Jeremia 31:2

Norsk KJV Aug 2025

Så sier Herren: Folket som slapp unna sverdet, fant nåde i ørkenen—Israel—da jeg gikk for å gi ham ro.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 95:11 : 11 Til dem sverget jeg i min vrede: De skal ikke gå inn til min hvile.
  • 4 Mos 10:33 : 33 Så dro de fra Herrens fjell, tre dagsreiser, og paktkisten gikk foran dem i de tre dagsreisene for å finne et hvilested for dem.
  • 5 Mos 1:33 : 33 han som gikk foran dere på veien for å lete ut et sted dere kunne slå leir, i ild om natten for å vise dere hvilken vei dere skulle gå, og i en sky om dagen.
  • 5 Mos 2:7 : 7 For Herren din Gud har velsignet deg i alt ditt arbeid. Han kjenner din ferd gjennom denne store ørkenen. I førti år har Herren din Gud vært med deg; du har ikke manglet noe.
  • 5 Mos 8:2-3 : 2 Husk hele veien som Herren deres Gud ledet dere disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke dere og prøve dere, for å finne ut hva som var i hjertet deres, om dere ville holde hans bud eller ikke. 3 Han ydmyket dere og lot dere hungre, men han ga dere manna å spise, som verken dere eller fedrene deres hadde kjent, for å lære dere at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som går ut av Herrens munn.
  • 5 Mos 8:16 : 16 han som ga dere manna å spise i ørkenen, som fedrene deres ikke kjente, for å ydmyke dere og prøve dere, for til sist å gjøre vel mot dere;
  • 5 Mos 12:9 : 9 For dere er ennå ikke kommet inn til hvilen og arven som Herren deres Gud gir dere.
  • Neh 9:12-15 : 12 Du ledet dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte, for å gi dem lys på veien de skulle gå. 13 Du steg også ned på Sinai-fjellet, du talte til dem fra himmelen og ga dem rette dommer, sanne lover, gode forskrifter og bud. 14 Du gjorde din hellige sabbat kjent for dem og bød dem forskrifter, lover og bud ved din tjener Moses. 15 Du ga dem brød fra himmelen mot sulten, lot vann strømme for dem ut av klippen mot tørsten og lovte at de skulle gå inn og ta det landet i eie som du hadde sverget å gi dem.
  • Sal 78:14-16 : 14 Om dagen ledet han dem med en sky, og hele natten med en ildsøyle. 15 Han kløvde klippene i ørkenen og ga dem å drikke som fra de dype vann. 16 Han lot bekker strømme ut av berget og fikk vann til å renne ned som elver.
  • Sal 78:23-29 : 23 Likevel bød han skyene der oppe og åpnet himmelens dører. 24 Han lot manna regne over dem til mat og ga dem korn fra himmelen. 25 Mennesker åt englebrød; han sendte dem mat i fulle mål. 26 Han lot en østenvind blåse i himmelen, og ved sin kraft førte han inn sønnavinden. 27 Han lot kjøtt regne over dem som støv, og vingede fugler som sanden ved havet. 28 Han lot det falle midt i leiren, rundt om deres boliger. 29 Så spiste de og ble rikelig mette; han ga dem det de hadde lyst på.
  • Sal 78:52 : 52 Men sitt eget folk lot han dra ut som sauer og førte dem som en hjord i ørkenen.
  • 2 Mos 1:16 : 16 og han sa: Når dere hjelper de hebraiske kvinnene under fødsel og ser dem på fødekrakken, hvis det er en sønn, skal dere drepe ham; men hvis det er en datter, skal hun få leve.
  • 2 Mos 1:22 : 22 Da gav Farao hele folket sitt denne orden: Hver sønn som blir født, skal dere kaste i elven, men hver datter skal dere la leve.
  • 2 Mos 2:23 : 23 Etter lang tid døde kongen i Egypt. Israels barn stønnet under trelldommen; de ropte, og ropet deres steg opp til Gud på grunn av trelldommen.
  • 2 Mos 5:21 : 21 De sa til dem: Må Herren se til dere og dømme, for dere har gjort oss avskyelige i Faraos og hans tjeneres øyne og gitt dem sverd i hånden til å drepe oss.
  • 2 Mos 12:37 : 37 Israels barn brøt opp fra Ramses til Sukkot, omkring seks hundre tusen menn til fots, utenom barna.
  • 2 Mos 14:8-9 : 8 Herren gjorde hjertet til Farao, kongen i Egypt, hardt, så han forfulgte israelittene, mens israelittene dro ut med løftet hånd. 9 Egypterne forfulgte dem: alle Faraos hester og stridsvogner, hans ryttere og hans hær, og de tok dem igjen der de lå i leir ved havet, ved siden av Pi-Hahirot, midt imot Baal-Sefon. 10 Da Farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom marsjerende etter dem. De ble svært redde, og israelittene ropte til Herren. 11 De sa til Moses: Var det fordi det ikke finnes graver i Egypt at du har tatt oss med for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss ved å føre oss ut av Egypt? 12 Var det ikke det vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
  • 2 Mos 15:9-9 : 9 Fienden sa: Jeg vil forfølge, jeg vil innhente, jeg vil dele byttet; min grådighet skal stilles; jeg trekker mitt sverd, min hånd skal ødelegge dem. 10 Du blåste med din vind, og havet dekket dem; de sank som bly i de veldige vannmassene.
