Salmenes bok 106:14
Men de ga etter for sine lyster i overmål i ørkenen og fristet Gud i ødemarken.
Men de ga etter for sine lyster i overmål i ørkenen og fristet Gud i ødemarken.
De ble grådige i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.
De lot seg rive av begjær i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.
De ble grepet av begjær i ørkenen og fristet Gud i ødemarken.
De ble lystne i ørkenen, de fristet Gud i ødemarken.
Men de ga seg hen til begjær i ørkenen, og fristet Gud på hedeslettene.
Men de begjærte overmåte i ørkenen og fristet Gud der.
De ble grådige i ørkenen, og satte Gud på prøve i det øde landet.
De ble begjærlige i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.
De lot seg friste av sine lyster i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.
I stedet hengte de seg altfor sterkt til lyst i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.
De lot seg friste av sine lyster i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.
De ga etter for lysten i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.
In the wilderness, they craved intensely and tested God in the wasteland.
De ga seg til å begjære sterkt i ørkenen og fristet Gud i ødemarken.
Men de fik stor Begjærlighed i Ørken, og fristede Gud paa det øde (Sted).
But lusted exceedingly in the wilderness, and tempted God in the desert.
I stedet begjærte de sterkt i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.
But lusted exceedingly in the wilderness, and tempted God in the desert.
men ga etter for sine lyster i ørkenen, og satte Gud på prøve i ødemarken.
De ble grådige i ødemarken og satte Gud på prøve i ørkenen.
De var grådige i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.
De ga etter for sine onde begjær i ørkenen, og satte Gud på prøve i tørre land.
But lusted exceedingly in the wilderness, And tempted God in the desert.
But lusted exceedingly in the wilderness, and tempted God in the desert.
A lust came vpo them in the wildernesse, so that they tempted God in the deserte.
But lusted with concupiscence in the wildernes, and tempted God in the desert.
And they were taken with a great lust in the wyldernesse: and they tempted God in the desert.
But lusted exceedingly in the wilderness, and tempted God in the desert.
But gave in to craving in the desert, And tested God in the wasteland.
And they lust greatly in a wilderness, And try God in a desert.
But lusted exceedingly in the wilderness, And tempted God in the desert.
But lusted exceedingly in the wilderness, And tempted God in the desert.
They gave way to their evil desires in the waste land, and put God to the test in the dry places.
but gave in to craving in the desert, and tested God in the wasteland.
In the wilderness they had an insatiable craving for meat; they challenged God in the wastelands.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Men de fortsatte å synde mot ham ved å egge Den Høyeste i ørkenen.
18De fristet Gud i sitt hjerte ved å kreve mat etter sitt begjær.
19De talte mot Gud og sa: Kan Gud dekke bord i ørkenen?
40Hvor ofte krenket de ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!
41Ja, de vendte om og fristet Gud, de satte Israels Hellige på prøve.
15Han gav dem det de ba om, men sendte tæring inn i sjelen deres.
16De var også misunnelige på Moses i leiren, og på Aron, Herrens hellige.
56Likevel fristet og egget de Gud, Den Høyeste, og holdt ikke hans vitnesbyrd.
29Så spiste de og ble rikelig mette; han ga dem det de hadde lyst på.
30De holdt ikke opp med sin lyst; mens maten ennå var i munnen deres,
31kom Guds vrede over dem. Han drepte de kraftigste blant dem og felte Israels utvalgte menn.
32Til tross for alt dette syndet de fortsatt og trodde ikke, tross hans undergjerninger.
24De foraktet også det herlige landet, de trodde ikke på hans ord.
25De murret i teltene sine og hørte ikke på Herrens røst.
26Derfor løftet han hånden mot dem for å la dem falle i ørkenen,
5Men med mange av dem hadde Gud ikke velbehag; de falt nemlig i ørkenen.
6Dette skjedde som eksempler for oss, for at vi ikke skal begjære det onde, slik de også gjorde.
