Hebreerbrevet 3:17

Norsk KJV Aug 2025

Men hvem var han harm på i førti år? Var det ikke dem som syndet, de som falt som lik i ørkenen?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 14:29 : 29 Likene deres skal falle i denne ørkenen, og alle dere som ble registrert, hele tallet, fra tjue år og oppover, dere som har murret mot meg,
  • Jud 1:5 : 5 Jeg vil derfor minne dere, selv om dere en gang visste dette, at Herren, etter å ha frelst folket ut av landet Egypt, siden ødela dem som ikke trodde.
  • 4 Mos 14:22 : 22 For alle de mennene som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og som likevel har satt meg på prøve disse ti gangene og ikke har villet høre på min røst,
  • 4 Mos 14:32-33 : 32 Men dere, likene deres skal falle i denne ørkenen. 33 Og barna deres skal vandre i ørkenen i førti år og bære straffen for deres utroskap, til likene deres er gått til grunne i ørkenen.
  • 4 Mos 26:64-65 : 64 Men blant disse var det ikke en eneste av dem som Moses og presten Aron hadde talt da de telte israelittene i ørkenen Sinai. 65 For Herren hadde sagt om dem: De skal visselig dø i ørkenen. Og det var ikke igjen noen av dem, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
  • 5 Mos 2:15-16 : 15 For Herrens hånd var virkelig mot dem for å utrydde dem fra leiren, til de var utslettet. 16 Så skjedde det, da hele slekten av stridsmenn var utslettet og døde ut blant folket,
  • Jer 9:22 : 22 Si: Så sier Herren: Menneskelikene skal falle som møkk på den åpne marken, som nek bak høstmannen, og ingen skal samle dem.
  • 1 Kor 10:1-9 : 1 Dessuten, brødre, vil jeg ikke at dere skal være uvitende om at alle våre fedre var under skyen, og at alle gikk gjennom havet. 2 Og alle ble døpt til Moses i skyen og i havet. 3 Og alle spiste den samme åndelige maten. 4 Og alle drakk den samme åndelige drikken; for de drakk av den åndelige klippen som fulgte dem, og den klippen var Kristus. 5 Men med mange av dem hadde Gud ikke velbehag; de falt nemlig i ørkenen. 6 Dette skjedde som eksempler for oss, for at vi ikke skal begjære det onde, slik de også gjorde. 7 Bli heller ikke avgudsdyrkere, slik noen av dem var, som det står skrevet: Folket satte seg for å spise og drikke, og reiste seg for å more seg. 8 La oss heller ikke drive med seksuell umoral, slik noen av dem gjorde, og på én dag falt tjue-tre tusen. 9 La oss heller ikke sette Kristus på prøve, slik noen av dem gjorde, og ble ødelagt av slangene. 10 Murr heller ikke, slik noen av dem murret, og ble ødelagt av ødeleggeren. 11 Alt dette hendte med dem som advarende eksempler, og det er skrevet ned til formaning for oss, som de siste tider er kommet til. 12 Derfor: Den som mener han står, må se til at han ikke faller. 13 Ingen fristelse har møtt dere som ikke er menneskelig; men Gud er trofast. Han vil ikke la dere bli fristet over evne, men vil sammen med fristelsen også gi en utvei, så dere kan holde ut.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    18Og hvem sverget han at ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke dem som ikke trodde?

    19Så ser vi at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.

  • 40Hvor ofte krenket de ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!

  • 5Men med mange av dem hadde Gud ikke velbehag; de falt nemlig i ørkenen.

  • 16For noen, da de hørte, gjorde opprør — om enn ikke alle som kom ut av Egypt ved Moses.

  • 79%

    9da fedrene deres fristet meg, satte meg på prøve og så min gjerning.

    10I førti år var jeg harm på denne slekten og sa: Det er et folk som farer vill i sitt hjerte, de har ikke kjent mine veier.

    11Til dem sverget jeg i min vrede: De skal ikke gå inn til min hvile.

  • 79%

    8gjør ikke hjertene harde som under opprøret, på prøvelsens dag i ørkenen,

    9da deres fedre fristet meg, satte meg på prøve og så mine gjerninger i førti år.

    10Derfor ble jeg harm på den slekten og sa: Alltid farer de vill i sitt hjerte, og de kjenner ikke mine veier.

    11Så sverget jeg i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile.

  • 29Likene deres skal falle i denne ørkenen, og alle dere som ble registrert, hele tallet, fra tjue år og oppover, dere som har murret mot meg,

  • 18I omtrent førti år tålte han deres oppførsel i ørkenen.

  • 13Herren ble vred på Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele den slekten som hadde gjort det onde i Herrens øyne, var gått til grunne.

