Sif-ørkenen. Saul lette etter ham hver dag, men Gud ga ham ikke i hans hånd.
15David skjønte at Saul hadde dratt ut for å ta livet hans. David var i Sif-ørkenen, i en skog.
6Saul lyttet til Jonatans ord, og Saul sverget: Så sant Herren lever, han skal ikke drepes.
7Jonatan ropte på David og fortalte ham alt dette. Så førte Jonatan David til Saul, og han var i hans nærhet som før.
1Saul sa til sin sønn Jonatan og til alle tjenerne sine at de skulle drepe David.
2Men Jonatan, Sauls sønn, var svært glad i David. Jonatan fortalte David: Min far Saul søker å drepe deg. Så jeg ber deg: Vær på vakt til i morgen, hold deg på et hemmelig sted og gjem deg.
3Jeg vil gå ut og stille meg ved siden av min far ute på marken der du er, og jeg vil tale med min far om deg. Det jeg får vite, skal jeg fortelle deg.
4Jonatan talte godt om David til sin far Saul og sa: La ikke kongen synde mot sin tjener, mot David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger mot deg har vært meget gode.
1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes vaktpost som er på den andre siden! Men han sa ikke noe til sin far.
11Jonatan sa til David: Kom, la oss gå ut på marken. Og de gikk begge ut på marken.
12Og Jonatan sa til David: Herren, Israels Gud, er vitne: Når jeg undersøker min far i morgen, når som helst, eller den tredje dagen, og se, hvis han er vel stemt mot David og jeg da ikke sender bud til deg og lar deg få vite det,
13må Herren gjøre slik og mer til med Jonatan. Men hvis min far har i sinne å gjøre deg ondt, da skal jeg la deg få vite det og sende deg bort, så du kan gå i fred. Må Herren være med deg, slik han har vært med min far.
1Og det skjedde, da han var ferdig med å tale til Saul, at Jonatans sjel ble knyttet til Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sin egen sjel.
2Saul tok ham den dagen og lot ham ikke mer gå hjem til sin fars hus.
3Så sluttet Jonatan og David en pakt, fordi han elsket ham som sin egen sjel.
22Så skjedde det på kampens dag at det ikke fantes verken sverd eller spyd i hånden på noen av folket som var med Saul og Jonatan; bare hos Saul og hos Jonatan, hans sønn, fantes det.
41Så snart gutten var gått, kom David fram fra stedet mot sør, falt med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, til David gråt mest.
42Og Jonatan sa til David: Gå i fred, for vi har jo begge sverget i Herrens navn og sagt: Herren være mellom meg og deg, og mellom min ætt og din ætt til evig tid. Så reiste han seg og dro bort, og Jonatan gikk inn i byen.
35Om morgenen gikk Jonatan ut på marken til den tiden han hadde fastsatt med David, og en liten gutt var med ham.
21Dessuten, hebreerne som tidligere hadde vært hos filisterne, og som fra områdene rundt hadde gått opp med dem til leiren, også de sluttet seg til israelittene som var med Saul og Jonatan.
25Da sa Saul til David: Velsignet være du, min sønn David! Du skal både gjøre store ting og også seire. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
12Mennene på vaktposten ropte til Jonatan og våpenbæreren hans og sa: Kom opp til oss, så skal vi vise dere en ting! Da sa Jonatan til våpenbæreren sin: Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.
13Jonatan klatret opp på hender og føtter, og våpenbæreren etter ham. De falt for Jonatan, og våpenbæreren drepte dem bak ham.
7Vær derfor sterke og tapre, for deres herre Saul er død, og dessuten har Judas hus salvet meg til konge over dem.
13Saul sa til ham: Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, ved at du har gitt ham brød og et sverd og har spurt Gud for ham, så han skulle reise seg mot meg og ligge på lur, slik som i dag?
37David sa videre: Herren, som berget meg fra løvens og bjørnens klør, han skal også berge meg fra denne filisterens hånd. Da sa Saul til David: Gå, og Herren være med deg.
22Og David sverget det for Saul. Så dro Saul hjem, men David og mennene hans gikk opp til fjellborgen.
1Det var en lang krig mellom Sauls hus og Davids hus. Men David ble sterkere og sterkere, mens Sauls hus ble svakere og svakere.
28Jonatan svarte Saul: David ba meg inntrengende om lov til å gå til Betlehem.
17David klaget over Saul og over Jonatan, hans sønn, med denne klagesangen:
17Da sa Saul til folket som var med ham: Ta manntall og se hvem som er gått fra oss. Da de hadde tatt manntall, se, Jonatan og våpenbæreren hans var ikke der.
25Også Saul og mennene hans dro for å lete etter ham. De ga David beskjed, og derfor gikk han ned til en klippe og ble værende i Maon-ørkenen. Da Saul hørte det, satte han etter David i Maon-ørkenen.
26Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David og mennene hans på den andre siden. David skyndte seg bort i frykt for Saul, for Saul og mennene hans holdt på å omringe David og hans menn for å ta dem.
16Saul og sønnen hans, Jonatan, og folket som var hos dem, ble værende i Gibea i Benjamin, men filistrene hadde slått leir i Mikmas.
6Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til vaktposten til disse uomskårne! Kanskje Herren vil handle for oss. For ingenting hindrer Herren i å frelse, enten ved mange eller ved få.
40Da sa han til hele Israel: Still dere på den ene siden, så står jeg og Jonatan, min sønn, på den andre siden. Folket sa til Saul: Gjør det som synes godt for deg.
27Men Jonatan hadde ikke hørt at faren hadde lagt folket under ed. Han rakte derfor enden av staven han hadde i hånden, stakk den i en honningkake, førte hånden til munnen, og øynene hans ble klare.
44Saul sa: Gud gjøre så mot meg og mer til: Du skal sannelig dø, Jonatan!
6Da Saul hørte at David var blitt oppdaget, han og mennene som var med ham—(Saul oppholdt seg nå i Gibea, under et tre i Rama, med spydet i hånden, og alle tjenerne hans sto omkring ham)—
22Av de falnes blod, av de mektiges fett, vek ikke Jonatans bue tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt tilbake.
21David kom til Saul og trådte fram for ham. Saul ble svært glad i ham, og David ble hans våpenbærer.
32David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren.
11Vil mennene i Ke'ila overgi meg i hans hånd? Vil Saul komme ned, slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, jeg ber deg, si det til din tjener. Herren sa: Han vil komme ned.
32Da svarte Jonatan sin far Saul og sa til ham: Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?
3Men David sverget igjen og sa: Din far vet helt sikkert at jeg har funnet nåde for dine øyne. Derfor sier han: La ikke Jonatan få vite dette, ellers blir han bedrøvet. Men sannelig, så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, det er bare ett skritt mellom meg og døden.
3Saul slo leir på Hakila-høyden, som vender mot Jesjimon, ved veien. Men David ble værende i ørkenen, og han så at Saul kom etter ham inn i ørkenen.
7Saul fikk melding om at David var kommet til Ke'ila. Saul sa: Gud har gitt ham i min hånd; for han har stengt seg inne ved å gå inn i en by med porter og bommer.