1 Mosebok 33:10
Men Jakob sa: Nei, jeg ber deg, hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, så ta imot min gave fra min hånd. For jeg har sett ditt ansikt som om jeg så Guds ansikt, og du har tatt vel imot meg.
Men Jakob sa: Nei, jeg ber deg, hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, så ta imot min gave fra min hånd. For jeg har sett ditt ansikt som om jeg så Guds ansikt, og du har tatt vel imot meg.
Men Jakob sa: Nei, vær så snill! Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så ta imot gaven min av min hånd. For jeg har sett ansiktet ditt som en ser Guds ansikt, og du har tatt vennlig imot meg.
Men Jakob sa: Nei, vær så snill! Har jeg funnet velvilje i dine øyne, så ta imot gaven min av min hånd. For jeg har sett ansiktet ditt som om en ser Guds ansikt, og du har tatt imot meg vennlig.
Og Jakob sa: Nei, jeg ber deg, dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, så ta imot min gave fra min hånd. For jeg har sett ditt ansikt, og det var som å se Guds ansikt, og du tok vel imot meg.
Men Jakob svarte: «Nei, vær så snill, hvis jeg har funnet velvilje i øynene dine, ta imot gaven fra hånden min! Jeg har kommet til deg som om jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og du har vært venlig mot meg.»
Men Jakob sa: Nei, jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så ta imot min gave fra min hånd. For å se ditt ansikt er som å se Guds ansikt, og du har tatt vennlig imot meg.
Men Jakob sa: Nei, vær så snill, hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, ta imot min gave fra meg; for jeg har sett ansiktet ditt som om jeg har sett Guds ansikt, og du har vist meg velvilje.
Men Jakob sa: Vær så snill, hvis du har funnet nåde hos meg, ta imot min gave, for å se ditt ansikt er som å se Guds ansikt, og du har vært nådig mot meg.
Jakob sa: 'Vær så snill, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, ta imot gaven min. For derfor har jeg sett ditt ansikt som å se Guds ansikt, og du har tatt imot meg nådig.'
Men Jacob sa: Nei, jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så motta min gave, for jeg har sett ditt ansikt som om jeg hadde sett Guds ansikt, og du har vært tilfreds med meg.
Jacob svarte: «Nei, vær så snill, om jeg nå har funnet nåde i dine øyne, ta imot gaven min med mine egne hender. For nå har jeg sett ditt ansikt, som om jeg hadde sett Guds ansikt, og du var veltilfreds med meg.»
Men Jacob sa: Nei, jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så motta min gave, for jeg har sett ditt ansikt som om jeg hadde sett Guds ansikt, og du har vært tilfreds med meg.
Men Jakob sa: "Nei, jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så ta imot min gave fra min hånd; for å se ditt ansikt er som å se Guds ansikt, og du har akseptert meg.
Jacob said, 'No, please, if I have found favor in your eyes, accept this gift from me. Seeing your face is like seeing the face of God, now that you have accepted me.'
Jakob svarte: «Nei, om jeg har funnet nåde i dine øyne, ta imot min gave. For å se ditt ansikt er som å se Guds ansikt, så vennlig som du har tatt imot meg.
Og Jakob sagde: Nei Kjære, dersom jeg nu haver fundet Naade for dig, da annam min Skjenk af min Haand; thi derfor saae jeg dit Ansigt, som naar man kunde see Guds Ansigt, og jeg behagede dig.
And Jacob said, Nay, I pray thee, if now I have found grace in thy sight, then receive my present at my hand: for therefore I have seen thy face, as though I had seen the face of God, and thou wast pleased with me.
Men Jakob sa: «Nei, jeg ber deg, hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, så ta imot min gave fra min hånd, for jeg har sett ditt ansikt som om jeg hadde sett Guds ansikt, og du har vært vennlig mot meg.
And Jacob said, No, please, if now I have found grace in your sight, then receive my present from my hand; for therefore I have seen your face as though I had seen the face of God, and you were pleased with me.
