Nehemja 9:16

Norsk KJV Aug 2025

Men de og våre fedre handlet hovmodig, de forherdet nakken og ville ikke høre på dine bud.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 31:27 : 27 For jeg kjenner deres opprør og deres stivnakkethet. Se, allerede mens jeg lever blant dere i dag, har dere vært gjenstridige mot HERREN – hvor mye mer etter min død!
  • Neh 9:10 : 10 Du gjorde tegn og under mot farao, mot alle hans tjenere og mot hele folket i landet hans, for du visste at de handlet hovmodig mot dem. Slik vant du deg et navn, som det er den dag i dag.
  • Neh 9:29 : 29 Du advarte dem for å føre dem tilbake til din lov, men de bar seg hovmodig og ville ikke høre dine bud. De syndet mot dine dommer (den som gjør etter dem, skal leve ved dem), de trakk skulderen unna, forherdet nakken og ville ikke høre.
  • Sal 81:11-14 : 11 Men mitt folk ville ikke høre på min røst; Israel ville ikke ha noe med meg å gjøre. 12 Derfor overlot jeg dem til deres hjertes egenvilje; de fulgte sine egne råd. 13 Å, om mitt folk ville høre på meg, om Israel ville vandre på mine veier! 14 Da ville jeg snart ha kuet deres fiender og vendt min hånd mot deres motstandere.
  • Sal 95:8-9 : 8 forherd ikke hjertene deres, som ved opprøret, og som på prøvelsens dag i ørkenen: 9 da fedrene deres fristet meg, satte meg på prøve og så min gjerning. 10 I førti år var jeg harm på denne slekten og sa: Det er et folk som farer vill i sitt hjerte, de har ikke kjent mine veier.
  • Sal 106:6 : 6 Vi har syndet som våre fedre, vi har gjort urett, vi har handlet ondt.
  • Ordsp 29:1 : 1 Den som ofte blir tuktet, men gjør nakken stiv, skal plutselig bli knust, uten legedom.
  • Jes 48:4 : 4 Fordi jeg visste at du er sta, og at nakken din er som en sene av jern og pannen din av bronse,
  • Jes 48:18 : 18 Å, om du bare hadde lyttet til mine bud! Da skulle din fred vært som en elv, og din rettferdighet som havets bølger.
  • Jes 63:10 : 10 Men de gjorde opprør og krenket hans hellige Ånd; derfor ble han deres fiende, og han kjempet mot dem.
  • Jer 2:31 : 31 Dere slekt, legg merke til Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel, eller et land av dyp mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi er herrer; vi kommer ikke mer til deg?
  • Jer 19:15 : 15 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg fører over denne byen og over alle byene som hører til den, alt det onde jeg har forkynt mot den, fordi de har gjort nakken stiv for ikke å høre mine ord.
  • Apg 7:51 : 51 Dere stivnakkede, med uomskårne hjerter og ører! Dere står alltid Den hellige Ånd imot; slik fedrene deres gjorde, gjør også dere.
  • Rom 2:5 : 5 Men ved din forherdelse og ditt ubotferdige hjerte samler du opp vrede over deg til vredens dag og åpenbaringen av Guds rettferdige dom;
  • Hebr 3:13 : 13 Men forman hverandre hver dag, så lenge det heter i dag, for at ingen av dere skal bli forherdet ved syndens svik.
  • Hebr 3:15 : 15 når det sies: I dag, om dere hører hans røst, gjør ikke hjertene harde, som under opprøret.
  • Sal 78:8-9 : 8 og ikke bli som sine fedre, en trassig og gjenstridig slekt, en slekt som ikke satte sitt hjerte rett, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud. 9 Efraims sønner, væpnet og med buer, vendte om på stridens dag. 10 De holdt ikke Guds pakt og nektet å vandre etter hans lov. 11 De glemte hans gjerninger og de under han hadde vist dem. 12 Underfulle ting gjorde han for deres fedre i Egypts land, på markene ved Soan. 13 Han kløvde havet og lot dem gå igjennom; han fikk vannene til å stå som en voll. 14 Om dagen ledet han dem med en sky, og hele natten med en ildsøyle. 15 Han kløvde klippene i ørkenen og ga dem å drikke som fra de dype vann. 16 Han lot bekker strømme ut av berget og fikk vann til å renne ned som elver. 17 Men de fortsatte å synde mot ham ved å egge Den Høyeste i ørkenen. 