5 Mosebok 1:42
Men Herren sa til meg: Si til dem: Dra ikke opp og kjemp ikke, for jeg er ikke midt iblant dere, så dere ikke blir slått av fiendene deres.
Men Herren sa til meg: Si til dem: Dra ikke opp og kjemp ikke, for jeg er ikke midt iblant dere, så dere ikke blir slått av fiendene deres.
Men HERREN sa til meg: Si til dem: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe, for jeg er ikke midt iblant dere; da vil dere bli slått av fiendene deres.
Men Herren sa til meg: Si til dem: Dra ikke opp og kjemp ikke, for jeg er ikke midt iblant dere; dere vil ellers bli slått av fiendene deres.
Og HERREN sa til meg: Si til dem: Dra ikke opp og kjemp ikke, for jeg er ikke blant dere, så dere ikke blir slått av deres fiender.
Men Herren sa til meg: Si til dem at de ikke skal dra opp og kjempe, for jeg er ikke med dere; dere vil bli slått av deres fiender.
Og HERREN sa til meg: Si til dem: Gå ikke opp, og kjemp ikke, for jeg er ikke blant dere; ellers vil dere bli slått ned av deres fiender.
Og Herren sa til meg: Si til dem: Dra ikke opp og kjempe; for jeg er ikke blant dere; ellers vil dere bli slått foran fiendene deres.
Herren sa til meg: Si til dem: Dere skal ikke dra opp og kjempe, for jeg er ikke blant dere; ellers vil dere bli slått av deres fiender.
Men Herren sa til meg: Si til dem: Ikke dra opp og ikke kjemp, for jeg er ikke blant dere, så dere ikke blir slått av deres fiender.
Herren sa til meg: Si til dem: Gå ikke opp, kjemp ikke, for jeg er ikke med dere, ellers vil dere bli slått av fiendene deres.
Og Herren sa til meg: Si til dem: Gå ikke opp og kjemp, for jeg er ikke med dere, lest dere skal bli slått av deres fiender.
Herren sa til meg: Si til dem: Gå ikke opp, kjemp ikke, for jeg er ikke med dere, ellers vil dere bli slått av fiendene deres.
Men Herren sa til meg: Si til dem: Dere skal ikke dra opp og heller ikke kjempe, for jeg er ikke med dere. Ellers vil dere bli slått av deres fiender.
But the LORD said to me, 'Tell them, "Do not go up or fight, because I am not with you; you will be defeated by your enemies."'
Herren sa til meg: Si til dem: Gå ikke opp og kjemp, for jeg er ikke blant dere, ellers blir dere slått av deres fiender.
Da sagde Herren til mig: Siig dem: I skulle ikke drage op, og I skulle ikke stride, thi jeg er ikke midt iblandt eder; at I skulle ikke blive slagne for eders Fjenders Ansigt.
And the LORD said unto me, Say unto them, Go not up, neither fight; for I am not among you; lest ye be smitten before your enemies.
Men Herren sa til meg: 'Si til dem: Ikke gå opp eller kjempe, for jeg er ikke med dere, for at dere ikke skal bli slått av deres fiender.'
And the LORD said to me, Tell them, Do not go up or fight, because I am not among you; lest you be defeated before your enemies.
Herren sa til meg: Si til dem: Dra ikke opp, og ikke kjemp, for jeg er ikke blant dere, så dere ikke blir slått av fiendene deres.
Men Herren sa til meg: Si til dem: Dere skal ikke dra opp eller kjempe, for jeg er ikke midt iblant dere, ellers vil dere bli slått av fiendene deres.
Og Herren sa til meg: Si til dem, gå ikke opp og ikke kjemp, for jeg er ikke med dere, for da vil dere bli slått av fiendene deres.
Herren sa til meg: Si til dem at de ikke skal dra opp og kjempe, for jeg er ikke med dem, og de vil bli slått av fiendene.
the Lorde sayed vnto me: saye vnto the, se that ye go not vp and that ye fighte not, for I am not amoge you: lest ye be plaged before youre enemies.
ye LORDE sayde vnto me: Speake vnto them, yt they go not vp, & that they fighte not (for I am not amoge you) that ye be not smytten before youre enemies.
