1 Samuelsbok 1:26
Hun sa: Å, min herre! Så sant du lever, herre, jeg er kvinnen som sto her ved deg og ba til Herren.
Hun sa: Å, min herre! Så sant du lever, herre, jeg er kvinnen som sto her ved deg og ba til Herren.
Hun sa: Å, min herre! Så sant du lever, min herre, det er jeg, kvinnen som sto her hos deg, og ba til Herren.
Hun sa: Å, min herre! Så sant du lever, min herre: Det er jeg, kvinnen som sto her hos deg, og ba til Herren.
Hun sa: Hør meg, min herre! Så sant du lever, min herre, jeg er den kvinnen som sto her hos deg og ba til HERREN.
'Unnskyld meg, min herre! Så sant du lever, min herre: Jeg er den kvinnen som sto her ved deg og ba til Herren.'
Hun sa: 'Å, min herre, så sant du lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her ved siden av deg og bad til Herren.'
Og hun sa: "Å, min herre, så sant du lever, jeg er kvinnen som stod her ved deg og ba til HERREN."
Hun sa: "Hør meg, min herre! Så sant du lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her ved din side og ba til Herren.
Hun sa: 'Min herre! Så sant din sjel lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her hos deg og ba til Herren.'
Hun sa: "Å, min herre! Så sant du lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her ved din side og ba til Herren.
Hun sa: «Å, min herre, så sant du lever, vet at jeg er kvinnen som sto her ved siden av deg og bad til HERREN.»
Hun sa: "Å, min herre! Så sant du lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her ved din side og ba til Herren.
Hun sa: 'Unnskyld, min herre! Så sant du lever, min herre, det var meg, kvinnen, som stod her ved din side og ba til Herren.
She said, 'Pardon me, my lord. As surely as you live, my lord, I am the woman who stood here beside you praying to the LORD.
Hanna sa: «Unnskyld meg, min herre. Så sant du lever, min herre, jeg er den kvinnen som sto her ved deg og ba til Herren.
Og hun sagde: Hør mig, min Herre! (saa vist som) din Sjæl lever, min Herre! jeg er den Qvinde, som stod her hos dig, for at bede ydmygelig til Herren,
And she said, Oh my lord, as thy soul liveth, my lord, I am the woman that stood by thee here, praying unto the LORD.
Hun sa: 'Min herre, så sant du lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her ved din side og ba til Herren.
And she said, Oh my lord, as your soul lives, my lord, I am the woman that stood by you here, praying to the LORD.
Hun sa: Å, min herre, så sant din sjel lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her hos deg og ba til Herren.
Hun sa: "Min herre, så sant du lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her ved din side og ba til Herren.
Hun sa: Å, min herre, så sant du lever, min herre, jeg er kvinnen som stod her ved deg og ba til Herren.
Hun sa: «Min herre, så sant din sjel lever, min herre, jeg er kvinnen som stod her ved din side og ba til Herren.»
And she sayde: O my lorde, as truly as thy soule lyueth my lorde, I am the woman that stode here by ye, and made intercession vnto the LORDE,
And she said, Oh my Lord, as thy soule liueth, my lord, I am the woman that stoode with thee here praying vnto the Lord.
And she sayd: Oh my Lorde, as thy soule lyueth my Lorde, I am the woman that stoode before thee here praying vnto the Lorde.
And she said, Oh my lord, [as] thy soul liveth, my lord, I [am] the woman that stood by thee here, praying unto the LORD.
She said, Oh, my lord, as your soul lives, my lord, I am the woman who stood by you here, praying to Yahweh.
and she saith, `O, my lord, thy soul liveth! my lord, I `am' the woman who stood with thee in this `place', to pray unto Jehovah;
And she said, Oh, my lord, as thy soul liveth, my lord, I am the woman that stood by thee here, praying unto Jehovah.
And she said, Oh, my lord, as thy soul liveth, my lord, I am the woman that stood by thee here, praying unto Jehovah.
