5 Mosebok 1:43
Jeg talte til dere, men dere ville ikke høre; dere var ulydige mot Herrens befaling og gikk overmodig opp i fjellet.
Jeg talte til dere, men dere ville ikke høre; dere var ulydige mot Herrens befaling og gikk overmodig opp i fjellet.
Jeg talte til dere, men dere ville ikke høre. Dere var ulydige mot HERRENs ord, handlet overmodig og dro opp i fjellandet.
Jeg talte til dere, men dere ville ikke høre. Dere trosset Herrens ord, handlet overmodig og dro opp i fjell-landet.
Og jeg talte til dere, men dere ville ikke høre. Dere var gjenstridige mot HERRENS befaling og dro i overmot opp i fjellet.
Så talte jeg til dere, men dere lyttet ikke. Dere var opprørske mot Herren, og handlet hovmodig og gikk opp i fjellene.
Så talte jeg til dere; men dere hørte ikke, men var opprørske mot HERRENS bud, og gikk opp til fjellet i overmot.
Så talte jeg til dere, men dere ville ikke høre, men gjorde opprør mot Herren, og dro på egen hånd opp i fjellet.
Da jeg sa dette til dere, ville dere ikke høre på meg; dere var ulydige mot Herrens bud og handlet overmodig, og dro opp i fjellene.
Jeg talte til dere, men dere lyttet ikke. Dere var opprørske mot Herrens ord, og dristet dere til å dra opp i fjellene.
Jeg talte til dere, men dere hørte ikke, var opprørske mot Herrens befaling og dristet dere til å dra opp i fjellet.
Så jeg talte til dere, men dere ville ikke høre; dere gjorde opprør mot Herrens befaling og gikk egenrådigt opp i fjellet.
Jeg talte til dere, men dere hørte ikke, var opprørske mot Herrens befaling og dristet dere til å dra opp i fjellet.
Så talte jeg til dere, men dere hørte ikke på meg. Dere var ulydige mot Herrens befaling og handlet overmodig. Dere dro opp i fjellene.
So I spoke to you, but you did not listen. You rebelled against the command of the LORD and presumptuously went up into the hill country.
Jeg talte til dere, men dere hørte ikke; dere gjorde opprør mot Herrens befaling og handlet frekt og dro opp til fjellet.
Der jeg sagde eder det, da vilde I ikke høre mig; og I vare Herrens Mund gjenstridige, og formastede eder hovmodeligen, og droge op paa Bjerget.
So I spake unto you; and ye would not hear, but rebelled against the commandment of the LORD, and went presumptuously up into the hill.
Så jeg talte til dere; men dere ville ikke høre, men trosset Herrens befaling, og dro oppover fjellene med hovmod.
So I spoke to you; and you would not listen, but rebelled against the command of the LORD, and presumptuously went up into the hill.
Jeg talte til dere, men dere lyttet ikke; men dere gjorde opprør mot Herrens befaling, handlet overmodig, og dro opp i fjellandet.
Så talte jeg til dere, men dere hørte ikke, men var trassige mot Herrens ord og handlet stolt, og dro opp i fjellene.
Så talte jeg til dere, men dere hørte ikke; men dere var trassige mot Herrens befaling, handlet overmodig, og dro opp i fjellområdet.
Dette sa jeg til dere, men dere lyttet ikke og gikk mot Herrens befaling, og i stolthet dro dere opp til fjellandet.
So I spake unto you, and ye hearkened not; but ye rebelled against the commandment of Jehovah, and were presumptuous, and went up into the hill-country.
So I spake unto you; and ye would not hear, but rebelled against the commandment of the LORD, and went presumptuously up into the hill.
And whe I told you ye wold not heare: but disobeyed the mouth of the Lorde, and went presumptously vp in to the hilles.
Whan I tolde you this, ye wolde not heare, & were dishobedient vnto the worde of the LORDE, and were presumptuous, and wente vp to ye mountaines.
