1 Kongebok 12:24
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre, Israels barn. Hver mann skal vende hjem, for dette er kommet fra meg. De adlød derfor Herrens ord og vendte hjem igjen, slik Herrens ord hadde sagt.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre, Israels barn. Hver mann skal vende hjem, for dette er kommet fra meg. De adlød derfor Herrens ord og vendte hjem igjen, slik Herrens ord hadde sagt.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre, israelittene. Vend tilbake, hver mann til sitt hus; for dette har skjedd ved meg. De hørte Herrens ord og vendte tilbake og dro bort, slik Herren hadde sagt.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre, israelittene. Vend hver mann hjem igjen, for dette er kommet fra meg. De hørte Herrens ord og vendte tilbake slik Herren hadde sagt.
Så sier HERREN: Dere skal ikke dra opp og ikke stride mot deres brodre, Israels barn. Vend tilbake, hver til sitt hus! For denne saken er kommet fra meg. De hørte på HERRENS ord og vendte tilbake og drog sin vei, slik HERREN hadde sagt.
'Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre, Israels barn. Vend tilbake til hjemmene deres, for dette er min vilje.' Og de adlød Herrens ord og vendte tilbake som Herren hadde sagt.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre, Israels barn. Vend tilbake hver mann til sitt hjem, for dette er fra meg. De lyttet til Herrens ord og vendte tilbake som Herren hadde sagt.
Slik sier Herren: Dere skal ikke dra opp eller kjempe mot deres brødre, israelittene; vend tilbake hver enkelt til sitt hus; for dette er fra meg. De hørte derfor på Herrens ord og dro tilbake, i samsvar med det Herren hadde sagt.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre, Israels barn. Vend tilbake, hver til sitt hus, for dette er kommet fra meg.' De fulgte Herrens ord og vendte tilbake som Herren hadde sagt.
‘Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp, og dere skal ikke kjempe mot deres brødre, Israels barn. Vend hver mann tilbake til sitt hus, for dette er skjedd etter min vilje.'" Og de adlød Herrens ord og dro hjem igjen etter Herrens befaling.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre, Israels barn. Hver mann skal vende tilbake til sitt hus, for dette kommer fra meg. De fulgte derfor Herrens ord og vendte tilbake, slik Herren hadde sagt.
Slik sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre, Israels barn. Vend tilbake til hver deres bolig, for dette er fra meg.»
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre, Israels barn. Hver mann skal vende tilbake til sitt hus, for dette kommer fra meg. De fulgte derfor Herrens ord og vendte tilbake, slik Herren hadde sagt.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og føre krig mot brødrene deres, Israels barn. Vend tilbake til deres hus, for dette har skjedd av meg. Så hørte de på Herrens ord og dro hjem igjen som Herren hadde sagt.
This is what the LORD says: You shall not march up to fight against your brothers, the Israelites. Return home, for this is my doing." So they obeyed the word of the LORD and went back as the LORD had commanded.
Slik sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre, Israels barn. Hver mann skal vende tilbake til sitt hus, for dette er kommet fra meg.» De lød Herrens ord og vendte om for å dra hjem igjen, slik Herren hadde sagt.
Saaledes sagde Herren: I skulle ikke drage op og ei stride mod eders Brødre, Israels Børn; vender tilbage, hver til sit Huus, thi denne Handel er skeet af mig; og de adløde Herrens Ord og vendte tilbage, at gaae bort efter Herrens Ord.
Thus saith the LORD, Ye shall not go up, nor fight against your brethren the children of Israel: return every man to his house; for this thing is from me. They hearkened therefore to the word of the LORD, and returned to depart, according to the word of the LORD.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp, og dere skal ikke kjempe mot deres brødre, Israels barn. Gå tilbake hver mann til sitt eget hus, for dette er fra meg. De hørte derfor på Herrens ord og vendte tilbake, slik Herren hadde sagt.
Thus says the LORD, You shall not go up nor fight against your brethren the children of Israel. Return every man to his house, for this thing is from Me. Therefore they listened to the word of the LORD, and returned to depart, according to the word of the LORD.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre, Israels barn. Vend tilbake, hver til sitt hus, for denne saken er fra meg. Så lyttet de til Herrens ord og vendte tilbake, slik Herren hadde sagt.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot brødrene deres, Israels barn. Vend tilbake, hver til sitt hus, for dette er fra meg.' De hørte Herrens ord, og vendte tilbake som Herren hadde sagt.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp eller kjempe mot deres brødre, Israels barn. Hver mann må dra tilbake til sitt hus, for dette er fra meg. Så hørte de på Herrens ord og dro tilbake, som Herren hadde sagt.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra ut for å kjempe mot deres brødre, Israels barn. Vend hjem, hver til sitt. Det er jeg som har styrt det slik. De adlød Herrens ord og vendte tilbake, slik Herren hadde sagt.
Thus saith Jehovah, Ye shall not go up, nor fight against your brethren the children of Israel: return every man to his house; for this thing is of me. So they hearkened unto the word of Jehovah, and returned and went their way, according to the word of Jehovah.
