Salmenes bok 78:52

Norsk KJV Aug 2025

Men sitt eget folk lot han dra ut som sauer og førte dem som en hjord i ørkenen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 77:20 : 20 Du ledet ditt folk som en flokk ved hånden til Moses og Aron.
  • Neh 9:12 : 12 Du ledet dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte, for å gi dem lys på veien de skulle gå.
  • Sal 95:7 : 7 For han er vår Gud; vi er hans folk, og flokken i hans hånd. I dag, om dere hører hans røst,
  • Sal 100:3 : 3 Vit at Herren er Gud; det er han som har skapt oss, ikke vi selv. Vi er hans folk og sauene på hans beite.
  • Sal 105:37 : 37 Han førte dem ut med sølv og gull, og det var ikke en eneste skrøpelig blant deres stammer.
  • Jes 40:11 : 11 Som en hyrde skal han gjete sin flokk; han skal samle lammene i armen og bære dem ved sitt bryst; han skal lede søyene med lam varsomt.
  • Jes 63:11-14 : 11 Da mintes de de gamle dager, Moses og hans folk, og sa: Hvor er han som førte dem opp fra havet sammen med hyrden for sin hjord? Hvor er han som la sin hellige Ånd i hans indre? 12 Han som førte dem ved Moses’ høyre hånd med sin herlige arm, som delte vannet foran dem for å gjøre seg et evig navn? 13 Han som førte dem gjennom dypet, som en hest i ørkenen, så de ikke snublet? 14 Som et dyr går ned i dalen, ga Herrens Ånd dem ro; slik ledet du ditt folk for å gjøre deg et herlig navn.
  • Jer 23:2-4 : 2 Derfor, så sier Herren, Israels Gud, mot hyrdene som vokter mitt folk: Dere har spredt min hjord og drevet dem bort, og dere har ikke tatt dere av dem. Se, jeg vil la dere få bære det onde dere har gjort, sier Herren. 3 Jeg vil samle resten av min hjord fra alle landene hvor jeg drev dem bort, og føre dem tilbake til deres beitemarker; de skal være fruktbare og bli mange. 4 Jeg vil sette hyrder over dem som skal gjete dem. De skal ikke lenger frykte eller skremmes, og ingen skal mangle, sier Herren.
  • Esek 34:11-31 : 11 For så sier Herren Gud: Se, jeg, ja jeg, vil selv lete etter sauene mine og oppsøke dem. 12 Slik en hyrde leter etter flokken sin den dagen han er blant sauene sine som er spredt, slik vil jeg lete etter sauene mine og berge dem fra alle stedene hvor de ble spredt på den skytunge og mørke dagen. 13 Jeg vil føre dem ut fra folkene, samle dem fra landene og føre dem til sitt eget land. Jeg vil la dem beite på Israels fjell, ved bekkene og på alle bebodde steder i landet. 14 Jeg vil la dem beite på gode beiter, og på Israels høye fjell skal de ha sin innhegning. Der skal de ligge i en god innhegning og beite på frodige enger på Israels fjell. 15 Jeg vil gjete flokken min og la dem legge seg til ro, sier Herren Gud. 16 Jeg vil lete etter den som var gått tapt, føre tilbake den som var drevet bort, forbinde den som var skadet og styrke den som var syk. Men de fete og sterke vil jeg utrydde; jeg vil gjete dem med rett og dom. 17 Og dere, min flokk, så sier Herren Gud: Se, jeg dømmer mellom dyr og dyr, mellom værer og geitebukker. 18 Synes dere det er en liten ting at dere har spist opp den gode beiten, at dere i tillegg må tråkke ned resten av beitene med føttene deres? Og at dere har drukket av det dype vannet, at dere i tillegg må grumse til resten med føttene? 19 Min flokk må jo spise det dere har tråkket ned med føttene, og drikke det dere har grumset til med føttene. 20 Derfor sier Herren Gud til dem: Se, jeg, ja jeg, vil dømme mellom de fete dyrene og de magre. 21 Fordi dere har støtt med side og skulder og stanget alle de svake med hornene deres, helt til dere spredte dem vidt og bredt, 22 derfor vil jeg redde flokken min, så de ikke lenger blir et bytte. Jeg vil dømme mellom dyr og dyr. 23 Jeg vil sette én hyrde over dem, min tjener David. Han skal gjete dem og være deres hyrde. 24 Jeg, Herren, vil være deres Gud, og min tjener David skal være fyrste blant dem. Jeg, Herren, har talt. 25 Jeg vil slutte en fredspakt med dem og la de farlige dyrene forsvinne fra landet. De skal bo trygt i ørkenen og sove i skogene. 26 Jeg vil gjøre dem og områdene rundt mitt fjell til en velsignelse. Jeg vil la regnet falle i rette tid; det skal komme regnskyll av velsignelse. 