Så er det da nå ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus, de som ikke vandrer etter kjøttet, men etter Ånden.

For livets Ånds lov i Kristus Jesus har gjort meg fri fra syndens og dødens lov.

Det som loven ikke maktet, fordi den var svekket ved kjøttet, det gjorde Gud: Han sendte sin egen Sønn i syndig kjøtts lignelse og, for syndens skyld, fordømte synden i kjøttet,

for at lovens rettferdige krav skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjøttet, men etter Ånden.

For de som er vendt mot kjøttet, har sitt sinn rettet mot det som hører kjøttet til; men de som er vendt mot Ånden, mot det som hører Ånden til.

For kjødelig sinnelag er død, men åndelig sinnelag er liv og fred.

Fordi det kjødelige sinnelaget er fiendskap mot Gud; det bøyer seg ikke for Guds lov, og kan heller ikke.

Derfor kan de som er i kjøttet, ikke behage Gud.

Men dere er ikke i kjøttet, men i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Om noen ikke har Kristi Ånd, hører han ikke Kristus til.

Men dersom Kristus bor i dere, er kroppen død på grunn av synd, men Ånden er liv på grunn av rettferdighet.

Og dersom hans Ånd som reiste Jesus opp fra de døde, bor i dere, da skal han som reiste Kristus opp fra de døde også gjøre deres dødelige kropper levende ved sin Ånd som bor i dere.

Derfor, brødre, er vi skyldnere, ikke til kjøttet, så vi skal leve etter kjøttet.

For dersom dere lever etter kjøttet, skal dere dø; men dersom dere ved Ånden tar livet av kroppens gjerninger, skal dere leve.

For alle som drives av Guds Ånd, er Guds barn.

Dere har ikke fått slaveriets ånd så dere igjen skulle frykte, men dere har fått barnekårets Ånd, ved hvilken vi roper: Abba, Far.

Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn.

Men er vi barn, er vi også arvinger—Guds arvinger og medarvinger med Kristus—så sant vi lider med ham, for at vi også skal bli herliggjort sammen med ham.

For jeg mener at lidelsene i den nåværende tid ikke er noe å regne mot den herlighet som skal åpenbares i oss.

For skaperverkets inderlige lengsel venter på at Guds barn skal åpenbares.

For skaperverket ble lagt under forgjengeligheten, ikke frivillig, men på grunn av ham som la det under, i håp

om at også skaperverket selv skal bli fridd ut fra forgjengelighetens slaveri og inn i Guds barns herlige frihet.

For vi vet at hele skaperverket til nå sukker og stønner i fødselsrier sammen.

Og ikke bare det, men også vi som har Åndens førstegrøde—også vi sukker i vårt indre mens vi venter på barnekåret, nemlig forløsningen av vår kropp.

For i håpet er vi frelst. Men et håp som sees, er ikke lenger håp; hvordan kan noen håpe på det han ser?

Men dersom vi håper på det vi ikke ser, venter vi på det med utholdenhet.

På samme måte hjelper også Ånden vår svakhet; for vi vet ikke hva vi bør be om slik vi burde, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke kan uttrykkes med ord.

Han som gransker hjertene, vet hva Åndens sinn er, fordi han går i forbønn for de hellige etter Guds vilje.

Og vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud, dem som er kalt etter hans beslutning.

For dem han forutkjente, dem har han også forutbestemt til å bli likedannet med sin Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant mange brødre.

Og dem han forutbestemte, dem kalte han også; og dem han kalte, dem rettferdiggjorde han også; og dem han rettferdiggjorde, dem herliggjorde han også.

Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem kan da være mot oss?

Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, hvordan skulle han kunne annet enn å gi oss alt med ham?

Hvem kan anklage Guds utvalgte? Det er Gud som rettferdiggjør.

Hvem er den som fordømmer? Kristus er den som døde—ja, mer enn det, som ble reist opp—han sitter ved Guds høyre hånd og går også i forbønn for oss.

Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller hungersnød eller nakenhet eller fare eller sverd?

Som det står skrevet: For din skyld drepes vi dagen lang; vi regnes som får til slakting.

Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss.

For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller makter eller krefter, verken det som er nå eller det som kommer,

verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.