2 Krønikebok 18:32

Norsk KJV Aug 2025

Da sjefene for stridsvognene merket at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Kong 22:33 : 33 Men da anførerne for stridsvognene merket at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra å forfølge ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1 Kong 22:29-35
    7 vers
    97%

    29Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.

    30Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil forkle meg og gå inn i striden, men du, ta på dine kongelige klær. Så forkledde Israels konge seg og gikk inn i striden.

    31Arams konge hadde befalt de trettito anførerne som hadde kommandoen over stridsvognene hans: Kjemp verken mot liten eller stor, men bare mot Israels konge.

    32Da anførerne for stridsvognene fikk øye på Josjafat, sa de: Det må være Israels konge! De svingte av for å angripe ham, og Josjafat ropte.

    33Men da anførerne for stridsvognene merket at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra å forfølge ham.

    34Så var det en mann som skjøt en pil på måfå og traff Israels konge mellom skjøtene i rustningen. Da sa han til kusken på vognen: Snu og kjør meg ut av slaget, for jeg er såret.

    35Kampen ble hard den dagen, og kongen ble holdt oppreist i vognen mot arameerne; ved kveldstid døde han. Blodet rant fra såret og ned i bunnen av vognen.

  • 2 Krøn 18:28-31
    4 vers
    88%

    28Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.

    29Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil forklæ meg og gå ut i striden, men du, ta på deg dine kongelige klær. Israels konge forkledde seg, og de dro ut i striden.

    30Kongen av Syria hadde gitt befaling til sjefene for stridsvognene som var med ham: Dere skal ikke kjempe mot noen, verken små eller store, annet enn mot Israels konge.

    31Da sjefene for stridsvognene fikk øye på Josjafat, sa de: Det er Israels konge! Og de omringet ham for å angripe. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud fikk dem til å vende seg bort fra ham.

  • 2 Krøn 18:33-34
    2 vers
    76%

    33Men en mann spente buen og skjøt på måfå; han traff Israels konge mellom skjøtene i rustningen. Da sa kongen til vognstyreren: Vend vognen og før meg bort fra slaget, for jeg er såret.

    34Den dagen raste kampen; likevel holdt Israels konge seg stående i vognen, vendt mot syrerne, til kvelden. Omtrent ved solnedgang døde han.

  • 2 Krøn 19:1
    73%

    1Josjafat, kongen i Juda, kom i fred tilbake til sitt hus i Jerusalem.

  • 2 Kong 9:15-21
    7 vers
    73%

    15(Men kong Joram hadde vendt tilbake til Jisreel for å bli helbredet for de sårene araméerne hadde påført ham da han kjempet mot Hasael, kongen i Aram.) Jehu sa: Hvis dere er med på dette, så la ingen slippe ut av byen for å dra og fortelle det i Jisreel.

    16Jehu steg opp i vognen og dro til Jisreel, for Joram lå der. Kong Ahasja av Juda var kommet ned for å se til Joram.

    17Vakten sto på tårnet i Jisreel. Da han så Jehus avdeling komme, sa han: Jeg ser en avdeling. Joram sa: Ta en rytter og send ham for å møte dem, og la ham si: Er det fred?

    18En rytter dro for å møte ham og sa: Så sier kongen: Er det fred? Jehu svarte: Hva har du med fred å gjøre? Snu og fall inn bak meg! Vakten meldte: Budbæreren kom fram til dem, men han vender ikke tilbake.

    19Da sendte han en annen rytter som kom til dem og sa: Så sier kongen: Er det fred? Jehu svarte: Hva har du med fred å gjøre? Snu og fall inn bak meg!

    20Vakten meldte: Han kom fram til dem, men han vender ikke tilbake. Og kjøringen er som kjøringen til Jehu, Nimsis sønn, for han kjører vilt.

    21Joram sa: Spenn for! De spente for hans vogn. Kong Joram av Israel og kong Ahasja av Juda dro ut, hver i sin vogn. De dro ut for å møte Jehu og traff ham på jordstykket til Nabot fra Jisreel.

  • 2 Krøn 18:16-17
    2 vers
    72%

    16Da sa han: Jeg så hele Israel spredt utover fjellene som sauer uten hyrde. Og Herren sa: Disse har ingen herre; la hver og en vende hjem til sitt hus i fred.

    17Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke at han ikke ville profetere godt om meg, men bare ondt?

  • 2 Sam 10:15
    72%

    15Da arameerne så at de var blitt slått av Israel, samlet de seg igjen.