But the Lord said vnto me, Say vnto them, Goe not vp, neither fight, (for I am not among you) least ye fall before your enemies.
And the Lord sayd vnto me: Say vnto them, go not vp, neither fight, for I am not among you: lest ye fall before your enemies.
And the LORD said unto me, Say unto them, Go not up, neither fight; for I [am] not among you; lest ye be smitten before your enemies.
Yahweh said to me, Tell them, Don't go up, neither fight; for I am not among you; lest you be struck before your enemies.
and Jehovah saith unto me, Say to them, Ye do not go up, nor fight, for I am not in your midst, and ye are not smitten before your enemies.
And Jehovah said unto me, Say unto them, Go not up, neither fight; for I am not among you; lest ye be smitten before your enemies.
And Jehovah said unto me, Say unto them, Go not up, neither fight; for I am not among you; lest ye be smitten before your enemies.
And the Lord said to me, Say to them, Do not go up to the attack; for I am not among you, and you will be overcome by those who are against you.
Yahweh said to me, "Tell them, 'Don't go up, neither fight; for I am not among you; lest you be struck before your enemies.'"
But the LORD told me:“Tell them this:‘Do not go up and fight, because I will not be with you and you will be defeated by your enemies.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
41Men Moses sa: Hvorfor bryter dere nå Herrens befaling? Det vil ikke lykkes.
42Gå ikke opp, for Herren er ikke blant dere, så dere ikke blir slått ned for deres fiender.
43For amalekittene og kanaaneerne er der foran dere, og dere skal falle for sverdet; fordi dere har vendt dere bort fra Herren, vil Herren derfor ikke være med dere.
43Jeg talte til dere, men dere ville ikke høre; dere var ulydige mot Herrens befaling og gikk overmodig opp i fjellet.
41Da svarte dere og sa til meg: Vi har syndet mot Herren. Vi vil dra opp og kjempe, slik Herren vår Gud har befalt oss. Og hver og en av dere spente på seg sine våpen til krig, og dere var rede til å dra opp i fjellet.
29Da sa jeg til dere: Vær ikke redde, frykt ikke for dem.
30Herren deres Gud, som går foran dere, han skal kjempe for dere, slik han gjorde for dere i Egypt for øynene deres,
37Også på grunn av dere ble Herren vred på meg og sa: Også du skal ikke gå inn dit.
26Men dere ville ikke dra opp; dere var ulydige mot Herren deres Guds bud.
26Men Herren var vred på meg for deres skyld og ville ikke høre meg. Herren sa til meg: Det er nok for deg; tal ikke mer til meg om denne saken.
27Gå opp på toppen av Pisga og løft blikket vestover og nordover og sørover og østover, og se det med dine øyne; for du skal ikke gå over denne Jordan.
3Han skal si til dem: Hør, Israel! I dag går dere fram til kamp mot fiendene deres. La ikke hjertene deres bli motløse; vær ikke redde, skjelv ikke og la dere ikke skremme på grunn av dem.
4For Herren deres Gud går med dere for å kjempe for dere mot fiendene deres og berge dere.
13Men hvis dere sier: Vi vil ikke bo i dette landet, og ikke vil lyde Herren deres Guds røst,
10Og jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud; frykt ikke amorittenes guder i det landet dere bor. Men dere har ikke adlydt min stemme.
23Og da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: Dra opp og innta landet som jeg har gitt dere! – da var dere ulydige mot Herren deres Guds bud; dere trodde ham ikke og hørte ikke på hans røst.
12Og se, Gud selv er med oss som vår anfører, og hans prester med trompetene for å gi alarm mot dere. Israels barn, kjemp ikke mot Herren, deres fedres Gud, for dere vil ikke ha framgang.
22Dere skal ikke frykte dem, for Herren deres Gud skal kjempe for dere.
11Og Herren sa til meg: Stå opp, dra i spissen for folket, så de kan gå inn og ta i eie det landet som jeg med ed lovte fedrene deres å gi dem.
