Nehemja 9:16
Men de og våre fedre handlet hovmodig, de forherdet nakken og ville ikke høre på dine bud.
Men de og våre fedre handlet hovmodig, de forherdet nakken og ville ikke høre på dine bud.
Men de og våre fedre handlet i overmot; de stivet nakken og hørte ikke på dine bud.
Men de og fedrene våre handlet hovmodig. De ble stivnakker og ville ikke høre dine bud.
Men de og våre fedre handlet overmodig og var stivnakket og hørte ikke på dine bud.
Men de våre fedre handlet hovmodig, de gjorde sine nakker stive og fulgte ikke dine bud.
Men de og våre fedre handlet egenrådig, gjorde nakkene stive og lyttet ikke til dine bud.
Men de og våre forfedre handlet stolt og nektet å høre på dine bud,
Men de og våre fedre handlet hovmodig, de gjorde nakken stiv og ville ikke høre dine bud.
Men de og våre fedre handlet overmodig, var trassige og lyttet ikke til dine bud.
Men de og våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og hørte ikke på dine bud.
Men de, sammen med våre fedre, handlet hovent, stivnet halsen og hørte ikke etter dine bud.
Men de og våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og hørte ikke på dine bud.
Men de, våre fedre, handlet hovmodig, ble stivnakkede og hørte ikke på dine bud.
But they, our ancestors, acted arrogantly. They stiffened their necks and did not obey Your commandments.
Men de og våre fedre ble oppsetsige, de gjorde nakken stiv og ville ikke lytte til dine bud.
Men de og vore Fædre handlede hovmodeligen, og de forhærdede deres Nakke og hørte ikke dine Bud.
But they and our fathers dealt proudly, and harded their cks, and hearked not to thy commandments,
Men de og våre fedre handlet hovmodig, og gjorde sine nakker stive og hørte ikke på dine bud.
But they and our forefathers acted proudly, hardened their necks, and did not heed Your commandments.
Men våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og hørte ikke på dine bud.
Men de og våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og adlød ikke Dine bud.
Men de og våre fedre handlet hovmodig, gjorde seg harde i nakken og ville ikke høre på dine bud.
Men de og våre fedre, i sitt hovmod, gjorde nakken stiv og adlød ikke dine bud.
But they and our fathers dealt proudly and hardened their neck, and hearkened not to thy commandments,
But they and our fathers dealt proudly, and hardened their necks, and hearkened not to thy commandments,
Neuertheles oure fathers were proude and hardnecked, so that they folowed not yi comaundementes,
But they and our fathers behaued them selues proudely, and hardened their neck, so that they hearkened not vnto thy commandements,
But they and our fathers were proud and hardnecked, so that they folowed not thy commaundementes:
But they and our fathers dealt proudly, and hardened their necks, and hearkened not to thy commandments,
But they and our fathers dealt proudly and hardened their neck, and didn't listen to your commandments,
`And they and our fathers have acted proudly, and harden their neck, and have not hearkened unto Thy commands,
But they and our fathers dealt proudly and hardened their neck, and hearkened not to thy commandments,
But they and our fathers dealt proudly and hardened their neck, and hearkened not to thy commandments,
But they and our fathers, in their pride, made their necks stiff, and gave no attention to your orders,
"But they and our fathers dealt proudly and hardened their neck, didn't listen to your commandments,
“But they– our ancestors– behaved presumptuously; they rebelled and did not obey your commandments.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17De nektet å lyde, og de mintes ikke de under du gjorde blant dem. De forherdet nakken, og i sin opprørskhet satte de seg en leder for å vende tilbake til slaveriet. Men du er en Gud som gjerne tilgir, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og du forlot dem ikke.
18Ja, da de hadde laget seg en støpt kalv og sa: Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt, og de gjorde seg skyldige i store krenkelser,
14Men de ville ikke høre; de forherdet nakken, slik deres fedre gjorde, de som ikke trodde på Herren sin Gud.
15De forkastet hans forskrifter og den pakten han hadde sluttet med fedrene deres, og de vitnesbyrdene han hadde vitnet mot dem. De fulgte tomme avguder og ble selv tomme. De gikk etter folkene omkring seg, som Herren hadde pålagt dem at de ikke skulle ligne.
29Du advarte dem for å føre dem tilbake til din lov, men de bar seg hovmodig og ville ikke høre dine bud. De syndet mot dine dommer (den som gjør etter dem, skal leve ved dem), de trakk skulderen unna, forherdet nakken og ville ikke høre.
30Likevel hadde du tålmodighet med dem i mange år og advarte dem ved din Ånd gjennom dine profeter. Men de ville ikke høre. Derfor ga du dem i hendene på landenes folk.
23Men de ville ikke høre og bøyde ikke øret; de gjorde nakken stiv, så de hverken ville høre eller ta imot rettledning.
26Men de hørte ikke på meg og vendte ikke øret til; de gjorde nakken hard. De gjorde verre enn fedrene sine.
26Likevel var de ulydige og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak ryggen, drepte dine profeter som vitnet mot dem for å føre dem tilbake til deg, og de gjorde seg skyldige i store krenkelser.
39Ham ville våre fedre ikke adlyde, men de skjøv ham bort og vendte i sitt hjerte tilbake til Egypt.
40Likevel ville de ikke høre, men de gjorde som før.
34Våre konger, våre fyrster, våre prester og våre fedre har verken holdt din lov eller hørt på dine bud og dine vitnesbyrd som du vitnet mot dem med.
