Apostlenes gjerninger 7:36

Norsk KJV Aug 2025

Han førte dem ut etter at han hadde gjort under og tegn i landet Egypt, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 12:41 : 41 Ved slutten av de fire hundre og tretti årene, på den samme dagen, dro alle HERRENS hærer ut fra landet Egypt.
  • 2 Mos 14:21 : 21 Moses rakte hånden ut over havet, og Herren lot havet drive bort ved en sterk østavind hele natten. Han gjorde havet til tørt land, og vannet ble delt.
  • 2 Mos 33:1 : 1 Og Herren sa til Moses: Bryt opp og dra herfra, du og folket som du har ført opp fra Egypt, til det landet jeg svor å gi Abraham, Isak og Jakob: Til deres ætt vil jeg gi det.
  • 2 Mos 14:27-29 : 27 Moses rakte hånden ut over havet, og ved morgengry vendte havet tilbake til sin fulle kraft. Egypterne flyktet rett mot det, og Herren styrtet egypterne ned midt i havet. 28 Vannet kom tilbake og dekket vognene og rytterne og hele Faraos hær som hadde dratt etter dem ut i havet. Ikke én av dem ble tilbake. 29 Men israelittene gikk på tørt land midt gjennom havet, og vannet stod som en mur for dem, på høyre og venstre side.
  • 2 Mos 16:35 : 35 Israelittene spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land. De spiste manna til de kom til grensen av Kanaans land.
  • 2 Mos 7:1-9 : 1 Og Herren sa til Moses: Se, jeg har gjort deg som en gud for Farao, og Aron, din bror, skal være din profet. 2 Du skal si alt det jeg befaler deg, og Aron, din bror, skal tale til Farao, så han sender Israels barn ut av landet sitt. 3 Jeg skal forherde Faraos hjerte og gjøre mine tegn og under mange i landet Egypt. 4 Men Farao skal ikke høre på dere, så jeg kan legge min hånd på Egypt og føre ut mine hærskarer, mitt folk, Israels barn, fra landet Egypt ved store straffedommer. 5 Da skal egypterne kjenne at jeg er Herren, når jeg rekker ut hånden min over Egypt og fører Israels barn ut fra dem. 6 Og Moses og Aron gjorde som Herren hadde befalt dem; slik gjorde de. 7 Moses var åtti år, og Aron åttitre, da de talte til Farao. 8 Og Herren sa til Moses og til Aron: 9 Når Farao sier til dere: Vis et tegn, da skal du si til Aron: Ta staven din og kast den foran Farao, og den skal bli til en slange. 10 Da gikk Moses og Aron inn til Farao og gjorde som Herren hadde befalt. Aron kastet staven sin foran Farao og foran tjenerne hans, og den ble til en slange. 11 Da kalte også Farao på de vise mennene og trollmennene. Egypternes magikere gjorde det samme med sine trolldomskunster. 12 Hver av dem kastet staven sin, og de ble til slanger. Men Arons stav slukte stavene deres. 13 Og Herren forherdet Faraos hjerte, så han ikke hørte på dem, slik Herren hadde sagt. 14 Da sa Herren til Moses: Faraos hjerte er forherdet; han nekter å la folket gå.
  • Sal 105:27-36 : 27 De gjorde hans tegn blant dem, og under i Kams land. 28 Han sendte mørke og gjorde det mørkt; de var ikke ulydige mot hans ord. 29 Han gjorde vannet deres til blod og drepte fisken deres. 30 Deres land krydde av frosker, helt inn i deres kongers kamre. 31 Han talte, og det kom mange slags fluesvermer, og lus over hele deres land. 32 Han ga dem hagl i stedet for regn og flammende ild i landet deres. 33 Han slo også deres vinranker og fikentrær og brøt trærne i deres land. 34 Han talte, og gresshoppene kom, og larvene, uten tall, 35 og de åt opp alle vekster i landet deres og fortærte frukten av jorden. 36 Han slo også alle førstefødte i deres land, det fremste av deres kraft.
  • Sal 105:39-45 : 39 Han bredte en sky som dekke og ild for å lyse om natten. 40 Folket ba, og han lot vaktler komme, og han mettet dem med himmelsk brød. 41 Han åpnet klippen, og vannet strømmet ut; det rant som en elv i det tørre landet. 42 For han husket sitt hellige løfte og Abraham, sin tjener. 43 Og han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med jubel. 44 Han ga dem hedningenes land, og de arvet folkeslagenes arbeid, 45 for at de skulle holde hans forskrifter og bevare hans lover. Pris Herren!
  • Sal 106:8-9 : 8 Men han frelste dem for sitt navns skyld, for å gjøre sin mektige kraft kjent. 9 Han truet også Rødehavet, og det tørket inn; han ledet dem gjennom dypene som gjennom ørkenen. 10 Han frelste dem fra hånden til ham som hatet dem, og frikjøpte dem fra fiendens hånd. 11 Og vannet dekket deres fiender; ikke én av dem ble igjen.
  • Sal 106:17-18 : 17 Jorden åpnet seg og slukte Datan, og dekket over Abirams følge. 18 En ild ble tent i deres krets; flammen fortærte de onde.
  • Sal 135:8-9 : 8 Han som slo Egypts førstefødte, både blant mennesker og dyr. 9 Han som sendte tegn og under inn i din midte, Egypt, over Farao og over alle hans tjenere. 10 Han som slo store folkeslag og felte mektige konger; 11 Sihon, amorittenes konge, og Og, kongen i Basan, og alle Kanaans riker: 12 og ga deres land til arv, en arv for Israel, sitt folk.
  • Sal 136:9-9 : 9 Månen og stjernene til å råde om natten; for hans miskunn varer evig. 10 Til ham som slo Egypt i dets førstefødte; for hans miskunn varer evig. 11 Og førte Israel ut fra dem; for hans miskunn varer evig. 12 Med sterk hånd og utstrakt arm; for hans miskunn varer evig. 13 Til ham som kløvde Rødehavet; for hans miskunn varer evig. 14 Og lot Israel gå midt igjennom; for hans miskunn varer evig. 15 Men styrtet Farao og hans hær i Rødehavet; for hans miskunn varer evig. 16 Til ham som førte sitt folk gjennom ørkenen; for hans miskunn varer evig. 17 Til ham som slo store konger; for hans miskunn varer evig. 18 Og felte navngjetne konger; for hans miskunn varer evig. 19 Sihon, amorittenes konge; for hans miskunn varer evig. 20 Og Og, kongen i Basan; for hans miskunn varer evig. 21 Og ga deres land til arv; for hans miskunn varer evig.
  • Apg 7:42 : 42 Da vendte Gud seg bort og overlot dem til å dyrke himmelens hær, slik det står skrevet i profetenes bok: Israels hus, var det til meg dere bar fram slakt og offer i førti år i ørkenen?
