Evig kjærlighet og gjenreisning; vaktmenn kaller opp til Sion

1

På den tiden, sier Herren, vil jeg være Gud for alle Israels slekter, og de skal være mitt folk.

På den tiden, sier Herren, vil jeg være Gud for alle Israels slekter, og de skal være mitt folk.

2

Så sier Herren: Det folket som slapp unna sverdet, fant nåde i ørkenen; da Israel gikk for å finne ro.

Så sier Herren: I ørkenen fant folket som slapp unna sverdet nåde; jeg vil føre Israel til hvile.

3

Fra det fjerne viste Herren seg for meg: Med evig kjærlighet har jeg elsket deg; derfor har jeg dratt deg med miskunn.

Fra det fjerne viste Herren seg for meg: Med evig kjærlighet har jeg elsket deg; derfor har jeg dratt deg med trofast godhet.

4

Igjen vil jeg bygge deg, og du skal bli bygd, jomfru Israel. Igjen skal du pynte deg med håndtrommene og gå ut i dans med dem som jubler.

Enda en gang vil jeg bygge deg opp, og du skal bli bygd, Jomfru Israel. Enda en gang skal du pynte deg med tamburinene dine og gå ut i dans med dem som jubler.

5

Igjen skal du plante vinmarker på fjellene i Samaria; planterne skal plante og nyte frukten.

Enda en gang skal du plante vingårder på fjellene i Samaria; de som planter, skal plante og få nyte frukten.

6

For det kommer en dag da vaktmenn roper på Efraims fjell: Stå opp, la oss gå opp til Sion, til Herren vår Gud!

For det kommer en dag da vakter roper på Efraims fjell: «Stå opp, la oss gå opp til Sion, til Herren vår Gud!»

Gud samler restene; glede og overflod på Sion

7

For så sier Herren: Rop av glede for Jakob, juble i spissen for folkene! La det høres, pris og si: Frels, Herre, ditt folk, Israels rest!

For så sier Herren: Syng av glede for Jakob, rop høyt i spissen for folkene! La det bli hørt, pris og si: «Frels ditt folk, Herre, Israels rest!»

8

Se, jeg fører dem fra landet i nord og samler dem fra jordens ytterste ender. Blant dem er blind og lam, den gravide og den som føder, alle sammen. En stor skare skal vende tilbake hit.

Se, jeg fører dem fra landet i nord og samler dem fra jordens ender. Blant dem er både blinde og halte, den gravide og hun som føder, sammen; en stor flokk skal vende tilbake hit.

9

Med gråt kommer de, med inderlige bønner leder jeg dem. Jeg fører dem til bekker med vann, på en jevn vei der de ikke snubler. For jeg er blitt en far for Israel, og Efraim er min førstefødte.

Med gråt skal de komme, og med ydmyke bønner vil jeg lede dem. Jeg fører dem til bekker med vann, på en jevn vei der de ikke snubler. For jeg er blitt en far for Israel, og Efraim er min førstefødte.

10

Hør Herrens ord, dere folkeslag! Forkynn på de fjerne øyene og si: Han som spredte Israel, skal også samle dem; han skal vokte dem som en hyrde sin flokk.

Hør Herrens ord, dere folk! Forkynn det på de fjerne kyster og si: Han som spredte Israel, skal samle ham og vokte ham som en gjeter sin hjord.

11

For Herren har frikjøpt Jakob og løst ham fra en som var sterkere enn ham.

For Herren har frikjøpt Jakob og løst ham ut av hånden til en som var sterkere enn ham.

12

De skal komme og juble på Sions høyde; de skal strømme til Herrens gode gaver, til korn, ny vin og fersk olje, til småfe og storfe. Deres sjel skal være som en vannrik hage, og de skal ikke lenger lide.

De skal komme og juble på Sions høyde, stråle over Herrens gode gaver: korn, ny vin og fersk olje, og over småfe og storfe. Deres liv skal være som en velvannet hage, og de skal ikke lenger vansmekte.

13

Da skal jomfruen glede seg i dans, og unge menn og gamle sammen. Jeg forvandler sorgen deres til jubel, jeg trøster dem og gjør dem glade etter deres sorg.

Da skal jomfruen glede seg i dans, og unge menn og gamle sammen. Jeg vil forvandle deres sorg til fryd; jeg vil trøste dem og gjøre dem glade etter deres sorg.

14

Jeg metter prestene med overflod, og mitt folk skal bli mette av min godhet, sier Herren.

