2 Mosebok 6:9
Moses talte slik til Israels barn, men de ville ikke høre på ham på grunn av knust ånd og hardt slaveri.
Moses talte slik til Israels barn, men de ville ikke høre på ham på grunn av knust ånd og hardt slaveri.
Moses talte slik til israelittene, men de ville ikke høre på ham på grunn av mismot og det harde arbeidet.
Moses talte slik til israelittene, men de hørte ikke på ham på grunn av motløshet og hardt arbeid.
Moses talte slik til Israels barn, men de hørte ikke på Moses, på grunn av åndens angst og den harde trelldommen.
Moses talte slik til Israels barn, men de hørte ikke på Moses på grunn av motløshet og det harde slaveriet.
Så talte Moses til Israels barn; men de hørte ikke på Moses på grunn av sin missmodighet og harde trelldom.
Og Moses talte slik til Israels barn, men de hørte ikke på Moses på grunn av sin nød og sitt tunge slavearbeid.
Moses fortalte dette til Israels barn, men de hørte ikke på Moses på grunn av motløshet og hardt slaveri.
Moses talte slik til Israels barn, men de hørte ikke på Moses av mismot og på grunn av det harde trelldomsarbeidet.
Moses talte slik til Israels barn, men de hørte ikke på Moses på grunn av mismot og hard trelldom.
Moses talte således til israelittene, men de hørte ikke etter ham på grunn av sin nedstemte ånd og harde undertrykkelse.
Moses talte slik til Israels barn, men de hørte ikke på Moses på grunn av mismot og hard trelldom.
Moses talte slik til Israels barn, men de hørte ikke på Moses på grunn av motløshet og det harde arbeidet.
Moses reported this to the Israelites, but they did not listen to him because of their discouragement and harsh slavery.
Moses talte så til israelittene, men de hørte ikke på Moses på grunn av sin maktesløshet og det harde arbeidet.
Og Mose sagde saaledes til Israels Børn; men de hørte ikke Mose for Aands Angest og for den haarde Trældom.
And Moses spake so unto the children of Israel: but they hearkened not unto Moses for anguish of spirit, and for cruel bondage.
Moses talte slik til Israels barn, men de lyttet ikke til Moses på grunn av motløshet og hard trelldom.
And Moses spoke so to the children of Israel: but they did not listen to Moses because of anguish of spirit and cruel bondage.
Moses talte slik til israelittene, men de hørte ikke på Moses av motløshet og hardt slaveri.
Og Moses talte slik til Israels barn, men de hørte ikke på Moses, fordi de var motløse, og på grunn av det harde arbeidet.
Moses talte slik til Israels barn, men de hørte ikke på Moses på grunn av mismot og hardt arbeid.
Og Moses sa dette til Israels barn, men de hørte ikke på ham på grunn av deres sorg og det tunge arbeidet.
And Moses tolde the children of Israel euen so: But they harkened not vnto Moses for anguyshe of sprete and for cruell bondage.
Moses tolde this vnto the childre of Israel. But they herkened not vnto him, for very anguysh of sprete, & for sore laboure.
So Moses told the children of Israel thus: but they hearkened not vnto Moses, for anguish of spirit and for cruel bondage.
And Moyses tolde the children of Israel euen so: but they hearkened not vnto Moyses for anguishe of spirite and for cruell bondage.
And Moses spake so unto the children of Israel: but they hearkened not unto Moses for anguish of spirit, and for cruel bondage.
Moses spoke so to the children of Israel, but they didn't listen to Moses for anguish of spirit, and for cruel bondage.
And Moses speaketh so unto the sons of Israel, and they hearkened not unto Moses, for anguish of spirit, and for harsh service.
And Moses spake so unto the children of Israel: but they hearkened not unto Moses for anguish of spirit, and for cruel bondage.
And Moses spake so unto the children of Israel: but they hearkened not unto Moses for anguish of spirit, and for cruel bondage.
And Moses said these words to the children of Israel, but they gave no attention to him, because of the grief of their spirit and the cruel weight of their work.
Moses spoke so to the children of Israel, but they didn't listen to Moses for anguish of spirit, and for cruel bondage.
Moses told this to the Israelites, but they did not listen to him because of their discouragement and hard labor.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Da talte HERREN til Moses og sa:
11Gå inn og tal til Farao, kongen av Egypt, at han skal la Israels barn dra ut av landet sitt.
12Men Moses sa til HERREN: Se, Israels barn har ikke hørt på meg. Hvordan skulle da Farao høre på meg, jeg som har uomskårne lepper?