And she said, O my lord, as your soul is living, my lord, I am that woman who was making a prayer to the Lord here by your side:
She said, "Oh, my lord, as your soul lives, my lord, I am the woman who stood by you here, praying to Yahweh.
She said,“My lord. Just as surely as you are alive, my lord, I am the woman who previously stood here with you in order to pray to the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27For denne gutten ba jeg, og Herren har gitt meg det jeg ba ham om.
28Derfor overgir jeg ham også til Herren; så lenge han lever, skal han være overgitt til Herren. Og han tilba Herren der.
9Etter at de hadde spist og drukket i Sjilo, reiste Hanna seg. Presten Eli satt på en stol ved dørstolpen til Herrens tempel.
10Full av bitterhet i sjelen ba hun til Herren og gråt sårt.
11Hun avla et løfte og sa: Å, Herren, hærskarenes Gud! Hvis du virkelig vil se til din tjenestekvinnes nød og huske meg og ikke glemme din tjenestekvinne, men gir din tjenestekvinne en sønn, da vil jeg gi ham til Herren alle hans levedager, og ingen kniv skal røre hans hode.
12Mens hun fortsatte å be for Herren, la Eli merke til munnen hennes.
13Hanna ba i sitt hjerte; bare leppene hennes beveget seg, men stemmen hørtes ikke. Derfor trodde Eli at hun var beruset.
15Men Hanna svarte: Nei, min herre, jeg er en kvinne som bærer tung sorg. Jeg har verken drukket vin eller sterk drikk, men jeg har utøst min sjel for Herren.
16Regn ikke din tjenestekvinne som en datter av Belial. Det er av min store klage og sorg jeg har talt til nå.
17Da svarte Eli: Gå i fred! Må Israels Gud gi deg det du har bedt ham om.
18Hun sa: Må din tjenestekvinne finne nåde for dine øyne. Så gikk kvinnen sin vei, og hun spiste, og ansiktet hennes var ikke lenger bedrøvet.
19De sto tidlig opp neste morgen, tilba for Herren, dro tilbake og kom til sitt hus i Rama. Elkana var sammen med sin kone Hanna, og Herren husket henne.
20Da tiden var inne, etter at Hanna hadde blitt med barn, fødte hun en sønn. Hun kalte ham Samuel, for hun sa: For jeg har bedt Herren om ham.
15Han sa: Kall henne. Da han hadde kalt henne, ble hun stående i døren.
16Han sa: Neste år på denne tiden skal du holde en sønn i armene. Hun sa: Nei, min herre, du Guds mann, ikke lyv for din tjenestekvinne.
11Da sa hun: Jeg ber deg, la kongen huske Herren din Gud, så du ikke lar blodhevnerne ødelegge mer, så de ikke dreper min sønn. Han svarte: Så sant Herren lever, skal ikke et hår på din sønns hode falle til jorden.
12Kvinnen sa: La din tjenestekvinne, jeg ber deg, få si ett ord til min herre kongen. Han sa: Tal.
15Grunnen til at jeg nå er kommet for å tale om dette til min herre kongen, er at folket har skremt meg. Din tjenestekvinne sa: Jeg vil nå tale til kongen; kanskje kongen vil oppfylle sin tjenestekvinnes bønn.
16For kongen vil høre og fri sin tjenestekvinne ut av hånden på den som vil utrydde både meg og min sønn fra Guds arvelodd.
17Da sa din tjenestekvinne: Ordet fra min herre kongen vil nå gi trøst; for min herre kongen er som en Guds engel til å skjelne mellom godt og ondt. Derfor være Herren din Gud med deg.
18Da svarte kongen kvinnen: Skjul ikke for meg, jeg ber deg, det jeg nå spør deg om. Kvinnen sa: Min herre kongen må bare spørre.
36Hun sa til ham: Min far, hvis du har åpnet din munn for Herren, så gjør med meg etter det som har gått ut av din munn, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.