  • Apg 13:18 : 18 I omtrent førti år tålte han deres oppførsel i ørkenen.
  • Hebr 8:9 : 9 ikke som den pakten jeg sluttet med deres fedre den dagen jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av landet Egypt. For de ble ikke værende i min pakt, og jeg brydde meg ikke lenger om dem, sier Herren.
  • 2 Mos 19:1-9 : 1 I den tredje måneden, etter at israelittene hadde dratt ut av landet Egypt, kom de samme dag til Sinai-ørkenen. 2 De hadde brutt opp fra Refidim, kom til Sinai-ørkenen og slo leir i ørkenen; og der slo Israel leir foran fjellet. 3 Moses gikk opp til Gud, og Herren ropte til ham fra fjellet og sa: Slik skal du si til Jakobs hus og kunngjøre for israelittene: 4 Dere har sett hva jeg gjorde med egypterne, og hvordan jeg bar dere på ørnevinger og førte dere til meg. 5 Hvis dere nå virkelig vil høre på min røst og holde min pakt, skal dere være min eiendom fremfor alle folk, for hele jorden er min. 6 Dere skal være for meg et kongerike av prester og et hellig folk. Dette er ordene du skal tale til israelittene. 7 Moses kom og kalte sammen folkets eldste og la fram for dem alle de ordene som Herren hadde befalt ham. 8 Da svarte hele folket samstemt: Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre. Og Moses bar folkets svar tilbake til Herren. 9 Herren sa til Moses: Se, jeg kommer til deg i en tett sky, for at folket skal høre når jeg taler med deg, og tro deg for alltid. Og Moses fortalte Herren folkets ord. 10 Da sa Herren til Moses: Gå til folket, hellig dem i dag og i morgen, og la dem vaske klærne sine. 11 La dem være klare til den tredje dagen, for den tredje dagen skal Herren stige ned for øynene på hele folket på Sinai-fjellet. 12 Sett grenser for folket rundt omkring og si: Vokt dere for å gå opp på fjellet eller røre ved dets grense. Hver den som rører ved fjellet, skal sannelig dø. 13 Ingen hånd skal røre ved den som gjør det; han skal sannelig steines eller skytes. Enten det er dyr eller menneske, skal det ikke leve. Når hornet lyder med lang tone, skal de gå opp til fjellet. 14 Moses gikk ned fra fjellet til folket, helliget folket, og de vasket klærne sine. 15 Han sa til folket: Vær klare til den tredje dagen; ikke ligg med konene deres. 16 Den tredje dagen om morgenen begynte det å tordne og lyne, en tett sky lå over fjellet, og lyden av hornet var svært sterk, så hele folket i leiren skalv. 17 Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg ved foten av fjellet. 18 Hele Sinai-fjellet sto i røyk fordi Herren steg ned på det i ild. Røyken steg som røyken fra en ovn, og hele fjellet ristet kraftig. 19 Da hornet lød lenge og ble sterkere og sterkere, talte Moses, og Gud svarte ham med en røst. 20 Herren steg ned på Sinai-fjellet, på toppen av fjellet. Herren ropte Moses opp til toppen av fjellet, og Moses gikk opp.
  • 2 Mos 15:23-25 : 23 Da de kom til Mara, kunne de ikke drikke vannet der, fordi det var bittert; derfor ble stedet kalt Mara. 24 Da knurret folket mot Moses og sa: Hva skal vi drikke? 25 Han ropte til Herren, og Herren viste ham et tre. Da han kastet det i vannet, ble vannet godt å drikke. Der satte han en lov og en bestemmelse for dem, og der satte han dem på prøve.
  • 2 Mos 16:1-9 : 1 Så brøt de opp fra Elim, og hele Israels menighet kom til ørkenen Sin, som ligger mellom Elim og Sinai, på den femtende dagen i den andre måneden etter at de dro ut av landet Egypt. 2 Hele Israels menighet klaget mot Moses og Aron i ørkenen. 3 Israels barn sa til dem: Om vi bare hadde dødd for Herrens hånd i landet Egypt, der vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette av brød! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele denne forsamlingen dø av sult. 4 Da sa Herren til Moses: Se, jeg vil la det regne brød fra himmelen for dere. Folket skal gå ut og sanke sin faste dagsrasjon hver dag, så jeg kan prøve dem om de vil følge min lov eller ikke. 5 På den sjette dagen skal de tilberede det de tar inn, og det skal være dobbelt så mye som de samler daglig. 6 Moses og Aron sa til alle israelittene: I kveld skal dere få vite at det er Herren som førte dere ut av landet Egypt. 7 Og om morgenen skal dere se Herrens herlighet, for han har hørt klagene dere retter mot Herren. Og hva er vel vi, siden dere klager på oss? 8 Moses sa: Dette skal skje når Herren i kveld gir dere kjøtt å spise og om morgenen brød så dere blir mette. For Herren har hørt klagene dere klager mot ham. Hva er vel vi? Det er ikke oss dere klager mot, men Herren. 9 Moses sa til Aron: Si til hele Israels menighet: Kom fram for Herren, for han har hørt deres klager. 10 Mens Aron talte til hele Israels menighet, vendte de seg mot ørkenen, og se, Herrens herlighet viste seg i skyen. 11 Og Herren talte til Moses og sa: 12 Jeg har hørt israelittenes klager. Si til dem: Om kvelden skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette av brød. Da skal dere kjenne at jeg er Herren deres Gud. 13 Om kvelden kom det vaktler og dekket leiren, og om morgenen lå det dugg rundt leiren. 14 Da duggen hadde lettet, lå det over ørkenen noe smått og rundt, fint som rimfrost på bakken. 15 Da israelittene så det, sa de til hverandre: Det er manna; for de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise. 16 Dette er det Herren har befalt: Samle av det hver og en etter det han trenger til mat, en omer for hver person, etter hvor mange dere er. Hver skal ta for dem som er i hans telt. 17 Israelittene gjorde slik og samlet, noen mer, noen mindre.
