Salmenes bok 106:24
De foraktet også det herlige landet, de trodde ikke på hans ord.
De foraktet også det herlige landet, de trodde ikke på hans ord.
De vraket det herlige landet; de trodde ikke hans ord.
De foraktet det herlige landet; de trodde ikke hans ord.
De foraktet det herlige land; de trodde ikke hans ord.
De foraktet det dyrebare landet, de trodde ikke på hans ord.
Men de foraktet det deilige landet, de trodde ikke på hans ord.
Ja, de foraktet det gode landet, de trodde ikke hans ord.
De foraktet også det lovede landet, de trodde ikke på hans ord.
Da foraktet de det elskede landet, de trodde ikke på hans ord.
De foraktet det behagelige landet, de trodde ikke på hans ord;
Ja, de foraktet det frydefulle landet og satte ikke sin lit til hans ord.
De foraktet det behagelige landet, de trodde ikke på hans ord;
De foraktet det herlige landet og trodde ikke hans ord.
But they despised the pleasant land; they did not believe His promise.
De foraktet det herlige landet, de trodde ikke på Hans ord.
De foragtede og det ønskelige Land, de troede ikke paa hans Ord.
Yea, they despised the pleasant land, they believed not his word:
Ja, de foraktet det herlige landet; de trodde ikke hans ord,
Yes, they despised the pleasant land, they did not believe his word.
Ja, de foraktet det skjønne landet. De trodde ikke på hans ord,
De foraktet det lovende landet, de trodde ikke på Hans ord.
Likevel foraktet de det herlige landet, de trodde ikke på hans ord,
De var misfornøyde med det gode landet; de hadde ingen tro på hans ord;
Yee they thought scorne of yt pleasaunt londe, and gaue no credence vnto his worde.
Also they contemned that pleasant land, and beleeued not his worde,
Yea they thought scorne of the lande most to be desired: they gaue no credite vnto his worde.
Yea, they despised the pleasant land, they believed not his word:
Yes, they despised the pleasant land. They didn't believe his word,
And they kick against the desirable land, They have not given credence to His word.
Yea, they despised the pleasant land, They believed not his word,
Yea, they despised the pleasant land, They believed not his word,
They were disgusted with the good land; they had no belief in his word;
Yes, they despised the pleasant land. They didn't believe his word,
They rejected the fruitful land; they did not believe his promise.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25De murret i teltene sine og hørte ikke på Herrens røst.
26Derfor løftet han hånden mot dem for å la dem falle i ørkenen,
27og for å la deres ætt falle blant folkene og spre dem utover landene.
32Til tross for alt dette syndet de fortsatt og trodde ikke, tross hans undergjerninger.
22fordi de ikke trodde på Gud og ikke satte sin lit til hans frelse.
12Da trodde de hans ord, de sang hans pris.
13Snart glemte de hans gjerninger; de ventet ikke på hans råd.
14Men de ga etter for sine lyster i overmål i ørkenen og fristet Gud i ødemarken.
56Likevel fristet og egget de Gud, Den Høyeste, og holdt ikke hans vitnesbyrd.
22For alle de mennene som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og som likevel har satt meg på prøve disse ti gangene og ikke har villet høre på min røst,
23sannelig, de skal ikke få se landet som jeg sverget å gi deres fedre. Ingen av dem som har trosset meg, skal se det.
23Og da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: Dra opp og innta landet som jeg har gitt dere! – da var dere ulydige mot Herren deres Guds bud; dere trodde ham ikke og hørte ikke på hans røst.
9For da de gikk opp til Eskoldalen og så landet, gjorde de israelittene motløse så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
10Den gangen ble Herren vred, og han sverget og sa:
11Sannelig, ingen av mennene som kom opp fra Egypt, fra tjueårsalderen og oppover, skal få se landet som jeg sverget å gi Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke har fulgt meg fullt og helt.
25De tok med seg av frukten fra landet i hendene, brakte den ned til oss og kom tilbake med melding og sa: Det er et godt land som Herren vår Gud gir oss.
26Men dere ville ikke dra opp; dere var ulydige mot Herren deres Guds bud.
27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, har han ført oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hånd og ødelegge oss.
32Likevel trodde dere ikke Herren deres Gud.
11Og Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket trosse meg? Og hvor lenge vil de nekte å tro på meg, til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?
17Men hvem var han harm på i førti år? Var det ikke dem som syndet, de som falt som lik i ørkenen?
18Og hvem sverget han at ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke dem som ikke trodde?
19Så ser vi at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
10De holdt ikke Guds pakt og nektet å vandre etter hans lov.
11De glemte hans gjerninger og de under han hadde vist dem.
32De gjorde ham også vrede ved Meribas vann, så det gikk ille med Moses for deres skyld.
33For de egget hans ånd, så han talte overilt med leppene.
34De utslettet ikke de folkene som Herren hadde befalt dem,
40Hvor ofte krenket de ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!
41Ja, de vendte om og fristet Gud, de satte Israels Hellige på prøve.
42De husket ikke hans hånd, heller ikke dagen da han fridde dem fra fienden,
16Men de og våre fedre handlet hovmodig, de forherdet nakken og ville ikke høre på dine bud.
23Da sa han at han ville ødelegge dem, dersom ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt seg i gapet for hans ansikt for å avvende hans vrede, så han ikke skulle ødelegge dem.
12Men Herren sa til Moses og Aron: Fordi dere ikke trodde på meg og ikke holdt meg hellig for israelittenes øyne, skal dere ikke føre denne menigheten inn i det landet jeg har gitt dem.
16De var også misunnelige på Moses i leiren, og på Aron, Herrens hellige.
30De holdt ikke opp med sin lyst; mens maten ennå var i munnen deres,
17Men de fortsatte å synde mot ham ved å egge Den Høyeste i ørkenen.
18De fristet Gud i sitt hjerte ved å kreve mat etter sitt begjær.
19De talte mot Gud og sa: Kan Gud dekke bord i ørkenen?
40Da ble Herrens vrede tent mot hans folk, så han avskydde sin egen arv.
11fordi de trosset Guds ord og foraktet Den Høyestes råd.
26Likevel var de ulydige og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak ryggen, drepte dine profeter som vitnet mot dem for å føre dem tilbake til deg, og de gjorde seg skyldige i store krenkelser.
37For hjertet deres var ikke rett mot ham, og de var ikke trofaste mot hans pakt.
31Men de små barna deres, som dere sa skulle bli et bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal lære å kjenne landet som dere har foraktet.
12Derfor sier Israels Hellige: Fordi dere forakter dette ordet og setter deres lit til undertrykkelse og forvrengning og støtter dere på det,
6De sa ikke: Hvor er Herren, han som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land av ødemarker og groper, gjennom et land av tørke og dødsskygge, et land som ingen dro gjennom, der ingen bodde?
11Så sverget jeg i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile.
36De mennene som Moses hadde sendt for å speide i landet, og som vendte tilbake og fikk hele menigheten til å murre mot ham ved å bringe et ondt rykte om landet,
9Moses talte slik til Israels barn, men de ville ikke høre på ham på grunn av knust ånd og hardt slaveri.
16Fordi Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i landet som han med ed lovte dem, har han slått dem i hjel i ørkenen.