Jakob sa: "Nei, vær så snill, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så ta imot min gave, for jeg har sett ditt ansikt som om jeg ser Guds ansikt, og du har tatt vel imot meg.
Jakob svarte: 'Nei, jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde hos deg, ta imot min gave, for å se ditt ansikt er som å se Guds ansikt, og du er vennlig mot meg.
Men Jakob svarte, Nei, jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, ta imot min gave fra min hånd; for jeg har sett ditt ansikt som om jeg så Guds eget ansikt, og du har vært vennlig mot meg.
Og Jacob sa: Ikke slik; men hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, ta imot dem som et tegn på min kjærlighet, for jeg har sett ditt ansikt som man kan se Guds ansikt, og du har vært vennlig mot meg.
Iacob answered: oh nay but yf I haue founde grace in thy syghte receaue my preaset of my hade: for I haue sene thy face as though I had sene ye face of God: wherfore receaue me to grac
Iacob answered: Oh nay, but yf I haue founde grace in yi sight, receaue my present of my hande (for I sawe thy face, as though I had sene the face of God) and be at one with me.
But Iaakob answered, Nay, I pray thee: if I haue found grace nowe in thy sight, then receiue my present at mine hande: for I haue seene thy face, as though I had seene the face of God, because thou hast accepted me.
And Iacob answered: Nay I pray thee, but if I haue founde grace in thy sight, receaue I pray thee my present of my hande: for I haue seene thy face, as though I had seene the face of God, and so thou hast receaued me to grace.
And Jacob said, Nay, I pray thee, if now I have found grace in thy sight, then receive my present at my hand: for therefore I have seen thy face, as though I had seen the face of God, and thou wast pleased with me.
Jacob said, "Please, no, if I have now found favor in your sight, then receive my present at my hand, because I have seen your face, as one sees the face of God, and you were pleased with me.
And Jacob saith, `Nay, I pray thee, if, I pray thee, I have found grace in thine eyes, then thou hast received my present from my hand, because that I have seen thy face, as the seeing of the face of God, and thou art pleased with me;
And Jacob said, Nay, I pray thee, if now I have found favor in thy sight, then receive my present at my hand; forasmuch as I have seen thy face, as one seeth the face of God, and thou wast pleased with me.
And Jacob said, Nay, I pray thee, if now I have found favor in thy sight, then receive my present at my hand; forasmuch as I have seen thy face, as one seeth the face of God, and thou wast pleased with me.
And Jacob said, Not so; but if I have grace in your eyes, take them as a sign of my love, for I have seen your face as one may see the face of God, and you have been pleased with me.
Jacob said, "Please, no, if I have now found favor in your sight, then receive my present at my hand, because I have seen your face, as one sees the face of God, and you were pleased with me.
“No, please take them,” Jacob said.“If I have found favor in your sight, accept my gift from my hand. Now that I have seen your face and you have accepted me, it is as if I have seen the face of God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Ta, jeg ber deg, imot min gave som er brakt til deg, for Gud har vist meg godhet, og jeg har mer enn nok. Han bad ham inntrengende, og han tok imot.
15Da sa Esau: La meg da etterlate hos deg noen av folkene som er med meg. Men han svarte: Hva skulle det tjene til? La meg bare finne nåde for min herres øyne.
8Han sa: Hva mente du med alle disse flokkene jeg møtte? Han svarte: De er for at jeg skal finne nåde for min herres øyne.
9Esau sa: Jeg har nok, min bror; behold det du har for deg selv.
29Jakob spurte ham: Si meg, jeg ber deg, hva du heter. Han sa: Hvorfor spør du etter navnet mitt? Og han velsignet ham der.
30Jakob kalte stedet Peniel, for jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og livet mitt ble berget.
17Da sa han til ham: Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vis meg da et tegn på at det er du som taler med meg.