  • 4 Mos 9:15-23 : 15 Den dagen tabernaklet ble reist, dekket skyen tabernaklet, nemlig vitnesbyrdets telt. Og om kvelden var det over tabernaklet noe som så ut som ild, til morgenen. 16 Slik var det alltid: Om dagen dekket skyen det, og om natten var det som ild. 17 Når skyen løftet seg fra tabernaklet, brøt israelittene opp, og der skyen ble stående, slo israelittene leir. 18 På Herrens befaling brøt israelittene opp, og på Herrens befaling slo de leir. Så lenge skyen ble over tabernaklet, ble de liggende i leir. 19 Når skyen ble hengende lenge over tabernaklet, mange dager, holdt israelittene seg til Herrens pålegg og brøt ikke opp. 20 Slik var det også når skyen var noen få dager over tabernaklet: Etter Herrens befaling ble de liggende i leir, og etter Herrens befaling brøt de opp. 21 Slik var det også når skyen ble fra kvelden til morgenen og løftet seg om morgenen: da brøt de opp. Enten det var om dagen eller om natten at skyen løftet seg, brøt de opp. 22 Om det var to dager, en måned eller et år at skyen ble over tabernaklet og ble stående der, ble israelittene liggende i leir og brøt ikke opp. Men når den løftet seg, brøt de opp. 23 På Herrens befaling ble de liggende i leir, og på Herrens befaling brøt de opp. De holdt Herrens pålegg etter Herrens befaling ved Moses.
  • 4 Mos 11:1-9 : 1 Da folket klaget, mishaget det Herren; Herren hørte det, og hans vrede blusset opp. Herrens ild brant blant dem og fortærte dem som var i ytterkantene av leiren. 2 Folket ropte til Moses, og da Moses ba til Herren, sluknet ilden. 3 Han kalte stedet Tabera, fordi Herrens ild hadde brent blant dem. 4 Den blandede hopen som var blant dem, ga etter for begjæret. Også israelittene gråt igjen og sa: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? 5 Vi husker fisken vi spiste fritt i Egypt, agurkene, melonene, purreløken, løken og hvitløken. 6 Men nå er vi helt utmattet; det er ingenting annet foran øynene våre enn denne mannaen. 7 Mannaen var som korianderfrø, og fargen var som fargen på bdellium. 8 Folket gikk omkring og samlet den, malte den i kverner eller knuste den i morter, bakte den i panner og laget kaker av den; smaken var som smaken av fersk olje. 9 Når duggen falt på leiren om natten, falt mannaen over den. 10 Da Moses hørte at folket gråt gjennom alle slektene sine, hver mann i teltdøren sin, blusset Herrens vrede sterkt opp; også Moses ble opprørt. 11 Moses sa til Herren: Hvorfor har du gjort det så vanskelig for din tjener? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde i dine øyne, siden du legger byrden av hele dette folket på meg? 12 Har jeg unnfanget hele dette folket? Har jeg født dem, siden du sier til meg: Bær dem i din favn, som en pleiefar bærer et diende barn, til landet som du med ed lovte deres fedre? 13 Hvorfra skal jeg få kjøtt å gi til hele dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise. 14 Jeg makter ikke å bære hele dette folket alene; det blir for tungt for meg. 15 Hvis du vil handle slik med meg, så drep meg straks, jeg ber deg, dersom jeg har funnet nåde i dine øyne, og la meg slippe å se min elendighet. 16 Herren sa til Moses: Samle for meg sytti menn av Israels eldste, som du vet er folkets eldste og tilsynsmenn, og før dem til Åpenbaringsteltet, så de kan stå der sammen med deg. 17 Jeg vil stige ned og tale med deg der. Jeg vil ta av Ånden som er over deg, og legge den på dem. De skal bære folkets byrde sammen med deg, så du ikke behøver å bære den alene. 18 Og du skal si til folket: Hellige dere for i morgen, så skal dere spise kjøtt. For dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Det var godt for oss i Egypt! Derfor skal Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise. 19 Dere skal ikke spise bare én dag, eller to dager, eller fem dager, heller ikke ti dager eller tjue dager, 20 men en hel måned, til det kommer ut av nesen på dere og dere vemmes av det, fordi dere har foraktet Herren som er midt iblant dere, og grått for ham og sagt: Hvorfor dro vi ut av Egypt? 21 Moses sa: Folket jeg er blant, er seks hundre tusen menn til fots, og du har sagt: Jeg vil gi dem kjøtt, så de kan spise en hel måned. 22 Skal småfeet og storfeet slaktes for dem så det er nok for dem? Eller skal all fisken i havet samles for dem så det er nok for dem? 23 Herren sa til Moses: Er Herrens hånd blitt for kort? Nå skal du få se om mitt ord går i oppfyllelse for deg eller ikke. 24 Moses gikk ut og fortalte folket Herrens ord. Han samlet sytti menn av folkets eldste og stilte dem rundt omkring Åpenbaringsteltet. 25 Herren steg ned i en sky og talte til ham. Han tok av Ånden som var over ham, og ga den til de sytti eldste. Da Ånden hvilte over dem, profeterte de og sluttet ikke. 26 Men to av mennene ble igjen i leiren; den ene het Eldad, og den andre Medad. Ånden hvilte over dem; de hørte til dem som var skrevet opp, men de hadde ikke gått ut til Åpenbaringsteltet, og de profeterte i leiren. 27 En ung mann løp av sted og fortalte det til Moses: Eldad og Medad profeterer i leiren. 28 Da svarte Josva, Nuns sønn, Moses’ tjener, en av hans unge menn, og sa: Min herre Moses, forby dem! 29 Moses sa til ham: Er du nidkjær for min skyld? Om bare hele Herrens folk var profeter, og at Herren ville legge sin Ånd på dem! 30 Så gikk Moses tilbake til leiren, han og Israels eldste. 31 Det kom en vind fra Herren som førte vaktler inn fra havet og lot dem falle ned ved leiren, omkring en dagsreise på den ene siden og omkring en dagsreise på den andre siden rundt leiren, og omtrent to alen over marken. 32 Folket sto opp hele den dagen og hele natten og hele neste dag og samlet vaktler. Den som samlet minst, samlet ti homer. De bredte dem så utover for seg rundt omkring leiren. 33 Men mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var tygget, ble Herrens vrede tent mot folket, og Herren slo folket med en svært stor plage. 34 Han kalte det stedet Kibrot-Hattaava, fordi de der begravde folket som hadde gitt etter for begjæret. 35 Folket brøt opp fra Kibrot-Hattaava til Haserot og ble værende i Haserot.
  • 4 Mos 14:1-9 : 1 Hele menigheten hevet røsten og ropte, og folket gråt den natten. 2 Alle israelittene murret mot Moses og mot Aron, og hele menigheten sa til dem: Om bare vi hadde dødd i Egypt! Eller om vi bare hadde dødd i denne ørkenen! 3 Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, så vi skal falle for sverdet og våre koner og barn bli et bytte? Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt? 4 De sa til hverandre: La oss velge oss en leder og vende tilbake til Egypt. 5 Da kastet Moses og Aron seg ned med ansiktet mot jorden foran hele menigheten. 6 Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som hadde vært blant dem som speidet i landet, rev klærne sine i stykker 7 og sa til hele Israels menighet: Landet vi dro gjennom for å speide i, er et svært godt land. 8 Hvis Herren har velbehag i oss, vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss – et land som flyter av melk og honning. 9 Bare gjør ikke opprør mot Herren, og frykt ikke folket i landet; for de er et lett bytte for oss. Deres vern er tatt fra dem, og Herren er med oss. Frykt dem ikke. 10 Men hele menigheten ville steine dem. Da viste Herrens herlighet seg i møteteltet, for øynene på alle israelittene. 11 Og Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket trosse meg? Og hvor lenge vil de nekte å tro på meg, til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem? 12 Jeg vil slå dem med pest og frata dem arveretten, og jeg vil gjøre deg til et større og mektigere folk enn dem. 13 Da sa Moses til Herren: Da vil egypterne få høre det (for du førte dette folket opp fra dem med din kraft), 14 og de vil fortelle det til innbyggerne i dette landet. For de har hørt at du, Herre, er midt iblant dette folket, at du, Herre, har vist deg ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem, om dagen i en skysøyle og om natten i en ildsøyle. 15 Hvis du nå dreper hele dette folket som én mann, da vil folkene som har hørt ryktet om deg, si: 16 Fordi Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i landet som han med ed lovte dem, har han slått dem i hjel i ørkenen. 17 Og nå, jeg ber deg: La min Herres kraft være stor, slik du har sagt: 18 Herren er sen til vrede og rik på miskunn, han tilgir skyld og overtredelse, men lar ikke den skyldige gå ustraffet; han lar fedrenes skyld komme over barna til tredje og fjerde ledd. 19 Tilgi, jeg ber deg, dette folkets skyld etter din store miskunn, slik du har tilgitt dette folket fra Egypt og helt til nå. 20 Da sa Herren: Jeg har tilgitt etter ditt ord. 21 Men så sant jeg lever: Hele jorden skal fylles med Herrens herlighet. 22 For alle de mennene som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og som likevel har satt meg på prøve disse ti gangene og ikke har villet høre på min røst, 23 sannelig, de skal ikke få se landet som jeg sverget å gi deres fedre. Ingen av dem som har trosset meg, skal se det. 24 Men min tjener Kaleb, fordi han hadde en annen ånd i seg og helhjertet har fulgt meg, ham vil jeg føre inn i landet han gikk inn i, og hans etterkommere skal ta det i eie. 25 (Amalekittene og kanaaneerne bor i dalen.) I morgen skal dere snu og dra ut i ørkenen igjen, på veien mot Rødehavet. 26 Og Herren talte til Moses og Aron og sa: 27 Hvor lenge skal jeg tåle denne onde menigheten som murrer mot meg? Jeg har hørt israelittenes murring, som de murrer mot meg. 28 Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren: Som dere har sagt i mine ører, slik vil jeg gjøre mot dere. 29 Likene deres skal falle i denne ørkenen, og alle dere som ble registrert, hele tallet, fra tjue år og oppover, dere som har murret mot meg, 30 sannelig, dere skal ikke komme inn i landet som jeg sverget å la dere bo i, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn. 31 Men de små barna deres, som dere sa skulle bli et bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal lære å kjenne landet som dere har foraktet. 32 Men dere, likene deres skal falle i denne ørkenen. 33 Og barna deres skal vandre i ørkenen i førti år og bære straffen for deres utroskap, til likene deres er gått til grunne i ørkenen. 34 Etter tallet på de dagene dere speidet i landet, nemlig førti dager – én dag for hvert år – skal dere bære deres skyld i førti år, og dere skal erfare at jeg vender meg fra dere. 35 Jeg, Herren, har sagt det: Sannelig, slik vil jeg gjøre med hele denne onde menigheten som har samlet seg mot meg. I denne ørkenen skal de gå til grunne, og der skal de dø. 36 De mennene som Moses hadde sendt for å speide i landet, og som vendte tilbake og fikk hele menigheten til å murre mot ham ved å bringe et ondt rykte om landet, 37 de mennene som brakte det onde ryktet om landet, døde av en pest for Herrens ansikt. 38 Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som var blant dem som gikk for å speide i landet, ble i live. 39 Moses fortalte alle disse ordene til israelittene, og folket sørget dypt. 40 De sto tidlig opp neste morgen og dro opp til toppen av fjellet og sa: Se, her er vi. Vi vil gå opp til stedet Herren har lovt, for vi har syndet. 41 Men Moses sa: Hvorfor bryter dere nå Herrens befaling? Det vil ikke lykkes. 42 Gå ikke opp, for Herren er ikke blant dere, så dere ikke blir slått ned for deres fiender. 43 For amalekittene og kanaaneerne er der foran dere, og dere skal falle for sverdet; fordi dere har vendt dere bort fra Herren, vil Herren derfor ikke være med dere. 44 Likevel var de overmodige og dro opp til høyden; men Herrens paktsark og Moses forlot ikke leiren. 45 Da kom amalekittene ned, og kanaaneerne som bodde på den høyden, og slo dem og drev dem på flukt helt til Horma.
