1 Samuelsbok 19:6

Norsk KJV Aug 2025

Saul lyttet til Jonatans ord, og Saul sverget: Så sant Herren lever, han skal ikke drepes.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 14:39 : 39 For så sant Herren lever, han som frelser Israel: selv om det er hos Jonatan, min sønn, skal han sannelig dø. Men ingen av hele folket svarte ham.
  • 1 Sam 19:10-11 : 10 Saul forsøkte å nagle David til veggen med spydet, men David vek unna og kom seg bort fra Saul, og Saul kastet spydet, og det traff veggen. Den natten flyktet David og kom seg unna. 11 Saul sendte også sendebud til Davids hus for å holde vakt og drepe ham om morgenen. Men Mikal, Davids kone, sa til ham: «Hvis du ikke redder livet ditt i natt, blir du drept i morgen.»
  • 1 Sam 28:10 : 10 Da svor Saul ved Herren og sa: Så sant Herren lever, ingen straff skal ramme deg for dette.
  • Sal 15:4 : 4 Den som ser med forakt på den forkastelige, men hedrer dem som frykter HERREN; som holder sin ed selv om det skader ham, og ikke bryter sitt ord.
  • Ordsp 26:24-25 : 24 Den som hater, hykler med leppene og legger opp svik i sitt indre. 25 Når han snakker smigrende, tro ham ikke; for det er sju vederstyggeligheter i hjertet hans.
  • Jer 5:2 : 2 Og selv om de sier: «Så sant Herren lever», sverger de likevel falskt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    39For så sant Herren lever, han som frelser Israel: selv om det er hos Jonatan, min sønn, skal han sannelig dø. Men ingen av hele folket svarte ham.

    40Da sa han til hele Israel: Still dere på den ene siden, så står jeg og Jonatan, min sønn, på den andre siden. Folket sa til Saul: Gjør det som synes godt for deg.

    41Saul sa til Herren, Israels Gud: Gi et klart svar! Og loddet traff Saul og Jonatan, men folket gikk fri.

    42Saul sa: Kast lodd mellom meg og Jonatan, min sønn. Og loddet traff Jonatan.

    43Saul sa til Jonatan: Fortell meg hva du har gjort. Jonatan fortalte og sa: Jeg smakte bare litt honning med enden av staven som var i min hånd. Se, nå må jeg dø.

    44Saul sa: Gud gjøre så mot meg og mer til: Du skal sannelig dø, Jonatan!

    45Men folket sa til Saul: Skal Jonatan dø, han som har gitt Israel denne store frelsen? Aldri! Så sant Herren lever, skal ikke et hår på hans hode falle til jorden, for i dag har han handlet sammen med Gud. Så folket berget Jonatan, og han slapp å dø.

  • 10Da svor Saul ved Herren og sa: Så sant Herren lever, ingen straff skal ramme deg for dette.

  • 80%

    1Saul sa til sin sønn Jonatan og til alle tjenerne sine at de skulle drepe David.

    2Men Jonatan, Sauls sønn, var svært glad i David. Jonatan fortalte David: Min far Saul søker å drepe deg. Så jeg ber deg: Vær på vakt til i morgen, hold deg på et hemmelig sted og gjem deg.

    3Jeg vil gå ut og stille meg ved siden av min far ute på marken der du er, og jeg vil tale med min far om deg. Det jeg får vite, skal jeg fortelle deg.

    4Jonatan talte godt om David til sin far Saul og sa: La ikke kongen synde mot sin tjener, mot David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger mot deg har vært meget gode.

    5Han satte livet sitt på spill og slo filisteren i hjel, og Herren gav hele Israel en stor seier. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?

  • 79%

    31For så lenge Isais sønn lever på jorden, blir verken du eller ditt kongedømme fast. Send derfor bud og hent ham til meg, for han skal visselig dø.

    32Da svarte Jonatan sin far Saul og sa til ham: Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?

    33Da kastet Saul spydet mot ham for å slå ham i hjel. Da skjønte Jonatan at hans far hadde bestemt seg for å drepe David.

  • 7Jonatan ropte på David og fortalte ham alt dette. Så førte Jonatan David til Saul, og han var i hans nærhet som før.

  • 77%

    2Han sa til ham: Gud forby! Du skal ikke dø. Se, min far gjør ingenting, verken stort eller smått, uten at han lar meg få vite det. Hvorfor skulle min far skjule dette for meg? Slik er det ikke.

