5 Mosebok 10:11
Og Herren sa til meg: Stå opp, dra i spissen for folket, så de kan gå inn og ta i eie det landet som jeg med ed lovte fedrene deres å gi dem.
Og Herren sa til meg: Stå opp, dra i spissen for folket, så de kan gå inn og ta i eie det landet som jeg med ed lovte fedrene deres å gi dem.
Og Herren sa til meg: Reis deg, dra av sted i spissen for folket, så de kan komme inn og ta landet i eie, det jeg med ed lovte fedrene deres å gi dem.
Herren sa til meg: Reis deg, gå i spissen for folket, så skal de komme inn og ta landet i eie, det jeg med ed lovte fedrene deres å gi dem.
Og HERREN sa til meg: Reis deg og gå foran folket på ferden, så de kan komme inn og ta i eie det landet jeg sverget til deres fedre å gi dem.
Deretter sa Herren til meg: 'Reis deg, gå foran folket på reisen, så de kan gå inn i det landet jeg lovet deres fedre å gi dem.'
Og Herren sa til meg: Stå opp, led folket så de kan gå inn og ta i eie landet som jeg lovet deres fedre å gi dem.
Og Herren sa til meg: Stå opp, begynn reisen foran folket, så de kan gå inn og innta landet som jeg sverget til deres fedre å gi dem.
Og Herren sa til meg: Stå opp, gå foran folket, så de kan gå inn og ta landet i eie, som jeg sverget til deres fedre å gi dem.
Herren sa til meg: «Stå opp og gå foran folket, så de kan dra inn og innta det landet jeg sverget til deres fedre å gi dem.»
Og Herren sa til meg: Reis deg, dra foran folket, slik at de kan gå inn og ta landet i eie, som jeg svor til deres fedre å gi dem.
Da sa HERREN til meg: «Stå opp, og bege deg foran folket, slik at de kan gå inn og erobre landet som jeg sverget deres fedre å gi dem.»
Og Herren sa til meg: Reis deg, dra foran folket, slik at de kan gå inn og ta landet i eie, som jeg svor til deres fedre å gi dem.
Herren sa til meg: Reis deg, gå foran folket, så de kan gå inn og ta landet jeg sverget til deres forfedre å gi dem.
Then the LORD said to me, 'Arise, set out ahead of the people so that they may go and take possession of the land that I swore to their ancestors to give to them.'
Herren sa til meg: 'Reis deg og gå foran folket, slik at de kan dra inn og innta landet som jeg sverget til deres fedre å gi dem.'
Og Herren sagde til mig: Staa op, gak hen at reise for Folkets Ansigt, at de maae komme ind at eie Landet, hvilket jeg svoer deres Fædre at give dem.
And the LORD said unto me, Arise, take thy journey before the people, that they may go in and possess the land, which I sware unto their fathers to give unto them.
Og Herren sa til meg: Stå opp, led folket slik at de kan gå inn og ta i eie landet, som jeg sverget til deres fedre å gi dem.
And the LORD said to me, Arise, take your journey ahead of the people, that they may go in and possess the land, which I swore to their fathers to give to them.
Herren sa til meg: Stå opp, ta reisen foran folket, så de kan gå inn og ta i eie landet, som jeg sverget til deres fedre å gi dem.
Herren sa til meg: Reis deg, led folket på vei, så de kan gå inn og ta landet som jeg har sverget til deres fedre å gi dem.
Og Herren sa til meg: Reis deg, led folket på veien så de kan gå inn og overta landet, som jeg har sverget til deres fedre å gi dem.
Så sa Herren til meg: Reis deg og gå foran folket, så de kan dra inn og ta landet som jeg med ed har lovet deres fedre at jeg ville gi dem.
And the Lorde sayed vnto me: vpp ad goo forth in the iurney before the people and let them goo in ad conquere the lond which I sware vnto their fathers to geue vnto them.
But he sayde vnto me: Vp, & get the forth, yt thou mayest go before the people, yt they maye come in, and coquere the lode, which I sware vnto their fathers to geue them.
But the Lord said vnto me, Arise, goe forth in the iourney before the people, that they may goe in and possesse the land, which I sware vnto their fathers to giue vnto them.
And the Lorde sayde vnto me: Arise, and go foorth in the iourneys before the people, that they may go in and possesse the lande whiche I sware vnto their fathers to geue vnto them.