  • 76%

    32Men dere, likene deres skal falle i denne ørkenen.

    33Og barna deres skal vandre i ørkenen i førti år og bære straffen for deres utroskap, til likene deres er gått til grunne i ørkenen.

    34Etter tallet på de dagene dere speidet i landet, nemlig førti dager – én dag for hvert år – skal dere bære deres skyld i førti år, og dere skal erfare at jeg vender meg fra dere.

  • 11Og Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket trosse meg? Og hvor lenge vil de nekte å tro på meg, til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?

  • 6For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til hele folket – de stridsdyktige mennene som kom ut av Egypt – var gått til grunne, fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst; om dem hadde Herren sverget at han ikke skulle la dem få se landet som Herren hadde sverget for deres fedre at han ville gi oss, et land som flyter med melk og honning.

  • 16Fordi Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i landet som han med ed lovte dem, har han slått dem i hjel i ørkenen.

  • 75%

    10Den gangen ble Herren vred, og han sverget og sa:

    11Sannelig, ingen av mennene som kom opp fra Egypt, fra tjueårsalderen og oppover, skal få se landet som jeg sverget å gi Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke har fulgt meg fullt og helt.

  • 34Da Herren hørte ordene deres, ble han vred og sverget:

  • 17Men de fortsatte å synde mot ham ved å egge Den Høyeste i ørkenen.

  • 74%

    22For alle de mennene som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og som likevel har satt meg på prøve disse ti gangene og ikke har villet høre på min røst,

    23sannelig, de skal ikke få se landet som jeg sverget å gi deres fedre. Ingen av dem som har trosset meg, skal se det.

  • 74%

    2Derfor klandret folket Moses og sa: Gi oss vann, så vi kan drikke! Moses sa til dem: Hvorfor klandrer dere meg? Hvorfor setter dere Herren på prøve?

    3Folket tørstet der etter vann, og de murret mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss og barna våre og buskapen vår av tørst?

  • 74%

    14Tiden fra vi dro fra Kadesj-Barnea til vi kom over Sered-bekken, var trettiåtte år, til hele slekten av stridsmenn var falt bort fra leiren, slik Herren hadde sverget.

    15For Herrens hånd var virkelig mot dem for å utrydde dem fra leiren, til de var utslettet.

  • 27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, har han ført oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hånd og ødelegge oss.

  • 37Også på grunn av dere ble Herren vred på meg og sa: Også du skal ikke gå inn dit.

  • 27Hvor lenge skal jeg tåle denne onde menigheten som murrer mot meg? Jeg har hørt israelittenes murring, som de murrer mot meg.

  • 32De gjorde ham også vrede ved Meribas vann, så det gikk ille med Moses for deres skyld.

  • 14Men de ga etter for sine lyster i overmål i ørkenen og fristet Gud i ødemarken.

  • 22Også ved Tabera, ved Massa og ved Kibrot-Hattaava vakte dere Herren til vrede.

  • 6Så står det altså fast at noen skal gå inn til den, men de som først fikk høre budskapet, gikk ikke inn på grunn av vantro.

  • 51fordi dere var troløse mot meg blant Israels barn ved Meriba ved Kadesj, i ørkenen Sin, fordi dere ikke helliget meg midt iblant Israels barn.

  • 25De murret i teltene sine og hørte ikke på Herrens røst.

  • 2Hele Israels menighet klaget mot Moses og Aron i ørkenen.

  • 36Han førte dem ut etter at han hadde gjort under og tegn i landet Egypt, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.

  • 14For dere satte dere opp mot mitt ord i Sins ørken, da menigheten var i strid, og dere ikke helliget meg ved vannet for øynene på dem. Det er Meribas vann i Kadesj, i Sins ørken.

  • 39Ham ville våre fedre ikke adlyde, men de skjøv ham bort og vendte i sitt hjerte tilbake til Egypt.

  • 8Også ved Horeb vakte dere Herren til vrede, så Herren ble så vred på dere at han ville ødelegge dere.

  • 26Men Herren var vred på meg for deres skyld og ville ikke høre meg. Herren sa til meg: Det er nok for deg; tal ikke mer til meg om denne saken.

  • 31kom Guds vrede over dem. Han drepte de kraftigste blant dem og felte Israels utvalgte menn.

  • 21I førti år sørget du for dem i ørkenen, så de manglet ingenting. Klærne deres ble ikke utslitt, og føttene deres hovnet ikke opp.

  • 4Hvorfor har dere ført Herrens menighet inn i denne ørkenen, så vi og buskapen vår skal dø her?

  • 33Men mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var tygget, ble Herrens vrede tent mot folket, og Herren slo folket med en svært stor plage.