Evig kjærlighet og gjenreisning; vaktmenn kaller opp til Sion
På den tiden, sier Herren, vil jeg være Gud for alle Israels slekter, og de skal være mitt folk.
Så sier Herren: I ørkenen fant folket som slapp unna sverdet nåde; jeg vil føre Israel til hvile.
Fra det fjerne viste Herren seg for meg: Med evig kjærlighet har jeg elsket deg; derfor har jeg dratt deg med trofast godhet.
Enda en gang vil jeg bygge deg opp, og du skal bli bygd, Jomfru Israel. Enda en gang skal du pynte deg med tamburinene dine og gå ut i dans med dem som jubler.
Enda en gang skal du plante vingårder på fjellene i Samaria; de som planter, skal plante og få nyte frukten.
For det kommer en dag da vakter roper på Efraims fjell: «Stå opp, la oss gå opp til Sion, til Herren vår Gud!»
Gud samler restene; glede og overflod på Sion
For så sier Herren: Syng av glede for Jakob, rop høyt i spissen for folkene! La det bli hørt, pris og si: «Frels ditt folk, Herre, Israels rest!»
Se, jeg fører dem fra landet i nord og samler dem fra jordens ender. Blant dem er både blinde og halte, den gravide og hun som føder, sammen; en stor flokk skal vende tilbake hit.
Med gråt skal de komme, og med ydmyke bønner vil jeg lede dem. Jeg fører dem til bekker med vann, på en jevn vei der de ikke snubler. For jeg er blitt en far for Israel, og Efraim er min førstefødte.
Hør Herrens ord, dere folk! Forkynn det på de fjerne kyster og si: Han som spredte Israel, skal samle ham og vokte ham som en gjeter sin hjord.
For Herren har frikjøpt Jakob og løst ham ut av hånden til en som var sterkere enn ham.
De skal komme og juble på Sions høyde, stråle over Herrens gode gaver: korn, ny vin og fersk olje, og over småfe og storfe. Deres liv skal være som en velvannet hage, og de skal ikke lenger vansmekte.
Da skal jomfruen glede seg i dans, og unge menn og gamle sammen. Jeg vil forvandle deres sorg til fryd; jeg vil trøste dem og gjøre dem glade etter deres sorg.
Jeg vil mette prestene med overflod, og mitt folk skal bli fylt av min godhet, sier Herren.
Rakel gråter, men håp loves: barna vender tilbake
Så sier Herren: En røst høres i Rama, klage og bitter gråt; Rakel gråter over sine barn. Hun vil ikke la seg trøste for sine barn, for de er borte.
Så sier Herren: Hold din røst fra gråt og dine øyne fra tårer! For det er lønn for ditt arbeid, sier Herren. De skal vende tilbake fra fiendens land.
Det er håp for din framtid, sier Herren; barna skal vende tilbake til sitt land.
Efraims anger og Herrens barmhjertighet som far
Sannelig, jeg har hørt Efraim klage: «Du har tuktet meg, og jeg ble tuktet, som en utemmet kalv. Vend meg om, så vender jeg om, for du er Herren, min Gud.»
«Etter at jeg vendte om, angret jeg; og etter at jeg ble veiledet, slo jeg meg på låret. Jeg ble skamfull, ja, ydmyket, for jeg bar min ungdoms skam.»
Er Efraim en kjær sønn for meg, eller et barn jeg har glede i? Sannelig, så ofte jeg taler om ham, må jeg ennå huske ham. Derfor skjelver mitt indre for ham; jeg vil sannelig vise ham barmhjertighet, sier Herren.
Sett veimerker; kall til retur og et nytt tegn
Sett opp veimerker for deg, reis varder! Vend hjertet ditt mot hovedveien, veien du gikk. Vend tilbake, Jomfru Israel, vend tilbake til disse byene dine.
Hvor lenge vil du være ubestandig, du troløse datter? For Herren skaper noe nytt i landet: en kvinne skal omfavne en mann.
Velsignelse over Juda; Herren metter de trette; profeten våkner
Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Enda en gang skal de si dette ordet i Judas land og i byene der, når jeg vender deres skjebne: «Herren velsigne deg, rettferds bolig, du hellige fjell!»
Juda og alle byene der skal bo i landet, sammen med bøndene og dem som drar omkring med hjorden.
For jeg har forfrisket den trette sjel og fylt hver sjel som vansmekter.
Ved dette våknet jeg og så, og min søvn var god for meg.
Nye dager: bygge og plante, og personlig ansvar
Se, dager kommer, sier Herren, da jeg sår Israels hus og Judas hus med menneskers og dyrs ætt.
Som jeg våket over dem for å rykke opp, bryte ned, ødelegge, utrydde og påføre ulykke, slik vil jeg våke over dem for å bygge og plante, sier Herren.
I de dagene skal de ikke lenger si: «Fedrene spiste sure druer, og barnas tenner ble satt på kant.»
Nei, hver skal dø for sin egen skyld; den som spiser sure druer, hans tenner skal bli satt på kant.
Den nye pakten: loven i hjertet og tilgivelse
Se, dager kommer, sier Herren, da jeg slutter en ny pakt med Israels hus og med Judas hus.
Ikke som den pakten jeg sluttet med fedrene deres den dagen jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av Egypts land — den pakten de brøt, selv om jeg var deres husbond, sier Herren.
Men dette er pakten jeg vil slutte med Israels hus etter disse dagene, sier Herren: Jeg legger min lov i deres indre og skriver den på hjertet deres. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.
Da skal de ikke lenger måtte lære hver sin neste og hver sin bror og si: «Kjenn Herren,» for alle skal kjenne meg, fra den minste til den største, sier Herren. For jeg vil tilgi deres skyld og ikke lenger minnes deres synd.
Kosmiske ordninger garanterer Israels bestandighet
Så sier Herren, han som gir solen til lys om dagen, som har fastsatt månen og stjernenes lover til lys om natten, som setter havet i opprør så bølgene bruser — Herren over hærskarene er hans navn.
Hvis disse ordningene skulle vike fra mitt ansikt, sier Herren, da skal også Israels ætt opphøre å være et folk for mitt ansikt alle dager.
Så sier Herren: Om himmelen der oppe kan måles og jordens grunnvoller der nede kan utforskes, da vil også jeg forkaste hele Israels ætt for alt de har gjort, sier Herren.
Jerusalem bygges opp igjen og vies som hellig for alltid
Se, dager kommer, sier Herren, da byen skal bygges for Herren, fra Hananel-tårnet til Hjørneporten.
Målesnoren skal igjen gå videre rett fram, til Gareb-høyden, og så bøye av mot Goa.
Og hele dalen med likene og asken og alle markene helt til Kidron-bekken, helt til hjørnet ved Hesteporten mot øst, skal være hellig for Herren. Den skal aldri mer bli rykket opp eller revet ned.