And the LORD said unto me, Arise, take [thy] journey before the people, that they may go in and possess the land, which I sware unto their fathers to give unto them.
Yahweh said to me, Arise, take your journey before the people; and they shall go in and possess the land, which I swore to their fathers to give to them.
`And Jehovah saith unto me, Rise, go to journey before the people, and they go in and possess the land which I have sworn to their fathers to give to them.
And Jehovah said unto me, Arise, take thy journey before the people; and they shall go in and possess the land, which I sware unto their fathers to give unto them.
And Jehovah said unto me, Arise, take thy journey before the people; and they shall go in and possess the land, which I sware unto their fathers to give unto them.
Then the Lord said to me, Get up and go on your journey before the people, so that they may go in and take the land which I said in my oath to their fathers that I would give them.
Yahweh said to me, "Arise, take your journey before the people; and they shall go in and possess the land, which I swore to their fathers to give to them."
Then he said to me,“Get up, set out leading the people so they may go and possess the land I promised to give to their ancestors.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Bryt opp, ta veien og gå til amorittenes fjell og til alle stedene i nærheten, på sletten, i fjellene og i dalen, i sør og ved havkysten, til kanaaneernes land og til Libanon, helt til den store elven, elven Eufrat.
8Se, jeg har lagt landet foran dere. Gå inn og ta landet i eie, det landet som Herren sverget å gi deres fedre Abraham, Isak og Jakob, og deres etterkommere etter dem.
19Da vi brøt opp fra Horeb, gikk vi gjennom hele den store og skremmende ørkenen som dere så, på veien mot amorittenes fjell, slik Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.
20Og jeg sa til dere: Dere er kommet til amorittenes fjell, som Herren vår Gud gir oss.
21Se, Herren din Gud har lagt landet foran deg. Dra opp og ta det i eie, slik Herren, dine fedres Gud, har sagt til deg. Frykt ikke og la deg ikke skremme.
22Da kom alle dere til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan speide ut landet for oss og komme tilbake til oss med melding om hvilken vei vi skal gå opp, og hvilke byer vi skal komme til.
1Og Herren sa til Moses: Bryt opp og dra herfra, du og folket som du har ført opp fra Egypt, til det landet jeg svor å gi Abraham, Isak og Jakob: Til deres ætt vil jeg gi det.
6Vær sterk og modig! For du skal la dette folket få landet som arv, det jeg med ed lovte deres fedre å gi dem.
12Herren sa til Moses: Gå opp på dette Abarim-fjellet og se landet jeg har gitt Israels barn.
2Og Herren sa til meg:
21Også på meg ble Herren harm for deres skyld, og han sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan og ikke komme inn i det gode landet som Herren deres Gud gir dere til arv.
22Jeg må dø i dette landet; jeg får ikke gå over Jordan. Men dere skal gå over og ta det gode landet i eie.
31For dere skal gå over Jordan for å gå inn og ta i eie landet som Herren deres Gud gir dere, og dere skal ta det i eie og bo der.
49Gå opp i Abarim-fjellene, til Nebo-fjellet, som er i Moabs land, rett imot Jeriko. Se landet Kanaan, som jeg gir Israels barn til eiendom,
31Og Herren sa til meg: Se, jeg har begynt å gi Sihon og landet hans framfor deg. Begynn å ta det i eie, så du kan arve landet hans.
8Derfor skal dere holde alle budene som jeg i dag befaler dere, så dere kan være sterke og gå inn og ta i eie landet som dere går for å ta i eie,
9og så dere kan få lange dager i landet som Herren svor deres fedre å gi dem og deres etterkommere, et land som flyter av melk og honning.
5for at jeg kan holde eden jeg har sverget deres fedre, å gi dem et land som flyter med melk og honning, slik det er i dag. Da svarte jeg og sa: Amen, Herre.
10Jeg førte dere også opp fra landet Egypt og ledet dere i førti år gjennom ørkenen, så dere kunne ta amorittenes land i eie.
23Han gav Josva, Nuns sønn, et påbud og sa: Vær sterk og modig! For du skal føre Israels barn inn i landet som jeg med ed har lovt dem, og jeg skal være med deg.
24Reis dere, legg ut og gå over Arnon-elven! Se, jeg har gitt i din hånd Sihon, amoritten, kongen i Hesjbon, og landet hans. Begynn å ta det i eie og gå til strid mot ham.