And when I told you, ye would not heare, but rebelled against the commaundement of the Lord, and were presumptuous, and went vp into the mountaine.
And I tolde you these thynges, & you woulde not heare, but disobayed the worde of the Lord, and went presumptuously vp into the hyll.
So I spake unto you; and ye would not hear, but rebelled against the commandment of the LORD, and went presumptuously up into the hill.
So I spoke to you, and you didn't listen; but you rebelled against the commandment of Yahweh, and were presumptuous, and went up into the hill-country.
`And I speak unto you, and ye have not hearkened, and provoke the mouth of Jehovah, and act proudly, and go up into the hill-country;
So I spake unto you, and ye hearkened not; but ye rebelled against the commandment of Jehovah, and were presumptuous, and went up into the hill-country.
So I spake unto you, and ye hearkened not; but ye rebelled against the commandment of Jehovah, and were presumptuous, and went up into the hill-country.
This I said to you, but you gave no attention and went against the orders of the Lord, and in your pride went up into the hill-country.
So I spoke to you, and you didn't listen; but you rebelled against the commandment of Yahweh, and were presumptuous, and went up into the hill country.
I spoke to you, but you did not listen. Instead you rebelled against the LORD and recklessly went up to the hill country.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Men dere ville ikke dra opp; dere var ulydige mot Herren deres Guds bud.
27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, har han ført oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hånd og ødelegge oss.
22Også ved Tabera, ved Massa og ved Kibrot-Hattaava vakte dere Herren til vrede.
23Og da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: Dra opp og innta landet som jeg har gitt dere! – da var dere ulydige mot Herren deres Guds bud; dere trodde ham ikke og hørte ikke på hans røst.
24Dere har vært opprørske mot Herren fra den dagen jeg ble kjent med dere.
40Men dere, vend om og bryt opp, og dra ut i ørkenen på veien mot Rødehavet.
41Da svarte dere og sa til meg: Vi har syndet mot Herren. Vi vil dra opp og kjempe, slik Herren vår Gud har befalt oss. Og hver og en av dere spente på seg sine våpen til krig, og dere var rede til å dra opp i fjellet.
42Men Herren sa til meg: Si til dem: Dra ikke opp og kjemp ikke, for jeg er ikke midt iblant dere, så dere ikke blir slått av fiendene deres.
44Da kom amorittene, som bodde i det fjellet, ut imot dere og forfulgte dere som bier gjør, og de slo dere i Se'ir, helt til Horma.
45Dere kom tilbake og gråt for Herrens ansikt, men Herren ville ikke høre på deres røst og lyttet ikke til dere.
40De sto tidlig opp neste morgen og dro opp til toppen av fjellet og sa: Se, her er vi. Vi vil gå opp til stedet Herren har lovt, for vi har syndet.
41Men Moses sa: Hvorfor bryter dere nå Herrens befaling? Det vil ikke lykkes.
42Gå ikke opp, for Herren er ikke blant dere, så dere ikke blir slått ned for deres fiender.
43For amalekittene og kanaaneerne er der foran dere, og dere skal falle for sverdet; fordi dere har vendt dere bort fra Herren, vil Herren derfor ikke være med dere.
44Likevel var de overmodige og dro opp til høyden; men Herrens paktsark og Moses forlot ikke leiren.
26Men Herren var vred på meg for deres skyld og ville ikke høre meg. Herren sa til meg: Det er nok for deg; tal ikke mer til meg om denne saken.
14For dere satte dere opp mot mitt ord i Sins ørken, da menigheten var i strid, og dere ikke helliget meg ved vannet for øynene på dem. Det er Meribas vann i Kadesj, i Sins ørken.
37Også på grunn av dere ble Herren vred på meg og sa: Også du skal ikke gå inn dit.
7Husk, og glem ikke, hvordan dere vakte Herren deres Guds vrede i ørkenen. Fra den dagen dere dro ut av landet Egypt til dere kom hit, har dere vært opprørske mot Herren.
