Vet dere ikke, brødre — jeg taler til dem som kjenner loven — at loven har herredømme over et menneske så lenge han lever?

For den gifte kvinnen er ved lov bundet til sin mann så lenge han lever; men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen.

Altså, hvis hun, mens mannen lever, blir gift med en annen, skal hun kalles en ekteskapsbryterske; men dersom mannen dør, er hun fri fra den loven, så hun ikke er en ekteskapsbryterske om hun blir gift med en annen mann.

Derfor, mine brødre, er også dere ved Kristi legeme døde fra loven, for at dere skal tilhøre en annen, ham som ble reist opp fra de døde, så vi kan bære frukt for Gud.

For da vi var i kjødet, virket syndige lidenskaper, som ble vekket ved loven, i våre lemmer, så vi bar frukt til døden.

Men nå er vi løst fra loven, idet vi er døde bort fra det som holdt oss bundet, så vi tjener i Åndens nye liv og ikke etter bokstavens gamle måte.

Hva skal vi da si? Er loven synd? Slett ikke! Jeg lærte ikke synd å kjenne uten ved loven; for jeg hadde ikke visst av begjær, om ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.

Men synden, som grep anledningen ved budet, virket i meg all slags begjær; for uten loven er synden død.

Jeg levde en gang uten lov; men da budet kom, våknet synden til liv, og jeg døde.

Og budet, som var gitt til liv, fant jeg å være til død.

For synden, som grep anledningen ved budet, bedro meg og drepte meg ved det.

Så er da loven hellig, og budet hellig, rettferdig og godt.

Er da det som er godt blitt meg til død? Slett ikke! Men synden, for at den skulle vise seg som synd, virket død i meg ved det som er godt, for at synden ved budet skulle bli overmåte syndig.

For vi vet at loven er åndelig; men jeg er kjødelig, solgt under synden.

For det jeg gjør, forstår jeg ikke; for det jeg vil, det gjør jeg ikke, men det jeg hater, det gjør jeg.

Men gjør jeg det jeg ikke vil, samtykker jeg i at loven er god.

Da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.

For jeg vet at i meg — det vil si i mitt kjød — bor det ikke noe godt. Å ville det gode har jeg, men å gjøre det gode makter jeg ikke.

For det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.

Men gjør jeg det jeg ikke vil, er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.

Da finner jeg altså denne loven: Når jeg vil gjøre det gode, er det onde til stede hos meg.

For etter mitt indre menneske har jeg glede i Guds lov.

Men jeg ser en annen lov i mine lemmer, som kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov som er i mine lemmer.

Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme?

Jeg takker Gud ved Jesus Kristus, vår Herre. Så tjener jeg da selv med mitt sinn Guds lov, men med kjødet syndens lov.