Jeremia 31:2
Så sier Herren: Folket som slapp unna sverdet, fant nåde i ørkenen—Israel—da jeg gikk for å gi ham ro.
Så sier Herren: Folket som slapp unna sverdet, fant nåde i ørkenen—Israel—da jeg gikk for å gi ham ro.
Så sier Herren: Det folket som slapp unna sverdet, fant nåde i ørkenen; da Israel gikk for å finne ro.
Så sier Herren: I ørkenen fant folket som slapp unna sverdet nåde; jeg vil føre Israel til hvile.
Så sier HERREN: Det folket som slapp unna sverdet, fant nåde i ørkenen, da Israel dro ut for å finne hvile.
Så sier Herren: I ørkenen fant folket nåde, de som overlevde sverdet. Israel leter etter fred.
Så sier Herren: Folket som ble spart fra sverdet, fant nåde i ørkenen, Israel, da jeg førte ham til hvile.
Så sier Herren: Folket som ble etterlatt etter sverdet, fant nåde i ørkenen; selv Israel, da jeg dro for å la ham hvile.
Så sier Herren: Et folk som har overlevd sverdet, har funnet nåde i ørkenen, nemlig Israel, da jeg gikk for å gi dem hvile.
Så sier Herren: Folket som unnslapp sverdet, har funnet nåde i ørkenen; Israel går for å få ro.
Så sier Herren: Folket som ble spart fra sverdet, fant nåde i ørkenen; ja, Israel, da jeg førte ham til hvile.
Slik sier HERREN: De folkeslag som overlevde sverdet, fant nåde i ødemarken; selv Israel, da jeg lot ham hvile.
Så sier Herren: Folket som ble spart fra sverdet, fant nåde i ørkenen; ja, Israel, da jeg førte ham til hvile.
Så sier Herren: Nåden ble funnet i ørkenen av et folk som var reddet fra sverdet. Han førte Israel til ro.
This is what the LORD says: The people who survived the sword found grace in the wilderness as Israel journeyed to find rest.
Så sier Herren: Folket som unnslapp sverdet, fant nåde i ødemarken. Israel skal finne hvile.
Saa sagde Herren: Et Folk, som er de Overblevne fra Sværd, har fundet Naade i Ørken, (nemlig) Israel, (da jeg) gik at skaffe ham Hvile.
Thus saith the LORD, The people which were left of the sword found grace in the wilderness; even Israel, when I went to cause him to rest.
Så sier Herren: Folket som overlevde sverdet, fant nåde i ørkenen; ja, Israel, når jeg førte ham til hvile.
Thus says the LORD, The people who survived the sword found grace in the wilderness; even Israel, when I went to give him rest.
Så sier Herren, Folket som unnslapp sverdet, fant nåde i ørkenen; selv Israel, da jeg kom for å gi ham hvile.
Så sier Herren: I ødemarken har folket som unnslapp sverdet funnet nåde; Israel skal få hvile.
Så sier Herren: Folket som unnslapp sverdet, fant nåde i ørkenen; Israel, da jeg lot ham hvile.
Herren har sagt: Nåde kom til et folk i ødemarken som ble holdt trygt fra sverdet, til og med Israel på vei til sitt hvilested.
Thus saieth the LORDE: The people of Israel which escaped in ye wildernes from the swearde, founde grace to come in to their rest.
Thus saith the Lord, The people which escaped the sworde, founde grace in the wildernes: he walked before Israel to cause him to rest.
Thus saith the Lord: The people of Israel which escaped in the wildernesse from the sworde, founde grace to come into their rest.
Thus saith the LORD, The people [which were] left of the sword found grace in the wilderness; [even] Israel, when I went to cause him to rest.
Thus says Yahweh, The people who were left of the sword found favor in the wilderness; even Israel, when I went to cause him to rest.
Thus said Jehovah: Found grace in the wilderness Hath a people remaining from the sword Going to cause it to rest -- Israel.
Thus saith Jehovah, The people that were left of the sword found favor in the wilderness; even Israel, when I went to cause him to rest.
Thus saith Jehovah, The people that were left of the sword found favor in the wilderness; even Israel, when I went to cause him to rest.
The Lord has said, Grace came in the waste land to a people kept safe from the sword, even to Israel on the way to his resting-place.
Thus says Yahweh, The people who were left of the sword found favor in the wilderness; even Israel, when I went to cause him to rest.
