2 Krønikebok 19:1

Norsk KJV Aug 2025

Josjafat, kongen i Juda, kom i fred tilbake til sitt hus i Jerusalem.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Krøn 18:31-32 : 31 Da sjefene for stridsvognene fikk øye på Josjafat, sa de: Det er Israels konge! Og de omringet ham for å angripe. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud fikk dem til å vende seg bort fra ham. 32 Da sjefene for stridsvognene merket at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    44Josjafat sluttet fred med Israels konge.

    45Det som ellers er å fortelle om Josjafat, om hans makt som han viste, og hvordan han førte krig, er det ikke skrevet i krønikeboken for Judas konger?

  • 27Så vendte alle mennene fra Juda og Jerusalem tilbake, med Josjafat i spissen, for å dra med glede tilbake til Jerusalem; for Herren hadde gitt dem glede over sine fiender.

    28De kom til Jerusalem med sitere og harper og trompeter til Herrens hus.

  • 77%

    2Men Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Josjafat: Skal du hjelpe de ugudelige og elske dem som hater Herren? Derfor er det vrede over deg fra Herren.

    3Likevel er det funnet noe godt hos deg: du har tatt bort Asjera-pælene fra landet og rettet hjertet ditt mot å søke Gud.

    4Josjafat bodde i Jerusalem. Han dro igjen ut blant folket, fra Beersjeba til Efraims fjell, og førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.

    5Han satte dommere i landet, i alle de befestede byene i Juda, by for by.

  • 30Slik fikk Josjafat ro i riket, for hans Gud ga ham ro på alle kanter.

  • 76%

    14Da vant han hjertet til alle mennene i Juda, som én manns hjerte, så de sendte dette ordet til kongen: Kom tilbake, du og alle dine tjenere.

    15Så vendte kongen tilbake og kom til Jordan. Og Juda kom til Gilgal for å gå kongen i møte og føre ham over Jordan.

  • 8I Jerusalem oppnevnte Josjafat også noen av levittene, prestene og familieoverhodene i Israel til Herrens rettssaker og til tvister, da de var kommet tilbake til Jerusalem.

  • 10Da kom frykten for Herren over alle kongerikene i landene rundt Juda, så de ikke førte krig mot Josjafat.

  • 31Da sjefene for stridsvognene fikk øye på Josjafat, sa de: Det er Israels konge! Og de omringet ham for å angripe. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud fikk dem til å vende seg bort fra ham.

    32Da sjefene for stridsvognene merket at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.

  • 9Kongen sa til ham: Gå i fred. Så sto han opp og dro til Hebron.

  • 29Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.

  • 72%

    3Og Herren var med Josjafat, fordi han fulgte sin far Davids første veier og ikke søkte Baal-gudene.

    4Men han søkte Herren, sin fars Gud, og fulgte hans bud og ikke Israels skikker.

    5Derfor gjorde Herren kongedømmet fast i hans hånd. Hele Juda kom til Josjafat med gaver, og han hadde rikdom og ære i overflod.

    6Han ble frimodig på Herrens veier. Dessuten fjernet han offerhaugene og lundene fra Juda.

  • 27Men Mika sa: Kommer du virkelig tilbake i fred, har Herren ikke talt ved meg. Og han sa: Hør, alle folk!

    28Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.

  • 71%

    18En rytter dro for å møte ham og sa: Så sier kongen: Er det fred? Jehu svarte: Hva har du med fred å gjøre? Snu og fall inn bak meg! Vakten meldte: Budbæreren kom fram til dem, men han vender ikke tilbake.

    19Da sendte han en annen rytter som kom til dem og sa: Så sier kongen: Er det fred? Jehu svarte: Hva har du med fred å gjøre? Snu og fall inn bak meg!

  • 1Det hendte også etter dette at moabittene og ammonittene, og sammen med dem også andre, foruten ammonittene, dro ut for å føre krig mot Josjafat.

  • 71%

    32Da anførerne for stridsvognene fikk øye på Josjafat, sa de: Det må være Israels konge! De svingte av for å angripe ham, og Josjafat ropte.

    33Men da anførerne for stridsvognene merket at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra å forfølge ham.

  • 1Josjafat la seg til hvile hos sine fedre og ble gravlagt hos sine fedre i Davids by. Og hans sønn Joram ble konge i hans sted.

  • 71%

    15(Men kong Joram hadde vendt tilbake til Jisreel for å bli helbredet for de sårene araméerne hadde påført ham da han kjempet mot Hasael, kongen i Aram.) Jehu sa: Hvis dere er med på dette, så la ingen slippe ut av byen for å dra og fortelle det i Jisreel.

    16Jehu steg opp i vognen og dro til Jisreel, for Joram lå der. Kong Ahasja av Juda var kommet ned for å se til Joram.

  • 2I det tredje året kom Josjafat, Judas konge, ned til Israels konge.

  • 5Josjafat trådte fram i Judas og Jerusalems forsamling, i Herrens hus, foran den nye forgården,

  • 70%

    49Da sa Ahasja, Akabs sønn, til Josjafat: La mine tjenere reise sammen med dine tjenere på skipene. Men Josjafat ville ikke.

    50Så la Josjafat seg til hvile hos sine fedre og ble gravlagt hos sine fedre i sin far Davids by. Sønnen hans Joram ble konge etter ham.

  • 1Josjafat, hans sønn, ble konge i hans sted, og han styrket sitt forsvar mot Israel.

  • 16Da sa han: Jeg så hele Israel spredt utover fjellene som sauer uten hyrde. Og Herren sa: Disse har ingen herre; la hver og en vende hjem til sitt hus i fred.

  • 17Dere skal ikke behøve å kjempe i dette slaget. Ta opp stilling, stå stille, og se Herrens frelse som er med dere, Juda og Jerusalem! Vær ikke redde og mist ikke motet! I morgen skal dere dra ut mot dem, for Herren er med dere.

    18Da bøyde Josjafat hodet med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba Herren.

  • 12Josjafat sa: Herrens ord er hos ham. Så drog Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.

  • 12Josjafat ble overmåte mektig. Han bygde borger og forrådsbyer i Juda.

  • 30Da sa Mefibosjet til kongen: La ham ta alt, siden min herre kongen er kommet igjen i fred til sitt eget hus.

  • 4Men Josjafat sa til Israels konge: La oss, jeg ber deg, spørre etter Herrens ord i dag.

  • 29Da sendte kongen bud og samlet alle de eldste i Juda og Jerusalem.

  • 32Han vandret på sin far Asas vei og vek ikke fra den, men gjorde det som var rett i Herrens øyne.

  • 16I det femte året av Joram, Akabs sønn, Israels konge, mens Josjafat var konge i Juda, ble Joram, Josjafats sønn, konge i Juda.

  • 1Josjafat hadde rikdom og ære i overflod, og han inngikk slektskap med Akab.

  • 5Josjafat sa til Israels konge: Søk, jeg ber deg, råd hos Herren i dag.

  • 4Likevel fikk kongens ord rå over Joab. Derfor dro Joab av sted, dro gjennom hele Israel og kom til Jerusalem.

  • 43Israels konge dro hjem, tung og vred, og kom til Samaria.