  • 4 Mos 16:1-9 : 1 Korah, sønn av Jishar, sønn av Kehat, sønn av Levi, og Datan og Abiram, sønner av Eliab, og On, sønn av Peleth, sønner av Ruben, fikk med seg noen menn. 2 De sto fram mot Moses sammen med noen av Israels barn, to hundre og femti ledere i menigheten, kjente og ansette menn. 3 De samlet seg mot Moses og Aron og sa til dem: Dere tar for mye på dere! Hele menigheten er jo hellig, hver eneste en, og Herren er midt iblant dem. Hvorfor løfter dere dere da over Herrens menighet? 4 Da Moses hørte det, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden. 5 Han sa til Korah og hele flokken hans: I morgen skal Herren vise hvem som tilhører ham, og hvem som er hellig; ham vil han la komme nær seg. Den han har utvalgt, vil han la komme nær seg. 6 Gjør dette: Ta ildpanner, Korah og hele flokken din, 7 legg ild i dem og legg røkelse på dem for Herrens ansikt i morgen. Den mannen Herren velger, han er den hellige. Dere tar for mye på dere, Levis sønner! 8 Moses sa til Korah: Hør, jeg ber dere, Levis sønner! 9 Er det for lite for dere at Israels Gud har skilt dere ut fra Israels menighet for å føre dere nær til seg, så dere skal gjøre tjeneste ved Herrens Åpenbaringstelt og stå framfor menigheten og tjene dem? 10 Han lot deg komme nær til seg, og alle dine brødre, Levis sønner, sammen med deg. Og nå søker dere også prestedømmet? 11 Derfor har du og hele flokken din slått dere sammen mot Herren. Og hva er Aron, siden dere murrer mot ham? 12 Moses sendte bud på Datan og Abiram, sønnene til Eliab. Men de sa: Vi kommer ikke. 13 Er det for lite at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning for å la oss dø i ørkenen? Vil du også gjøre deg selv til fyrste over oss? 14 Dessuten har du ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss arv av marker og vingårder. Vil du stikke ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke. 15 Da ble Moses meget vred og sa til Herren: Ta ikke imot deres offer! Jeg har ikke tatt et eneste esel fra dem, og jeg har ikke gjort noen av dem noe ondt. 16 Moses sa til Korah: Vær du og hele flokken din for Herrens ansikt i morgen, både du og de og Aron. 17 Ta hver mann sin ildpanne og legg røkelse på, og kom fram for Herren hver med sin ildpanne, to hundre og femti ildpanner, også du og Aron, hver med sin ildpanne.
  • 4 Mos 20:1-9 : 1 Så kom israelittene, hele menigheten, til ørkenen Sin i den første måneden. Folket ble i Kadesj; der døde Mirjam, og der ble hun begravet. 2 Det var ikke vann for menigheten, og de samlet seg mot Moses og Aron. 3 Folket trettet med Moses og sa: Om bare vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens ansikt! 4 Hvorfor har dere ført Herrens menighet inn i denne ørkenen, så vi og buskapen vår skal dø her? 5 Og hvorfor førte dere oss opp fra Egypt for å bringe oss til dette onde stedet? Det er verken såsted eller fikentrær eller vinranker eller granatepler, og det finnes ikke vann å drikke. 6 Moses og Aron gikk bort fra menigheten til inngangen til åpenbaringsteltet, og de kastet seg ned med ansiktet mot jorden. Da viste Herrens herlighet seg for dem. 7 Herren talte til Moses og sa: 8 Ta staven, og kall sammen menigheten, både du og Aron, din bror. Tal til klippen for øynene på dem, så den gir fra seg sitt vann. Du skal la vann komme ut til dem fra klippen; slik skal du gi menigheten og buskapen deres å drikke. 9 Moses tok staven fra stedet foran Herren, slik som han hadde befalt ham. 10 Moses og Aron samlet menigheten foran klippen, og han sa til dem: Hør nå, dere opprørere! Skal vi hente vann til dere fra denne klippen? 11 Så løftet Moses hånden og slo på klippen to ganger med staven sin. Da strømmet vannet ut i rikelig mengde, og menigheten drakk, og buskapen deres også. 12 Men Herren sa til Moses og Aron: Fordi dere ikke trodde på meg og ikke holdt meg hellig for israelittenes øyne, skal dere ikke føre denne menigheten inn i det landet jeg har gitt dem. 13 Dette er Meribas vann, fordi israelittene trettet med Herren, og han ble helliget blant dem. 14 Moses sendte sendebud fra Kadesj til kongen i Edom og sa: Så sier din bror Israel: Du vet om all den nød som har rammet oss: 15 Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt i lang tid. Egypterne plaget oss og våre fedre. 16 Da ropte vi til Herren, og han hørte vår røst. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Se, nå er vi i Kadesj, en by ytterst ved din grense. 17 La oss få gå gjennom landet ditt. Vi vil ikke gå gjennom åkrer eller vinmarker, og vi vil heller ikke drikke vann fra brønnene. Vi vil gå langs kongeveien; vi vil ikke svinge til høyre eller venstre før vi har gått gjennom ditt område. 18 Men Edom svarte ham: Du skal ikke gå gjennom landet mitt. Ellers kommer jeg mot deg med sverd. 19 Israelittene sa til ham: Vi vil gå på hovedveien, og hvis jeg og buskapen min drikker av vannet ditt, skal jeg betale for det. Jeg vil bare gå gjennom til fots, uten å gjøre noe annet. 20 Han sa: Du skal ikke gå gjennom. Og Edom kom ut mot dem med mange folk og med sterk hånd. 21 Slik nektet Edom å gi Israel gjennomfart gjennom sitt område. Derfor tok Israel av fra ham.
  • 5 Mos 2:25-37 : 25 I dag vil jeg begynne å legge skrekken for deg og frykten for deg over folkene som er under hele himmelen. Når de hører rykte om deg, skal de skjelve og være i angst på grunn av deg. 26 Fra ørkenen Kedemot sendte jeg sendebud til Sihon, kongen i Hesjbon, med fredsord og sa: 27 La meg få gå gjennom landet ditt! Jeg vil holde meg på Kongeveien, jeg vil verken ta til høyre eller til venstre. 28 Selg meg mat for penger, så jeg kan spise, og gi meg vann for penger, så jeg kan drikke. Jeg vil bare gå gjennom til fots. 29 (Slik Esaus barn, som bor i Se’ir, og moabittene, som bor i Ar, gjorde mot meg) til jeg kommer over Jordan inn i det landet som Herren vår Gud gir oss. 30 Men Sihon, kongen i Hesjbon, ville ikke la oss gå forbi. For Herren din Gud forherdet hans ånd og gjorde hjertet hans hårdnakket, for å gi ham i din hånd, slik det viser seg i dag. 31 Og Herren sa til meg: Se, jeg har begynt å gi Sihon og landet hans framfor deg. Begynn å ta det i eie, så du kan arve landet hans. 32 Da kom Sihon ut mot oss, han og hele folket hans, for å kjempe ved Jahas. 33 Og Herren vår Gud overga ham til oss, og vi slo ham, sønnene hans og hele folket hans. 34 På den tiden tok vi alle byene hans og viet dem til utslettelse – menn, kvinner og små barn i hver by. Vi lot ingen bli igjen. 35 Bare buskapen tok vi som bytte for oss selv, og krigsbyttet fra byene vi tok. 36 Fra Aroer, som ligger ved kanten av Arnon-elven, og fra byen som ligger ved elven, helt til Gilead, var det ikke en eneste by som var for sterk for oss. Herren vår Gud overga dem alle til oss. 37 Bare landet til ammonittene gikk dere ikke inn i, heller ikke noe sted ved Jabbok-elven, eller byene i fjellene, eller noe av det Herren vår Gud forbød oss.
