1 Samuelsbok 23:16

Norsk KJV Aug 2025

Da dro Jonatan, Sauls sønn, av sted og gikk til David i skogen, og han ga ham nytt mot i Gud.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 35:3-4 : 3 Styrk de slappe hender, og gjør de skjelvende knærne faste. 4 Si til dem som har et engstelig hjerte: Vær sterke, vær ikke redde! Se, deres Gud skal komme med hevn, Gud med gjengjeldelse; han skal komme og frelse dere.
  • Hebr 12:12-13 : 12 Derfor: Styrk de slappe hendene og de svake knærne. 13 Gjør stier rette for føttene deres, så det halte ikke kommer ut av kurs, men heller blir helbredet.
  • Ef 6:10 : 10 Til slutt, mine brødre: Bli sterke i Herren og i hans veldige kraft.
  • 2 Tim 2:1 : 1 Derfor, min sønn, vær sterk i nåden som er i Kristus Jesus.
  • Luk 22:32 : 32 Men jeg har bedt for deg at din tro ikke må svikte. Og når du en gang vender om, styrk dine brødre.
  • 1 Sam 30:6 : 6 David var dypt fortvilet, for folket snakket om å steine ham; alle var bittre i sjelen, hver og en for sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.
  • Neh 2:18 : 18 Så fortalte jeg dem hvordan min Guds gode hånd hadde vært over meg, og også om kongens ord som han hadde sagt til meg. Da sa de: La oss reise oss og bygge. Og de styrket hendene sine for dette gode arbeidet.
  • Job 4:3-4 : 3 Se, du har veiledet mange, og du har styrket slappe hender. 4 Dine ord har holdt oppe den som var i ferd med å falle, og du har styrket de veike knær.
  • Ordsp 27:17 : 17 Jern skjerper jern; slik skjerper en mann sin venns sinn.
  • Luk 22:43 : 43 Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham.
  • Fork 4:9-9 : 9 To er bedre enn én, for de får god lønn for sitt strev. 10 For om de faller, vil den ene reise den andre opp; men ve den som er alene når han faller, for han har ingen annen til å hjelpe ham opp. 11 Ligger to sammen, får de varme; men hvordan kan én holde seg varm alene? 12 Om noen får overtaket på den ene, kan to stå imot; og en tredobbel snor brytes ikke så lett.
  • Job 16:5 : 5 Men jeg ville styrke dere med min munn, og det mine lepper sa, skulle lindre sorgen deres.
  • Ordsp 27:9 : 9 Salve og vellukt gleder hjertet; slik også en venns sødme når rådet er helhjertet.
  • 5 Mos 3:28 : 28 Men gi Josva påbud, og oppmuntre og styrk ham; for han skal gå over foran dette folket, og han skal la dem ta i eie det landet du skal få se.
  • Esek 13:22 : 22 Fordi dere med løgn har gjort den rettferdiges hjerte sorgfullt, han som jeg ikke gjorde sorgfull, og fordi dere har styrket de urettferdiges hender, så han ikke vender om fra sin onde vei, ved at dere lover ham liv,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    17Han sa til ham: Vær ikke redd. Min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være den neste etter deg. Også dette vet min far Saul.

    18De to sluttet en pakt for Herrens ansikt. David ble værende i skogen, og Jonatan gikk hjem.

    19Da kom sifittene til Saul i Gibea og sa: Skjuler ikke David seg hos oss i klippeborgene i skogen, på Hakila-høyden som ligger sør for Jesjimon?

  • 79%

    14David oppholdt seg i ørkenen i klippeborger og holdt til på et fjell i Sif-ørkenen. Saul lette etter ham hver dag, men Gud ga ham ikke i hans hånd.

    15David skjønte at Saul hadde dratt ut for å ta livet hans. David var i Sif-ørkenen, i en skog.

  • 75%

    6Saul lyttet til Jonatans ord, og Saul sverget: Så sant Herren lever, han skal ikke drepes.

    7Jonatan ropte på David og fortalte ham alt dette. Så førte Jonatan David til Saul, og han var i hans nærhet som før.

  • 75%

    1Saul sa til sin sønn Jonatan og til alle tjenerne sine at de skulle drepe David.

    2Men Jonatan, Sauls sønn, var svært glad i David. Jonatan fortalte David: Min far Saul søker å drepe deg. Så jeg ber deg: Vær på vakt til i morgen, hold deg på et hemmelig sted og gjem deg.

    3Jeg vil gå ut og stille meg ved siden av min far ute på marken der du er, og jeg vil tale med min far om deg. Det jeg får vite, skal jeg fortelle deg.

    4Jonatan talte godt om David til sin far Saul og sa: La ikke kongen synde mot sin tjener, mot David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger mot deg har vært meget gode.

  • 1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes vaktpost som er på den andre siden! Men han sa ikke noe til sin far.

  • 74%

    11Jonatan sa til David: Kom, la oss gå ut på marken. Og de gikk begge ut på marken.

    12Og Jonatan sa til David: Herren, Israels Gud, er vitne: Når jeg undersøker min far i morgen, når som helst, eller den tredje dagen, og se, hvis han er vel stemt mot David og jeg da ikke sender bud til deg og lar deg få vite det,

    13må Herren gjøre slik og mer til med Jonatan. Men hvis min far har i sinne å gjøre deg ondt, da skal jeg la deg få vite det og sende deg bort, så du kan gå i fred. Må Herren være med deg, slik han har vært med min far.

  • 74%

    1Og det skjedde, da han var ferdig med å tale til Saul, at Jonatans sjel ble knyttet til Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sin egen sjel.