18 De fristet Gud i sitt hjerte ved å kreve mat etter sitt begjær. 19 De talte mot Gud og sa: Kan Gud dekke bord i ørkenen? 20 Se, han slo klippen, og vannet strømmet ut, bekker flommet over; kan han også gi brød? Kan han skaffe kjøtt til sitt folk? 21 Da Herren hørte det, ble han vred; en ild ble tent mot Jakob, og harme kom også over Israel, 22 fordi de ikke trodde på Gud og ikke satte sin lit til hans frelse. 23 Likevel bød han skyene der oppe og åpnet himmelens dører. 24 Han lot manna regne over dem til mat og ga dem korn fra himmelen. 25 Mennesker åt englebrød; han sendte dem mat i fulle mål. 26 Han lot en østenvind blåse i himmelen, og ved sin kraft førte han inn sønnavinden. 27 Han lot kjøtt regne over dem som støv, og vingede fugler som sanden ved havet. 28 Han lot det falle midt i leiren, rundt om deres boliger. 29 Så spiste de og ble rikelig mette; han ga dem det de hadde lyst på. 30 De holdt ikke opp med sin lyst; mens maten ennå var i munnen deres, 31 kom Guds vrede over dem. Han drepte de kraftigste blant dem og felte Israels utvalgte menn. 32 Til tross for alt dette syndet de fortsatt og trodde ikke, tross hans undergjerninger. 33 Derfor lot han deres dager svinne bort i tomhet og deres år i redsel. 34 Når han slo dem, søkte de ham; de vendte om og søkte Gud ivrig. 35 Da husket de at Gud var deres klippe, og at Gud, Den Høyeste, var deres forløser. 36 Men de smigret ham med munnen og løy for ham med tungen. 37 For hjertet deres var ikke rett mot ham, og de var ikke trofaste mot hans pakt. 38 Men han, barmhjertig som han er, tilga skylden og ødela dem ikke; ja, mange ganger holdt han sin vrede tilbake og lot ikke all sin harme bryte løs. 39 For han husket at de var bare kjød, en vind som farer forbi og ikke kommer igjen. 40 Hvor ofte krenket de ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken! 41 Ja, de vendte om og fristet Gud, de satte Israels Hellige på prøve. 42 De husket ikke hans hånd, heller ikke dagen da han fridde dem fra fienden, 43 da han gjorde sine tegn i Egypt og sine under på Soans mark, 44 da han gjorde elvene deres til blod og bekkene slik at de ikke kunne drikke, 45 da han sendte svermer av fluer som fortærte dem, og frosker som ødela dem, 46 da han overlot grøden deres til larvene og arbeidet deres til gresshoppene, 47 da han slo vinrankene deres med hagl og morbærfikentrærne med frost, 48 da han overgav buskapen deres til hagl og hjordene til lynild, 49 da han slapp løs over dem sin brennende vrede, harme, forbittrelse og trengsel ved å sende ødeleggende engler iblant dem, 50 da han banet vei for sin vrede, ikke sparte deres liv fra døden, men overgav livet deres til pesten, 51 og slo alle førstefødte i Egypt, førstegrøden av deres kraft, i Hams telt. 52 Men sitt eget folk lot han dra ut som sauer og førte dem som en hjord i ørkenen. 53 Han ledet dem trygt, så de ikke fryktet, mens havet dekket over deres fiender. 54 Han førte dem til grensen for sin helligdom, til fjellet hans høyre hånd hadde vunnet. 55 Han drev også ut hedningene foran dem, delte ut arven til dem med målesnor og lot Israels stammer bo i deres telt. 56 Likevel fristet og egget de Gud, Den Høyeste, og holdt ikke hans vitnesbyrd. 57 De vendte om og handlet troløst som fedrene; de sviktet lik en upålitelig bue. 58 De krenket ham med sine offerhauger og vakte hans nidkjærhet med sine utskårne bilder. 59 Gud hørte det og ble vred; han fikk stor avsky for Israel. 60 Så forlot han tabernaklet i Silo, teltet han hadde reist blant mennesker. 61 Han overgav sin styrke til fangenskap, sin herlighet i fiendens hånd. 62 Han overgav også sitt folk til sverdet og ble vred på sin arv. 63 Ilden fortærte de unge mennene deres, og jomfruene ble ikke gitt i ekteskap. 64 Prestene deres falt for sverdet, og enkene deres fikk ikke klage. 65 Da våknet Herren som av søvn, som en helt som roper i rusen av vin. 66 Han slo sine fiender tilbake; han la på dem en evig skam. 67 Han forkastet også Josefs telt og valgte ikke Efraims stamme. 68 Men han valgte Juda stamme, Sion-fjellet som han elsket. 69 Han bygde sin helligdom som høye palasser, som jorden han har grunnlagt for evig. 70 Han valgte også David, sin tjener, og tok ham fra saueinnhegningene. 71 Fra å følge drektige søyer hentet han ham for å gjete Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv. 72 Så gjette han dem etter hjertets oppriktighet og ledet dem med sine henders dyktighet.
