2 Mosebok 33:13
Så ber jeg deg: Dersom jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg nå få kjenne dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Og husk at dette folket er ditt folk.
Så ber jeg deg: Dersom jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg nå få kjenne dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Og husk at dette folket er ditt folk.
Om jeg da har funnet nåde for dine øyne, så la meg få kjenne dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde for dine øyne. Og tenk på at dette folket er ditt folk.
Om jeg da virkelig har funnet nåde i dine øyne, så la meg få kjenne dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Og se: Dette folket er ditt folk.
Hvis jeg da har funnet nåde for dine øyne, så la meg få kjenne din vei, så jeg kan kjenne deg og finne nåde for dine øyne. Og husk at dette folket er ditt folk.
Nå, dersom jeg har funnet nåde i Dine øyne, la meg få vite Din vei, så jeg kan lære Deg å kjenne og finne nåde i Dine øyne. Tenk på at dette folket er Ditt folk."
Om jeg da har funnet nåde i dine øyne, så la meg få vite dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Husk på at dette folket er ditt folk.
Nå ber jeg deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, vis meg nå din vei, så jeg kan bli kjent med deg og finne nåde i dine øyne; og vurder at dette folket er ditt folk.
Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, kjære, så vis meg dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Husk at dette folket er ditt folk.
Om jeg har funnet nåde for dine øyne, så ber jeg deg: La meg få kjenne dine veier, så jeg kan forstå deg og finne nåde for dine øyne. Tenk på at dette folket er ditt folk.
Og nå ber jeg deg, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vis meg din vei, så jeg kan kjenne deg og finne nåde for dine øyne, og husk at dette folket er ditt folk.
Derfor ber jeg deg: om jeg har funnet nåde i dine øyne, så vis meg din vei, at jeg kan kjenne deg fullt ut og fortsette å finne nåde hos deg, og innse at dette folket er ditt.
Og nå ber jeg deg, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vis meg din vei, så jeg kan kjenne deg og finne nåde for dine øyne, og husk at dette folket er ditt folk.
Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, ber jeg deg, vis meg dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Tenk på at dette folket er ditt folk!»
Now, if I have indeed found favor in Your eyes, please show me Your ways, so that I may know You and continue to find favor in Your eyes. Remember, this nation is Your people.
Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, så la meg få vite dine veier, så jeg kan kjenne deg og fortsatt finne nåde for dine øyne. Og se, dette folk er ditt folk.'
Og nu, Kjære, dersom jeg haver fundet Naade for dine Øine, da viis mig, Kjære, dine Veie, at jeg kan kjende dig, paa det jeg maa (visseligen) finde Naade for dine Øine; og see (dog), at dette Folk er dit Folk.
Now therefore, I pray thee, if I have found grace in thy sight, shew me now thy way, that I may know thee, that I may find grace in thy sight: and consider that this nation is thy people.
Så ber jeg deg, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vis meg din vei, så jeg kan kjenne deg og finne nåde for dine øyne. Tenk på at dette folket er ditt folk.
Now therefore, I pray you, if I have found grace in your sight, show me now your way, that I may know you, that I may find grace in your sight: and consider that this nation is your people.
«Hvis jeg altså har funnet nåde i dine øyne, la meg få vite dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Kom i hu at dette folket er ditt folk.»
'Og nå, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så la meg få kjenne dine veier, så jeg kan kjenne deg, og finne nåde i dine øyne, og tenk på at dette folket er ditt folk.'
Så jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vis meg dine veier, så jeg kan kjenne deg og fortsette å finne nåde for dine øyne. Tenk også på at dette folket er ditt folk.
Hvis jeg da har funnet nåde i dine øyne, la meg da få kjenne dine veier, så jeg kan kjenne deg og være sikker på din nåde; og mitt ønske er at du husker at dette folket er ditt folk.
Now therfore, yf I haue founde fauoure in thi syghte, the shewe me thy waye ad let me know the: that I maye fynde grace in thi sighte. And loke on this also, how that this nacyon is thi people.
Let me knowe thy waye therfore, wherby I maye be certified, yt I fynde grace in thy sight: And consydre yet, that this people is thy people.
