Jesaja 63:14

Norsk KJV Aug 2025

Som et dyr går ned i dalen, ga Herrens Ånd dem ro; slik ledet du ditt folk for å gjøre deg et herlig navn.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jos 23:1 : 1 Lang tid etter at Herren hadde gitt Israel ro fra alle fiendene rundt omkring, ble Josva gammel og langt oppe i årene.
  • Jes 63:12 : 12 Han som førte dem ved Moses’ høyre hånd med sin herlige arm, som delte vannet foran dem for å gjøre seg et evig navn?
  • Luk 2:14 : 14 Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, og god vilje mot menneskene.
  • Ef 1:6 : 6 Til pris for hans nådes herlighet, som han har vist oss i Den elskede.
  • Ef 1:12 : 12 For at vi skulle være til pris for hans herlighet, vi som først satte vårt håp til Kristus.
  • Hebr 4:8-9 : 8 For hvis Josva hadde gitt dem hvilen, ville det ikke siden vært talt om en annen dag. 9 Det finnes altså fortsatt en sabbatshvile for Guds folk. 10 For den som er gått inn til hans hvile, har også fått hvile fra sine egne gjerninger, slik Gud hvilte fra sine. 11 La oss derfor bestrebe oss på å gå inn til den hvilen, så ingen faller etter det samme eksempelet på vantro.
  • 2 Sam 7:23 : 23 Og hvilket annet folk på jorden er som ditt folk, Israel, som Gud gikk for å løskjøpe til et folk for seg, for å gjøre seg et navn, og for deres skyld gjøre store og fryktinngytende gjerninger i ditt land for øynene på ditt folk, som du fridde ut fra Egypt, fra folkene og deres guder?
  • 1 Krøn 29:13 : 13 Derfor takker vi deg, vår Gud, og priser ditt herlige navn.
  • Neh 9:5 : 5 Og levittene, Jesjua og Kadmiel, Bani, Hasjabneja, Sjerbja, Hodija, Sjevanja og Petahja, sa: Reis dere og velsign HERREN, deres Gud, fra evighet til evighet! Velsignet være ditt herlige navn, som er opphøyet over all velsignelse og lovsang.
  • 4 Mos 14:21 : 21 Men så sant jeg lever: Hele jorden skal fylles med Herrens herlighet.
  • Jos 22:4 : 4 Og nå har HERREN deres Gud gitt brødrene deres ro, slik han lovte dem. Vend derfor tilbake, gå til teltene deres og til landet som er deres eiendom, som Moses, HERRENS tjener, ga dere på den andre siden av Jordan.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    11Da mintes de de gamle dager, Moses og hans folk, og sa: Hvor er han som førte dem opp fra havet sammen med hyrden for sin hjord? Hvor er han som la sin hellige Ånd i hans indre?

    12Han som førte dem ved Moses’ høyre hånd med sin herlige arm, som delte vannet foran dem for å gjøre seg et evig navn?

    13Han som førte dem gjennom dypet, som en hest i ørkenen, så de ikke snublet?

  • 15Se ned fra himmelen, og se fra din hellighets og din herlighets bolig! Hvor er din nidkjærhet og din styrke, dine inderlige følelser og din barmhjertighet mot meg? Er de holdt tilbake?

  • 13I din miskunn har du ført det folket du har løst ut; du har ledet dem ved din kraft til din hellige bolig.

  • 74%

    52Men sitt eget folk lot han dra ut som sauer og førte dem som en hjord i ørkenen.

    53Han ledet dem trygt, så de ikke fryktet, mens havet dekket over deres fiender.

  • 73%

    19Din vei gikk gjennom havet, din sti gjennom de store vann; og dine fotspor var ikke kjent.

    20Du ledet ditt folk som en flokk ved hånden til Moses og Aron.

  • 73%

    1Herren er min hyrde; jeg mangler ingenting.

    2Han lar meg ligge i grønne enger; han leder meg ved stille vann.

    3Han fornyer min sjel; han leder meg på rette stier for sitt navns skyld.

    4Selv om jeg går gjennom dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt; for du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg.

  • 15Du gikk gjennom havet med dine hester, gjennom de veldige vannmassene.

  • 71%

    16Så sier Herren, han som gjør vei i havet og en sti i de veldige vann.

    17han som fører ut vogner og hester, hær og styrke – de ligger der sammen og reiser seg ikke; de er sloknet, slukket som en veke.