Israel Will Be Restored and Join Judah in Worship The LORD says,“The people of Israel who survived death at the hands of the enemy will find favor in the wilderness as they journey to find rest for themselves.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1På den tiden, sier Herren, vil jeg være Gud for alle Israels slekter, og de skal være mitt folk.
7For så sier Herren: Syng med glede for Jakob, rop høyt blant de største folkene; kunngjør, pris og si: Herre, frels ditt folk, Israels rest!
1For Herren vil vise Jakob miskunn; han vil på ny utvelge Israel og la dem bo i sitt eget land. Fremmede skal slutte seg til dem og holde seg til Jakobs hus.
2Folkene skal ta dem og føre dem til deres sted; Israels hus skal få dem som eiendom i Herrens land, til tjenere og tjenestekvinner. De skal ta til fange dem som tok dem til fange, og de skal herske over sine undertrykkere.
3Den dagen Herren gir deg ro fra din smerte og din frykt og fra det harde trelldomsarbeidet som du ble satt til,
3Fra gammelt av åpenbarte Herren seg for meg og sa: Ja, med evig kjærlighet har jeg elsket deg; derfor har jeg trukket deg til meg med trofast kjærlighet.
11For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg. Om jeg gjør ende på alle de folkene som jeg har spredt deg blant, vil jeg likevel ikke gjøre ende på deg. Jeg vil tukte deg med måte og ikke la deg være helt ustraffet.
16Det skal være en hovedvei for resten av hans folk, de som er igjen, fra Assyria, slik det var for Israel den dagen de dro opp fra landet Egypt.
3For se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil vende skjebnen for mitt folk Israel og Juda, sier Herren. Jeg vil føre dem tilbake til landet jeg ga deres fedre, og de skal ta det i eie.
4Og dette er ordene Herren talte om Israel og om Juda:
15For så sier Herren Gud, Israels Hellige: Ved å vende om og være rolige skal dere bli frelst; i stillhet og tillit skal deres styrke være. Men dere ville ikke.
8Men jeg vil la en rest bli igjen, så dere får noen som slipper unna sverdet blant folkene, når dere blir spredt gjennom landene.
14Jeg lar meg finne av dere, sier Herren. Jeg vil vende deres skjebne og samle dere fra alle de folkene og alle de stedene jeg har drevet dere bort til, sier Herren, og jeg vil føre dere tilbake til stedet jeg lot dere bli ført bort fra.
25Så sier Herren Gud: Når jeg samler Israels hus fra folkene de er spredt blant, og blir helliget i dem for øynene på folkeslagene, da skal de bo i landet jeg har gitt min tjener Jakob.
23Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ennå skal de si dette i Judas land og i byene der, når jeg vender deres skjebne: Herren velsigne deg, rettferdighetens bolig, og hellighetens berg.
10Hør Herrens ord, dere folkeslag, og kunngjør det på de fjerne kyster og si: Han som spredte Israel, skal samle det og vokte det som en hyrde sin flokk.
19Og jeg vil føre Israel tilbake til hans bosted; han skal beite på Karmel og Basan, og hans sjel skal mettes på Efraims fjell og i Gilead.
20I de dager og på den tid, sier Herren, skal en lete etter Israels skyld, men den skal ikke finnes; og Judas synder, men de skal ikke bli funnet. For jeg vil tilgi dem jeg lar bli igjen.
29Salig er du, Israel! Hvem er som du, et folk frelst av Herren, skjoldet som hjelper deg, og sverdet som er din herlighet! Dine fiender skal vise seg løgnaktige overfor deg, og du skal trå på deres høyder.
15Og det skal skje: Etter at jeg har rykket dem opp, vil jeg vende tilbake og vise barmhjertighet mot dem. Jeg vil føre dem tilbake, hver mann til sin arv og hver mann til sitt land.
9Det finnes altså fortsatt en sabbatshvile for Guds folk.
4Men da de i sin trengsel vendte seg til Herren, Israels Gud, og søkte ham, lot han seg finne av dem.
11Herren sa: Sannelig, det skal gå godt med det som er igjen av deg; sannelig, jeg vil få fienden til å behandle deg vel i ulykkens tid og i trengselens tid.