20Og dere skal også si: Se, din tjener Jakob er bak oss. For han sa: Jeg vil gjøre ham mild med gaven som går foran meg; siden vil jeg se ansiktet hans. Kanskje vil han ta imot meg.
27Laban sa til ham: Jeg ber deg, dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, bli! For jeg har erfart at Herren har velsignet meg for din skyld.
28Og han sa: Bestem selv hva du vil ha i lønn, så skal jeg gi deg det.
29Da sa Jakob til ham: Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan buskapen din har hatt det hos meg.
30Det du hadde før jeg kom, var lite, men det har nå vokst og blitt meget. Herren har velsignet deg etter at jeg kom. Men nå – når skal jeg også sørge for mitt eget hus?
31Han sa: Hva skal jeg gi deg? Jakob svarte: Du skal ikke gi meg noe. Gjør bare dette for meg, så skal jeg igjen gjete og vokte småfeet ditt:
5og han sa til dem: Jeg ser på deres fars ansikt at det ikke er som før mot meg, men min fars Gud har vært med meg.
5Han løftet blikket og så kvinnene og barna og sa: Hvem er det som er med deg? Han svarte: Barna som Gud i sin nåde har gitt din tjener.
42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud, han som Isak fryktet, vært med meg, ville du nå sikkert ha sendt meg bort tomhendt. Men Gud har sett min nød og mine henders slit og refset deg i natt.
9Og Jakob sa: Å Gud, min far Abrahams Gud og min far Isaks Gud, du, Herren, som sa til meg: Vend tilbake til landet ditt og til slekten din, så vil jeg gjøre vel mot deg.
3Han sa: Herre, dersom jeg nå har funnet nåde for dine øyne, gå ikke forbi din tjener.
5Jeg har okser og esler, småfe og storfe, tjenere og tjenestekvinner. Jeg har sendt bud til min herre for å fortelle det, for at jeg kan finne nåde i dine øyne.
2Og Jakob la merke til Labans ansikt; se, det var ikke som før mot ham.
27Han sa til ham: Hva heter du? Han svarte: Jakob.
9Gud viste seg igjen for Jakob, da han kom fra Paddan-Aram, og velsignet ham.
36Da sa han: Er det ikke med rette han heter Jakob? For han har fortrengt meg to ganger: Han tok førstefødselsretten min, og se, nå har han tatt velsignelsen min. Og han sa: Har du ikke spart en velsignelse til meg?
17Herren sa til Moses: Også dette du har sagt, vil jeg gjøre, for du har funnet nåde i mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.
13Så ber jeg deg: Dersom jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg nå få kjenne dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Og husk at dette folket er ditt folk.
12Da sa han: «Løft nå blikket og se: Alle hanndyrene som springer på buskapen, er stripete, flekkete og spraglete. For jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.»
11Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle få se ansiktet ditt; og se, Gud har også latt meg se dine barn.
10Da kastet hun seg ned med ansiktet mot jorden, bøyde seg og sa til ham: Hvorfor har jeg funnet nåde i dine øyne, siden du legger merke til meg, jeg som er en fremmed?
18da skal du si: De tilhører din tjener Jakob; det er en gave sendt til min herre Esau. Og se, han er selv bak oss.
1Gud sa til Jakob: Bryt opp, dra opp til Betel og bo der! Bygg der et alter for Gud, som åpenbarte seg for deg da du flyktet fra din bror Esau.
20Jakob avla et løfte og sa: Hvis Gud er med meg og bevarer meg på veien jeg går, og gir meg brød å spise og klær å ha på,
19Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du ba meg. Reis deg, jeg ber deg, sett deg og spis av viltkjøttet mitt, så du kan velsigne meg.
20Isak sa til sin sønn: Hvordan fant du det så raskt, min sønn? Han svarte: Fordi Herren din Gud lot det komme i min vei.
30Da sa Israel til Josef: Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ansiktet ditt, for du er ennå i live.