  • Sal 81:8 : 8 Hør, mitt folk, så vil jeg vitne for deg; Israel, om du bare ville lytte til meg,
  • 5 Mos 32:15 : 15 Men Jesjurun ble fet og sparket – du ble fet, tykk og stinn. Da forlot han Gud som hadde gjort ham, og han holdt liten akt på Klippen, hans frelse.
  • 2 Kong 17:14 : 14 Men de ville ikke høre; de forherdet nakken, slik deres fedre gjorde, de som ikke trodde på Herren sin Gud.
  • 2 Krøn 30:8 : 8 Vær nå ikke stivnakkede som fedrene deres, men gi dere til Herren, gå inn i hans helligdom, som han har helliget for alltid, og tjen Herren deres Gud, så hans brennende vrede vender seg fra dere.
  • 2 Krøn 36:13 : 13 Han gjorde også opprør mot kong Nebukadnesar, som hadde latt ham sverge ved Gud. Han gjorde nakken hard og forherdet hjertet, så han ikke vendte om til Herren, Israels Gud.
  • 2 Mos 15:26 : 26 Og han sa: Dersom du nøye vil høre på Herren din Guds røst, gjøre det som er rett i hans øyne, lytte til hans bud og holde alle hans forskrifter, vil jeg ikke la noen av de sykdommene komme over deg som jeg har lagt på egypterne; for jeg er Herren som leger deg.
  • 2 Mos 32:9 : 9 Og Herren sa til Moses: Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.
  • 5 Mos 1:26-33 : 26 Men dere ville ikke dra opp; dere var ulydige mot Herren deres Guds bud. 27 Dere murret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, har han ført oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hånd og ødelegge oss. 28 Hvor skal vi dra opp? Våre brødre har gjort oss motløse og sagt: Folket der er større og høyere enn vi; byene er store og har murer som når opp til himmelen; dessuten har vi sett anakittenes sønner der. 29 Da sa jeg til dere: Vær ikke redde, frykt ikke for dem. 30 Herren deres Gud, som går foran dere, han skal kjempe for dere, slik han gjorde for dere i Egypt for øynene deres, 31 og i ørkenen, der du har sett hvordan Herren din Gud bar deg, som en mann bærer sin sønn, hele veien dere gikk, til dere kom til dette stedet. 32 Likevel trodde dere ikke Herren deres Gud. 33 han som gikk foran dere på veien for å lete ut et sted dere kunne slå leir, i ild om natten for å vise dere hvilken vei dere skulle gå, og i en sky om dagen.
  • 5 Mos 5:29 : 29 Å, om de bare alltid hadde et slikt hjerte at de fryktet meg og holdt alle mine bud, så det kunne gå dem og deres barn godt til evig tid!
  • 5 Mos 9:6 : 6 Vit derfor at Herren deres Gud ikke gir dere dette gode landet å eie for deres rettferds skyld; for dere er et stivnakket folk.
  • 5 Mos 9:13 : 13 Dessuten sa Herren til meg: Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.
  • 5 Mos 9:23-24 : 23 Og da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: Dra opp og innta landet som jeg har gitt dere! – da var dere ulydige mot Herren deres Guds bud; dere trodde ham ikke og hørte ikke på hans røst. 24 Dere har vært opprørske mot Herren fra den dagen jeg ble kjent med dere.
  • 5 Mos 9:27 : 27 Kom i hu dine tjenere Abraham, Isak og Jakob! Se ikke på hardnakketheten til dette folket, ikke på deres ondskap eller deres synd,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    17De nektet å lyde, og de mintes ikke de under du gjorde blant dem. De forherdet nakken, og i sin opprørskhet satte de seg en leder for å vende tilbake til slaveriet. Men du er en Gud som gjerne tilgir, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og du forlot dem ikke.

