Lovsang og bønn om nåde og del i frelsen
Halleluja! Gi takk til Herren, for han er god; evig varer hans miskunn.
Hvem kan skildre Herrens mektige gjerninger, gjøre all hans pris kjent?
Salige er de som holder fast på retten, som gjør rettferd til alle tider.
Husk meg, Herre, i din velvilje mot ditt folk; se til meg med din frelse.
så jeg får se dine utvalgtes gode, får glede meg i ditt folks glede og prise meg lykkelig sammen med din arv.
Bekjennelse og redning ved Rødehavet
Vi har syndet som våre fedre; vi har gjort urett, vi har handlet ondt.
Våre fedre i Egypt skjønte ikke dine under; de husket ikke din store miskunn, men gjorde opprør ved havet, ved Rødehavet.
Likevel frelste han dem for sitt navns skyld, for å gjøre sin makt kjent.
Han truet Rødehavet, og det tørket inn; han førte dem gjennom dypene som gjennom ørkenen.
Han fridde dem ut fra den som hatet dem, og han forløste dem fra fiendens hånd.
Vannet dekket deres motstandere; ikke én av dem ble igjen.
Da trodde de hans ord; de sang hans pris.
Lyst og fristelse i ørkenen; tæring som følge
Men snart glemte de hans gjerninger; de ventet ikke på hans råd.
De lot seg rive av begjær i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.
Han ga dem det de ba om, men sendte tæring i dem.
Misunnelse og opprør; Datan og Abiram blir straffet
De misunte Moses i leiren og Aron, Herrens hellige.
Jorden åpnet seg og slukte Datan; den dekket over Abirams forsamling.
Det brant en ild i deres forsamling; en flamme fortærte de onde.
Gullkalven ved Horeb og Moses' forbønn redder folket
De laget en kalv ved Horeb og bøyde seg for et støpt bilde.
De byttet bort sin herlighet mot bildet av en okse som spiser gress.
De glemte Gud, han som frelste dem, som gjorde store ting i Egypt.
Under i landet Ham, skremmende gjerninger ved Rødehavet.
Han sa at han ville utrydde dem, om ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt seg i bruddet framfor ham for å vende hans vrede bort, så den ikke ødela.
Forakt for landet og ed om spredning
De foraktet det herlige landet; de trodde ikke hans ord.
De murret i teltene sine; de ville ikke lytte til Herrens røst.
Han løftet hånden og svor å la dem falle i ørkenen,
å la deres ætt falle blant folkene og spre dem ut over landene.
Baal-Peor, pest og Pinehas stanser pesten
De knyttet seg til Baal-Peor og åt ofringer til døde guder.
De vakte hans vrede med sine gjerninger, og en plage brøt ut blant dem.
Da sto Pinehas fram og trådte imellom, og plagen stanset.
Det ble regnet ham til rettferd, fra slekt til slekt, til evig tid.
Meribas vann: folket egger, Moses taler overilt
Ved Meribas vann vakte de hans vrede, og det gikk ille for Moses for deres skyld.
For de gjorde opprør mot hans ånd, og han talte tankeløst med leppene.
Avgudsdyrkelse og blodskyld etter blanding med folkene
De utryddet ikke folkene slik Herren hadde sagt til dem.
De blandet seg med folkene og lærte deres gjerninger.
De tjente deres avguder, og de ble dem til en snare.
De ofret sine sønner og sine døtre til demonene.
De utøste uskyldig blod, blodet av sine sønner og døtre, som de ofret til Kanaans avguder; landet ble vanhelliget ved blod.
De ble urene ved sine gjerninger, og med sine handlinger drev de hor.
Gud overgir dem til fiender, men frir dem gjentatte ganger
Da blusset Herrens vrede opp mot hans folk, og han fikk avsky for sin arv.
Han overga dem i hendene på folkene, og deres hatere hersket over dem.
Fiendene deres undertrykte dem, og de ble bøyd under deres hånd.
Mange ganger reddet han dem, men de var gjenstridige i sine planer og sank ned under sin skyld.
Gud husker pakten; barmhjertighet, bønn om frelse og lovsang
Likevel så han til dem i trengsel da han hørte deres rop.
Han husket sin pakt til deres beste og viste medynk i sin store miskunn.
Han lot dem finne barmhjertighet hos alle som holdt dem fanget.
Frels oss, Herre, vår Gud, og samle oss fra folkene, så vi kan takke ditt hellige navn og sette vår ære i din pris.
Velsignet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet! Og alt folket skal si: Amen. Halleluja!