Jeg vil mette prestene med overflod, og mitt folk skal bli fylt av min godhet, sier Herren.

Rakel gråter, men håp loves: barna vender tilbake

15

Så sier Herren: En røst høres i Rama, klage og bitter gråt. Rakel gråter over barna sine; hun vil ikke la seg trøste for barna sine, for de er ikke mer.

Så sier Herren: En røst høres i Rama, klage og bitter gråt; Rakel gråter over sine barn. Hun vil ikke la seg trøste for sine barn, for de er borte.

16

Så sier Herren: Hold stemmen din fra gråt og øynene dine fra tårer! For det er lønn for ditt arbeid, sier Herren. De skal vende tilbake fra fiendens land.

Så sier Herren: Hold din røst fra gråt og dine øyne fra tårer! For det er lønn for ditt arbeid, sier Herren. De skal vende tilbake fra fiendens land.

17

Det er håp for din framtid, sier Herren. Barna skal vende tilbake til sitt land.

Det er håp for din framtid, sier Herren; barna skal vende tilbake til sitt land.

Efraims anger og Herrens barmhjertighet som far

18

Jeg har hørt, ja, jeg har hørt Efraim klage: Du har tuktet meg, og jeg ble tuktet, som en kalv som ikke er trent. Før meg tilbake, så skal jeg vende tilbake, for du er Herren, min Gud.

Sannelig, jeg har hørt Efraim klage: «Du har tuktet meg, og jeg ble tuktet, som en utemmet kalv. Vend meg om, så vender jeg om, for du er Herren, min Gud.»

19

For etter at jeg vendte om, angret jeg; og etter at jeg fikk lære, slo jeg meg på hoften. Jeg ble skamfull, ja, jeg ble ydmyket, for jeg bar min ungdoms skam.

«Etter at jeg vendte om, angret jeg; og etter at jeg ble veiledet, slo jeg meg på låret. Jeg ble skamfull, ja, ydmyket, for jeg bar min ungdoms skam.»

20

Er Efraim en dyrbar sønn for meg, et barn jeg har glede i? For hver gang jeg taler om ham, må jeg likevel huske ham. Derfor bruser mitt indre for ham; jeg vil vise ham barmhjertighet, sier Herren.

Er Efraim en kjær sønn for meg, eller et barn jeg har glede i? Sannelig, så ofte jeg taler om ham, må jeg ennå huske ham. Derfor skjelver mitt indre for ham; jeg vil sannelig vise ham barmhjertighet, sier Herren.

Sett veimerker; kall til retur og et nytt tegn

21

Sett deg veimerker, reis deg veiskilt! Legg hjertet til veien, den veien du gikk. Vend tilbake, jomfru Israel, vend tilbake til disse byene dine.

Sett opp veimerker for deg, reis varder! Vend hjertet ditt mot hovedveien, veien du gikk. Vend tilbake, Jomfru Israel, vend tilbake til disse byene dine.

22

Hvor lenge vil du være på flukt, du troløse datter? For Herren har skapt noe nytt i landet: En kvinne skal verne en mann.

Hvor lenge vil du være ubestandig, du troløse datter? For Herren skaper noe nytt i landet: en kvinne skal omfavne en mann.

Velsignelse over Juda; Herren metter de trette; profeten våkner

23

Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Enda en gang skal dette ordet sies i landet Juda og i byene der når jeg vender skjebnen deres: Herren velsigne deg, rettferds bolig, du hellige fjell!

Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Enda en gang skal de si dette ordet i Judas land og i byene der, når jeg vender deres skjebne: «Herren velsigne deg, rettferds bolig, du hellige fjell!»

24

Juda og alle byene skal bo der sammen, bønder og de som farer omkring med hjorden.

Juda og alle byene der skal bo i landet, sammen med bøndene og dem som drar omkring med hjorden.

25

For jeg har gitt den trette sjel rikelig å drikke, og hver sjel som vansmekter, har jeg fylt.

For jeg har forfrisket den trette sjel og fylt hver sjel som vansmekter.

26

Ved dette våknet jeg og så, og søvnen min var god for meg.

Ved dette våknet jeg og så, og min søvn var god for meg.

Nye dager: bygge og plante, og personlig ansvar

27

Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil så Israels hus og Judas hus med både menneskers og dyrs ætt.

Se, dager kommer, sier Herren, da jeg sår Israels hus og Judas hus med menneskers og dyrs ætt.