25De slaktet en okse og førte gutten til Eli.
13Da ga hun Herren, som hadde talt til henne, dette navnet: Du er en Gud som ser meg. For hun sa: Har jeg også her sett ham som ser meg?
30Barnets mor sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Da reiste han seg og fulgte henne.
20Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: Måtte HERREN gi deg barn ved denne kvinnen som vederlag for det som er overlatt til HERREN. Så gikk de hjem til sitt eget hus.
21HERREN så til Hanna, så hun ble med barn og fødte tre sønner og to døtre. Og gutten Samuel vokste opp for HERRENS ansikt.
28Da sa hun: Ba jeg min herre om en sønn? Sa jeg ikke: Ikke bedra meg?
16Da ropte Eli på Samuel og sa: Samuel, sønnen min! Han svarte: Her er jeg.
17Den ene kvinnen sa: Å, herre, jeg og denne kvinnen bor i samme hus, og jeg fødte et barn mens hun var i huset.
22Men Hanna gikk ikke opp, for hun sa til sin mann: Jeg vil ikke gå før barnet er avvent. Da skal jeg føre ham fram, så han kan tre fram for Herren og bli der for alltid.
23Elkana, mannen hennes, sa til henne: Gjør det som synes godt for deg; bli her til du har avvent ham. Må bare Herren oppfylle sitt ord. Så ble kvinnen hjemme og ammet sønnen sin til hun avvent ham.
16Da hun kom til sin svigermor, sa hun: Hvem er du, min datter? Og hun fortalte henne alt det mannen hadde gjort for henne.
26Da bøyde mannen hodet og tilbad Herren.
26Løp henne i møte og si: Går det bra med deg? Går det bra med mannen din? Går det bra med barnet? Hun svarte: Det går bra.
20Mens hun lå for døden, sa kvinnene som sto hos henne: Vær ikke redd, for du har født en sønn. Men hun svarte ikke og brydde seg ikke om det.
1Da ba Hanna og sa: Mitt hjerte jubler i HERREN, mitt horn er løftet i HERREN. Min munn er vidåpen mot mine fiender, for jeg gleder meg over din frelse.
27Og nå: Denne gaven som din tjenestekvinne har brakt min herre, la den bli gitt til de unge mennene som følger min herre.
28Jeg ber deg, tilgi din tjenestekvinnes brøde. For Herren vil sannelig bygge min herre et varig hus, fordi min herre kjemper Herrens kamper, og det er ikke funnet noe ondt hos deg alle dine dager.
17Hun sa til ham: Min herre, du har sverget ved Herren din Gud for din tjenestekvinne: Sannelig, din sønn Salomo skal bli konge etter meg, og han skal sitte på tronen min.
13Han sa til ham: Si nå til henne: Se, du har vist oss all denne omsorgen. Hva kan vi gjøre for deg? Vil du at vi skal tale din sak for kongen eller for hærføreren? Hun svarte: Jeg bor blant mitt eget folk.
20Han ropte til Herren og sa: Herre min Gud, har du også latt ulykke ramme den enken jeg bor hos, ved å ta livet av sønnen hennes?
21Kvinnen kom bort til Saul og så at han var svært skjelven. Hun sa: Se, din tjenestekvinne har hørt på deg. Jeg har satt livet mitt på spill og gjort som du sa til meg.
11Manoa sto opp, fulgte etter sin kone, kom til mannen og sa til ham: Er du den som talte til kvinnen? Han svarte: Det er jeg.
10Da kom Herren og stilte seg der og ropte som de andre gangene: Samuel, Samuel! Da svarte Samuel: Tal, for din tjener hører.
24Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg ved dette at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.
4Da ropte Herren på Samuel, og han svarte: Her er jeg.
43Se, jeg står ved vannkilden, og det skal skje at når jomfruen kommer for å hente vann, og jeg sier til henne: Gi meg, jeg ber deg, litt vann av krukken din å drikke,