2 Mosebok 33:14
Han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg ro.
Han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg ro.
Han sa: Mitt nærvær skal gå med, og jeg vil gi deg ro.
Han sa: Jeg selv vil gå med, og jeg vil gi deg hvile.
Og han sa: Mitt åsyn skal gå med deg, og jeg vil gi deg ro.
Han sa: "Mitt nærvær skal gå med deg, og Jeg vil gi deg trygghet."
Han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.
Og han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.
Herren svarte: Mitt nærvær skal gå med, og jeg vil gi deg hvile.
Herren svarte: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg ro.
Og han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.
Han svarte: «Min nærhet skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.»
Og han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.
Herren svarte: «Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.»
The LORD replied, 'My Presence will go with you, and I will give you rest.'
Herren svarte: 'Mitt åsyn skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.'
Og han sagde: Mit Ansigt skal gaae (med), og jeg vil skaffe dig Hvile
And he said, My presence shall go with thee, and I will give thee rest.
Og han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.
And he said, My presence shall go with you, and I will give you rest.
Herren sa: «Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.»
Og Han sa: 'Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.'
Og han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.
Og han sa: Jeg vil selv gå med deg og gi deg hvile.
And he said, My presence shall go [with thee], and I will give thee rest.
And he said, My presence shall go with thee, and I will give thee rest.
And he sayde: my presence shall goo with the, and I will geue the rest.
He sayde: My presence shal go before the, there with wyll I lede the.
And he answered, My presence shal go with thee, and I will giue thee rest.
And he said: My presence shall go with thee, and I wyll geue thee rest.
And he said, My presence shall go [with thee], and I will give thee rest.
He said, "My presence will go with you, and I will give you rest."
and He saith, `My presence doth go, and I have given rest to thee.'
And he said, My presence shall go `with thee', and I will give thee rest.
And he said, My presence shall go [with thee], and I will give thee rest.
And he said, I myself will go with you and give you rest.
He said, "My presence will go with you, and I will give you rest."
And the LORD said,“My presence will go with you, and I will give you rest.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Da sa han til ham: Hvis ikke ditt nærvær går med oss, så før oss ikke opp herfra.
16Hvordan skal det ellers bli kjent her at jeg og ditt folk har funnet nåde i dine øyne? Er det ikke ved at du går med oss? Da blir jeg og ditt folk skilt ut fra alle folkene på hele jorden.
17Herren sa til Moses: Også dette du har sagt, vil jeg gjøre, for du har funnet nåde i mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.
18Han sa: Vis meg din herlighet, jeg ber deg.
19Han svarte: Jeg vil la all min godhet gå forbi deg, og jeg vil forkynne Herrens navn for deg. Jeg viser nåde mot den jeg viser nåde, og jeg forbarmer meg over den jeg forbarmer meg over.
12Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp. Men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har også funnet nåde i mine øyne.
13Så ber jeg deg: Dersom jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg nå få kjenne dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Og husk at dette folket er ditt folk.
12Han sa: Jeg vil være med deg. Og dette skal være tegnet for deg på at jeg har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere tjene Gud på dette fjellet.
16Herren sa til ham: Jeg vil være med deg, og du skal slå midianittene som én mann.
17Da sa han til ham: Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vis meg da et tegn på at det er du som taler med meg.
18Gå ikke herfra, jeg ber deg, før jeg kommer tilbake til deg og kommer med min gave og setter den fram for deg. Han sa: Jeg blir her til du kommer tilbake.
15Og se: Jeg er med deg og vil bevare deg overalt hvor du går, og jeg vil føre deg tilbake til dette landet. For jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har talt til deg om.
29Moses sa til Hobab, sønn av Re'uel midjanitten, Moses' svigerfar: Vi er på vei til det stedet som Herren har sagt: Det vil jeg gi dere. Kom med oss, så vil vi gjøre vel mot deg, for Herren har lovt godt om Israel.
30Han svarte: Jeg går ikke med; jeg vil dra tilbake til mitt eget land og til mine slektninger.
31Men han sa: Forlat oss ikke, jeg ber deg. Du vet hvor vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være som våre øyne.
32Hvis du går med oss – ja, om du går med oss – vil vi gjøre mot deg det gode som Herren gjør mot oss.
33Så dro de fra Herrens fjell, tre dagsreiser, og paktkisten gikk foran dem i de tre dagsreisene for å finne et hvilested for dem.
12Så sa han: La oss bryte opp og dra, jeg skal gå foran deg.