Nowe therefore, I pray thee, if I haue founde fauour in thy sight, shewe mee nowe thy way, that I may knowe thee, and that I may finde grace in thy sight: consider also that this nation is thy people.
Nowe therfore, if I haue founde fauour in thy sight, then I pray thee shew me thy way, that I may know thee, and that I may finde grace in thy sight, and consider also that this nation is thy people.
Now therefore, I pray thee, if I have found grace in thy sight, shew me now thy way, that I may know thee, that I may find grace in thy sight: and consider that this nation [is] thy people.
Now therefore, if I have found favor in your sight, please show me now your ways, that I may know you, so that I may find favor in your sight: and consider that this nation is your people."
`And now, if, I pray Thee, I have found grace in Thine eyes, cause me to know, I pray Thee, Thy way, and I know Thee, so that I find grace in Thine eyes, and consider that this nation `is' Thy people;'
Now therefore, I pray thee, if I have found favor in thy sight, show me now thy ways, that I may know thee, to the end that I may find favor in thy sight: and consider that this nation is thy people.
Now therefore, I pray thee, if I have found favor in thy sight, show me now thy ways, that I may know thee, to the end that I may find favor in thy sight: and consider that this nation is thy people.
If then I have grace in your eyes, let me see your ways, so that I may have knowledge of you and be certain of your grace; and my prayer is that you will keep in mind that this nation is your people.
Now therefore, if I have found favor in your sight, please show me now your ways, that I may know you, so that I may find favor in your sight: and consider that this nation is your people."
Now if I have found favor in your sight, show me your way, that I may know you, that I may continue to find favor in your sight. And see that this nation is your people.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp. Men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har også funnet nåde i mine øyne.
14Han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg ro.
15Da sa han til ham: Hvis ikke ditt nærvær går med oss, så før oss ikke opp herfra.
16Hvordan skal det ellers bli kjent her at jeg og ditt folk har funnet nåde i dine øyne? Er det ikke ved at du går med oss? Da blir jeg og ditt folk skilt ut fra alle folkene på hele jorden.
17Herren sa til Moses: Også dette du har sagt, vil jeg gjøre, for du har funnet nåde i mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.
18Han sa: Vis meg din herlighet, jeg ber deg.
19Han svarte: Jeg vil la all min godhet gå forbi deg, og jeg vil forkynne Herrens navn for deg. Jeg viser nåde mot den jeg viser nåde, og jeg forbarmer meg over den jeg forbarmer meg over.
20Men han sa: Du kan ikke få se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
9Han sa: Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, Herre, så la min Herre, ber jeg, gå midt iblant oss, for det er et hardnakket folk. Tilgi vår misgjerning og vår synd, og ta oss som din arv.
10Han sa: Se, jeg slutter en pakt. For øynene på hele ditt folk vil jeg gjøre under, slike som ikke er gjort noe sted på jorden eller i noe folkeslag. Hele det folket du er iblant, skal se Herrens gjerning, for det jeg vil gjøre med deg, er fryktinngytende.
17Da sa han til ham: Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vis meg da et tegn på at det er du som taler med meg.
15Hvis du vil handle slik med meg, så drep meg straks, jeg ber deg, dersom jeg har funnet nåde i dine øyne, og la meg slippe å se min elendighet.
3Han sa: Herre, dersom jeg nå har funnet nåde for dine øyne, gå ikke forbi din tjener.
13Da sa Moses til Herren: Da vil egypterne få høre det (for du førte dette folket opp fra dem med din kraft),
14og de vil fortelle det til innbyggerne i dette landet. For de har hørt at du, Herre, er midt iblant dette folket, at du, Herre, har vist deg ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem, om dagen i en skysøyle og om natten i en ildsøyle.
3så Herren din Gud kan vise oss den veien vi skal gå, og det vi skal gjøre.
32Men nå, hvis du vil tilgi deres synd – men hvis ikke, så stryk meg, jeg ber deg, ut av din bok som du har skrevet.
17Og nå, jeg ber deg: La min Herres kraft være stor, slik du har sagt:
31Men han sa: Forlat oss ikke, jeg ber deg. Du vet hvor vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være som våre øyne.
32Hvis du går med oss – ja, om du går med oss – vil vi gjøre mot deg det gode som Herren gjør mot oss.