  • 2 Mos 17:8-9 : 8 Så kom Amalek og kjempet mot Israel i Refidim. 9 Moses sa til Josva: Velg ut noen menn og dra ut og kjemp mot Amalek. I morgen skal jeg stå på toppen av høyden med Guds stav i hånden. 10 Josva gjorde som Moses hadde sagt til ham, og kjempet mot Amalek, mens Moses, Aron og Hur gikk opp på toppen av høyden. 11 Hver gang Moses holdt hånden løftet, fikk Israel overtaket, og hver gang han lot hånden synke, fikk Amalek overtaket. 12 Men hendene til Moses ble tunge. De tok da en stein, la den under ham, og han satte seg på den. Aron og Hur støttet hendene hans, én på hver side, og hendene hans holdt seg stø til solen gikk ned. 13 Og Josva slo Amalek og hans folk med sverd.
  • 2 Mos 33:14 : 14 Han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg ro.
  • 4 Mos 14:20 : 20 Da sa Herren: Jeg har tilgitt etter ditt ord.
  • 5 Mos 1:30 : 30 Herren deres Gud, som går foran dere, han skal kjempe for dere, slik han gjorde for dere i Egypt for øynene deres,
  • Sal 105:37-43 : 37 Han førte dem ut med sølv og gull, og det var ikke en eneste skrøpelig blant deres stammer. 38 Egypt gledet seg da de dro ut, for frykten for dem hadde falt over dem. 39 Han bredte en sky som dekke og ild for å lyse om natten. 40 Folket ba, og han lot vaktler komme, og han mettet dem med himmelsk brød. 41 Han åpnet klippen, og vannet strømmet ut; det rant som en elv i det tørre landet. 42 For han husket sitt hellige løfte og Abraham, sin tjener. 43 Og han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med jubel.
  • Sal 136:16-24 : 16 Til ham som førte sitt folk gjennom ørkenen; for hans miskunn varer evig. 17 Til ham som slo store konger; for hans miskunn varer evig. 18 Og felte navngjetne konger; for hans miskunn varer evig. 19 Sihon, amorittenes konge; for hans miskunn varer evig. 20 Og Og, kongen i Basan; for hans miskunn varer evig. 21 Og ga deres land til arv; for hans miskunn varer evig. 22 En arv til Israel, sin tjener; for hans miskunn varer evig. 23 Han som husket oss i vår ringhet; for hans miskunn varer evig. 24 Og fridde oss fra våre fiender; for hans miskunn varer evig.
  • Jes 63:7-9 : 7 Jeg vil minnes Herrens miskunnshandlinger og de lovprisninger som tilkommer Herren, etter alt det Herren har gjort for oss, og den store godhet mot Israels hus som han har vist dem etter sin barmhjertighet og etter mengden av sine miskunnshandlinger. 8 For han sa: Sannelig, de er mitt folk, barn som ikke vil lyve. Så ble han deres frelser. 9 I all deres trengsel var han i trengsel, og engelen for hans åsyn frelste dem. I sin kjærlighet og medlidenhet gjenløste han dem; han løftet dem opp og bar dem alle de gamle dager. 10 Men de gjorde opprør og krenket hans hellige Ånd; derfor ble han deres fiende, og han kjempet mot dem. 11 Da mintes de de gamle dager, Moses og hans folk, og sa: Hvor er han som førte dem opp fra havet sammen med hyrden for sin hjord? Hvor er han som la sin hellige Ånd i hans indre? 12 Han som førte dem ved Moses’ høyre hånd med sin herlige arm, som delte vannet foran dem for å gjøre seg et evig navn? 13 Han som førte dem gjennom dypet, som en hest i ørkenen, så de ikke snublet? 14 Som et dyr går ned i dalen, ga Herrens Ånd dem ro; slik ledet du ditt folk for å gjøre deg et herlig navn.
  • Jer 2:2 : 2 Gå og rop i Jerusalems ører og si: Så sier Herren: Jeg husker din ungdoms hengivenhet, brudekjærligheten i din forlovelsestid, da du fulgte etter meg i ørkenen, i et land som ikke var sådd.
  • Esek 20:14-17 : 14 Men jeg handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle bli vanhelliget for hedningenes øyne, for hvis øyne jeg hadde ført dem ut. 15 Likevel løftet jeg min hånd mot dem i ørkenen og sverget at jeg ikke ville føre dem inn i det landet jeg hadde gitt dem, et land som flyter med melk og honning, det herligste av alle land, 16 fordi de foraktet mine rettsregler, ikke vandret etter mine forskrifter, men vanhelliget mine sabbater; for hjertet deres fulgte etter deres avguder. 17 Men mitt øye sparte dem så jeg ikke ødela dem; jeg gjorde ikke ende på dem i ørkenen.
  • Matt 11:28 : 28 Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile.
  • Hebr 4:8-9 : 8 For hvis Josva hadde gitt dem hvilen, ville det ikke siden vært talt om en annen dag. 9 Det finnes altså fortsatt en sabbatshvile for Guds folk.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1På den tiden, sier Herren, vil jeg være Gud for alle Israels slekter, og de skal være mitt folk.

