2 Krønikebok 17:3
Og Herren var med Josjafat, fordi han fulgte sin far Davids første veier og ikke søkte Baal-gudene.
Og Herren var med Josjafat, fordi han fulgte sin far Davids første veier og ikke søkte Baal-gudene.
Herren var med Josjafat, for han vandret i sin stamfar Davids tidligere veier og søkte ikke baalene.
Herren var med Josjafat, for han gikk på de første veiene til sin far David og søkte ikke baalene.
HERREN var med Josjafat, for han vandret på de første veiene til sin far David og søkte ikke til Ba’alene,
Herren var med Jehosjafat fordi han fulgte de tidlige veiene til sin far David og ikke søkte Baal-gudene.
Og Herren var med Josjafat fordi han vandret i de første veiene til sin far David og søkte ikke Ba'alene.
Og Herren var med Jehosjafat, fordi han fulgte sin far Davids veier og søkte ikke etter Baalim.
Herren var med Josjafat, fordi han fulgte de tidlige veier til sin far David, og han tilbad ikke Baal.
Herren var med Jehoshafat fordi han fulgte de tidlige veiene til sin far David og søkte ikke Baalene.
Herren var med Jehoshaphat fordi han fulgte de første veiene til David, sin far, og søkte ikke til Baalim.
Og Herren var med Jehoshaphat, fordi han fulgte de første veier slik hans far David hadde gjort, og fortrakk seg ikke til Baalim.
Herren var med Jehoshaphat fordi han fulgte de første veiene til David, sin far, og søkte ikke til Baalim.
Herren var med Jehoshafat fordi han fulgte i de første veiene til David, sin far, og søkte ikke Baalene.
The LORD was with Jehoshaphat because he followed the early ways of his ancestor David and did not seek after the Baals.
Herren var med Jehoshafat fordi han fulgte i de tidlige veiene til hans forfar David og ikke søkte Baal.
Og Herren var med Josaphat; thi han vandrede i sin Faders Davids første Veie og søgte ikke Baalim.
And the LORD was with Jehoshaphat, because he walked in the first ways of his father David, and sought not unto Baalim;
Herren var med Jehoshafat fordi han fulgte de første veiene til sin far David, og han søkte ikke til Baalim.
And the LORD was with Jehoshaphat, because he walked in the first ways of his father David, and did not seek after the Baal idols;
Herren var med Jehoshafat, for han fulgte i de første veiene til sin forfar David, og han søkte ikke til Baalene.
Herren var med Jehoshafat fordi han vandret i Davids, sin forfar, tidlige veier og ikke søkte til Ba'alene.
Herren var med Jehoshafat fordi han fulgte de første veiene til sin far David og tilbad ikke Baalene.
Herren var med Josafat, fordi han fulgte de tidlige veiene til sin far og ikke vendte seg til Ba’alene.
And Jehovah was with Jehoshaphat, because he walked in the first ways of his father David, and sought not unto the Baalim,
And the LORD was with Jehoshaphat, because he walked in the first ways of his father David, and sought not unto Baalim;
And the LORDE was wt Iosaphat: for he walked in the olde wayes of his father Dauid, & soughte not Baalim,
And the Lorde was with Iehoshaphat, because he walked in the first wayes of his father Dauid, and sought not Baalim,
And the Lorde was with Iehosaphat, because he walked in the olde wayes of his father Dauid, and sought not Baalim,
And the LORD was with Jehoshaphat, because he walked in the first ways of his father David, and sought not unto Baalim;
Yahweh was with Jehoshaphat, because he walked in the first ways of his father David, and didn't seek the Baals,
And Jehovah is with Jehoshaphat, for he hath walked in the first ways of David his father, and hath not sought to Baalim,
And Jehovah was with Jehoshaphat, because he walked in the first ways of his father David, and sought not unto the Baalim,
And Jehovah was with Jehoshaphat, because he walked in the first ways of his father David, and sought not unto the Baalim,
And the Lord was with Jehoshaphat, because he went in the early ways of his father, not turning to the Baals,
Yahweh was with Jehoshaphat, because he walked in the first ways of his father David, and didn't seek the Baals,
The LORD was with Jehoshaphat because he followed in his ancestor David’s footsteps at the beginning of his reign. He did not seek the Baals,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Men han søkte Herren, sin fars Gud, og fulgte hans bud og ikke Israels skikker.
5Derfor gjorde Herren kongedømmet fast i hans hånd. Hele Juda kom til Josjafat med gaver, og han hadde rikdom og ære i overflod.
6Han ble frimodig på Herrens veier. Dessuten fjernet han offerhaugene og lundene fra Juda.
32Han vandret på sin far Asas vei og vek ikke fra den, men gjorde det som var rett i Herrens øyne.
33Men offerhaugene ble ikke tatt bort; for folket hadde ennå ikke vendt sitt hjerte fullt og fast til sine fedres Gud.
43Han vandret på alle sin far Asas veier; han vek ikke av fra dem, men gjorde det som var rett i Herrens øyne. Likevel ble offerhaugene ikke tatt bort; folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på haugene.
44Josjafat sluttet fred med Israels konge.
2Men Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Josjafat: Skal du hjelpe de ugudelige og elske dem som hater Herren? Derfor er det vrede over deg fra Herren.
3Likevel er det funnet noe godt hos deg: du har tatt bort Asjera-pælene fra landet og rettet hjertet ditt mot å søke Gud.