    3Men David sverget igjen og sa: Din far vet helt sikkert at jeg har funnet nåde for dine øyne. Derfor sier han: La ikke Jonatan få vite dette, ellers blir han bedrøvet. Men sannelig, så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, det er bare ett skritt mellom meg og døden.

    4Da sa Jonatan til David: Hva du enn ønsker, vil jeg gjøre for deg.

  • 77%

    12Og Jonatan sa til David: Herren, Israels Gud, er vitne: Når jeg undersøker min far i morgen, når som helst, eller den tredje dagen, og se, hvis han er vel stemt mot David og jeg da ikke sender bud til deg og lar deg få vite det,

    13må Herren gjøre slik og mer til med Jonatan. Men hvis min far har i sinne å gjøre deg ondt, da skal jeg la deg få vite det og sende deg bort, så du kan gå i fred. Må Herren være med deg, slik han har vært med min far.

    14Og mens jeg ennå lever, skal du vise meg Herrens miskunn, så jeg ikke dør.

  • 77%

    8Vis da godhet mot din tjener, for du har sluttet en pakt for Herrens åsyn med din tjener sammen med deg. Men er det skyld hos meg, så slå meg i hjel du; hvorfor skulle du føre meg til din far?

    9Da sa Jonatan: Langt ifra! Om jeg visste med sikkerhet at min far hadde bestemt at ulykken skulle komme over deg, ville jeg da ikke fortalt deg det?

  • 76%

    17Han sa til ham: Vær ikke redd. Min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være den neste etter deg. Også dette vet min far Saul.

    18De to sluttet en pakt for Herrens ansikt. David ble værende i skogen, og Jonatan gikk hjem.

  • 42Og Jonatan sa til David: Gå i fred, for vi har jo begge sverget i Herrens navn og sagt: Herren være mellom meg og deg, og mellom min ætt og din ætt til evig tid. Så reiste han seg og dro bort, og Jonatan gikk inn i byen.

  • 75%

    16Og David sa: Ditt blod være over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.

    17David klaget over Saul og over Jonatan, hans sønn, med denne klagesangen:

  • 75%

    1Og det skjedde, da han var ferdig med å tale til Saul, at Jonatans sjel ble knyttet til Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sin egen sjel.

    2Saul tok ham den dagen og lot ham ikke mer gå hjem til sin fars hus.

    3Så sluttet Jonatan og David en pakt, fordi han elsket ham som sin egen sjel.

  • 10David sa videre: Så sant Herren lever: Herren skal slå ham; eller dagen hans kommer da han dør; eller han går i strid og går under.

  • 7Men kongen skånet Mefibosjet, sønn av Jonatan, Sauls sønn, på grunn av den ed ved Herren som var mellom dem, mellom David og Jonatan, Sauls sønn.

  • 75%

    16Slik sluttet Jonatan en pakt med Davids hus og sa: Må Herren kreve det av Davids fiender.

    17Og Jonatan lot David sverge igjen, fordi han elsket ham; for han elsket ham som sitt eget liv.

  • 22Av de falnes blod, av de mektiges fett, vek ikke Jonatans bue tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt tilbake.

  • 17Saul kjente Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David sa: Det er min stemme, min herre, konge.

  • 6Han sa til mennene sine: Herren forby at jeg skulle gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å rekke ut hånden mot ham, for han er jo Herrens salvede.

  • 13Men Saul sa: Ingen skal bli drept i dag, for i dag har Herren gitt frelse i Israel.

  • 23Da sa kongen til Sjimi: Du skal ikke dø. Og kongen sverget det til ham.

  • 2Filisterne satte etter Saul og sønnene hans, og filisterne drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.

  • 28Jonatan svarte Saul: David ba meg inntrengende om lov til å gå til Betlehem.

  • 4David sa til ham: Hvordan gikk det? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folket har flyktet fra slaget, og mange av folket har også falt og er døde. Også Saul og Jonatan, hans sønn, er døde.

  • 73%

    21Sverg derfor nå for meg ved Herren at du ikke vil utrydde min ætt etter meg og ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.

    22Og David sverget det for Saul. Så dro Saul hjem, men David og mennene hans gikk opp til fjellborgen.

  • 1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes vaktpost som er på den andre siden! Men han sa ikke noe til sin far.

  • 21Da sa Saul: Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David, for jeg vil ikke gjøre deg mer ondt, fordi mitt liv var dyrebart i dine øyne i dag. Se, jeg har oppført meg som en dåre og gjort en stor feil.

  • 10Se, i dag har øynene dine sett hvordan Herren i dag ga deg i min hånd i hulen. Noen oppfordret meg til å drepe deg, men jeg sparte deg; jeg sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.