  • 7For så sier Herren: Syng med glede for Jakob, rop høyt blant de største folkene; kunngjør, pris og si: Herre, frels ditt folk, Israels rest!

  • 73%

    1For Herren vil vise Jakob miskunn; han vil på ny utvelge Israel og la dem bo i sitt eget land. Fremmede skal slutte seg til dem og holde seg til Jakobs hus.

    2Folkene skal ta dem og føre dem til deres sted; Israels hus skal få dem som eiendom i Herrens land, til tjenere og tjenestekvinner. De skal ta til fange dem som tok dem til fange, og de skal herske over sine undertrykkere.

    3Den dagen Herren gir deg ro fra din smerte og din frykt og fra det harde trelldomsarbeidet som du ble satt til,

  • 3Fra gammelt av åpenbarte Herren seg for meg og sa: Ja, med evig kjærlighet har jeg elsket deg; derfor har jeg trukket deg til meg med trofast kjærlighet.

  • 11For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg. Om jeg gjør ende på alle de folkene som jeg har spredt deg blant, vil jeg likevel ikke gjøre ende på deg. Jeg vil tukte deg med måte og ikke la deg være helt ustraffet.

  • 16Det skal være en hovedvei for resten av hans folk, de som er igjen, fra Assyria, slik det var for Israel den dagen de dro opp fra landet Egypt.

  • 72%

    3For se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil vende skjebnen for mitt folk Israel og Juda, sier Herren. Jeg vil føre dem tilbake til landet jeg ga deres fedre, og de skal ta det i eie.

    4Og dette er ordene Herren talte om Israel og om Juda:

  • 15For så sier Herren Gud, Israels Hellige: Ved å vende om og være rolige skal dere bli frelst; i stillhet og tillit skal deres styrke være. Men dere ville ikke.

  • 8Men jeg vil la en rest bli igjen, så dere får noen som slipper unna sverdet blant folkene, når dere blir spredt gjennom landene.

  • 14Jeg lar meg finne av dere, sier Herren. Jeg vil vende deres skjebne og samle dere fra alle de folkene og alle de stedene jeg har drevet dere bort til, sier Herren, og jeg vil føre dere tilbake til stedet jeg lot dere bli ført bort fra.

  • 25Så sier Herren Gud: Når jeg samler Israels hus fra folkene de er spredt blant, og blir helliget i dem for øynene på folkeslagene, da skal de bo i landet jeg har gitt min tjener Jakob.

  • 23Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ennå skal de si dette i Judas land og i byene der, når jeg vender deres skjebne: Herren velsigne deg, rettferdighetens bolig, og hellighetens berg.

  • 10Hør Herrens ord, dere folkeslag, og kunngjør det på de fjerne kyster og si: Han som spredte Israel, skal samle det og vokte det som en hyrde sin flokk.

  • 71%

    19Og jeg vil føre Israel tilbake til hans bosted; han skal beite på Karmel og Basan, og hans sjel skal mettes på Efraims fjell og i Gilead.

    20I de dager og på den tid, sier Herren, skal en lete etter Israels skyld, men den skal ikke finnes; og Judas synder, men de skal ikke bli funnet. For jeg vil tilgi dem jeg lar bli igjen.

  • 29Salig er du, Israel! Hvem er som du, et folk frelst av Herren, skjoldet som hjelper deg, og sverdet som er din herlighet! Dine fiender skal vise seg løgnaktige overfor deg, og du skal trå på deres høyder.

  • 15Og det skal skje: Etter at jeg har rykket dem opp, vil jeg vende tilbake og vise barmhjertighet mot dem. Jeg vil føre dem tilbake, hver mann til sin arv og hver mann til sitt land.

  • 9Det finnes altså fortsatt en sabbatshvile for Guds folk.

  • 4Men da de i sin trengsel vendte seg til Herren, Israels Gud, og søkte ham, lot han seg finne av dem.

