1 Mosebok 32:29
Jakob spurte ham: Si meg, jeg ber deg, hva du heter. Han sa: Hvorfor spør du etter navnet mitt? Og han velsignet ham der.
Jakob spurte ham: Si meg, jeg ber deg, hva du heter. Han sa: Hvorfor spør du etter navnet mitt? Og han velsignet ham der.
Da sa han: «Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.»
Han sa: «Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.»
Og Jakob spurte ham og sa: Si meg ditt navn! Og han sa: Hvorfor spør du etter mitt navn? Og han velsignet ham der.
Mannen sa: 'Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker, og du har vunnet.'
Og Jakob spurte ham og sa: Fortell meg ditt navn! Og han sa: Hvorfor spør du om mitt navn? Og han velsignet ham der.
Og Jakob spurte ham og sa: Si meg, vær så snill, hva er ditt navn? Og han sa: Hvorfor spør du meg om mitt navn? Og han velsignet ham der.
Jakob spurte: Si meg ditt navn! Men mannen svarte: Hvorfor spør du om mitt navn? Og han velsignet ham der.
Mannen sa: 'Ditt navn skal ikke lenger være Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.'
Jakob spurte: "Si meg ditt navn, jeg ber deg." Men han svarte: "Hvorfor spør du mitt navn?" Og han velsignet ham der.
Jakob spurte: «Fortell meg, jeg ber deg, ditt navn.» Men han svarte: «Hvorfor spør du etter mitt navn?» Og der velsignet han ham.
Jakob spurte: "Si meg ditt navn, jeg ber deg." Men han svarte: "Hvorfor spør du mitt navn?" Og han velsignet ham der.
Han sa: «Du skal ikke lenger kalles Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.»
Then the man said, 'Your name will no longer be Jacob, but Israel, because you have struggled with God and with men and have prevailed.'
Da sa mannen: 'Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.'
Og Jakob spurgte og sagde: Kjære, kundgjør mig dit Navn; og han sagde: Hvi spørger du om mit Navn? og han velsignede ham der.
And Jacob asked him, and said, Tell me, I pray thee, thy name. And he said, Wherefore is it that thou dost ask after my name? And he blessed him there.
Jakob spurte: Si meg ditt navn, jeg ber deg. Men han svarte: Hvorfor spør du om mitt navn? Og han velsignet ham der.
And Jacob asked him, and said, Tell me, I pray, your name. And he said, Why is it that you ask about my name? And he blessed him there.
Jakob spurte ham: "Fortell meg, hva er ditt navn?" Han sa: "Hvorfor spør du om mitt navn?" Så velsignet han ham der.
Jakob spurte ham og sa: 'Si meg ditt navn, jeg ber deg.' Men han sa: 'Hvorfor spør du om mitt navn?' Og han velsignet ham der.
Jakob spurte ham: Si meg ditt navn, jeg ber deg. Han svarte: Hvorfor spør du etter mitt navn? Og han velsignet ham der.
Jakob spurte: Hva er ditt navn? Men han svarte: Hvorfor spør du om mitt navn? Og han velsignet ham der.
And Iacob asked him sainge tell me thi name. And he sayde wherfore dost thou aske after my name? and he blessed him there.
And Iacob axed him, & sayde: Tell me, what is yi name? But he sayde: Why axest thou what my name is? And he blessed him there.
Then Iaakob demaded, saying, Tell me, I pray thee, thy name; he said, Wherefore now doest thou aske my name? & he blessed him there
And Iacob asked him, saying: tell me thy name. And he sayde: wherefore doest thou aske after my name? And he blessed hym there.
And Jacob asked [him], and said, Tell [me], I pray thee, thy name. And he said, Wherefore [is] it [that] thou dost ask after my name? And he blessed him there.
Jacob asked him, "Please tell me your name." He said, "Why is it that you ask what my name is?" He blessed him there.
And Jacob asketh, and saith, `Declare, I pray thee, thy name;' and he saith, `Why `is' this, thou askest for My name?' and He blesseth him there.
And Jacob asked him, and said, Tell me, I pray thee, thy name. And he said, Wherefore is it that thou dost ask after my name? And he blessed him there.
And Jacob asked him, and said, Tell me, I pray thee, thy name. And he said, Wherefore is it that thou dost ask after my name? And he blessed him there.
Then Jacob said, What is your name? And he said, What is my name to you? Then he gave him a blessing.
Jacob asked him, "Please tell me your name." He said, "Why is it that you ask what my name is?" He blessed him there.
Then Jacob asked,“Please tell me your name.”“Why do you ask my name?” the man replied. Then he blessed Jacob there.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Jakob ble igjen alene, og en mann kjempet med ham til det grydde av dag.
25Da han så at han ikke kunne vinne over ham, rørte han ved hofteskålen hans, og Jakobs hofteskål gikk ut av ledd mens han kjempet med ham.
26Han sa: Slipp meg, for det gryr av dag. Men han sa: Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.
27Han sa til ham: Hva heter du? Han svarte: Jakob.
28Da sa han: Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.
30Jakob kalte stedet Peniel, for jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og livet mitt ble berget.
31Da han gikk forbi Penuel, steg solen opp over ham, og han haltet på grunn av hoften.
9Gud viste seg igjen for Jakob, da han kom fra Paddan-Aram, og velsignet ham.
10Gud sa til ham: Ditt navn er Jakob. Men du skal ikke lenger kalles Jakob; Israel skal være navnet ditt. Og han kalte ham Israel.
35Men han sa: Din bror kom med list og har tatt velsignelsen din.
36Da sa han: Er det ikke med rette han heter Jakob? For han har fortrengt meg to ganger: Han tok førstefødselsretten min, og se, nå har han tatt velsignelsen min. Og han sa: Har du ikke spart en velsignelse til meg?
10Men Jakob sa: Nei, jeg ber deg, hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, så ta imot min gave fra min hånd. For jeg har sett ditt ansikt som om jeg så Guds ansikt, og du har tatt vel imot meg.
11Ta, jeg ber deg, imot min gave som er brakt til deg, for Gud har vist meg godhet, og jeg har mer enn nok. Han bad ham inntrengende, og han tok imot.
18Herrens engel sa til ham: Hvorfor spør du etter navnet mitt? Det er underfullt.
9Og Jakob sa: Å Gud, min far Abrahams Gud og min far Isaks Gud, du, Herren, som sa til meg: Vend tilbake til landet ditt og til slekten din, så vil jeg gjøre vel mot deg.
31Han sa: Hva skal jeg gi deg? Jakob svarte: Du skal ikke gi meg noe. Gjør bare dette for meg, så skal jeg igjen gjete og vokte småfeet ditt:
2Og Gud talte til Israel i nattens syner og sa: Jakob, Jakob. Han svarte: Her er jeg.
17Til den første bød han: Når broren min Esau møter deg og spør: Hvem hører du til? Hvor skal du? Og hvem eier alt dette som er foran deg?
8Han sa: Hva mente du med alle disse flokkene jeg møtte? Han svarte: De er for at jeg skal finne nåde for min herres øyne.
32Isak, hans far, spurte: Hvem er du? Han svarte: Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.
33Da skalv Isak voldsomt og sa: Hvem var det da som fanget vilt og kom til meg? Jeg spiste av alt før du kom, og jeg velsignet ham. Ja, velsignet skal han være.
15Og Jakob kalte stedet der Gud hadde talt med ham, Betel.
22Jakob gikk nærmere Isak, sin far, og han tok på ham og sa: Stemmen er Jakobs stemme, men hendene er Esaus hender.
23Han kjente ham ikke igjen, for hendene hans var hårete som broren Esaus hender, og han velsignet ham.
24Han spurte: Er du virkelig min sønn Esau? Han svarte: Jeg er det.
29Da sa Jakob til ham: Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan buskapen din har hatt det hos meg.
3Jakob sa til Josef: Gud, Den Allmektige, viste seg for meg i Lus i Kanaans land og velsignet meg,
20Og dere skal også si: Se, din tjener Jakob er bak oss. For han sa: Jeg vil gjøre ham mild med gaven som går foran meg; siden vil jeg se ansiktet hans. Kanskje vil han ta imot meg.
11Og Guds engel talte til meg i en drøm og sa: «Jakob!» Jeg svarte: «Her er jeg.»
4Jakob sa til dem: Brødre, hvor er dere fra? De svarte: Vi er fra Harran.
5Han spurte: Kjenner dere Laban, Nahors sønn? De svarte: Ja, vi kjenner ham.
15Da sa Esau: La meg da etterlate hos deg noen av folkene som er med meg. Men han svarte: Hva skulle det tjene til? La meg bare finne nåde for min herres øyne.
16Da Jakob våknet av søvnen, sa han: Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke.
16Engelen som forløste meg fra alt ondt, velsigne guttene! La mitt navn og mine fedres navn, Abraham og Isak, bli nevnt over dem, og la dem vokse og bli til en mengde midt på jorden.
2Da Jakob så dem, sa han: Dette er Guds leir. Og han kalte stedet Mahanaim.
19Han kalte stedet Betel, men byen het tidligere Lus.
29«Jeg kunne ha gjort dere ondt. Men deres fars Gud talte til meg i natt og sa: Vokt deg for å si noe til Jakob, verken godt eller ondt.
4Må han gi deg Abrahams velsignelse, til deg og din ætt med deg, så du kan arve det landet du bor i som fremmed, det Gud ga Abraham.