13Snart glemte de hans gjerninger; de ventet ikke på hans råd.
22For alle de mennene som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og som likevel har satt meg på prøve disse ti gangene og ikke har villet høre på min røst,
16Dere skal ikke sette Herren deres Gud på prøve, slik dere satte ham på prøve ved Massa.
8gjør ikke hjertene harde som under opprøret, på prøvelsens dag i ørkenen,
9da deres fedre fristet meg, satte meg på prøve og så mine gjerninger i førti år.
29Slik vakte de hans vrede med sine påfunn, og pesten brøt løs blant dem.
5Sultne og tørste sviktet kreftene i dem.
32De gjorde ham også vrede ved Meribas vann, så det gikk ille med Moses for deres skyld.
33For de egget hans ånd, så han talte overilt med leppene.
22Også ved Tabera, ved Massa og ved Kibrot-Hattaava vakte dere Herren til vrede.
17Men hvem var han harm på i førti år? Var det ikke dem som syndet, de som falt som lik i ørkenen?
9da fedrene deres fristet meg, satte meg på prøve og så min gjerning.
9La oss heller ikke sette Kristus på prøve, slik noen av dem gjorde, og ble ødelagt av slangene.
34Han kalte det stedet Kibrot-Hattaava, fordi de der begravde folket som hadde gitt etter for begjæret.
2Hele Israels menighet klaget mot Moses og Aron i ørkenen.
3Israels barn sa til dem: Om vi bare hadde dødd for Herrens hånd i landet Egypt, der vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette av brød! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele denne forsamlingen dø av sult.
18Ja, da de hadde laget seg en støpt kalv og sa: Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt, og de gjorde seg skyldige i store krenkelser,
14For dere satte dere opp mot mitt ord i Sins ørken, da menigheten var i strid, og dere ikke helliget meg ved vannet for øynene på dem. Det er Meribas vann i Kadesj, i Sins ørken.
5Folket talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for at vi skal dø i ørkenen? Det er verken brød eller vann, og vi avskyr dette usle brødet.
18I omtrent førti år tålte han deres oppførsel i ørkenen.
16De vakte hans nidkjærhet med fremmede guder; med vederstyggeligheter egget de ham til vrede.
7Husk, og glem ikke, hvordan dere vakte Herren deres Guds vrede i ørkenen. Fra den dagen dere dro ut av landet Egypt til dere kom hit, har dere vært opprørske mot Herren.
8Også ved Horeb vakte dere Herren til vrede, så Herren ble så vred på dere at han ville ødelegge dere.
19De laget en kalv ved Horeb og tilba støpebildet.
4Den blandede hopen som var blant dem, ga etter for begjæret. Også israelittene gråt igjen og sa: Hvem vil gi oss kjøtt å spise?
43Mange ganger fridde han dem ut; men de krenket ham med sine råd, og de ble ydmyket for sin urett.
16Fordi Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i landet som han med ed lovte dem, har han slått dem i hjel i ørkenen.
16han som ga dere manna å spise i ørkenen, som fedrene deres ikke kjente, for å ydmyke dere og prøve dere, for til sist å gjøre vel mot dere;
7Våre fedre skjønte ikke dine under i Egypt; de husket ikke mengden av dine miskunnshandlinger, men gjorde ham vred ved havet, ved Rødehavet.
39Slik gjorde de seg urene med sine gjerninger og falt i hor med sine egne påfunn.
26Men dere ville ikke dra opp; dere var ulydige mot Herren deres Guds bud.
6De sa ikke: Hvor er Herren, han som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land av ødemarker og groper, gjennom et land av tørke og dødsskygge, et land som ingen dro gjennom, der ingen bodde?
15Du ga dem brød fra himmelen mot sulten, lot vann strømme for dem ut av klippen mot tørsten og lovte at de skulle gå inn og ta det landet i eie som du hadde sverget å gi dem.