Jesaja 63:14
Som et dyr går ned i dalen, ga Herrens Ånd dem ro; slik ledet du ditt folk for å gjøre deg et herlig navn.
Som et dyr går ned i dalen, ga Herrens Ånd dem ro; slik ledet du ditt folk for å gjøre deg et herlig navn.
Som fe som går ned i dalen, ga Herrens Ånd dem ro. Slik ledet du ditt folk for å gjøre deg et herlig navn.
Som kveget som går ned i dalen, slik gav Herrens Ånd dem ro. Slik ledet du ditt folk for å gjøre deg et herlig navn.
Som fe som går ned i dalen, slik førte HERRENS Ånd dem til hvile. Slik ledet du ditt folk for å gjøre deg et herlig navn.
Som en hest i dalen, hvilte Herrens Ånd over dem. Slik ledet du ditt folk for å ære ditt navn.
Som en flokk i dalen gikk de ned, Herrens Ånd fikk dem til å hvile. Slik ledet du ditt folk, for å gjøre deg et strålende navn.
Som en hest som går ned i dalen, ga Herrens Ånd dem hvile; slik førte du ditt folk for å gi deg selv et strålende navn.
Som kveg som går ned i dalen, lot Herrens Ånd dem hvile slik; så førte du ditt folk for å gjøre deg et herlig navn.
Som kveget som går ned i dalen, slik ga Herrens ånd dem ro. Slik ledet du ditt folk for å gjøre deg et herlig navn.
Som et dyr går ned i dalen, lot Herrens Ånd dem hvile: slik ledet du ditt folk, for å gjøre deg et strålende navn.
Som et dyr som går ned i en dal, lot HERRENS ånd ham hvile. Slik ledet du ditt folk for å gi deg selv et strålende navn.
Som et dyr går ned i dalen, lot Herrens Ånd dem hvile: slik ledet du ditt folk, for å gjøre deg et strålende navn.
Som feet som stiger ned i dalen, ble Herrens Ånd deres hvile. Slik ledet du ditt folk for å gjøre deg et praktfullt navn.
like cattle that go down into the valley, the Spirit of the LORD gave them rest. This is how you guided your people to make for yourself a glorious name.
Som en buskap som går ned i dalen, så førte Herrens Ånd dem til ro. Slik ledet du ditt folk for å gjøre deg et herlig navn.
Ligesom Qvæget, der gaaer ned i Dalen, haver Herrens Aand ladet dem hvile; saaledes førte du dit Folk, for at gjøre dig et herligt Navn.
As a beast goeth down into the valley, the Spirit of the LORD caused him to rest: so didst thou lead thy people, to make thyself a glorious name.
Som et dyr går ned i dalen, fikk Herrens Ånd dem til å hvile; slik ledet du ditt folk for å gjøre deg et herlig navn.
As a beast goes down into the valley, the Spirit of the LORD caused him to rest: so you led your people, to make yourself a glorious name.
Som kveg som går ned i dalen, lot Herrens Ånd dem finne hvile. Slik ledet du ditt folk for å gjøre deg et herlig navn.
Som et dyr som stiger ned i dalen, fikk Herrens Ånd dem til å hvile. Slik ledet du ditt folk for å skape deg et strålende navn.
Som kveg som går ned i dalen, slik ga Herrens Ånd dem hvile; slik ledet du ditt folk for å skape deg et herlig navn.
Som kveg som går ned i dalen, gikk de uten å falle, Herrens ånd førte dem: slik gikk du foran ditt folk, for å gjøre deg selv et stort navn.
The sprete of the LORDE led them, as a tame beast goeth in the felde. Thus (o God) hast thou led thy people, to make thy self a glorious name with all.
As the beast goeth downe into the valley, the Spirite of the Lorde gaue them rest: so diddest thou leade thy people, to make thy selfe a glorious Name.
As a tame beast goeth in the fielde, and the spirite of God geueth hym rest: thus (O God) hast thou led thy people, to make thy selfe a glorious name withall.
As a beast goeth down into the valley, the Spirit of the LORD caused him to rest: so didst thou lead thy people, to make thyself a glorious name.
As the cattle that go down into the valley, the Spirit of Yahweh caused them to rest; so did you lead your people, to make yourself a glorious name.
As a beast into a valley goeth down, The Spirit of Jehovah causeth him to rest, So hast Thou led Thy people, To make to Thyself a glorious name.
As the cattle that go down into the valley, the Spirit of Jehovah caused them to rest; so didst thou lead thy people, to make thyself a glorious name.
As the cattle that go down into the valley, the Spirit of Jehovah caused them to rest; so didst thou lead thy people, to make thyself a glorious name.
Like the cattle which go down into the valley, they went without falling, the spirit of the Lord guiding them: so you went before your people, to make yourself a great name.
As the livestock that go down into the valley, the Spirit of Yahweh caused them to rest; so you led your people, to make yourself a glorious name.
Like an animal that goes down into a valley to graze, so the Spirit of the LORD granted them rest. In this way you guided your people, gaining for yourself an honored reputation.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Da mintes de de gamle dager, Moses og hans folk, og sa: Hvor er han som førte dem opp fra havet sammen med hyrden for sin hjord? Hvor er han som la sin hellige Ånd i hans indre?
12Han som førte dem ved Moses’ høyre hånd med sin herlige arm, som delte vannet foran dem for å gjøre seg et evig navn?
13Han som førte dem gjennom dypet, som en hest i ørkenen, så de ikke snublet?