8Så sier HERREN: I den rette tid har jeg hørt deg, på frelsens dag har jeg hjulpet deg. Jeg vil verne deg og gi deg til en pakt for folket, for å reise opp landet og la de øde arvelandene bli tatt i eie.
8Etter mange dager skal du bli satt i bevegelse; i de siste årene skal du komme til landet som er berget fra sverdet og samlet fra mange folk, mot Israels fjell som lenge har ligget øde. Men folket er ført ut fra folkeslagene, og de bor alle trygt.
7Resten av Jakob skal være midt iblant mange folk som dugg fra Herren, som regnskurer over gresset, som ikke venter på noen og ikke lar seg holde tilbake av menneskenes barn.
20På den dagen skal Israels rest og de som er sluppet unna av Jakobs hus, ikke lenger støtte seg på ham som slo dem, men støtte seg i sannhet på Herren, Israels Hellige.
21En rest skal vende tilbake, ja, Jakobs rest, til den mektige Gud.
27Også Jesaja roper om Israel: Om tallet på Israels barn er som havets sand, skal en rest bli frelst.
2Gå og rop i Jerusalems ører og si: Så sier Herren: Jeg husker din ungdoms hengivenhet, brudekjærligheten i din forlovelsestid, da du fulgte etter meg i ørkenen, i et land som ikke var sådd.
9Så sier Herren, hærskarenes Gud: De skal grundig ettersanke resten av Israel, som når vinrankene ettersankes; de skal rekke hånden tilbake som drueplukkeren til kurvene.
17For jeg vil gi deg helse igjen og lege dine sår, sier Herren, fordi de kalte deg: «Den utstøtte» – «Dette er Sion, som ingen bryr seg om.»
18Så sier Herren: Se, jeg vil vende skjebnen for Jakobs telt og forbarme meg over hans boliger. Byen skal bygges opp igjen på sine egne ruiner, og palasset skal stå som før, på sin plass.
18Og mitt folk skal bo i fredelige boliger, i trygge hjem og på stille hvilesteder.
17Derfor, så sier Herren Gud: Jeg vil samle dere fra folkene og hente dere fra landene hvor dere er spredt, og jeg vil gi dere Israels land.
5For Israel er ikke forlatt, heller ikke Juda, av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, enda landet deres var fylt med skyld mot Israels Hellige.
31For fra Jerusalem skal det gå ut en rest, og noen som slipper unna, fra Sions berg. Herrens, hærskarenes Guds iver skal gjøre dette.
12Jeg vil også la et elendig og fattig folk bli igjen i din midte, og de skal sette sin lit til Herrens navn.
14Derfor, se, jeg vil lokke henne, føre henne ut i ørkenen og tale til hjertet hennes.
35Så lenge det ligger øde, skal det hvile, fordi det ikke fikk hvile på deres sabbater mens dere bodde der.
36Over dem av dere som blir igjen, vil jeg sende motløshet inn i hjertet i fiendenes land. Lyden av et blad som blafrer, skal jage dem. De skal flykte som når man flykter for sverd, og de skal falle uten at noen jager dem.
2Den dagen skal Herrens spire være vakker og herlig, og jordens frukt skal være ypperlig og til pryd for Israels overlevende.
26For Herren så den bitre nøden i Israel: det fantes verken fange eller fri, og det var ingen hjelper for Israel.
31Dere slekt, legg merke til Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel, eller et land av dyp mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi er herrer; vi kommer ikke mer til deg?
7Kystlandet skal tilfalle resten av Judas hus; der skal de la hjordene beite. I husene i Asjkalon skal de legge seg om kvelden. For Herren deres Gud skal se til dem og vende deres skjebne.
25som Herren, hærskarenes Gud, skal velsigne og si: Velsignet være Egypt, mitt folk, og Assyria, mine henders verk, og Israel, min eiendom.
2Juda ble hans helligdom, Israel hans herredømme.
12Så sier Herren: Selv om de sitter trygt og også er mange, skal de likevel bli felt når han går fram. Selv om jeg har plaget deg, vil jeg ikke plage deg mer.
3For Herren skal trøste Sion; han vil trøste alle hennes øde steder. Han vil gjøre ørkenen hennes lik Eden og ødemarken hennes som Herrens hage. Glede og fryd skal finnes der, takk og lovsangens røst.
27Når jeg fører dem tilbake fra folkene og samler dem fra deres fienders land, og jeg helliger meg på dem for øynene på mange folkeslag,