1 Mosebok 16:13

Norsk KJV Aug 2025

Da ga hun Herren, som hadde talt til henne, dette navnet: Du er en Gud som ser meg. For hun sa: Har jeg også her sett ham som ser meg?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 32:30 : 30 Jakob kalte stedet Peniel, for jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og livet mitt ble berget.
  • Sal 139:1-9 : 1 Herre, du har gransket meg og kjenner meg. 2 Du vet når jeg sitter og når jeg reiser meg; du forstår min tanke langt fra. 3 Du gransker min ferd og mitt leie; du kjenner alle mine veier. 4 Før et ord er på min tunge, se, Herre, du kjenner det fullt ut. 5 Du har omsluttet meg bak og foran og lagt din hånd på meg. 6 Denne kunnskapen er for underfull for meg; den er for høy, jeg kan ikke nå opp til den. 7 Hvor skulle jeg gå fra din Ånd? Hvor skulle jeg flykte fra ditt nærvær? 8 Om jeg stiger opp til himmelen, er du der; reder jeg mitt leie i dødsriket, se, så er du der. 9 Hvis jeg tar morgenrødens vinger og slår meg ned ved havets ytterste grense, 10 Selv der skal din hånd lede meg, og din høyre hånd holde meg fast. 11 Sier jeg: Sannelig, mørket skal dekke meg, så blir natten lys omkring meg. 12 Selv ikke mørket skjuler noe for deg; natten lyser som dagen. Mørket og lyset er like for deg.
  • Ordsp 5:21 : 21 For menneskets veier ligger åpne for Herrens øyne, og han gransker alle hans steg.
  • Ordsp 15:3 : 3 Herrens øyne er overalt; han ser både det onde og det gode.
  • 2 Mos 33:18-23 : 18 Han sa: Vis meg din herlighet, jeg ber deg. 19 Han svarte: Jeg vil la all min godhet gå forbi deg, og jeg vil forkynne Herrens navn for deg. Jeg viser nåde mot den jeg viser nåde, og jeg forbarmer meg over den jeg forbarmer meg over. 20 Men han sa: Du kan ikke få se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve. 21 Herren sa: Se, her hos meg er et sted; du skal stå på klippen. 22 Og når min herlighet går forbi, vil jeg sette deg i en kløft i klippen og dekke deg med hånden min mens jeg går forbi. 23 Så tar jeg hånden min bort, og du skal få se meg bakfra; men mitt ansikt skal ikke bli sett.
  • 2 Mos 34:5-7 : 5 Herren steg ned i skyen, stilte seg hos ham der og forkynte Herrens navn. 6 Herren gikk forbi ham og ropte: Herren, Herren Gud, barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunn og sannhet, 7 som holder fast sin miskunn mot tusener, som tilgir misgjerning og overtredelse og synd, men som ikke lar den skyldige gå fri; som hjemsøker fedrenes misgjerning på barna og barnebarna, til tredje og fjerde slektsledd.
  • Dom 6:24 : 24 Da bygde Gideon et alter der for Herren og kalte det Jahve-Sjalom. Det står der til denne dag i Ofra, hos abiesrittene.
  • 1 Mos 16:7 : 7 Herrens engel fant henne ved en vannkilde i ørkenen, ved kilden på veien til Sur.
  • 1 Mos 16:9-9 : 9 Herrens engel sa til henne: Vend tilbake til din husfrue, og bøy deg under hennes hånd. 10 Herrens engel sa også til henne: Jeg vil gjøre din ætt så tallrik at den ikke kan telles på grunn av mengden.
  • 1 Mos 22:14 : 14 Abraham kalte stedet Jahve-jire. Som det sies den dag i dag: På Herrens fjell blir det sørget for.
  • 1 Mos 28:17 : 17 Han ble grepet av frykt og sa: Hvor fryktinngytende dette stedet er! Dette er ikke annet enn Guds hus, og dette er himmelens port.
  • 1 Mos 31:42 : 42 Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud, han som Isak fryktet, vært med meg, ville du nå sikkert ha sendt meg bort tomhendt. Men Gud har sett min nød og mine henders slit og refset deg i natt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 78%

    14Derfor ble brønnen kalt Beer-Lahai-Roi; se, den ligger mellom Kadesj og Bered.

    15Hagar fødte Abram en sønn. Abram kalte sønnen som Hagar hadde født, Ismael.

  • 75%

    16Så gikk hun og satte seg et stykke borte, et bueskudd unna, for hun sa: La meg ikke se at gutten dør. Der hun satt, tvers overfor ham, hevet hun stemmen og gråt.

    17Da hørte Gud gutten gråte, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva er i veien med deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt gutten der han er.

    18Reis deg, løft opp gutten og hold ham i hånden, for jeg vil gjøre ham til et stort folk.

    19Da åpnet Gud øynene hennes, og hun fikk se en brønn med vann. Hun gikk bort, fylte skinnsekken med vann og ga gutten å drikke.

  • 74%

    10Herrens engel sa også til henne: Jeg vil gjøre din ætt så tallrik at den ikke kan telles på grunn av mengden.

    11Og Herrens engel sa til henne: Se, du er med barn og skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Ismael, for Herren har hørt din nød.

