La oss derfor ta oss i vare, så ikke noen av dere skal vise seg å komme til kort, siden løftet om å gå inn til hans hvile fortsatt står ved lag.

For evangeliet ble forkynt for oss like mye som for dem; men ordet de hørte, ble dem ikke til gagn, fordi det ikke var forenet med tro hos dem som lyttet.

For vi som har trodd, går inn til hvilen, slik han har sagt: 'Så sannelig, i min vrede sverget jeg: De skal ikke komme inn til min hvile'—enda hans gjerninger var fullført fra verdens grunnvoll ble lagt.

For et sted sier han om den sjuende dagen slik: 'Og Gud hvilte på den sjuende dagen fra alle sine gjerninger'.

Og her sier han igjen: 'De skal ikke komme inn til min hvile'.

Så står det altså fast at noen skal gå inn til den, men de som først fikk høre budskapet, gikk ikke inn på grunn av vantro.

Derfor fastsetter han igjen en dag, og sier i Davids bok: 'I dag', etter så lang tid, som det heter: 'I dag, om dere hører hans røst, så gjør ikke hjertene harde'.

For hvis Josva hadde gitt dem hvilen, ville det ikke siden vært talt om en annen dag.

Det finnes altså fortsatt en sabbatshvile for Guds folk.

For den som er gått inn til hans hvile, har også fått hvile fra sine egne gjerninger, slik Gud hvilte fra sine.

La oss derfor bestrebe oss på å gå inn til den hvilen, så ingen faller etter det samme eksempelet på vantro.

For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd; det trenger igjennom helt til det skiller sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og hensikter.

Ingen skapning er skjult for ham; alt ligger nakent og blottlagt for hans øyne som vi skal stå til ansvar overfor.

Siden vi da har en stor øversteprest som har gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, la oss holde fast ved bekjennelsen.

For vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha medfølelse med våre svakheter, men en som er blitt fristet i alt på samme måte som vi—likevel uten synd.

La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, så vi kan få miskunn og finne nåde til hjelp i rette tid.