13HERREN talte til Moses og Aron og påla dem å gå til Israels barn og til Farao, kongen av Egypt, for å føre Israels barn ut av Egypt.
6Men egypterne behandlet oss ille, plaget oss og la hardt slavearbeid på oss.
6Hvorfor forherder dere hjertene, slik egypterne og farao forherdet sine hjerter? Da han gjorde underfulle gjerninger mot dem, lot de vel folket fare, og de dro.
5Jeg har også hørt stønnet fra Israels barn, som egypterne holder i slaveri, og jeg har husket min pakt.
12Men jo mer de undertrykte dem, desto mer økte de i antall og bredte seg. Og egypterne fikk avsky for israelittene.
13Egypterne tvang israelittene til å arbeide med hardhet.
14De gjorde livet bittert for dem med hardt slavearbeid, med mørtel og tegl og i alt slags arbeid på markene; alt arbeidet de påla dem, var med hardhet.
39Moses fortalte alle disse ordene til israelittene, og folket sørget dypt.
10Da Farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom marsjerende etter dem. De ble svært redde, og israelittene ropte til Herren.
11De sa til Moses: Var det fordi det ikke finnes graver i Egypt at du har tatt oss med for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss ved å føre oss ut av Egypt?
12Var det ikke det vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
16Men de og våre fedre handlet hovmodig, de forherdet nakken og ville ikke høre på dine bud.
12Men Herren forherdet Faraos hjerte, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt til Moses.
15Da kom israelittenes tilsynsmenn og klaget til Farao: Hvorfor gjør du slik mot dine tjenere?
16Det blir ikke gitt halm til dine tjenere, men de sier til oss: Lag teglstein! Og se, dine tjenere blir slått, men skylden ligger hos ditt eget folk.
35Og Faraos hjerte var forherdet, og han ville ikke la israelittene gå, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.
23Etter lang tid døde kongen i Egypt. Israels barn stønnet under trelldommen; de ropte, og ropet deres steg opp til Gud på grunn av trelldommen.
15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt i lang tid. Egypterne plaget oss og våre fedre.
3Folket tørstet der etter vann, og de murret mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss og barna våre og buskapen vår av tørst?
4Da ropte Moses til Herren: Hva skal jeg gjøre med dette folket? De er snart klare til å steine meg.
12Dette skjedde fordi de ikke ville lyde Herren sin Guds røst, men brøt hans pakt – alt det som Herrens tjener Moses hadde befalt – og de ville verken høre på det eller gjøre etter det.
10Da Moses hørte at folket gråt gjennom alle slektene sine, hver mann i teltdøren sin, blusset Herrens vrede sterkt opp; også Moses ble opprørt.
11Moses sa til Herren: Hvorfor har du gjort det så vanskelig for din tjener? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde i dine øyne, siden du legger byrden av hele dette folket på meg?
1Moses svarte: Men se, de vil ikke tro meg eller høre på min stemme; de vil si: Herren har ikke åpenbart seg for deg.
13Da sa Moses til Herren: Da vil egypterne få høre det (for du førte dette folket opp fra dem med din kraft),
25De murret i teltene sine og hørte ikke på Herrens røst.
9Og Herren sa til Moses: Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.
15Herren sa til Moses: Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal dra videre.
28Og det skjedde den dagen HERREN talte til Moses i landet Egypt,
10Og Moses og Aron gjorde alle disse under for Farao. Men Herren forherdet Faraos hjerte, så han ikke ville la israelittene dra ut av landet sitt.
39Ham ville våre fedre ikke adlyde, men de skjøv ham bort og vendte i sitt hjerte tilbake til Egypt.
2Hele Israels menighet klaget mot Moses og Aron i ørkenen.
2Alle israelittene murret mot Moses og mot Aron, og hele menigheten sa til dem: Om bare vi hadde dødd i Egypt! Eller om vi bare hadde dødd i denne ørkenen!
11Og Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket trosse meg? Og hvor lenge vil de nekte å tro på meg, til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?
9Se, nå har ropet fra israelittene nådd meg, og jeg har også sett hvordan egypterne undertrykker dem.
32De gjorde ham også vrede ved Meribas vann, så det gikk ille med Moses for deres skyld.
22Og Moses vendte seg til Herren og sa: Herre, hvorfor har du behandlet dette folket så ille? Hvorfor har du sendt meg?
41Men Moses sa: Hvorfor bryter dere nå Herrens befaling? Det vil ikke lykkes.
4Egypts konge sa til dem: Hvorfor får dere, Moses og Aron, folket til å slutte med arbeidet? Gå til arbeidsbyrdene deres.