  • 71%

    14Gjet ditt folk med din stav, hjorden som er din arv, som bor for seg selv i skogen, midt i Karmel. La dem beite i Basan og Gilead, som i fordums dager.

    15Som i de dagene da du dro ut av landet Egypt, vil jeg la deg se underfulle ting.

  • 10Du blåste med din vind, og havet dekket dem; de sank som bly i de veldige vannmassene.

  • 7Gud, da du dro ut foran ditt folk, da du marsjerte gjennom ørkenen. Sela.

  • 3Da du gjorde fryktinngytende ting vi ikke ventet, steg du ned; fjellene smeltet for ditt ansikt.

  • 7I din store høyhet har du styrtet dem som reiste seg mot deg; du sendte din vrede, og den fortærte dem som halm.

  • 3Den dagen Herren gir deg ro fra din smerte og din frykt og fra det harde trelldomsarbeidet som du ble satt til,

  • 7Vend tilbake til din ro, min sjel, for Herren har gjort godt mot deg.

  • 70%

    13Da sa Moses til Herren: Da vil egypterne få høre det (for du førte dette folket opp fra dem med din kraft),

    14og de vil fortelle det til innbyggerne i dette landet. For de har hørt at du, Herre, er midt iblant dette folket, at du, Herre, har vist deg ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem, om dagen i en skysøyle og om natten i en ildsøyle.

  • 31og i ørkenen, der du har sett hvordan Herren din Gud bar deg, som en mann bærer sin sønn, hele veien dere gikk, til dere kom til dette stedet.

  • 69%

    11Du kløvde havet for dem, så de gikk gjennom midten av havet på tørr grunn, og forfølgerne deres kastet du i dypet, som en stein i veldige vann.

    12Du ledet dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte, for å gi dem lys på veien de skulle gå.

  • 2Så sier Herren: Folket som slapp unna sverdet, fant nåde i ørkenen—Israel—da jeg gikk for å gi ham ro.

  • 12I harme marsjerte du gjennom landet, i vrede tresket du hedningene.

  • 14Han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg ro.

  • 16Gru og redsel skal falle over dem; ved din arms storhet skal de bli stille som stein, til ditt folk går forbi, Herre – til det folket du har kjøpt, går forbi.

  • 6Jeg vil trampe folkene ned i min vrede, gjøre dem beruset i min harme, og jeg vil la deres styrke falle til jorden.

  • 7Hele jorden har fått hvile og er stille; de bryter ut i sang.

  • 1Lytt, Israels hyrde, du som leder Josef som en hjord; du som troner på kjerubene, la ditt lys stråle fram.

  • 8De steg opp over fjellene, de sank ned i dalene, til det stedet du hadde fastsatt for dem.

  • 14Om dagen ledet han dem med en sky, og hele natten med en ildsøyle.

  • 4Herre, da du drog ut fra Se’ir, da du marsjerte fra Edoms marker, skalv jorden, himlene dryppet, ja, skyene lot vann strømme.

  • 15Jeg vil gjete flokken min og la dem legge seg til ro, sier Herren Gud.

  • 14Herren skal kjempe for dere, og dere skal være stille.

  • 11Som en hyrde skal han gjete sin flokk; han skal samle lammene i armen og bære dem ved sitt bryst; han skal lede søyene med lam varsomt.

  • 5Du skal stilne larmen fra fremmede, som heten i et tørt land; ja, heten stilner ved skyens skygge. Greinen av de fryktinngytende skal bøyes ned.

  • 6Dere fjell, at dere sprang som værer; dere små åser, som lam?

  • 15For så sier Herren Gud, Israels Hellige: Ved å vende om og være rolige skal dere bli frelst; i stillhet og tillit skal deres styrke være. Men dere ville ikke.

  • 11Og Herren skal lede deg stadig, mette din sjel i tørke og styrke dine ben; du skal være som en vannet hage, som en kilde der vannet ikke svikter.

  • 10De skal ikke hungre og ikke tørste; verken hete eller sol skal ramme dem. For han som forbarmer seg over dem, skal lede dem; ved vannkilder skal han føre dem.

  • 20Du ga dem også din gode Ånd for å lære dem, du nektet dem ikke mannaen, og du ga dem vann for tørsten.

  • 12slik ledet Herren ham alene; ingen fremmed gud var med ham.

  • 14da skal du ha din glede i Herren; og jeg vil la deg ri over jordens høyder og gi deg del i arven til din far Jakob. For Herrens munn har talt.