28

Som jeg holdt vakt over dem for å rykke opp og rive ned, for å ødelegge, utrydde og la det gå ille, slik vil jeg holde vakt over dem for å bygge og plante, sier Herren.

Som jeg våket over dem for å rykke opp, bryte ned, ødelegge, utrydde og påføre ulykke, slik vil jeg våke over dem for å bygge og plante, sier Herren.

29

I de dagene skal de ikke lenger si: Fedrene åt sure druer, og barnas tenner blir sette på kant.

I de dagene skal de ikke lenger si: «Fedrene spiste sure druer, og barnas tenner ble satt på kant.»

30

Nei, hver skal dø for sin egen synd. Hver som eter sure druer, hans tenner blir sette på kant.

Nei, hver skal dø for sin egen skyld; den som spiser sure druer, hans tenner skal bli satt på kant.

Den nye pakten: loven i hjertet og tilgivelse

31

Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil slutte en ny pakt med Israels hus og Judas hus.

Se, dager kommer, sier Herren, da jeg slutter en ny pakt med Israels hus og med Judas hus.

32

Ikke som den pakt jeg sluttet med fedrene deres den dagen jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av landet Egypt, den pakten som de brøt, selv om jeg var deres ektemann, sier Herren.

Ikke som den pakten jeg sluttet med fedrene deres den dagen jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av Egypts land — den pakten de brøt, selv om jeg var deres husbond, sier Herren.

33

Men dette er den pakten jeg vil slutte med Israels hus etter de dagene, sier Herren: Jeg legger min lov i deres indre og skriver den på hjertene deres. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.

Men dette er pakten jeg vil slutte med Israels hus etter disse dagene, sier Herren: Jeg legger min lov i deres indre og skriver den på hjertet deres. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.

34

Da skal de ikke lenger lære hverandre, hver og en sin neste og hver og en sin bror, og si: Kjenn Herren! For alle skal kjenne meg, både små og store, sier Herren. For jeg vil tilgi deres skyld og ikke lenger huske synden deres.

Da skal de ikke lenger måtte lære hver sin neste og hver sin bror og si: «Kjenn Herren,» for alle skal kjenne meg, fra den minste til den største, sier Herren. For jeg vil tilgi deres skyld og ikke lenger minnes deres synd.

Kosmiske ordninger garanterer Israels bestandighet

35

Så sier Herren, han som gir solen til lys om dagen, som har fastsatt månen og stjernene til lys om natten, han som setter havet i opprør så bølgene bruser – Herren over hærskarene er hans navn.

Så sier Herren, han som gir solen til lys om dagen, som har fastsatt månen og stjernenes lover til lys om natten, som setter havet i opprør så bølgene bruser — Herren over hærskarene er hans navn.

36

Hvis disse ordningene viker bort fra mitt ansikt, sier Herren, da skal også Israels ætt opphøre å være et folk for mitt ansikt alle dager.

Hvis disse ordningene skulle vike fra mitt ansikt, sier Herren, da skal også Israels ætt opphøre å være et folk for mitt ansikt alle dager.

37

Så sier Herren: Hvis himmelen der oppe kan måles og jordens grunnvolder der nede kan utforskes, da vil også jeg forkaste hele Israels ætt for alt det de har gjort, sier Herren.

Så sier Herren: Om himmelen der oppe kan måles og jordens grunnvoller der nede kan utforskes, da vil også jeg forkaste hele Israels ætt for alt de har gjort, sier Herren.

Jerusalem bygges opp igjen og vies som hellig for alltid

38

Se, dager kommer, sier Herren, da byen skal bygges for Herren fra Hananel-tårnet til Hjørneporten.

Se, dager kommer, sier Herren, da byen skal bygges for Herren, fra Hananel-tårnet til Hjørneporten.

39

Målesnoren skal igjen strekke seg rett fram over Gareb-høyden og svinge videre til Goa.

Målesnoren skal igjen gå videre rett fram, til Gareb-høyden, og så bøye av mot Goa.

40

Hele dalen med lik og aske og alle markene helt til Kidrons bekk, til hjørnet ved Hesteporten mot øst, skal være hellig for Herren. Den skal aldri mer rykkes opp eller rives ned.

Og hele dalen med likene og asken og alle markene helt til Kidron-bekken, helt til hjørnet ved Hesteporten mot øst, skal være hellig for Herren. Den skal aldri mer bli rykket opp eller revet ned.