7Så kalte Moses Josva til seg og sa til ham, mens hele Israel så på: Vær sterk og modig! For du skal gå med dette folket inn i det landet som HERREN med ed lovet deres fedre å gi dem, og du skal la dem få det til arv.
18På den tiden gav jeg dere dette påbudet: Herren deres Gud har gitt dere dette landet til eiendom. Alle stridsdyktige menn skal dra over bevæpnet foran deres brødre, israelittene.
9De sa: Stå opp, så vi kan dra opp mot dem! For vi har sett landet, og se, det er svært godt. Sitter dere stille? Vær ikke late; dra av sted for å gå inn og ta landet i eie.
17at Herren talte til meg og sa:
1Alle de bud jeg i dag befaler dere, skal dere nøye holde, så dere kan leve, bli tallrike og gå inn og ta i eie det landet som Herren svor å gi fedrene deres.
11Når Herren fører deg inn i landet til kanaaneerne, slik han med ed lovte deg og dine fedre, og gir deg det,
1Og Herren talte til Moses og sa:
13De brøt opp for første gang etter Herrens befaling gitt gjennom Moses.
2Moses, min tjener, er død. Stå nå opp, gå over Jordan, du og hele dette folket, inn i det landet som jeg gir dem, Israels barn.
3Hvert sted dere setter foten, har jeg gitt dere, slik jeg sa til Moses.
10Jeg ble på fjellet, som første gangen, i førti dager og førti netter; og Herren hørte på meg også den gangen, og Herren ville ikke ødelegge dere.
42Men Herren sa til meg: Si til dem: Dra ikke opp og kjemp ikke, for jeg er ikke midt iblant dere, så dere ikke blir slått av fiendene deres.
8Jeg vil føre dere til landet som jeg med ed lovet å gi Abraham, Isak og Jakob. Jeg vil gi det til dere som arv. Jeg er HERREN.
5Ikke for deres rettferd eller hjertets oppriktighet går dere inn for å ta landet deres i eie, men for disse folkeslagenes ondskap driver Herren deres Gud dem bort foran dere, og for at han skal oppfylle det ordet Herren svor til fedrene deres, Abraham, Isak og Jakob.
38for å drive ut folkeslag for dere, større og mektigere enn dere, og føre dere inn og gi dere deres land til arv, slik det er i dag.
17Reis deg, vandre gjennom landet, i hele dets lengde og bredde; for jeg vil gi det til deg.
34Da Herren hørte ordene deres, ble han vred og sverget:
18Du skal gjøre det som er rett og godt i Herrens øyne, for at det må gå deg vel, og for at du kan gå inn og ta i eie det gode landet som Herren med ed lovet dine fedre,
11Sannelig, ingen av mennene som kom opp fra Egypt, fra tjueårsalderen og oppover, skal få se landet som jeg sverget å gi Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke har fulgt meg fullt og helt.
3HERREN deres Gud, han vil gå foran dere; han skal utrydde disse folkene for dere, og dere skal drive dem ut og ta landet deres i eie. Josva, han skal gå over foran dere, slik HERREN har sagt.
14Og Herren befalte meg den gangen å lære dere forskrifter og rettsregler, så dere kunne leve etter dem i landet dere går over for å ta i eie.
28Slik var israelittenes marsjrekkefølge etter sine hæravdelinger når de brøt opp.
31Men du, bli stående her hos meg, så vil jeg tale til deg alle budene, forskriftene og rettsreglene som du skal lære dem, for at de skal gjøre etter dem i det landet jeg gir dem til å ta i eie.
5HERREN skal overgi dem i deres hånd, så dere kan gjøre med dem etter alle de bud jeg har gitt dere.
6For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til hele folket – de stridsdyktige mennene som kom ut av Egypt – var gått til grunne, fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst; om dem hadde Herren sverget at han ikke skulle la dem få se landet som Herren hadde sverget for deres fedre at han ville gi oss, et land som flyter med melk og honning.
40Men dere, vend om og bryt opp, og dra ut i ørkenen på veien mot Rødehavet.
8Slik gjorde også fedrene deres da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se på landet.
3Til et land som flyter av melk og honning. Men jeg vil ikke gå opp midt iblant dere, for dere er et hardnakket folk; ellers kunne jeg fortære dere på veien.