21Også på meg ble Herren harm for deres skyld, og han sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan og ikke komme inn i det gode landet som Herren deres Gud gir dere til arv.
3Til et land som flyter av melk og honning. Men jeg vil ikke gå opp midt iblant dere, for dere er et hardnakket folk; ellers kunne jeg fortære dere på veien.
17at Herren talte til meg og sa:
24Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre, Israels barn. Hver mann skal vende hjem, for dette er kommet fra meg. De adlød derfor Herrens ord og vendte hjem igjen, slik Herrens ord hadde sagt.
20Og jeg sa til dere: Dere er kommet til amorittenes fjell, som Herren vår Gud gir oss.
21Se, Herren din Gud har lagt landet foran deg. Dra opp og ta det i eie, slik Herren, dine fedres Gud, har sagt til deg. Frykt ikke og la deg ikke skremme.
22Da kom alle dere til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan speide ut landet for oss og komme tilbake til oss med melding om hvilken vei vi skal gå opp, og hvilke byer vi skal komme til.
9Og jeg sa til dere den gangen: Jeg makter ikke alene å bære dere.
15Da sa han til ham: Hvis ikke ditt nærvær går med oss, så før oss ikke opp herfra.
7Men en gudsmann kom til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, nemlig med hele Efraims folk.
15Han sa: Hør, hele Juda og dere som bor i Jerusalem, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og mist ikke motet på grunn av denne store hæren, for kampen er ikke deres, men Guds.
48For Herren hadde talt til Moses og sagt:
20Da sa Moses til dem: Hvis dere gjør dette, hvis dere drar bevæpnet for Herren til krig,
24Da sa Herren til ham: Gå av sted, gå ned! Kom så opp igjen, du og Aron med deg. Men prestene og folket må ikke bryte gjennom for å komme opp til Herren, ellers bryter han ut mot dem.
9Har jeg ikke befalt deg: Vær sterk og modig! Vær ikke redd og mist ikke motet, for HERREN din Gud er med deg hvor du enn går.
7Men HERREN sa til meg: Si ikke: Jeg er ung. For til alle jeg sender deg til, skal du gå, og alt jeg befaler deg, skal du tale.
8HERREN, han går foran deg; han skal være med deg. Han vil ikke svikte deg og ikke forlate deg. Frykt ikke og mist ikke motet.
6Vær sterke og modige! Frykt ikke og la dere ikke skremme av dem, for HERREN deres Gud går med dere; han vil ikke svikte dere og ikke forlate dere.
5(jeg sto mellom Herren og dere den gangen for å gjøre dere kjent med Herrens ord, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet) og sa:
45Dere kom tilbake og gråt for Herrens ansikt, men Herren ville ikke høre på deres røst og lyttet ikke til dere.
1Da sa Herren til meg: Selv om Moses og Samuel sto fram for meg, ville mitt hjerte likevel ikke vende seg mot dette folket. Driv dem bort fra mitt ansikt, og la dem gå.
19Herren har sagt om dere, dere som er igjen av Juda: Dra ikke til Egypt. Vit for visst at jeg har advart dere i dag.
11For Herren talte slik til meg med sterk hånd og lærte meg at jeg ikke skulle gå på dette folkets vei. Han sa:
1Når dere drar ut i strid mot fiendene deres, og dere ser hester og vogner og et folk som er mer tallrikt enn dere, vær ikke redde for dem; for Herren deres Gud er med dere, han som førte dere opp fra landet Egypt.
2Og Herren sa til meg:
9Bare gjør ikke opprør mot Herren, og frykt ikke folket i landet; for de er et lett bytte for oss. Deres vern er tatt fra dem, og Herren er med oss. Frykt dem ikke.
14Herren skal kjempe for dere, og dere skal være stille.
4Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre. Hver og en skal vende hjem, for det som har skjedd, kommer fra meg. De lød Herrens ord og vendte tilbake; de gikk ikke ut mot Jeroboam.
9Og Herren sa til meg: Angrip ikke moabittene og gå ikke til strid med dem, for jeg vil ikke gi deg noe av landet deres til eiendom. For byen Ar har jeg gitt til Lots barn som eiendom.