19Tilgi, jeg ber deg, dette folkets skyld etter din store miskunn, slik du har tilgitt dette folket fra Egypt og helt til nå.
10Men Jakob sa: Nei, jeg ber deg, hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, så ta imot min gave fra min hånd. For jeg har sett ditt ansikt som om jeg så Guds ansikt, og du har tatt vel imot meg.
25La meg, vær så snill, få gå over og se det gode landet som ligger på den andre siden av Jordan, det vakre fjellandet og Libanon.
9Og Herren sa til Moses: Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.
10La meg nå få være, så min vrede kan flamme opp mot dem og jeg kan gjøre ende på dem. Men av deg vil jeg gjøre et stort folk.
11Da bønnfalt Moses Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du førte ut av landet Egypt med stor kraft og med sterk hånd?
10Så kom nå, og jeg vil sende deg til Farao, så du kan føre mitt folk, israelittene, ut av Egypt.
11Da sa Moses til Gud: Hvem er jeg, at jeg skulle gå til Farao og føre israelittene ut av Egypt?
12Han sa: Jeg vil være med deg. Og dette skal være tegnet for deg på at jeg har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere tjene Gud på dette fjellet.
13Da sa Moses til Gud: Når jeg kommer til israelittene og sier til dem: Deres fedres Gud har sendt meg til dere, og de sier til meg: Hva er hans navn? — hva skal jeg da si til dem?
5Derfor, sa de, hvis vi har funnet nåde for dine øyne, la dette landet bli gitt dine tjenere til eiendom, og la oss ikke gå over Jordan.
33han som gikk foran dere på veien for å lete ut et sted dere kunne slå leir, i ild om natten for å vise dere hvilken vei dere skulle gå, og i en sky om dagen.
13Men han sa: Å, min Herre, send, jeg ber deg, heller den du vil sende.
4Da HERREN så at han kom bort for å se, ropte Gud til ham ut fra busken og sa: Moses, Moses! Han svarte: Her er jeg.
11Moses sa til Herren: Hvorfor har du gjort det så vanskelig for din tjener? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde i dine øyne, siden du legger byrden av hele dette folket på meg?
4Vis meg dine veier, HERRE; lær meg dine stier.
23Så tar jeg hånden min bort, og du skal få se meg bakfra; men mitt ansikt skal ikke bli sett.
16slik som alt det du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen forsamlingen var samlet, da du sa: «La meg ikke lenger høre Herren min Guds røst, og la meg ikke mer se denne store ilden, for at jeg ikke skal dø.»
6Herren gikk forbi ham og ropte: Herren, Herren Gud, barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunn og sannhet,
15Da sa Moses til Herren:
6Og han sa: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses ansiktet, for han var redd for å se på Gud.
7HERREN sa: Jeg har sannelig sett nøden til mitt folk som er i Egypt. Jeg har hørt deres skrik på grunn av slavedriverne, for jeg kjenner deres smerter.
33Da sa Herren til ham: Ta skoene av føttene dine, for stedet du står på, er hellig grunn.
7Han gjorde sine veier kjent for Moses, sine gjerninger for Israels barn.
3Og Herren ga folket velvilje i egypternes øyne. Dessuten var Moses svært ansett i landet Egypt, både i Faraos tjeneres øyne og i folkets øyne.
3Til et land som flyter av melk og honning. Men jeg vil ikke gå opp midt iblant dere, for dere er et hardnakket folk; ellers kunne jeg fortære dere på veien.
29Moses sa til Hobab, sønn av Re'uel midjanitten, Moses' svigerfar: Vi er på vei til det stedet som Herren har sagt: Det vil jeg gi dere. Kom med oss, så vil vi gjøre vel mot deg, for Herren har lovt godt om Israel.
14La min herre, jeg ber deg, dra i forveien for sin tjener; jeg skal gå langsomt fram, etter som buskapen som går foran meg og barna orker, til jeg kommer til min herre i Se’ir.
18De skal høre på deg, og du og Israels eldste skal gå til kongen av Egypt og si til ham: HERREN, hebreernes Gud, har møtt oss. Nå ber vi deg: La oss få gå tre dagsreiser ut i ørkenen for å ofre til HERREN vår Gud.