8Også ved Horeb vakte dere Herren til vrede, så Herren ble så vred på dere at han ville ødelegge dere.
34Da Herren hørte ordene deres, ble han vred og sverget:
32Likevel trodde dere ikke Herren deres Gud.
19Da vi brøt opp fra Horeb, gikk vi gjennom hele den store og skremmende ørkenen som dere så, på veien mot amorittenes fjell, slik Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.
20Og jeg sa til dere: Dere er kommet til amorittenes fjell, som Herren vår Gud gir oss.
16Men de og våre fedre handlet hovmodig, de forherdet nakken og ville ikke høre på dine bud.
13Men hvis dere sier: Vi vil ikke bo i dette landet, og ikke vil lyde Herren deres Guds røst,
51fordi dere var troløse mot meg blant Israels barn ved Meriba ved Kadesj, i ørkenen Sin, fordi dere ikke helliget meg midt iblant Israels barn.
14Men hvis dere ikke vil høre på meg og ikke gjør alle disse budene,
2Og Herren sa til meg:
18Og nå vender dere dere i dag bort fra å følge HERREN? Siden dere i dag gjør opprør mot HERREN, vil han i morgen bli vred på hele Israels menighet.
6Herren vår Gud talte til oss på Horeb og sa: Dere har bodd lenge nok ved dette fjellet.
29Du advarte dem for å føre dem tilbake til din lov, men de bar seg hovmodig og ville ikke høre dine bud. De syndet mot dine dommer (den som gjør etter dem, skal leve ved dem), de trakk skulderen unna, forherdet nakken og ville ikke høre.
15Men hvis dere ikke vil lyde Herrens røst, men er gjenstridige mot Herrens bud, da skal Herrens hånd være mot dere, slik den var mot fedrene deres.
3Til et land som flyter av melk og honning. Men jeg vil ikke gå opp midt iblant dere, for dere er et hardnakket folk; ellers kunne jeg fortære dere på veien.
19Hvorfor adlød du da ikke Herrens røst? Hvorfor kastet du deg over byttet og gjorde det som var ondt i Herrens øyne?
25De murret i teltene sine og hørte ikke på Herrens røst.
21Jeg talte til deg da det gikk deg godt, men du sa: Jeg vil ikke høre. Slik har du vært fra din ungdom av: Du har ikke lyttet til min røst.
22Da kom alle dere til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan speide ut landet for oss og komme tilbake til oss med melding om hvilken vei vi skal gå opp, og hvilke byer vi skal komme til.
10Og jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud; frykt ikke amorittenes guder i det landet dere bor. Men dere har ikke adlydt min stemme.
21Og nå har jeg i dag kunngjort det for dere; men dere har ikke lydt Herren deres Guds røst, i noe av det han har sendt meg til dere med.
21Også på meg ble Herren harm for deres skyld, og han sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan og ikke komme inn i det gode landet som Herren deres Gud gir dere til arv.
12Dette skjedde fordi de ikke ville lyde Herren sin Guds røst, men brøt hans pakt – alt det som Herrens tjener Moses hadde befalt – og de ville verken høre på det eller gjøre etter det.
5(jeg sto mellom Herren og dere den gangen for å gjøre dere kjent med Herrens ord, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet) og sa:
29Da sa jeg til dere: Vær ikke redde, frykt ikke for dem.
26Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
2Dere skal ikke inngå pakt med dem som bor i dette landet; dere skal rive ned deres altre. Men dere har ikke lyttet til min røst. Hvorfor har dere gjort dette?
29Likene deres skal falle i denne ørkenen, og alle dere som ble registrert, hele tallet, fra tjue år og oppover, dere som har murret mot meg,
14Men de ville ikke høre; de forherdet nakken, slik deres fedre gjorde, de som ikke trodde på Herren sin Gud.
17at Herren talte til meg og sa: