1 Samuelsbok 28:10

Norsk KJV Aug 2025

Da svor Saul ved Herren og sa: Så sant Herren lever, ingen straff skal ramme deg for dette.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 3:5 : 5 For Gud vet at den dagen dere spiser av det, blir øynene deres åpnet, og dere blir som guder og kjenner godt og ondt.
  • 2 Mos 20:7 : 7 Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn; for Herren lar ikke den være skyldfri som misbruker hans navn.
  • 5 Mos 18:10-12 : 10 Hos deg skal det ikke finnes noen som lar sin sønn eller datter gå gjennom ilden, eller som bruker spådom, eller er tegntyder, trolldomskunstner eller heks, 11 eller en som driver med besvergelser, en som rådspør åndemedier, en trollmann eller en som maner fram de døde. 12 For alle som gjør slikt, er en styggedom for Herren. Og på grunn av disse styggedommene driver Herren din Gud dem bort foran deg.
  • 1 Sam 14:39 : 39 For så sant Herren lever, han som frelser Israel: selv om det er hos Jonatan, min sønn, skal han sannelig dø. Men ingen av hele folket svarte ham.
  • 1 Sam 19:6 : 6 Saul lyttet til Jonatans ord, og Saul sverget: Så sant Herren lever, han skal ikke drepes.
  • 2 Sam 14:11 : 11 Da sa hun: Jeg ber deg, la kongen huske Herren din Gud, så du ikke lar blodhevnerne ødelegge mer, så de ikke dreper min sønn. Han svarte: Så sant Herren lever, skal ikke et hår på din sønns hode falle til jorden.
  • Matt 26:72 : 72 Og igjen nektet han, nå med ed: Jeg kjenner ikke den mannen.
  • Mark 6:23 : 23 Han sverget til henne: Hva du enn ber meg om, skal jeg gi deg, like til halvparten av mitt rike.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 6Saul lyttet til Jonatans ord, og Saul sverget: Så sant Herren lever, han skal ikke drepes.

  • 78%

    8Saul forkledde seg, tok på seg andre klær og gikk av sted, og to menn var med ham. De kom til kvinnen om natten, og han sa: Jeg ber deg, spå for meg ved åndemaneri, og kall opp for meg den jeg nevner for deg.

    9Men kvinnen sa til ham: Du vet jo hva Saul har gjort, hvordan han har utryddet åndemanerne og trollmennene fra landet. Hvorfor legger du da en snare for livet mitt for å få meg drept?

  • 21Kvinnen kom bort til Saul og så at han var svært skjelven. Hun sa: Se, din tjenestekvinne har hørt på deg. Jeg har satt livet mitt på spill og gjort som du sa til meg.

  • 75%

    11Kvinnen sa: Hvem skal jeg kalle opp for deg? Han svarte: Kall opp Samuel for meg.

    12Da kvinnen så Samuel, skrek hun høyt og sa til Saul: Hvorfor har du lurt meg? Du er jo Saul.

    13Kongen sa til henne: Vær ikke redd! Hva så du? Kvinnen sa til Saul: Jeg så åndevesener stige opp av jorden.

    14Han sa til henne: Hva slags skikkelse har han? Hun svarte: En gammel mann kommer opp, han er dekket med en kappe. Da forsto Saul at det var Samuel. Han bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.

    15Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg ved å la meg stige opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød. Filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profeter eller gjennom drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, for at du skal gjøre kjent for meg hva jeg skal gjøre.

  • 71%

    10Kongen sa: Om noen sier deg imot, så før ham til meg, og han skal ikke røre deg mer.

    11Da sa hun: Jeg ber deg, la kongen huske Herren din Gud, så du ikke lar blodhevnerne ødelegge mer, så de ikke dreper min sønn. Han svarte: Så sant Herren lever, skal ikke et hår på din sønns hode falle til jorden.

  • 71%

    44Saul sa: Gud gjøre så mot meg og mer til: Du skal sannelig dø, Jonatan!

    45Men folket sa til Saul: Skal Jonatan dø, han som har gitt Israel denne store frelsen? Aldri! Så sant Herren lever, skal ikke et hår på hans hode falle til jorden, for i dag har han handlet sammen med Gud. Så folket berget Jonatan, og han slapp å dø.

  • 71%

    21Sverg derfor nå for meg ved Herren at du ikke vil utrydde min ætt etter meg og ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.

    22Og David sverget det for Saul. Så dro Saul hjem, men David og mennene hans gikk opp til fjellborgen.

  • 71%

    29Kongen sverget og sa: Så sant Herren lever, han som har fridd min sjel fra all nød,

    30slik jeg har sverget for deg ved Herren, Israels Gud: Sannelig, din sønn Salomo skal bli konge etter meg, og han skal sitte på min trone i mitt sted – slik vil jeg sannelig gjøre i dag.

  • 13Men Saul sa: Ingen skal bli drept i dag, for i dag har Herren gitt frelse i Israel.

  • 23Da sa kongen til Sjimi: Du skal ikke dø. Og kongen sverget det til ham.

  • 70%

    37Saul spurte Gud: Skal jeg dra ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd? Men han svarte ham ikke den dagen.

