Det ordet som kom til Jeremia fra Herren i det tiende året til Sidkia, kongen i Juda – det var det attende året til Nebukadnesar.

Den gangen beleiret Babylons konges hær Jerusalem, og profeten Jeremia satt fengslet i vaktgården i palasset til Judas konge.

For Sidkia, Judas konge, hadde fengslet ham og sagt: Hvorfor profeterer du og sier: Så sier Herren: Se, jeg overgir denne byen i hendene på Babylons konge, og han skal innta den?

Sidkia, Judas konge, skal ikke slippe unna kaldeernes hånd. Han skal sannelig bli gitt i hendene på Babylons konge; han skal tale med ham ansikt til ansikt og se ham øye til øye.

Han skal føre Sidkia til Babylon, og der skal han være til den dagen jeg ser til ham, sier Herren. Om dere enn kjemper mot kaldeerne, skal dere ikke lykkes.

Jeremia sa: Herrens ord kom til meg:

Se, Hanamel, sønn av din onkel Sjallum, kommer til deg og sier: Kjøp min åker i Anatot, for du har løsningsretten til å kjøpe den.

Og Hanamel, min onkels sønn, kom til meg i vaktgården, slik Herren hadde sagt, og sa: Kjøp, jeg ber deg, min åker som er i Anatot, i Benjamins land; for du har arveretten, og deg tilkommer løsningsretten. Kjøp den for deg! Da skjønte jeg at det var Herrens ord.

Jeg kjøpte åkeren i Anatot av Hanamel, min slektning, og veide opp pengene til ham: sytten sekel sølv.

Jeg skrev det i dokumentet, forseglet det, lot vitner attestere og veide opp sølvet på vektskåler.

Så tok jeg kjøpebrevet, både den forseglede utgaven med bestemmelser og vilkår, og den åpne kopien.

Jeg gav kjøpebrevet til Baruk, sønn av Neria, sønn av Mahseja, i nærvær av Hanamel, min slektning, i nærvær av vitnene som hadde skrevet under på kjøpebrevet, og for øynene på alle judeerne som satt i vaktgården.

Foran dem gav jeg Baruk denne befaling og sa:

Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ta disse dokumentene, dette kjøpebrevet, både det forseglede og denne åpne kopien, og legg dem i et leirkar, så de kan bevares i mange dager.

For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Enda en gang skal hus, åkrer og vinmarker kjøpes i dette landet.

Etter at jeg hadde overgitt kjøpebrevet til Baruk, sønn av Neria, ba jeg til Herren:

Å, Herre Gud! Se, du har skapt himmelen og jorden med din store kraft og din utstrakte arm. Ingenting er for vanskelig for deg.

Du viser miskunn mot tusener, men lar fedrenes skyld ramme barna etter dem. Du er den store og mektige Gud; Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.

Stor i råd og rik på gjerning! Dine øyne er åpne over alle menneskers veier for å gi enhver etter hans veier og etter frukten av hans gjerninger.

Du satte tegn og under i Egypt, like til denne dag, både i Israel og blant menneskene, og du har gjort deg et navn, som det er i dag.

Du førte ditt folk Israel ut av Egypt med tegn og under, med sterk hånd og utstrakt arm og med stor redsel.

Du gav dem dette landet som du hadde sverget å gi deres fedre, et land som flyter av melk og honning.

De kom og tok det i eie, men de hørte ikke på din røst, de fulgte ikke din lov, og alt det du bød dem å gjøre, gjorde de ikke. Derfor lot du all denne ulykken komme over dem.

Se, beleiringsvollene er kommet mot byen for å innta den. Byen er gitt i kaldeernes hånd, de som kjemper mot den, på grunn av sverdet, hungersnøden og pesten. Det du har talt, har skjedd – se, du ser det.

Men du har sagt til meg, Herre Gud: Kjøp deg åkeren for penger og kall inn vitner – enda byen er gitt i kaldeernes hånd.

Da kom Herrens ord til Jeremia:

Se, jeg er Herren, alt kjøds Gud. Skulle noe være for vanskelig for meg?

Derfor, så sier Herren: Se, jeg overgir denne byen i kaldeernes hånd og i Nebukadnesar, Babylons konges hånd, og han skal ta den.

Kaldeerne som kjemper mot denne byen, skal komme inn, sette denne byen i brann og brenne den ned, også husene der de har brent røkelse på takene for Baal og øst ut drikkoffer til andre guder for å vekke min harme.

For Israels barn og Judas barn har bare gjort det som er ondt i mine øyne fra sin ungdom av. Ja, Israels barn har bare krenket meg med sine henders gjerninger, sier Herren.

For denne byen har vært gjenstand for min vrede og min harme fra den dagen den ble bygd og til denne dag, så jeg måtte fjerne den fra mitt ansikt.

Det er på grunn av all den ondskapen som Israels barn og Judas barn har gjort for å krenke meg – de, kongene deres, lederne deres, prestene deres og profetene deres, Juda-mennene og Jerusalems innbyggere.

De vendte ryggen til meg og ikke ansiktet. Jeg lærte dem igjen og igjen, men de ville ikke høre og ta imot tukt.

De satte sine motbydelige ting i huset som er kalt med mitt navn, og gjorde det urent.

De bygde Baal-haugene i Hinnoms sønns dal for å la sine sønner og døtre gå gjennom ilden for Molok – noe jeg ikke bød dem, og som ikke steg opp i mitt hjerte – for å gjøre denne avskyelige gjerningen og føre Juda til synd.

Og nå, derfor, så sier Herren, Israels Gud, om denne byen som dere sier er gitt i hendene på Babylons konge ved sverd, hungersnød og pest:

Se, jeg vil samle dem fra alle de landene som jeg drev dem bort til i min vrede, min harme og i stor forbitrelse. Jeg vil føre dem tilbake til dette stedet og la dem bo trygt.

De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.

Jeg vil gi dem ett hjerte og én vei, så de alle dager skal frykte meg, til det gode for dem og for deres barn etter dem.

Jeg vil slutte med dem en evig pakt: Jeg vil ikke vende meg bort fra dem, men gjøre dem godt. Min frykt vil jeg legge i deres hjerter, så de ikke skal vike fra meg.

Jeg vil glede meg over dem og gjøre dem godt. Jeg vil plante dem i dette landet i troskap, av hele mitt hjerte og av hele min sjel.

For så sier Herren: Likesom jeg førte over dette folket all denne store ulykken, slik vil jeg føre over dem alt det gode jeg taler om dem.

Og åkrer skal kjøpes i dette landet som dere sier er en ødemark uten mennesker og dyr, overgitt i kaldeernes hånd.

Åkrer skal kjøpes for penger; man skal skrive kjøpebrev, forsegle og la vitner bekrefte, i Benjamins land, i områdene rundt Jerusalem, i byene i Juda, i byene i fjellandet, i lavlandet og i Negev. For jeg vil vende deres skjebne, sier Herren.