Thus saith the LORD, Ye shall not go up, nor fight against your brethren the children of Israel: return every man to his house; for this thing is from me. They hearkened therefore to the word of the LORD, and returned to depart, according to the word of the LORD.
Thus sayeth the LORDE: Ye shall not go vp and fighte agaynst youre brethren the children of Israel. Let euery man go home agayne, for this is my dede. And they herkened vnto the worde of the LORDE, and turned back, to go their waye, as the LORDE sayde.
Thus saith the Lord, Ye shall not go vp, nor fight against your brethren the children of Israel: returne euery man to his house: for this thing is done by me. They obeyed therefore the worde of the Lorde and returned, and departed, according to the worde of the Lorde.
Thus sayeth the Lorde, Ye shall not go vp, nor yet fight against your brethren the children of Israel: returne euery man to his house, for this thing is my doyng. They hearkened therfore to the worde of the Lorde, and returned to depart, according to the word of the Lord.
Thus saith the LORD, Ye shall not go up, nor fight against your brethren the children of Israel: return every man to his house; for this thing is from me. They hearkened therefore to the word of the LORD, and returned to depart, according to the word of the LORD.
Thus says Yahweh, You shall not go up, nor fight against your brothers the children of Israel: return every man to his house; for this thing is of me. So they listened to the word of Yahweh, and returned and went their way, according to the word of Yahweh.
Thus said Jehovah, Ye do not go up nor fight with your brethren the sons of Israel; turn back each to his house, for from Me hath this thing been;' and they hear the word of Jehovah, and turn back to go according to the word of Jehovah.
Thus saith Jehovah, Ye shall not go up, nor fight against your brethren the children of Israel: return every man to his house; for this thing is of me. So they hearkened unto the word of Jehovah, and returned and went their way, according to the word of Jehovah.
Thus saith Jehovah, Ye shall not go up, nor fight against your brethren the children of Israel: return every man to his house; for this thing is of me. So they hearkened unto the word of Jehovah, and returned and went their way, according to the word of Jehovah.
The Lord has said, You are not to go to war against your brothers, the children of Israel; go back, every man to his house, because this thing is my purpose. So they gave ear to the word of the Lord, and went back, as the Lord had said.
'Thus says Yahweh, "You shall not go up, nor fight against your brothers, the children of Israel. Everyone return to his house; for this thing is of me."'" So they listened to the word of Yahweh, and returned and went their way, according to the word of Yahweh.
‘This is what the LORD has said:“Do not attack and make war with your brothers, the Israelites. Each of you go home. Indeed this thing has happened because of me.”’” So they obeyed the LORD’s message. They went home in keeping with the LORD’s message.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da Rehabeam kom til Jerusalem, samlet han fra Juda og Benjamin hundre og åtti tusen utvalgte krigere for å kjempe mot Israel og vinne riket tilbake til Rehabeam.
2Men Herrens ord kom til Sjemaja, Guds mann, og sa:
3Si til Rehabeam, Salomos sønn, Juda-kongen, og til hele Israel i Juda og Benjamin:
4Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre. Hver og en skal vende hjem, for det som har skjedd, kommer fra meg. De lød Herrens ord og vendte tilbake; de gikk ikke ut mot Jeroboam.
20Da hele Israel hørte at Jeroboam var kommet tilbake, sendte de bud og kalte ham til forsamlingen og gjorde ham til konge over hele Israel. Ingen fulgte Davids hus, bare Judas stamme.
21Da Rehabeam kom til Jerusalem, samlet han hele Judas hus, sammen med Benjamins stamme, hundre og åtti tusen utvalgte krigere, for å kjempe mot Israels hus og vinne kongedømmet tilbake til Rehabeam, Salomos sønn.
22Men Herrens ord kom til Guds mann Sjemaja og sa:
23Si til Rehabeam, Salomos sønn, Judas konge, og til hele Judas og Benjamins hus og til resten av folket:
15Kongen ville ikke høre på folket; for dette kom fra Herren, for at han skulle oppfylle det ordet han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ikke arvelodd hos Isais sønn. Til teltene, Israel! Se nå selv til ditt hus, David! Og Israel dro til teltene sine.
17Men over de israelittene som bodde i Judas byer, hersket Rehabeam.
26Jeroboam tenkte ved seg selv: Nå vil kongedømmet vende tilbake til Davids hus.
27Dersom dette folket drar opp for å bære fram offer i Herrens hus i Jerusalem, vil dette folkets hjerte vende tilbake til sin herre, til Rehabeam, Judas konge. Da vil de drepe meg og vende tilbake til Rehabeam, Judas konge.
42Men Herren sa til meg: Si til dem: Dra ikke opp og kjemp ikke, for jeg er ikke midt iblant dere, så dere ikke blir slått av fiendene deres.
15Kongen ville ikke høre på folket, for dette kom fra Gud, for at Herren skulle oppfylle det ordet han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Hver mann til teltene sine, Israel! Nå, David, sørg for ditt eget hus. Så dro hele Israel hjem til teltene sine.
12Og se, Gud selv er med oss som vår anfører, og hans prester med trompetene for å gi alarm mot dere. Israels barn, kjemp ikke mot Herren, deres fedres Gud, for dere vil ikke ha framgang.