  • 5 Mos 4:33-37 : 33 Har noe folk noen gang hørt Guds røst tale ut fra ilden, slik dere har hørt, og blitt i live? 34 Eller har Gud forsøkt å gå og ta seg et folk fra et annet folks midte ved prøvelser, ved tegn og under, ved krig, med mektig hånd og utstrakt arm og ved store skrekkgjerninger – slik alt det Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt, for øynene deres? 35 Dette ble vist dere for at dere skulle vite at Herren er Gud; det finnes ingen annen foruten ham. 36 Fra himmelen lot han dere høre sin røst for å lære dere, og på jorden viste han dere sin store ild, og dere hørte hans ord ut fra ilden. 37 Fordi han elsket deres fedre, valgte han deres etterkommere etter dem og førte dere ut for sine øyne med sin veldige kraft fra Egypt,
  • 5 Mos 6:21-22 : 21 da skal du si til din sønn: Vi var faraos slaver i Egypt, og Herren førte oss ut av Egypt med sterk hånd. 22 Og Herren gjorde tegn og under, store og harde, mot Egypt, mot farao og hele hans hus, for våre øyne.
  • 5 Mos 8:4 : 4 Klærne deres ble ikke utslitt på dere, og føttene deres svulmet ikke i disse førti årene.
  • Neh 9:10 : 10 Du gjorde tegn og under mot farao, mot alle hans tjenere og mot hele folket i landet hans, for du visste at de handlet hovmodig mot dem. Slik vant du deg et navn, som det er den dag i dag.
  • Neh 9:12-15 : 12 Du ledet dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte, for å gi dem lys på veien de skulle gå. 13 Du steg også ned på Sinai-fjellet, du talte til dem fra himmelen og ga dem rette dommer, sanne lover, gode forskrifter og bud. 14 Du gjorde din hellige sabbat kjent for dem og bød dem forskrifter, lover og bud ved din tjener Moses. 15 Du ga dem brød fra himmelen mot sulten, lot vann strømme for dem ut av klippen mot tørsten og lovte at de skulle gå inn og ta det landet i eie som du hadde sverget å gi dem.
  • Neh 9:18-22 : 18 Ja, da de hadde laget seg en støpt kalv og sa: Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt, og de gjorde seg skyldige i store krenkelser, 19 likevel, i din store barmhjertighet, forlot du dem ikke i ørkenen. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten ikke om natten for å lyse for dem og vise dem veien de skulle gå. 20 Du ga dem også din gode Ånd for å lære dem, du nektet dem ikke mannaen, og du ga dem vann for tørsten. 21 I førti år sørget du for dem i ørkenen, så de manglet ingenting. Klærne deres ble ikke utslitt, og føttene deres hovnet ikke opp. 22 Du ga dem også kongedømmer og folk og delte ut landstrakter til dem, så de tok i eie landet til Sihon, kongen i Hesjbon, og landet til Og, kongen i Basan.
  • Sal 78:12-33 : 12 Underfulle ting gjorde han for deres fedre i Egypts land, på markene ved Soan. 13 Han kløvde havet og lot dem gå igjennom; han fikk vannene til å stå som en voll. 14 Om dagen ledet han dem med en sky, og hele natten med en ildsøyle. 15 Han kløvde klippene i ørkenen og ga dem å drikke som fra de dype vann. 16 Han lot bekker strømme ut av berget og fikk vann til å renne ned som elver. 17 Men de fortsatte å synde mot ham ved å egge Den Høyeste i ørkenen. 18 De fristet Gud i sitt hjerte ved å kreve mat etter sitt begjær. 19 De talte mot Gud og sa: Kan Gud dekke bord i ørkenen? 20 Se, han slo klippen, og vannet strømmet ut, bekker flommet over; kan han også gi brød? Kan han skaffe kjøtt til sitt folk? 21 Da Herren hørte det, ble han vred; en ild ble tent mot Jakob, og harme kom også over Israel, 22 fordi de ikke trodde på Gud og ikke satte sin lit til hans frelse. 23 Likevel bød han skyene der oppe og åpnet himmelens dører. 24 Han lot manna regne over dem til mat og ga dem korn fra himmelen. 25 Mennesker åt englebrød; han sendte dem mat i fulle mål. 26 Han lot en østenvind blåse i himmelen, og ved sin kraft førte han inn sønnavinden. 27 Han lot kjøtt regne over dem som støv, og vingede fugler som sanden ved havet. 28 Han lot det falle midt i leiren, rundt om deres boliger. 29 Så spiste de og ble rikelig mette; han ga dem det de hadde lyst på. 30 De holdt ikke opp med sin lyst; mens maten ennå var i munnen deres, 31 kom Guds vrede over dem. Han drepte de kraftigste blant dem og felte Israels utvalgte menn. 32 Til tross for alt dette syndet de fortsatt og trodde ikke, tross hans undergjerninger. 33 Derfor lot han deres dager svinne bort i tomhet og deres år i redsel.
  • Sal 78:42-51 : 42 De husket ikke hans hånd, heller ikke dagen da han fridde dem fra fienden, 43 da han gjorde sine tegn i Egypt og sine under på Soans mark, 44 da han gjorde elvene deres til blod og bekkene slik at de ikke kunne drikke, 45 da han sendte svermer av fluer som fortærte dem, og frosker som ødela dem, 46 da han overlot grøden deres til larvene og arbeidet deres til gresshoppene, 47 da han slo vinrankene deres med hagl og morbærfikentrærne med frost, 48 da han overgav buskapen deres til hagl og hjordene til lynild, 49 da han slapp løs over dem sin brennende vrede, harme, forbittrelse og trengsel ved å sende ødeleggende engler iblant dem, 50 da han banet vei for sin vrede, ikke sparte deres liv fra døden, men overgav livet deres til pesten, 51 og slo alle førstefødte i Egypt, førstegrøden av deres kraft, i Hams telt.
  • Sal 95:10 : 10 I førti år var jeg harm på denne slekten og sa: Det er et folk som farer vill i sitt hjerte, de har ikke kjent mine veier.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Apg 7:37-39
    3 vers
    77%