    18Ja, da de hadde laget seg en støpt kalv og sa: Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt, og de gjorde seg skyldige i store krenkelser,

  • 86%

    14Men de ville ikke høre; de forherdet nakken, slik deres fedre gjorde, de som ikke trodde på Herren sin Gud.

    15De forkastet hans forskrifter og den pakten han hadde sluttet med fedrene deres, og de vitnesbyrdene han hadde vitnet mot dem. De fulgte tomme avguder og ble selv tomme. De gikk etter folkene omkring seg, som Herren hadde pålagt dem at de ikke skulle ligne.

  • 84%

    29Du advarte dem for å føre dem tilbake til din lov, men de bar seg hovmodig og ville ikke høre dine bud. De syndet mot dine dommer (den som gjør etter dem, skal leve ved dem), de trakk skulderen unna, forherdet nakken og ville ikke høre.

    30Likevel hadde du tålmodighet med dem i mange år og advarte dem ved din Ånd gjennom dine profeter. Men de ville ikke høre. Derfor ga du dem i hendene på landenes folk.

  • 23Men de ville ikke høre og bøyde ikke øret; de gjorde nakken stiv, så de hverken ville høre eller ta imot rettledning.

  • 26Men de hørte ikke på meg og vendte ikke øret til; de gjorde nakken hard. De gjorde verre enn fedrene sine.

  • 26Likevel var de ulydige og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak ryggen, drepte dine profeter som vitnet mot dem for å føre dem tilbake til deg, og de gjorde seg skyldige i store krenkelser.

  • 39Ham ville våre fedre ikke adlyde, men de skjøv ham bort og vendte i sitt hjerte tilbake til Egypt.

  • 40Likevel ville de ikke høre, men de gjorde som før.

  • 78%

    34Våre konger, våre fyrster, våre prester og våre fedre har verken holdt din lov eller hørt på dine bud og dine vitnesbyrd som du vitnet mot dem med.

    35De har ikke tjent deg i sitt kongedømme og i din store godhet som du ga dem, og ikke i det vide og fruktbare landet som du satte foran dem; de vendte ikke fra sine onde gjerninger.

  • 7Våre fedre skjønte ikke dine under i Egypt; de husket ikke mengden av dine miskunnshandlinger, men gjorde ham vred ved havet, ved Rødehavet.

  • 8og ikke bli som sine fedre, en trassig og gjenstridig slekt, en slekt som ikke satte sitt hjerte rett, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.

  • 13Dessuten sa Herren til meg: Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.

  • 26Men dere ville ikke dra opp; dere var ulydige mot Herren deres Guds bud.

  • 8Men de adlød ikke og vendte ikke øret til; hver og en fulgte sitt onde hjertes tanker. Derfor vil jeg la alle ordene i denne pakten komme over dem—dem jeg befalte dem å gjøre, men som de ikke gjorde.

  • 15Du ga dem brød fra himmelen mot sulten, lot vann strømme for dem ut av klippen mot tørsten og lovte at de skulle gå inn og ta det landet i eie som du hadde sverget å gi dem.

  • 23Og da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: Dra opp og innta landet som jeg har gitt dere! – da var dere ulydige mot Herren deres Guds bud; dere trodde ham ikke og hørte ikke på hans røst.

  • 76%

    56Likevel fristet og egget de Gud, Den Høyeste, og holdt ikke hans vitnesbyrd.

    57De vendte om og handlet troløst som fedrene; de sviktet lik en upålitelig bue.