7Men en gudsmann kom til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, nemlig med hele Efraims folk.
16Hør derfor Herrens ord: Du sier: Profetér ikke mot Israel, og la ikke dine ord falle over Isaks hus.
6Sendebudene dro da med brevene fra kongen og hans fyrster gjennom hele Israel og Juda, etter kongens påbud, og sa: Dere israelitter, vend tilbake til Herren, Abrahams, Isaks og Israels Gud, så vil han vende seg til resten av dere som har sluppet unna assyrerkongenes hånd.
7Vær ikke som fedrene deres og brødrene deres, som var troløse mot Herren, deres fedres Gud. Derfor overgav han dem til ødeleggelse, slik dere ser.
5Da kom profeten Sjemaja til Rehabeam og til Judas fyrster, som hadde samlet seg i Jerusalem på grunn av Sjisjak, og sa til dem: Så sier Herren: Dere har forlatt meg; derfor har også jeg overgitt dere i Sjisjaks hånd.
11Hør derfor på meg og la fangene, som dere har tatt fra deres brødre, vende tilbake, for Herrens brennende vrede er over dere.
12Da sto noen av lederne blant Efraims sønner opp mot dem som kom fra krigen: Asarja, Johanans sønn, Berekja, Mesillemots sønn, Jehiskia, Sjallums sønn, og Amasa, Hadlais sønn.
12Juda ble slått av Israel, og de flyktet hver til teltene sine.
16Da sa han: Jeg så hele Israel spredt utover fjellene som sauer uten hyrde. Og Herren sa: Disse har ingen herre; la hver og en vende hjem til sitt hus i fred.
26Men når det gjelder Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si til ham: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
17Da sa han: Jeg så hele Israel spredt over fjellene som sauer uten hyrde. Og Herren sa: De har ingen herre; la hver og én vende tilbake til sitt hus i fred.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder ordene du har hørt,
12Stå nå opp, gå til ditt hus. Når føttene dine går inn i byen, skal barnet dø.
36Ved solnedgang gikk det et rop gjennom hæren: Hver mann til sin by og hver mann til sitt land!
6Vend dere til ham som Israels barn har gjort et dypt opprør mot.
13Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Gå og si til mennene i Juda og innbyggerne i Jerusalem: Vil dere ikke ta imot formaning og høre på mine ord? sier Herren.
4Vær ikke som fedrene deres, som de tidligere profetene ropte til og sa: Så sier Herren, over hærskarene: Vend nå om fra deres onde veier og deres onde gjerninger! Men de ville ikke høre og lyttet ikke til meg, sier Herren.
2Da Jeroboam, Nebats sønn, som ennå var i Egypt, fikk høre det – for han hadde flyktet fra kong Salomos ansikt og bodde i Egypt –
3sendte de bud og kalte ham hjem. Jeroboam og hele Israels forsamling kom og talte til Rehabeam:
7Så sier HERREN, Israels Gud: Slik skal dere si til Judas konge, som sendte dere til meg for å spørre meg: Se, faraos hær, som har rykket ut for å hjelpe dere, skal vende tilbake til sitt eget land, Egypt.
7Da Herren så at de ydmyket seg, kom Herrens ord til Sjemaja: De har ydmyket seg; derfor vil jeg ikke ødelegge dem, men jeg vil gi dem en viss utfrielse; og min vrede skal ikke bli utøst over Jerusalem ved Sjisjaks hånd.
10Du har riktig nok slått Edom, og hjertet ditt har blitt hovmodig. Vær tilfreds med dette og hold deg hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du faller, både du og Juda med deg?
5De sa: Vend dere nå, hver og en, fra sin onde vei og fra deres onde gjerninger, og bo i landet som Herren har gitt dere og fedrene deres til evig tid.
15Da hevet mennene fra Juda et rop. Og idet mennene fra Juda ropte, skjedde det at Gud slo Jeroboam og hele Israel foran Abia og Juda.
28Men Mika sa: Hvis du i det hele tatt kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt ved meg. Og han sa: Hør, alle folk!
8Og nå mener dere å holde stand mot Herrens kongedømme i Davids sønners hånd. Dere er en stor mengde, og dere har med dere gullkalvene som Jeroboam har laget til guder for dere.
32Da sjefene for stridsvognene merket at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
1Så sier Herren: Gå ned til Juda-kongens hus og tal der dette ordet,
11Gå derfor og tal til mennene i Juda og til Jerusalems innbyggere: Så sier Herren: Se, jeg former en ulykke mot dere og legger en plan mot dere. Vend dere nå, hver og en, fra deres onde vei, og gjør veiene og gjerningene deres gode.
15Han sa: Hør, hele Juda og dere som bor i Jerusalem, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og mist ikke motet på grunn av denne store hæren, for kampen er ikke deres, men Guds.
14Så sier HERREN om alle mine onde naboer som rører ved arven som jeg har gitt mitt folk Israel å arve: Se, jeg vil rykke dem opp fra deres land, og jeg vil rykke Judas hus opp fra midten av dem.