    37Dette er den Moses som sa til Israels barn: En profet som meg skal Herren deres Gud reise opp for dere blant deres brødre; ham skal dere høre på.

    38Dette er han som var i menigheten i ørkenen sammen med engelen som talte til ham på fjellet Sinai, og sammen med våre fedre. Han mottok de levende ord for å gi dem til oss.

    39Ham ville våre fedre ikke adlyde, men de skjøv ham bort og vendte i sitt hjerte tilbake til Egypt.

  • Apg 13:18
    77%

    18I omtrent førti år tålte han deres oppførsel i ørkenen.

  • Apg 7:35
    77%

    35Denne Moses, som de avviste med ordene: Hvem har satt deg til leder og dommer? ham sendte Gud som leder og befrier ved engelens hånd, han som viste seg for ham i busken.

  • 5 Mos 34:11
    77%

    11ingen som kunne måle seg med ham i alle de tegnene og underene som Herren sendte ham for å gjøre i landet Egypt, for farao og for alle tjenerne hans og hele landet hans,

  • Mika 7:15
    76%

    15Som i de dagene da du dro ut av landet Egypt, vil jeg la deg se underfulle ting.

  • Jos 24:5-7
    3 vers
    75%

    5Jeg sendte også Moses og Aron, og jeg slo Egypt med plager, slik jeg gjorde blant dem. Etterpå førte jeg dere ut.

    6Jeg førte fedrene deres ut av Egypt, og dere kom til havet; men egypterne forfulgte fedrene deres med vogner og hestfolk helt til Rødehavet.

    7Da ropte de til HERREN, og han satte mørke mellom dere og egypterne, lot havet komme over dem og dekke dem. Deres egne øyne har sett hva jeg gjorde i Egypt. Og dere bodde i ørkenen en lang tid.

  • 4 Mos 14:13
    75%

    13Da sa Moses til Herren: Da vil egypterne få høre det (for du førte dette folket opp fra dem med din kraft),

  • Apg 7:29-31
    3 vers
    75%

    29Da flyktet Moses etter dette ordet og ble en fremmed i landet Midjan, hvor han fikk to sønner.

    30Da førti år var gått, viste en Herrens engel seg for ham i ørkenen ved fjellet Sinai, i en flamme av ild i en tornebusk.