  • 11Herren sa: Sannelig, det skal gå godt med det som er igjen av deg; sannelig, jeg vil få fienden til å behandle deg vel i ulykkens tid og i trengselens tid.

  • 8Så sier HERREN: I den rette tid har jeg hørt deg, på frelsens dag har jeg hjulpet deg. Jeg vil verne deg og gi deg til en pakt for folket, for å reise opp landet og la de øde arvelandene bli tatt i eie.

  • 8Etter mange dager skal du bli satt i bevegelse; i de siste årene skal du komme til landet som er berget fra sverdet og samlet fra mange folk, mot Israels fjell som lenge har ligget øde. Men folket er ført ut fra folkeslagene, og de bor alle trygt.

  • 7Resten av Jakob skal være midt iblant mange folk som dugg fra Herren, som regnskurer over gresset, som ikke venter på noen og ikke lar seg holde tilbake av menneskenes barn.

  • 70%

    20På den dagen skal Israels rest og de som er sluppet unna av Jakobs hus, ikke lenger støtte seg på ham som slo dem, men støtte seg i sannhet på Herren, Israels Hellige.

    21En rest skal vende tilbake, ja, Jakobs rest, til den mektige Gud.

  • 27Også Jesaja roper om Israel: Om tallet på Israels barn er som havets sand, skal en rest bli frelst.

  • 2Gå og rop i Jerusalems ører og si: Så sier Herren: Jeg husker din ungdoms hengivenhet, brudekjærligheten i din forlovelsestid, da du fulgte etter meg i ørkenen, i et land som ikke var sådd.

  • 9Så sier Herren, hærskarenes Gud: De skal grundig ettersanke resten av Israel, som når vinrankene ettersankes; de skal rekke hånden tilbake som drueplukkeren til kurvene.

  • 70%

    17For jeg vil gi deg helse igjen og lege dine sår, sier Herren, fordi de kalte deg: «Den utstøtte» – «Dette er Sion, som ingen bryr seg om.»

    18Så sier Herren: Se, jeg vil vende skjebnen for Jakobs telt og forbarme meg over hans boliger. Byen skal bygges opp igjen på sine egne ruiner, og palasset skal stå som før, på sin plass.

  • 18Og mitt folk skal bo i fredelige boliger, i trygge hjem og på stille hvilesteder.

  • 17Derfor, så sier Herren Gud: Jeg vil samle dere fra folkene og hente dere fra landene hvor dere er spredt, og jeg vil gi dere Israels land.

  • 5For Israel er ikke forlatt, heller ikke Juda, av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, enda landet deres var fylt med skyld mot Israels Hellige.

  • 31For fra Jerusalem skal det gå ut en rest, og noen som slipper unna, fra Sions berg. Herrens, hærskarenes Guds iver skal gjøre dette.

  • 12Jeg vil også la et elendig og fattig folk bli igjen i din midte, og de skal sette sin lit til Herrens navn.

  • 14Derfor, se, jeg vil lokke henne, føre henne ut i ørkenen og tale til hjertet hennes.

  • 70%

    35Så lenge det ligger øde, skal det hvile, fordi det ikke fikk hvile på deres sabbater mens dere bodde der.

    36Over dem av dere som blir igjen, vil jeg sende motløshet inn i hjertet i fiendenes land. Lyden av et blad som blafrer, skal jage dem. De skal flykte som når man flykter for sverd, og de skal falle uten at noen jager dem.

  • 2Den dagen skal Herrens spire være vakker og herlig, og jordens frukt skal være ypperlig og til pryd for Israels overlevende.

  • 26For Herren så den bitre nøden i Israel: det fantes verken fange eller fri, og det var ingen hjelper for Israel.

  • 31Dere slekt, legg merke til Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel, eller et land av dyp mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi er herrer; vi kommer ikke mer til deg?

  • 7Kystlandet skal tilfalle resten av Judas hus; der skal de la hjordene beite. I husene i Asjkalon skal de legge seg om kvelden. For Herren deres Gud skal se til dem og vende deres skjebne.

  • 25som Herren, hærskarenes Gud, skal velsigne og si: Velsignet være Egypt, mitt folk, og Assyria, mine henders verk, og Israel, min eiendom.

  • 2Juda ble hans helligdom, Israel hans herredømme.

  • 12Så sier Herren: Selv om de sitter trygt og også er mange, skal de likevel bli felt når han går fram. Selv om jeg har plaget deg, vil jeg ikke plage deg mer.

  • 3For Herren skal trøste Sion; han vil trøste alle hennes øde steder. Han vil gjøre ørkenen hennes lik Eden og ødemarken hennes som Herrens hage. Glede og fryd skal finnes der, takk og lovsangens røst.

  • 27Når jeg fører dem tilbake fra folkene og samler dem fra deres fienders land, og jeg helliger meg på dem for øynene på mange folkeslag,