  • 76%

    8De har raskt veket av fra den veien jeg bød dem å gå. De har laget seg en støpt kalv, tilbedt den, ofret til den og sagt: Dette er dine guder, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.

    9Og Herren sa til Moses: Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.

  • 6Hvorfor forherder dere hjertene, slik egypterne og farao forherdet sine hjerter? Da han gjorde underfulle gjerninger mot dem, lot de vel folket fare, og de dro.

  • 6For våre fedre har vært troløse og gjort det som var ondt i Herren vår Guds øyne. De har forlatt ham og vendt ansiktet bort fra Herrens bolig og snudd ryggen til.

  • 75%

    10De holdt ikke Guds pakt og nektet å vandre etter hans lov.

    11De glemte hans gjerninger og de under han hadde vist dem.

  • 11Men de nektet å høre, trakk skulderen unna og holdt for ørene, så de ikke skulle høre.

  • 12Dette skjedde fordi de ikke ville lyde Herren sin Guds røst, men brøt hans pakt – alt det som Herrens tjener Moses hadde befalt – og de ville verken høre på det eller gjøre etter det.

  • 17Men de ville ikke høre på sine dommere; de drev hor med andre guder og bøyde seg for dem. De vek raskt av fra den veien deres fedre hadde vandret – de hadde lydd Herrens bud; men det gjorde ikke de.

  • 9Moses talte slik til Israels barn, men de ville ikke høre på ham på grunn av knust ånd og hardt slaveri.

  • 10De har vendt tilbake til sine forfedres misgjerninger, de som nektet å høre mine ord. De gikk etter andre guder for å tjene dem. Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg sluttet med deres fedre.

  • 43Jeg talte til dere, men dere ville ikke høre; dere var ulydige mot Herrens befaling og gikk overmodig opp i fjellet.

  • 24Men de ville ikke høre og vendte ikke øret til. De fulgte sine egne råd og sitt onde hjertes innfall; de gikk bakover og ikke framover.

  • 10De har ikke ydmyket seg den dag i dag; de har verken fryktet meg eller vandret etter min lov og mine forskrifter, som jeg la fram for dere og fedrene deres.

  • 15Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av landet Egypt med sterk hånd og skapte deg et navn, slik det er i dag: Vi har syndet, vi har handlet ondt.

  • 9da deres fedre fristet meg, satte meg på prøve og så mine gjerninger i førti år.

  • 16Omskjær derfor hjertets forhud, og vær ikke lenger stivnakkede.

  • 74%

    7Vær ikke som fedrene deres og brødrene deres, som var troløse mot Herren, deres fedres Gud. Derfor overgav han dem til ødeleggelse, slik dere ser.

    8Vær nå ikke stivnakkede som fedrene deres, men gi dere til Herren, gå inn i hans helligdom, som han har helliget for alltid, og tjen Herren deres Gud, så hans brennende vrede vender seg fra dere.

  • 7Vi har handlet svært ille mot deg. Vi har ikke holdt budene, forskriftene og lovene som du ga din tjener Moses.

  • 27Kom i hu dine tjenere Abraham, Isak og Jakob! Se ikke på hardnakketheten til dette folket, ikke på deres ondskap eller deres synd,

  • 9ikke som den pakten jeg sluttet med deres fedre den dagen jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av landet Egypt. For de ble ikke værende i min pakt, og jeg brydde meg ikke lenger om dem, sier Herren.

  • 7Våre fedre har syndet og er borte; vi må bære deres skyld.

  • 7Men Israels hus vil ikke høre på deg, for de vil ikke høre på meg. Hele Israels hus er skamløse og hardhjertede.

  • 7Husk, og glem ikke, hvordan dere vakte Herren deres Guds vrede i ørkenen. Fra den dagen dere dro ut av landet Egypt til dere kom hit, har dere vært opprørske mot Herren.

  • 10Vi har heller ikke vært lydige mot Herren vår Guds røst, så vi vandret etter hans lover, som han la fram for oss ved sine tjenere profetene.

  • 13Herren sier: Fordi de har forlatt min lov, som jeg la fram for dem, og ikke har hørt på min røst og ikke vandret etter den,

  • 12Men Herren forherdet Faraos hjerte, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt til Moses.