    31Da Moses så det, undret han seg over synet. Og da han gikk nærmere for å se, kom Herrens røst til ham:

  • 5 Mos 11:3-5
    3 vers
    74%

    3og hans undere og gjerninger som han gjorde midt i Egypt, mot Farao, kongen i Egypt, og mot hele landet hans,

    4og hva han gjorde med Egypts hær, med hestene og vognene deres, hvordan han lot vannet i Rødehavet skylle over dem mens de forfulgte dere, og hvordan Herren tilintetgjorde dem, til denne dag,

    5og hva han gjorde med dere i ørkenen, til dere kom til dette stedet,

  • 2 Mos 13:18
    74%

    18Men Gud førte folket omveien gjennom ørkenen mot Rødehavet. Israels barn dro opp væpnet ut av landet Egypt.

  • 5 Mos 26:8
    74%

    8Og Herren førte oss ut av Egypt med mektig hånd og utstrakt arm, med stor fryktinngytelse, med tegn og med under.

  • 2 Mos 15:22
    74%

    22Deretter lot Moses Israel bryte opp fra Rødehavet, og de dro ut i Sjur-ørkenen; i tre dager gikk de i ørkenen uten å finne vann.

  • Hebr 3:9
    73%

    9da deres fedre fristet meg, satte meg på prøve og så mine gjerninger i førti år.

  • 5 Mos 1:40
    73%

    40Men dere, vend om og bryt opp, og dra ut i ørkenen på veien mot Rødehavet.

  • Jos 5:6
    73%

    6For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til hele folket – de stridsdyktige mennene som kom ut av Egypt – var gått til grunne, fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst; om dem hadde Herren sverget at han ikke skulle la dem få se landet som Herren hadde sverget for deres fedre at han ville gi oss, et land som flyter med melk og honning.

  • 5 Mos 4:34
    73%

    34Eller har Gud forsøkt å gå og ta seg et folk fra et annet folks midte ved prøvelser, ved tegn og under, ved krig, med mektig hånd og utstrakt arm og ved store skrekkgjerninger – slik alt det Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt, for øynene deres?

  • Sal 106:9
    73%

    9Han truet også Rødehavet, og det tørket inn; han ledet dem gjennom dypene som gjennom ørkenen.

  • Amos 2:10
    73%

    10Jeg førte dere også opp fra landet Egypt og ledet dere i førti år gjennom ørkenen, så dere kunne ta amorittenes land i eie.

  • Jer 32:21
    73%

    21og du førte ditt folk Israel ut av landet Egypt med tegn og under, med sterk hånd og utstrakt arm og med stor redsel.

  • 4 Mos 33:1
    73%

    1Dette er reisene til israelittene, som dro ut av Egypt i hæravdelinger, under ledelse av Moses og Aron.

  • Esek 20:10
    73%

    10Derfor førte jeg dem ut av Egyptens land og brakte dem inn i ørkenen.

  • 4 Mos 14:11
    73%

    11Og Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket trosse meg? Og hvor lenge vil de nekte å tro på meg, til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?

  • 2 Mos 7:7
    73%

    7Moses var åtti år, og Aron åttitre, da de talte til Farao.

  • 5 Mos 6:22-23
    2 vers
    73%

    22Og Herren gjorde tegn og under, store og harde, mot Egypt, mot farao og hele hans hus, for våre øyne.

    23Han førte oss ut derfra for å føre oss inn, for å gi oss det landet som han med ed lovet våre fedre.

  • Hebr 3:17
    73%

    17Men hvem var han harm på i førti år? Var det ikke dem som syndet, de som falt som lik i ørkenen?

  • 2 Mos 12:40-41
    2 vers
    72%

    40Oppholdet for Israels barn, som hadde bodd i Egypt, varte i fire hundre og tretti år.

    41Ved slutten av de fire hundre og tretti årene, på den samme dagen, dro alle HERRENS hærer ut fra landet Egypt.

  • 2 Mos 6:13
    72%

    13HERREN talte til Moses og Aron og påla dem å gå til Israels barn og til Farao, kongen av Egypt, for å føre Israels barn ut av Egypt.

  • 5 Mos 4:45
    72%

    45Dette er vitnesbyrdene, forskriftene og rettsreglene som Moses talte til israelittene etter at de var kommet ut av Egypt,

  • Jos 24:17
    72%

    17For det var HERREN vår Gud som førte oss og fedrene våre opp fra landet Egypt, fra trellehuset, og som gjorde de store tegnene for våre øyne, og som bevarte oss på hele veien vi gikk, og blant alle folkene vi dro gjennom.

  • 2 Mos 18:8
    72%

    8Moses fortalte sin svigerfar alt det Herren hadde gjort mot farao og egypterne for Israels skyld, og om all den møye som hadde møtt dem på veien, og hvordan Herren hadde berget dem.

  • Neh 9:21
    72%

    21I førti år sørget du for dem i ørkenen, så de manglet ingenting. Klærne deres ble ikke utslitt, og føttene deres hovnet ikke opp.

  • Sal 105:27
    72%

    27De gjorde hans tegn blant dem, og under i Kams land.

  • Mika 6:4
    72%

    4For jeg førte deg opp fra landet Egypt og fridde deg ut av slavenes hus; jeg sendte Moses, Aron og Mirjam foran deg.

  • 4 Mos 14:22
    72%

    22For alle de mennene som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og som likevel har satt meg på prøve disse ti gangene og ikke har villet høre på min røst,

  • 2 Mos 16:6
    72%

    6Moses og Aron sa til alle israelittene: I kveld skal dere få vite at det er Herren som førte dere ut av landet Egypt.

  • 2 Mos 6:26-27
    2 vers
    72%

    26Dette er den Aron og Moses som HERREN sa til: Før Israels barn ut av landet Egypt etter deres hærer.

    27Det var de som talte til Farao, kongen av Egypt, for å føre Israels barn ut av Egypt—denne Moses og Aron.

  • Jes 63:12
    72%

    12Han som førte dem ved Moses’ høyre hånd med sin herlige arm, som delte vannet foran dem for å gjøre seg et evig navn?