27 Markens trær skal bære frukt, jorden skal gi sin grøde, og de skal være trygge i landet. De skal kjenne at jeg er Herren når jeg bryter båndene på åket deres og redder dem ut av hendene på dem som utnyttet dem. 28 De skal ikke lenger være et bytte for folkeslagene, og landets dyr skal ikke fortære dem. De skal bo trygt, og ingen skal gjøre dem redde. 29 Jeg vil la det vokse fram for dem en plante av ry, og de skal ikke lenger bli fortært av sult i landet og ikke lenger bære skammen fra folkeslagene. 30 Da skal de kjenne at jeg, Herren deres Gud, er med dem, og at de – Israels hus – er mitt folk, sier Herren Gud. 31 Og dere, min flokk, flokken på min beitemark, dere er mennesker, og jeg er deres Gud, sier Herren Gud.
  • Luk 15:4-6 : 4 Hvem av dere som har hundre sauer, og mister én av dem, lar ikke de nittini være igjen i ødemarken og går av sted for å lete etter den som er kommet bort, til han finner den? 5 Når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine med glede. 6 Og når han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sauen min som var kommet bort.
  • Joh 10:11-42 : 11 Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrden legger ned sitt liv for sauene. 12 Men den som er leiekar og ikke hyrde, som ikke eier sauene, ser ulven komme, forlater sauene og flykter. Og ulven river dem og sprer flokken. 13 Han flykter fordi han er leiekar og ikke bryr seg om sauene. 14 Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, 15 slik Faderen kjenner meg, og jeg kjenner Faderen. Og jeg legger ned mitt liv for sauene. 16 Jeg har også andre sauer som ikke hører til denne innhegningen. Også dem må jeg lede, og de skal høre min stemme, og det skal bli én flokk og én hyrde. 17 Derfor elsker Faderen meg, fordi jeg legger ned mitt liv for å ta det igjen. 18 Ingen tar det fra meg, men jeg legger det ned av meg selv. Jeg har makt til å legge det ned, og jeg har makt til å ta det igjen. Denne befaling har jeg fått av min Far. 19 Da ble det igjen splittelse blant jødene på grunn av disse ordene. 20 Mange av dem sa: Han er besatt og gal. Hvorfor hører dere på ham? 21 Andre sa: Dette er ikke ord fra en som er besatt av en demon. Kan en demon åpne øynene til blinde? 22 Det var tempelvielsens fest i Jerusalem, og det var vinter. 23 Jesus gikk omkring i templet, i Salomos søylehall. 24 Da omringet jødene ham og sa til ham: Hvor lenge vil du holde oss i uvisshet? Er du Messias, så si det rett ut. 25 Jesus svarte dem: Jeg har sagt det til dere, og dere trodde ikke. De gjerningene jeg gjør i min Fars navn, de vitner om meg. 26 Men dere tror ikke, for dere hører ikke til mine sauer, slik jeg sa dere. 27 Mine sauer hører min stemme; jeg kjenner dem, og de følger meg. 28 Jeg gir dem evig liv. De skal aldri gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd. 29 Min Far, som har gitt dem til meg, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Fars hånd. 30 Jeg og min Far er ett. 31 Da tok jødene igjen opp steiner for å steine ham. 32 Jesus svarte dem: Mange gode gjerninger fra min Far har jeg vist dere. For hvilken av dem vil dere steine meg? 33 Jødene svarte ham: For en god gjerning steiner vi deg ikke, men for blasfemi, fordi du, som er et menneske, gjør deg selv til Gud. 34 Jesus svarte dem: Står det ikke skrevet i deres lov: Jeg har sagt: Dere er guder? 35 Når den kaller dem guder som Guds ord kom til – og Skriften kan ikke settes ut av kraft – 36 hvordan kan dere da si til ham som Faderen har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud! fordi jeg sa: Jeg er Guds Sønn? 37 Hvis jeg ikke gjør min Fars gjerninger, så tro meg ikke. 38 Men gjør jeg dem, så tro gjerningene, om dere enn ikke tror meg, for at dere skal kjenne og tro at Faderen er i meg, og jeg i ham. 39 Da forsøkte de igjen å gripe ham, men han slapp unna dem. 40 Han dro igjen bort til den andre siden av Jordan, til stedet der Johannes først døpte, og der ble han. 41 Mange kom til ham og sa: Johannes gjorde ingen tegn, men alt det Johannes sa om denne mannen, var sant. 42 Og mange kom til tro på ham der.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    53Han ledet dem trygt, så de ikke fryktet, mens havet dekket over deres fiender.