13Da sa Moses til Herren: Da vil egypterne få høre det (for du førte dette folket opp fra dem med din kraft),
14og de vil fortelle det til innbyggerne i dette landet. For de har hørt at du, Herre, er midt iblant dette folket, at du, Herre, har vist deg ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem, om dagen i en skysøyle og om natten i en ildsøyle.
9Han sa: Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, Herre, så la min Herre, ber jeg, gå midt iblant oss, for det er et hardnakket folk. Tilgi vår misgjerning og vår synd, og ta oss som din arv.
3Opphold deg som fremmed i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg; for til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil holde den eden jeg svor din far Abraham.
3Han sa: Herre, dersom jeg nå har funnet nåde for dine øyne, gå ikke forbi din tjener.
4La det hentes litt vann, jeg ber dere, så dere kan vaske føttene og hvile dere under treet.
8HERREN, han går foran deg; han skal være med deg. Han vil ikke svikte deg og ikke forlate deg. Frykt ikke og mist ikke motet.
21Herren sa: Se, her hos meg er et sted; du skal stå på klippen.
22Og når min herlighet går forbi, vil jeg sette deg i en kløft i klippen og dekke deg med hånden min mens jeg går forbi.
23Så tar jeg hånden min bort, og du skal få se meg bakfra; men mitt ansikt skal ikke bli sett.
14La min herre, jeg ber deg, dra i forveien for sin tjener; jeg skal gå langsomt fram, etter som buskapen som går foran meg og barna orker, til jeg kommer til min herre i Se’ir.
15Da sa Esau: La meg da etterlate hos deg noen av folkene som er med meg. Men han svarte: Hva skulle det tjene til? La meg bare finne nåde for min herres øyne.
3Til et land som flyter av melk og honning. Men jeg vil ikke gå opp midt iblant dere, for dere er et hardnakket folk; ellers kunne jeg fortære dere på veien.
43Der vil jeg møte israelittene, og åpenbaringsteltet skal bli helliget ved min herlighet.
33han som gikk foran dere på veien for å lete ut et sted dere kunne slå leir, i ild om natten for å vise dere hvilken vei dere skulle gå, og i en sky om dagen.
3Da sa Herren til Jakob: Vend tilbake til dine fedres land og til din slekt, så vil jeg være med deg.
14Herren skal kjempe for dere, og dere skal være stille.
5Ingen skal kunne stå seg mot deg alle dine levedager. Som jeg var med Moses, slik vil jeg være med deg. Jeg vil ikke svikte deg og ikke forlate deg.
13Og se: Herren sto over den og sa: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud, og Isaks Gud. Landet du ligger på, vil jeg gi til deg og din ætt.
3Da sa en av dem: Vær så snill og bli med dine tjenere. Han svarte: Jeg skal gå.
12Gå derfor nå, så vil jeg være med din munn og lære deg hva du skal si.
1Og Herren sa til Moses: Bryt opp og dra herfra, du og folket som du har ført opp fra Egypt, til det landet jeg svor å gi Abraham, Isak og Jakob: Til deres ætt vil jeg gi det.
13Og jeg vil bo midt iblant Israels barn og ikke forlate mitt folk Israel.
17Og nå, jeg ber deg: La min Herres kraft være stor, slik du har sagt:
40Han sa til meg: Herren, som jeg vandrer for, vil sende sin engel med deg og la din vei lykkes, og du skal hente en hustru til min sønn av min slekt og av min fars hus.
24Herren viste seg for ham samme natt og sa: Jeg er Abrahams, din fars, Gud. Vær ikke redd, for jeg er med deg. Jeg vil velsigne deg og gjøre din ætt tallrik for min tjener Abrahams skyld.
3Da sa han: Jeg er Gud, din fars Gud. Vær ikke redd for å dra ned til Egypt, for der vil jeg gjøre deg til et stort folk.
14Dette er mitt hvilested for alltid; her vil jeg bo, for jeg har ønsket det.
14Som et dyr går ned i dalen, ga Herrens Ånd dem ro; slik ledet du ditt folk for å gjøre deg et herlig navn.
16Gå og kall sammen Israels eldste og si til dem: HERREN, deres fedres Gud, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, har vist seg for meg og sagt: Jeg har sannelig sett til dere og sett det som er gjort mot dere i Egypt.
18De skal høre på deg, og du og Israels eldste skal gå til kongen av Egypt og si til ham: HERREN, hebreernes Gud, har møtt oss. Nå ber vi deg: La oss få gå tre dagsreiser ut i ørkenen for å ofre til HERREN vår Gud.