  • 74%

    4Han gikk inn til Hagar, og hun ble med barn. Da hun så at hun var blitt med barn, begynte hun å se ned på sin husfrue.

    5Da sa Sarai til Abram: Den uretten jeg lider, får du ta ansvaret for. Jeg har gitt min slavekvinne i din favn, og da hun så at hun var blitt med barn, ser hun ned på meg. Herren skal dømme mellom meg og deg.

    6Abram sa til Sarai: Se, din slavekvinne er i din hånd; gjør med henne som du finner for godt. Da Sarai behandlet henne hardt, flyktet hun fra henne.

    7Herrens engel fant henne ved en vannkilde i ørkenen, ved kilden på veien til Sur.

    8Han sa: Hagar, Sarais slavekvinne, hvor kommer du fra, og hvor vil du hen? Hun svarte: Jeg flykter fra min husfrue Sarai.

  • 14Abraham kalte stedet Jahve-jire. Som det sies den dag i dag: På Herrens fjell blir det sørget for.

  • 72%

    26Hun sa: Å, min herre! Så sant du lever, herre, jeg er kvinnen som sto her ved deg og ba til Herren.

    27For denne gutten ba jeg, og Herren har gitt meg det jeg ba ham om.

  • 13Og se: Herren sto over den og sa: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud, og Isaks Gud. Landet du ligger på, vil jeg gi til deg og din ætt.

  • 5og han sa til dem: Jeg ser på deres fars ansikt at det ikke er som før mot meg, men min fars Gud har vært med meg.

  • 69%

    12Da sa han: «Løft nå blikket og se: Alle hanndyrene som springer på buskapen, er stripete, flekkete og spraglete. For jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.»

    13«Jeg er Gud i Betel, der du salvet støtten og avla et løfte til meg. Stå nå opp, bryt opp fra dette landet og vend tilbake til landet der din slekt bor.»

  • 13Da Gud lot meg vandre bort fra min fars hus, sa jeg til henne: Dette er den godheten du skal vise meg: På hvert sted vi kommer til, skal du si om meg: Han er min bror.

  • 69%

    29Jakob spurte ham: Si meg, jeg ber deg, hva du heter. Han sa: Hvorfor spør du etter navnet mitt? Og han velsignet ham der.

    30Jakob kalte stedet Peniel, for jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og livet mitt ble berget.

  • 2Han løftet blikket og så opp, og se, tre menn sto foran ham. Da han så dem, løp han fra teltdøren for å møte dem og bøyde seg til jorden.

  • 68%

    22Gud husket Rakel. Gud bønnhørte henne og åpnet morslivet hennes.

    23Hun ble med barn og fødte en sønn og sa: Gud har tatt bort min skam.

    24Hun kalte ham Josef og sa: Herren skal legge til meg en sønn til.

  • 3Herrens engel viste seg for kvinnen og sa til henne: Se, du er barnløs og har ingen barn, men du skal bli med barn og føde en sønn.

  • 22Barna kjempet med hverandre i hennes liv, og hun sa: Hvis det er slik, hvorfor er det da slik med meg? Og hun gikk for å spørre Herren.

  • 5Bare av høresagn hadde jeg hørt om deg, men nå har øyet mitt sett deg.

  • 14La det da skje at den unge kvinnen som jeg sier til: Senk krukken din, jeg ber deg, så jeg kan få drikke—og hun sier: Drikk, og jeg vil også gi kamelene dine å drikke—la henne være den du har utsett for din tjener Isak. Ved dette skal jeg vite at du har vist godhet mot min herre.

  • 16Han sa: Neste år på denne tiden skal du holde en sønn i armene. Hun sa: Nei, min herre, du Guds mann, ikke lyv for din tjenestekvinne.

  • 43Se, jeg står ved vannkilden, og det skal skje at når jomfruen kommer for å hente vann, og jeg sier til henne: Gi meg, jeg ber deg, litt vann av krukken din å drikke,

  • 15En mann fant ham der mens han vandret ute på marken, og mannen spurte ham: "Hva leter du etter?"

  • 1Herren så til Sara, slik han hadde sagt, og Herren gjorde med Sara slik han hadde lovet.

  • 15Og Gud sa til Abraham: Når det gjelder Sarai, din kone, skal du ikke lenger kalle henne Sarai, men Sara skal hun hete.

  • 24Herren viste seg for ham samme natt og sa: Jeg er Abrahams, din fars, Gud. Vær ikke redd, for jeg er med deg. Jeg vil velsigne deg og gjøre din ætt tallrik for min tjener Abrahams skyld.

  • 16og sa: Ved meg selv har jeg sverget, sier Herren: Fordi du har gjort dette og ikke holdt tilbake din sønn, din eneste,

  • 19Da sa Gud: Sannelig, Sara, din kone, skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Isak. Jeg vil opprette min pakt med ham som en evig pakt, med hans etterkommere etter ham.

  • 9De sa til ham: Hvor er Sara, din kone? Han svarte: Se, i teltet.

  • 42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud, han som Isak fryktet, vært med meg, ville du nå sikkert ha sendt meg bort tomhendt. Men Gud har sett min nød og mine henders slit og refset deg i natt.

  • 13Da sa Herren til Abraham: Hvorfor lo Sara og sa: Skal jeg virkelig føde, jeg som er gammel?