4Josjafat bodde i Jerusalem. Han dro igjen ut blant folket, fra Beersjeba til Efraims fjell, og førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.
2Han gjorde det som var rett i Herrens øyne og vandret på sin far Davids veier; han vek ikke av verken til høyre eller venstre.
2Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, fulgte hele veien til David, sin far, og vek ikke av verken til høyre eller til venstre.
10Da kom frykten for Herren over alle kongerikene i landene rundt Juda, så de ikke førte krig mot Josjafat.
2Han gikk ut for å møte Asa og sa til ham: Hør på meg, Asa, og hele Juda og Benjamin! Herren er med dere så lenge dere er med ham. Søker dere ham, lar han seg finne av dere. Men forlater dere ham, vil han forlate dere.
2Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, men ikke som hans far og mor; for han fjernet Baal-statuen som hans far hadde laget.
3Han vandret i alle sin fars synder, som denne hadde gjort før ham, og hans hjerte var ikke helt med Herren hans Gud, slik hans far Davids hjerte var.
12Josjafat sa: Herrens ord er hos ham. Så drog Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
12Da kom det et brev til ham fra profeten Elia, der det sto: Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har vandret på din far Josjafats veier og heller ikke på Asas veier, kongen i Juda,
3Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, men ikke som David, hans far. Han gjorde alt slik hans far Joasj hadde gjort.
1Josjafat, hans sønn, ble konge i hans sted, og han styrket sitt forsvar mot Israel.
2Han la tropper i alle de befestede byene i Juda og satte garnisoner i landet Juda og i byene i Efraim som hans far Asa hadde tatt.
3Da ble Josjafat redd, og han vendte seg til å søke Herren; han utropte faste i hele Juda.
4Og hvis du vil vandre for mitt ansikt slik din far David vandret, med et helt hjerte og i rettskaffenhet, så du gjør alt jeg har befalt deg, og holder mine forskrifter og mine lover,
5Josjafat trådte fram i Judas og Jerusalems forsamling, i Herrens hus, foran den nye forgården,
17Og når det gjelder deg: Hvis du vandrer for mitt ansikt slik din far David vandret, og gjør alt jeg har befalt deg, og holder mine forskrifter og mine lover,
4Men Josjafat sa til Israels konge: La oss, jeg ber deg, spørre etter Herrens ord i dag.
8De levde etter skikkene til folkene som Herren hadde drevet bort foran israelittene, og etter de forskrifter som Israels konger hadde innført.
31Da sjefene for stridsvognene fikk øye på Josjafat, sa de: Det er Israels konge! Og de omringet ham for å angripe. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud fikk dem til å vende seg bort fra ham.
33For de har forlatt meg og har tilbedt Astarte, sidoniernes gudinne, Kemosj, moabittenes gud, og Milkom, ammonittenes gud, og de har ikke vandret på mine veier og gjort det som er rett i mine øyne, og holdt mine forskrifter og mine dommer, slik hans far David gjorde.
5Han satte sin lit til Herren, Israels Gud; blant alle Judas konger var det ingen som hans like verken før ham eller etter ham.
6Han holdt seg til Herren og vek ikke fra å følge ham; han holdt hans bud, som Herren hadde gitt Moses.
7Herren var med ham; han hadde fremgang i alt han tok seg til. Han gjorde også opprør mot Assyrias konge og tjente ham ikke.
14David oppførte seg klokt på alle sine veier, og Herren var med ham.
5Josjafat sa til Israels konge: Søk, jeg ber deg, råd hos Herren i dag.
23Og Jehu og Jonadab, Rekabs sønn, gikk inn i Ba’als hus. Han sa til Ba’als tilbedere: Søk og se etter at det ikke er noen av Herrens tjenere her sammen med dere, men bare Ba’als tilbedere.
11Asa gjorde det som var rett i Herrens øyne, slik hans far David hadde gjort.
18Da bøyde Josjafat hodet med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba Herren.
21Han fulgte alle de veiene hans far hadde gått; han tjente de avgudene som hans far hadde tjent, og tilba dem.
22Han forlot Herren, sine fedres Gud, og vandret ikke på Herrens vei.
3Salomo elsket HERREN og levde etter sin far Davids forskrifter; likevel ofret han og brente røkelse på offerhaugene.
2For han fulgte Israels kongers veier og laget også støpte bilder for Baalene.
33Josjia fjernet alle de avskyelige tingene fra alle områdene som hørte til Israels folk, og han fikk alle som var til stede i Israel til å tjene Herren sin Gud. Så lenge han levde, vek de ikke fra å følge Herren, sine fedres Gud.
2Asa gjorde det som var godt og rett i Herrens, hans Guds, øyne.
17Men offerhaugene ble ikke tatt bort i Israel. Likevel var Asa helhjertet alle sine dager.
22Også Josefs hus dro opp mot Betel, og Herren var med dem.
6Slik ble Jotam mektig, for han rettet sin ferd etter Herren sin Gud.
14men fulgt sitt eget hjertes innfall og Baal-gudene som fedrene deres lærte dem,
3Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, helt som hans far David hadde gjort.
20De sto tidlig opp neste morgen og dro ut til Tekoa-ørkenen. Mens de dro ut, sto Josjafat fram og sa: Hør på meg, Juda og dere Jerusalems innbyggere! Tro på Herren deres Gud, så skal dere stå fast; tro på hans profeter, så skal dere ha framgang.
61La derfor hjertet deres være helt med Herren vår Gud, så dere vandrer etter hans forskrifter og holder hans bud, som i dag.