    2Saul tok ham den dagen og lot ham ikke mer gå hjem til sin fars hus.

    3Så sluttet Jonatan og David en pakt, fordi han elsket ham som sin egen sjel.

  • 22Så skjedde det på kampens dag at det ikke fantes verken sverd eller spyd i hånden på noen av folket som var med Saul og Jonatan; bare hos Saul og hos Jonatan, hans sønn, fantes det.

  • 73%

    41Så snart gutten var gått, kom David fram fra stedet mot sør, falt med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, til David gråt mest.

    42Og Jonatan sa til David: Gå i fred, for vi har jo begge sverget i Herrens navn og sagt: Herren være mellom meg og deg, og mellom min ætt og din ætt til evig tid. Så reiste han seg og dro bort, og Jonatan gikk inn i byen.

  • 35Om morgenen gikk Jonatan ut på marken til den tiden han hadde fastsatt med David, og en liten gutt var med ham.

  • 21Dessuten, hebreerne som tidligere hadde vært hos filisterne, og som fra områdene rundt hadde gått opp med dem til leiren, også de sluttet seg til israelittene som var med Saul og Jonatan.

  • 25Da sa Saul til David: Velsignet være du, min sønn David! Du skal både gjøre store ting og også seire. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.

  • 72%

    12Mennene på vaktposten ropte til Jonatan og våpenbæreren hans og sa: Kom opp til oss, så skal vi vise dere en ting! Da sa Jonatan til våpenbæreren sin: Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.

    13Jonatan klatret opp på hender og føtter, og våpenbæreren etter ham. De falt for Jonatan, og våpenbæreren drepte dem bak ham.

  • 7Vær derfor sterke og tapre, for deres herre Saul er død, og dessuten har Judas hus salvet meg til konge over dem.

  • 13Saul sa til ham: Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, ved at du har gitt ham brød og et sverd og har spurt Gud for ham, så han skulle reise seg mot meg og ligge på lur, slik som i dag?

  • 37David sa videre: Herren, som berget meg fra løvens og bjørnens klør, han skal også berge meg fra denne filisterens hånd. Da sa Saul til David: Gå, og Herren være med deg.

  • 22Og David sverget det for Saul. Så dro Saul hjem, men David og mennene hans gikk opp til fjellborgen.

  • 1Det var en lang krig mellom Sauls hus og Davids hus. Men David ble sterkere og sterkere, mens Sauls hus ble svakere og svakere.

  • 28Jonatan svarte Saul: David ba meg inntrengende om lov til å gå til Betlehem.

  • 17David klaget over Saul og over Jonatan, hans sønn, med denne klagesangen:

  • 17Da sa Saul til folket som var med ham: Ta manntall og se hvem som er gått fra oss. Da de hadde tatt manntall, se, Jonatan og våpenbæreren hans var ikke der.

  • 71%

    25Også Saul og mennene hans dro for å lete etter ham. De ga David beskjed, og derfor gikk han ned til en klippe og ble værende i Maon-ørkenen. Da Saul hørte det, satte han etter David i Maon-ørkenen.

    26Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David og mennene hans på den andre siden. David skyndte seg bort i frykt for Saul, for Saul og mennene hans holdt på å omringe David og hans menn for å ta dem.

  • 16Saul og sønnen hans, Jonatan, og folket som var hos dem, ble værende i Gibea i Benjamin, men filistrene hadde slått leir i Mikmas.

  • 6Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til vaktposten til disse uomskårne! Kanskje Herren vil handle for oss. For ingenting hindrer Herren i å frelse, enten ved mange eller ved få.

  • 40Da sa han til hele Israel: Still dere på den ene siden, så står jeg og Jonatan, min sønn, på den andre siden. Folket sa til Saul: Gjør det som synes godt for deg.

  • 27Men Jonatan hadde ikke hørt at faren hadde lagt folket under ed. Han rakte derfor enden av staven han hadde i hånden, stakk den i en honningkake, førte hånden til munnen, og øynene hans ble klare.

  • 44Saul sa: Gud gjøre så mot meg og mer til: Du skal sannelig dø, Jonatan!

  • 6Da Saul hørte at David var blitt oppdaget, han og mennene som var med ham—(Saul oppholdt seg nå i Gibea, under et tre i Rama, med spydet i hånden, og alle tjenerne hans sto omkring ham)—

  • 22Av de falnes blod, av de mektiges fett, vek ikke Jonatans bue tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt tilbake.

  • 21David kom til Saul og trådte fram for ham. Saul ble svært glad i ham, og David ble hans våpenbærer.

  • 32David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren.

  • 11Vil mennene i Ke'ila overgi meg i hans hånd? Vil Saul komme ned, slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, jeg ber deg, si det til din tjener. Herren sa: Han vil komme ned.

  • 32Da svarte Jonatan sin far Saul og sa til ham: Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?

  • 3Men David sverget igjen og sa: Din far vet helt sikkert at jeg har funnet nåde for dine øyne. Derfor sier han: La ikke Jonatan få vite dette, ellers blir han bedrøvet. Men sannelig, så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, det er bare ett skritt mellom meg og døden.

  • 3Saul slo leir på Hakila-høyden, som vender mot Jesjimon, ved veien. Men David ble værende i ørkenen, og han så at Saul kom etter ham inn i ørkenen.

  • 7Saul fikk melding om at David var kommet til Ke'ila. Saul sa: Gud har gitt ham i min hånd; for han har stengt seg inne ved å gå inn i en by med porter og bommer.