  • 2 Krøn 20:27
    72%

    27Så vendte alle mennene fra Juda og Jerusalem tilbake, med Josjafat i spissen, for å dra med glede tilbake til Jerusalem; for Herren hadde gitt dem glede over sine fiender.

  • 1 Kong 22:17-18
    2 vers
    72%

    17Da sa han: Jeg så hele Israel spredt over fjellene som sauer uten hyrde. Og Herren sa: De har ingen herre; la hver og én vende tilbake til sitt hus i fred.

    18Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer noe godt om meg, men bare ondt?

  • 2 Krøn 20:15
    71%

    15Han sa: Hør, hele Juda og dere som bor i Jerusalem, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og mist ikke motet på grunn av denne store hæren, for kampen er ikke deres, men Guds.

  • 2 Krøn 13:14
    71%

    14Da Juda vendte seg, se, så var kampen både foran og bak. De ropte til Herren, og prestene blåste i trompetene.

  • 2 Kong 7:6
    71%

    6For Herren hadde latt arameerhæren høre lyden av vogner og lyden av hester, lyden av en stor hær. De sa til hverandre: «Se, Israels konge har leid mot oss hettittenes konger og egypternes konger, så de skal falle over oss.»

  • 1 Krøn 19:14
    71%

    14Så rykket Joab og folket som var med ham fram for å møte arameerne i kamp, og de flyktet for ham.

  • 2 Krøn 17:10
    71%

    10Da kom frykten for Herren over alle kongerikene i landene rundt Juda, så de ikke førte krig mot Josjafat.

  • 1 Kong 20:19-21
    3 vers
    71%

    19Så gikk disse unge mennene som hørte til provinsfyrstene, ut av byen, og hæren fulgte dem.

    20De felte hver sin mann, og arameerne flyktet; Israel satte etter dem. Arams konge Ben-Hadad slapp unna på en hest sammen med rytterne.

    21Israels konge dro ut, slo hestene og vognene i stykker og hogg arameerne ned i stort mannefall.

  • 2 Kong 8:29
    71%

    29Kong Joram vendte tilbake til Jisre'el for å bli helbredet for de sårene arameerne hadde gitt ham ved Rama, da han kjempet mot Hasael, kongen i Aram. Ahasja, Jorams sønn, kongen i Juda, dro ned for å besøke Joram, Akabs sønn, i Jisre'el, fordi han var syk.

  • 2 Krøn 18:4
    70%

    4Men Josjafat sa til Israels konge: La oss, jeg ber deg, spørre etter Herrens ord i dag.

  • 2 Kong 3:10
    70%

    10Da sa Israels konge: Ve! Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd!

  • 2 Kong 6:11
    70%

    11Da ble kongen i Aram svært urolig for dette. Han kalte sine tjenere til seg og sa: Kan dere ikke vise meg hvem av oss som holder med Israels konge?

  • 1 Krøn 19:16
    70%

    16Da arameerne så at de hadde lidd nederlag for Israel, sendte de bud og kalte ut arameerne som var bortenfor elven. Shofak, hærføreren til Hadadeser, dro i spissen for dem.

  • 1 Kong 20:41
    70%

    41Straks fjernet han asken fra ansiktet, og Israels konge kjente igjen at han var en av profetene.

  • 2 Kong 3:12
    70%

    12Josjafat sa: Herrens ord er hos ham. Så drog Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.

  • 2 Kong 1:5
    70%

    5Da sendebudene kom tilbake til ham, sa han til dem: Hvorfor er dere kommet tilbake?

  • 2 Sam 10:19
    70%

    19Da alle kongene som var tjenere under Hadadeser så at de var blitt slått av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Siden våget arameerne ikke lenger å hjelpe ammonittene.

  • 1 Kong 22:2
    70%

    2I det tredje året kom Josjafat, Judas konge, ned til Israels konge.

  • 2 Sam 19:15
    70%

    15Så vendte kongen tilbake og kom til Jordan. Og Juda kom til Gilgal for å gå kongen i møte og føre ham over Jordan.

  • 2 Kong 9:23
    70%

    23Joram snudde vognen og flyktet, og han ropte til Ahasja: Forræderi, Ahasja!

  • 1 Kong 20:33
    70%

    33Mennene tolket dette nøye og grep det straks; de sa: Din bror Ben-Hadad! Da sa han: Gå og hent ham. Så kom Ben-Hadad ut til ham, og Akab lot ham stige opp i vognen.