    38Da sa Saul: Kom hit, alle folkets høvdinger, og finn ut og se hvor denne synden har skjedd i dag.

    39For så sant Herren lever, han som frelser Israel: selv om det er hos Jonatan, min sønn, skal han sannelig dø. Men ingen av hele folket svarte ham.

  • 10Så sant Herren din Gud lever: Det finnes ikke et folk eller rike som min herre ikke har sendt for å lete etter deg. Og når de sa: Han er ikke her, tok han ed av det riket og det folket på at de ikke hadde funnet deg.

  • 13Samuel kom til Saul. Saul sa til ham: Velsignet være du av Herren! Jeg har utført Herrens befaling.

  • 13Slik døde Saul for den overtredelsen han hadde begått mot Herren, mot Herrens ord som han ikke holdt, og også fordi han spurte en som hadde dødningeånd til råds, for å rådspørre den.

  • 10David sa videre: Så sant Herren lever: Herren skal slå ham; eller dagen hans kommer da han dør; eller han går i strid og går under.

  • 31For så lenge Isais sønn lever på jorden, blir verken du eller ditt kongedømme fast. Send derfor bud og hent ham til meg, for han skal visselig dø.

  • 16Da sverget kong Sidkia i hemmelighet for Jeremia og sa: Så sant Herren lever, han som har gitt oss liv: Jeg skal ikke drepe deg og ikke gi deg i hendene på disse mennene som står deg etter livet.

  • 26Og nå, min herre, så sant Herren lever og så sant din sjel lever: Herren har holdt deg fra å komme for å utgyte blod og fra å hevne deg med din egen hånd. La nå dine fiender og de som søker deg ondt, bli som Nabal.

  • 23Da sverget kong Salomo ved Herren og sa: Måtte Gud gjøre slik med meg, ja enda verre, om ikke Adonija med dette ordet har talt mot sitt eget liv.

  • 16Da sa Samuel til Saul: Stans! Så skal jeg fortelle deg hva Herren sa til meg i natt. Han sa: Si det!

  • 17Hun sa til ham: Min herre, du har sverget ved Herren din Gud for din tjenestekvinne: Sannelig, din sønn Salomo skal bli konge etter meg, og han skal sitte på tronen min.

  • 24Da sa Saul til Samuel: Jeg har syndet, for jeg har overtrådt Herrens befaling og dine ord, fordi jeg var redd for folket og hørte på dem.

  • 68%

    16Det du har gjort, er ikke godt. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, fordi dere ikke har voktet deres herre, Herrens salvede. Se nå hvor kongens spyd er, og vannkrukken som var ved hodet hans.

    17Saul kjente Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David sa: Det er min stemme, min herre, konge.

  • 17Saul sa til David: Se, min eldste datter Merab, henne vil jeg gi deg til kone. Bare vær tapper for meg og kjemp Herrens kriger. For Saul tenkte: Min hånd skal ikke være over ham, men filisternes hånd skal være over ham.

  • 10Da kom Herrens ord til Samuel:

  • 3Samuel var død, og hele Israel hadde grått over ham og begravd ham i Rama, i hans egen by. Saul hadde også fjernet åndemanerne og trollmennene fra landet.

  • 21Da sa Saul: Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David, for jeg vil ikke gjøre deg mer ondt, fordi mitt liv var dyrebart i dine øyne i dag. Se, jeg har oppført meg som en dåre og gjort en stor feil.

  • 10Se, i dag har øynene dine sett hvordan Herren i dag ga deg i min hånd i hulen. Noen oppfordret meg til å drepe deg, men jeg sparte deg; jeg sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.

  • 6Saul spurte Herren, men Herren svarte ham ikke, verken gjennom drømmer eller ved Urim eller gjennom profeter.

  • 26Hun sa: Å, min herre! Så sant du lever, herre, jeg er kvinnen som sto her ved deg og ba til Herren.

  • 13Saul sa til ham: Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, ved at du har gitt ham brød og et sverd og har spurt Gud for ham, så han skulle reise seg mot meg og ligge på lur, slik som i dag?

  • 24Og se, slik som ditt liv i dag var høyt aktet i mine øyne, slik må også mitt liv være høyt aktet i Herrens øyne, og han fri meg ut av all trengsel.

  • 13Da sa Samuel til Saul: Du har handlet uforstandig; du har ikke holdt Herrens, din Guds, bud som han gav deg. For nå ville Herren ha stadfestet ditt kongedømme over Israel for alltid.

  • 17Saul sa til Mikal: «Hvorfor har du bedratt meg slik og latt fienden min slippe unna, så han kom seg bort?» Mikal svarte Saul: «Han sa til meg: La meg gå, ellers dreper jeg deg.»

  • 18Du skal ikke la en trollkvinne leve.

  • 14Derfor har jeg sverget Elis hus at Elis hus' skyld aldri skal sones med slaktoffer eller offergave, for evig.

  • 28Jeg ber deg, tilgi din tjenestekvinnes brøde. For Herren vil sannelig bygge min herre et varig hus, fordi min herre kjemper Herrens kamper, og det er ikke funnet noe ondt hos deg alle dine dager.

  • 31Så fulgte Samuel etter Saul, og Saul tilba Herren.