    54Han førte dem til grensen for sin helligdom, til fjellet hans høyre hånd hadde vunnet.

    55Han drev også ut hedningene foran dem, delte ut arven til dem med målesnor og lot Israels stammer bo i deres telt.

  • 20Du ledet ditt folk som en flokk ved hånden til Moses og Aron.

  • 78%

    70Han valgte også David, sin tjener, og tok ham fra saueinnhegningene.

    71Fra å følge drektige søyer hentet han ham for å gjete Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv.

    72Så gjette han dem etter hjertets oppriktighet og ledet dem med sine henders dyktighet.

  • 77%

    17Da farao lot folket gå, førte ikke Gud dem på veien gjennom filisternes land, selv om den var nær. For Gud sa: Ellers ombestemmer folket seg når de ser krig og vender tilbake til Egypt.

    18Men Gud førte folket omveien gjennom ørkenen mot Rødehavet. Israels barn dro opp væpnet ut av landet Egypt.

  • 76%

    12Underfulle ting gjorde han for deres fedre i Egypts land, på markene ved Soan.

    13Han kløvde havet og lot dem gå igjennom; han fikk vannene til å stå som en voll.

    14Om dagen ledet han dem med en sky, og hele natten med en ildsøyle.

  • 6Mitt folk har vært bortkomne sauer; deres gjetere har fått dem til å gå seg vill. De har ført dem bort i fjellene; de har gått fra fjell til ås, de har glemt sin hvileplass.

  • 74%

    11Da mintes de de gamle dager, Moses og hans folk, og sa: Hvor er han som førte dem opp fra havet sammen med hyrden for sin hjord? Hvor er han som la sin hellige Ånd i hans indre?

    12Han som førte dem ved Moses’ høyre hånd med sin herlige arm, som delte vannet foran dem for å gjøre seg et evig navn?

    13Han som førte dem gjennom dypet, som en hest i ørkenen, så de ikke snublet?

    14Som et dyr går ned i dalen, ga Herrens Ånd dem ro; slik ledet du ditt folk for å gjøre deg et herlig navn.

  • 10Han fant ham i et ørkenland, i en øde, hylende ødemark; han ledet ham omkring, han instruerte ham, han voktet ham som sin øyensten.

  • 13I din miskunn har du ført det folket du har løst ut; du har ledet dem ved din kraft til din hellige bolig.

  • 43Og han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med jubel.

  • 12slik ledet Herren ham alene; ingen fremmed gud var med ham.

  • 7Han ledet dem på den rette veien, så de kom til en by der de kunne bo.

  • 6Han gjorde vognen sin klar og tok folket sitt med seg.

  • 11Du har gjort oss til slaktefår og spredt oss blant hedningene.

  • 4Når han har fått sine egne ut, går han foran dem, og sauene følger ham, for de kjenner stemmen hans.

  • 9Han truet også Rødehavet, og det tørket inn; han ledet dem gjennom dypene som gjennom ørkenen.

  • 18I omtrent førti år tålte han deres oppførsel i ørkenen.

  • 17som kan gå ut foran dem og gå inn foran dem, som kan føre dem ut og føre dem inn, så Herrens menighet ikke blir som sauer uten hyrde.

  • 12Du ledet dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte, for å gi dem lys på veien de skulle gå.

  • 11Som en hyrde skal han gjete sin flokk; han skal samle lammene i armen og bære dem ved sitt bryst; han skal lede søyene med lam varsomt.

  • 71%

    14Gjet ditt folk med din stav, hjorden som er din arv, som bor for seg selv i skogen, midt i Karmel. La dem beite i Basan og Gilead, som i fordums dager.

    15Som i de dagene da du dro ut av landet Egypt, vil jeg la deg se underfulle ting.

  • 10Derfor førte jeg dem ut av Egyptens land og brakte dem inn i ørkenen.

  • 36Han førte dem ut etter at han hadde gjort under og tegn i landet Egypt, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.

  • 38En blandet folkemengde dro også opp sammen med dem, og småfe og storfe – svært mye buskap.

  • 2Han lar meg ligge i grønne enger; han leder meg ved stille vann.

  • 16Han overlot dem til tjenerne sine, hver flokk for seg, og sa til tjenerne: Gå i forveien, og la det være et mellomrom mellom flokk og flokk.

  • 43da han gjorde sine tegn i Egypt og sine under på Soans mark,

  • 40Men dere, vend om og bryt opp, og dra ut i ørkenen på veien mot Rødehavet.

  • 21Herren gikk foran dem om dagen i en skysøyle for å lede dem på veien, og om natten i en ildsøyle for å lyse for dem, så de kunne gå både dag og natt.

  • 31og i ørkenen, der du har sett hvordan Herren din Gud bar deg, som en mann bærer sin sønn, hele veien dere gikk, til dere kom til dette stedet.

  • 40Hvor ofte krenket de ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!

  • 6Sauene mine streifet over alle fjell og på hver høy høyde; ja, flokken min var spredt over hele jorden, og ingen lette etter dem eller søkte dem.

  • 33han som gikk foran dere på veien for å lete ut et sted dere kunne slå leir, i ild om natten for å vise dere hvilken vei dere skulle gå, og i en sky om dagen.

  • 21De tørstet ikke da han ledet dem gjennom ørkenene; han lot vann strømme for dem ut av klippen. Han kløvde også klippen, og vannet fosset ut.

  • 38Egypt gledet seg da de dro ut, for frykten for dem hadde falt over dem.

  • 7Gud, da du dro ut foran ditt folk, da du marsjerte gjennom ørkenen. Sela.

  • 15han som ledet dere gjennom den store og skremmende ørkenen, hvor det var brennende slanger og skorpioner og tørke, hvor det ikke var vann; han som lot vann strømme ut for dere fra flintklippen;

  • 51og slo alle førstefødte i Egypt, førstegrøden av deres kraft, i Hams telt.