15Se ned fra himmelen, og se fra din hellighets og din herlighets bolig! Hvor er din nidkjærhet og din styrke, dine inderlige følelser og din barmhjertighet mot meg? Er de holdt tilbake?
13I din miskunn har du ført det folket du har løst ut; du har ledet dem ved din kraft til din hellige bolig.
52Men sitt eget folk lot han dra ut som sauer og førte dem som en hjord i ørkenen.
53Han ledet dem trygt, så de ikke fryktet, mens havet dekket over deres fiender.
19Din vei gikk gjennom havet, din sti gjennom de store vann; og dine fotspor var ikke kjent.
20Du ledet ditt folk som en flokk ved hånden til Moses og Aron.
1Herren er min hyrde; jeg mangler ingenting.
2Han lar meg ligge i grønne enger; han leder meg ved stille vann.
3Han fornyer min sjel; han leder meg på rette stier for sitt navns skyld.
4Selv om jeg går gjennom dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt; for du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg.
15Du gikk gjennom havet med dine hester, gjennom de veldige vannmassene.
16Så sier Herren, han som gjør vei i havet og en sti i de veldige vann.
17han som fører ut vogner og hester, hær og styrke – de ligger der sammen og reiser seg ikke; de er sloknet, slukket som en veke.
14Gjet ditt folk med din stav, hjorden som er din arv, som bor for seg selv i skogen, midt i Karmel. La dem beite i Basan og Gilead, som i fordums dager.
15Som i de dagene da du dro ut av landet Egypt, vil jeg la deg se underfulle ting.
10Du blåste med din vind, og havet dekket dem; de sank som bly i de veldige vannmassene.
7Gud, da du dro ut foran ditt folk, da du marsjerte gjennom ørkenen. Sela.
3Da du gjorde fryktinngytende ting vi ikke ventet, steg du ned; fjellene smeltet for ditt ansikt.
7I din store høyhet har du styrtet dem som reiste seg mot deg; du sendte din vrede, og den fortærte dem som halm.
3Den dagen Herren gir deg ro fra din smerte og din frykt og fra det harde trelldomsarbeidet som du ble satt til,
7Vend tilbake til din ro, min sjel, for Herren har gjort godt mot deg.
13Da sa Moses til Herren: Da vil egypterne få høre det (for du førte dette folket opp fra dem med din kraft),
14og de vil fortelle det til innbyggerne i dette landet. For de har hørt at du, Herre, er midt iblant dette folket, at du, Herre, har vist deg ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem, om dagen i en skysøyle og om natten i en ildsøyle.
31og i ørkenen, der du har sett hvordan Herren din Gud bar deg, som en mann bærer sin sønn, hele veien dere gikk, til dere kom til dette stedet.
11Du kløvde havet for dem, så de gikk gjennom midten av havet på tørr grunn, og forfølgerne deres kastet du i dypet, som en stein i veldige vann.
12Du ledet dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte, for å gi dem lys på veien de skulle gå.
2Så sier Herren: Folket som slapp unna sverdet, fant nåde i ørkenen—Israel—da jeg gikk for å gi ham ro.
12I harme marsjerte du gjennom landet, i vrede tresket du hedningene.
14Han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg ro.
16Gru og redsel skal falle over dem; ved din arms storhet skal de bli stille som stein, til ditt folk går forbi, Herre – til det folket du har kjøpt, går forbi.
6Jeg vil trampe folkene ned i min vrede, gjøre dem beruset i min harme, og jeg vil la deres styrke falle til jorden.
7Hele jorden har fått hvile og er stille; de bryter ut i sang.
1Lytt, Israels hyrde, du som leder Josef som en hjord; du som troner på kjerubene, la ditt lys stråle fram.
8De steg opp over fjellene, de sank ned i dalene, til det stedet du hadde fastsatt for dem.
14Om dagen ledet han dem med en sky, og hele natten med en ildsøyle.
4Herre, da du drog ut fra Se’ir, da du marsjerte fra Edoms marker, skalv jorden, himlene dryppet, ja, skyene lot vann strømme.
15Jeg vil gjete flokken min og la dem legge seg til ro, sier Herren Gud.
14Herren skal kjempe for dere, og dere skal være stille.
11Som en hyrde skal han gjete sin flokk; han skal samle lammene i armen og bære dem ved sitt bryst; han skal lede søyene med lam varsomt.
5Du skal stilne larmen fra fremmede, som heten i et tørt land; ja, heten stilner ved skyens skygge. Greinen av de fryktinngytende skal bøyes ned.
6Dere fjell, at dere sprang som værer; dere små åser, som lam?
15For så sier Herren Gud, Israels Hellige: Ved å vende om og være rolige skal dere bli frelst; i stillhet og tillit skal deres styrke være. Men dere ville ikke.
11Og Herren skal lede deg stadig, mette din sjel i tørke og styrke dine ben; du skal være som en vannet hage, som en kilde der vannet ikke svikter.
10De skal ikke hungre og ikke tørste; verken hete eller sol skal ramme dem. For han som forbarmer seg over dem, skal lede dem; ved vannkilder skal han føre dem.
20Du ga dem også din gode Ånd for å lære dem, du nektet dem ikke mannaen, og du ga dem vann for tørsten.
12slik ledet Herren ham alene; ingen fremmed gud var med ham.
14da skal du ha din glede i Herren; og jeg vil la deg ri over jordens høyder og gi deg del i arven til din far Jakob. For Herrens munn har talt.