35De har ikke tjent deg i sitt kongedømme og i din store godhet som du ga dem, og ikke i det vide og fruktbare landet som du satte foran dem; de vendte ikke fra sine onde gjerninger.
7Våre fedre skjønte ikke dine under i Egypt; de husket ikke mengden av dine miskunnshandlinger, men gjorde ham vred ved havet, ved Rødehavet.
8og ikke bli som sine fedre, en trassig og gjenstridig slekt, en slekt som ikke satte sitt hjerte rett, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.
13Dessuten sa Herren til meg: Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.
26Men dere ville ikke dra opp; dere var ulydige mot Herren deres Guds bud.
8Men de adlød ikke og vendte ikke øret til; hver og en fulgte sitt onde hjertes tanker. Derfor vil jeg la alle ordene i denne pakten komme over dem—dem jeg befalte dem å gjøre, men som de ikke gjorde.
15Du ga dem brød fra himmelen mot sulten, lot vann strømme for dem ut av klippen mot tørsten og lovte at de skulle gå inn og ta det landet i eie som du hadde sverget å gi dem.
23Og da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: Dra opp og innta landet som jeg har gitt dere! – da var dere ulydige mot Herren deres Guds bud; dere trodde ham ikke og hørte ikke på hans røst.
56Likevel fristet og egget de Gud, Den Høyeste, og holdt ikke hans vitnesbyrd.
57De vendte om og handlet troløst som fedrene; de sviktet lik en upålitelig bue.
8De har raskt veket av fra den veien jeg bød dem å gå. De har laget seg en støpt kalv, tilbedt den, ofret til den og sagt: Dette er dine guder, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.
9Og Herren sa til Moses: Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.
6Hvorfor forherder dere hjertene, slik egypterne og farao forherdet sine hjerter? Da han gjorde underfulle gjerninger mot dem, lot de vel folket fare, og de dro.
6For våre fedre har vært troløse og gjort det som var ondt i Herren vår Guds øyne. De har forlatt ham og vendt ansiktet bort fra Herrens bolig og snudd ryggen til.
10De holdt ikke Guds pakt og nektet å vandre etter hans lov.
11De glemte hans gjerninger og de under han hadde vist dem.
11Men de nektet å høre, trakk skulderen unna og holdt for ørene, så de ikke skulle høre.
12Dette skjedde fordi de ikke ville lyde Herren sin Guds røst, men brøt hans pakt – alt det som Herrens tjener Moses hadde befalt – og de ville verken høre på det eller gjøre etter det.
17Men de ville ikke høre på sine dommere; de drev hor med andre guder og bøyde seg for dem. De vek raskt av fra den veien deres fedre hadde vandret – de hadde lydd Herrens bud; men det gjorde ikke de.
9Moses talte slik til Israels barn, men de ville ikke høre på ham på grunn av knust ånd og hardt slaveri.
10De har vendt tilbake til sine forfedres misgjerninger, de som nektet å høre mine ord. De gikk etter andre guder for å tjene dem. Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg sluttet med deres fedre.
43Jeg talte til dere, men dere ville ikke høre; dere var ulydige mot Herrens befaling og gikk overmodig opp i fjellet.
24Men de ville ikke høre og vendte ikke øret til. De fulgte sine egne råd og sitt onde hjertes innfall; de gikk bakover og ikke framover.
10De har ikke ydmyket seg den dag i dag; de har verken fryktet meg eller vandret etter min lov og mine forskrifter, som jeg la fram for dere og fedrene deres.
15Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av landet Egypt med sterk hånd og skapte deg et navn, slik det er i dag: Vi har syndet, vi har handlet ondt.
9da deres fedre fristet meg, satte meg på prøve og så mine gjerninger i førti år.
16Omskjær derfor hjertets forhud, og vær ikke lenger stivnakkede.
7Vær ikke som fedrene deres og brødrene deres, som var troløse mot Herren, deres fedres Gud. Derfor overgav han dem til ødeleggelse, slik dere ser.
8Vær nå ikke stivnakkede som fedrene deres, men gi dere til Herren, gå inn i hans helligdom, som han har helliget for alltid, og tjen Herren deres Gud, så hans brennende vrede vender seg fra dere.
7Vi har handlet svært ille mot deg. Vi har ikke holdt budene, forskriftene og lovene som du ga din tjener Moses.
27Kom i hu dine tjenere Abraham, Isak og Jakob! Se ikke på hardnakketheten til dette folket, ikke på deres ondskap eller deres synd,
9ikke som den pakten jeg sluttet med deres fedre den dagen jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av landet Egypt. For de ble ikke værende i min pakt, og jeg brydde meg ikke lenger om dem, sier Herren.
7Våre fedre har syndet og er borte; vi må bære deres skyld.
7Men Israels hus vil ikke høre på deg, for de vil ikke høre på meg. Hele Israels hus er skamløse og hardhjertede.
7Husk, og glem ikke, hvordan dere vakte Herren deres Guds vrede i ørkenen. Fra den dagen dere dro ut av landet Egypt til dere kom hit, har dere vært opprørske mot Herren.
10Vi har heller ikke vært lydige mot Herren vår Guds røst, så vi vandret etter hans lover, som han la fram for oss ved sine tjenere profetene.
13Herren sier: Fordi de har forlatt min lov, som jeg la fram for dem, og ikke har hørt på min røst og ikke vandret etter den,
12Men Herren forherdet Faraos hjerte, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt til Moses.