2 Krønikebok 18:4
Men Josjafat sa til Israels konge: La oss, jeg ber deg, spørre etter Herrens ord i dag.
Men Josjafat sa til Israels konge: La oss, jeg ber deg, spørre etter Herrens ord i dag.
Men Josjafat sa til Israels konge: «Søk, jeg ber, i dag råd hos Herren.»
Men Josjafat sa til Israels konge: Søk likevel i dag råd hos Herren.
Josjafat sa til Israels konge: «Søk først HERRENS ord i dag.»
Jehosafat sa til Israels konge: 'Spør Herren i dag.'
Men Josafat sa til Israels konge: «Spør jeg deg, om Herrens ord i dag.»
Og Jehosjafat sa til kongen av Israel: «Jeg ber deg, spør om hva Herren sier i dag.»
Josjafat fortsatte: La oss allikevel spørre Herren først om hva han mener.
Jehoshafat sa til Israels konge: 'La oss først spørre Herren i dag.'
Josjafat sa imidlertid til Israels konge: Spør, jeg ber deg, om Herrens ord i dag.
Jehoshaphat sa til Israels konge: «Vennligst spør HERRENS ord i dag.»
Josjafat sa imidlertid til Israels konge: Spør, jeg ber deg, om Herrens ord i dag.
Josjafat sa videre til Israels konge: «Søk, vær så snill, Herrens ord denne dagen.»
But Jehoshaphat also said to the king of Israel, 'Please, first seek the word of the LORD today.'
Josjafat sa til Israels konge: 'Rådfør deg i dag med Herrens ord.'
Fremdeles sagde Josaphat til Israels Konge: Kjære, spørg idag om Herrens Ord.
And Jehoshaphat said unto the king of Israel, Inquire, I pray thee, at the word of the LORD to day.
Josjafat sa til Israels konge: La oss be om råd fra Herren i dag.
And Jehoshaphat said to the king of Israel, Please inquire for the word of the LORD today.
Josafat sa til Israels konge: Spør først etter Herrens ord, vær så snill.
Men Jehoshaphat sa til Israels konge: 'Spør, vær så snill, i dag etter Herrens ord.'
Og Josjafat sa til Israels konge: Spør først, jeg ber deg, etter Herrens ord.
Da sa Josjafat til Israels konge, La oss nå søke råd hos Herren.
And Jehoshaphat said unto the king of Israel, Inquire first, I pray thee, for the word of Jehovah.
And Jehoshaphat said unto the king of Israel, Enquire, I pray thee, at the word of the LORD to day.
But Iosaphat sayde vnto the kynge of Israel: Axe councell (I praye the) this daye at the worde of the LORDE.
And Iehoshaphat sayde vnto the King of Israel, Aske counsel, I pray thee, at the worde of the Lord this day.
And Iehosaphat saide vnto the king of Israel: Seke counsel I pray thee at the worde of the Lorde this same day.
¶ And Jehoshaphat said unto the king of Israel, Enquire, I pray thee, at the word of the LORD to day.
Jehoshaphat said to the king of Israel, Please inquire first for the word of Yahweh.
And Jehoshaphat saith unto the king of Israel, `Seek, I pray thee, this day, the word of Jehovah.'
And Jehoshaphat said unto the king of Israel, Inquire first, I pray thee, for the word of Jehovah.
And Jehoshaphat said unto the king of Israel, Inquire first, I pray thee, for the word of Jehovah.
Then Jehoshaphat said to the king of Israel, Let us now get directions from the Lord.
Jehoshaphat said to the king of Israel, "Please inquire first for the word of Yahweh."
Then Jehoshaphat said further to the king of Israel,“First, please seek an oracle from the LORD.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2I det tredje året kom Josjafat, Judas konge, ned til Israels konge.
3Israels konge sa til sine tjenere: Vet dere at Ramot i Gilead er vårt? Men vi sitter stille og tar det ikke ut av hånden til Arams konge.
4Han sa til Josjafat: Vil du dra med meg til strid mot Ramot i Gilead? Josjafat sa til Israels konge: Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.
5Josjafat sa til Israels konge: Søk, jeg ber deg, råd hos Herren i dag.
6Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og sa til dem: Skal jeg dra opp mot Ramot i Gilead til strid, eller skal jeg la være? De sa: Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.
7Men Josjafat sa: Er det ikke her en profet for Herren til, så vi kan rådføre oss med ham?
8Israels konge sa til Josjafat: Det er ennå én mann ved hvem vi kan spørre Herren, Mika, sønn av Jimla; men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt. Josjafat sa: La ikke kongen si slikt.
9Da kalte Israels konge på en hoffmann og sa: Skynd deg og hent Mika, sønn av Jimla.
5Da samlet Israels konge fire hundre profeter og sa til dem: Skal vi dra opp for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? De sa: Dra opp, for Gud vil gi det i kongens hånd.
6Men Josjafat sa: Finnes det ikke her i tillegg en profet for Herren, så vi kan spørre ham?
7Israels konge sa til Josjafat: Det er ennå én mann som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham; for han profeterer aldri godt om meg, bare ondt. Det er Mika, sønn av Jimla. Josjafat sa: La ikke kongen si det.
8Da kalte Israels konge på en av sine hoffmenn og sa: Hent straks Mika, sønn av Jimla.
9Israels konge og Josjafat, Judas konge, satt hver på sin trone, kledd i sine kapper, på en åpen plass ved porten til Samaria; og alle profetene profeterte foran dem.
2Noen år senere dro han ned til Akab i Samaria. Akab slaktet sauer og okser i mengder for ham og for folket som var med ham, og han overtalte ham til å dra opp med seg til Ramot i Gilead.
3Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: Vil du dra med meg til Ramot i Gilead? Han svarte: Jeg er som du, og mitt folk som ditt folk; vi skal være med deg i krigen.
10Da sa Israels konge: Ve! Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd!
11Men Josjafat sa: Finnes det ikke her en profet for Herren, så vi kan rådspørre Herren gjennom ham? En av Israels konges tjenere svarte: Her er Elisa, Sjafats sønn, han som helte vann over Elias hender.
12Josjafat sa: Herrens ord er hos ham. Så drog Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
13Elisa sa til Israels konge: Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter! Men Israels konge sa til ham: Nei! For Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.
28Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
29Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil forklæ meg og gå ut i striden, men du, ta på deg dine kongelige klær. Israels konge forkledde seg, og de dro ut i striden.
30Kongen av Syria hadde gitt befaling til sjefene for stridsvognene som var med ham: Dere skal ikke kjempe mot noen, verken små eller store, annet enn mot Israels konge.
31Da sjefene for stridsvognene fikk øye på Josjafat, sa de: Det er Israels konge! Og de omringet ham for å angripe. Men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham; Gud fikk dem til å vende seg bort fra ham.
29Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
30Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil forkle meg og gå inn i striden, men du, ta på dine kongelige klær. Så forkledde Israels konge seg og gikk inn i striden.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder ordene du har hørt,
17Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke at han ikke ville profetere godt om meg, men bare ondt?
18Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer noe godt om meg, men bare ondt?
26Men når det gjelder Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si til ham: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
32Da anførerne for stridsvognene fikk øye på Josjafat, sa de: Det må være Israels konge! De svingte av for å angripe ham, og Josjafat ropte.
5De sa til ham: Vi ber deg, spør Gud for oss, så vi kan få vite om den veien vi går, vil lykkes.
14Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra opp til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la det være? Han sa: Dra opp og ha framgang; de blir overgitt i deres hånd.
15Kongen sa til ham: Hvor mange ganger må jeg ta deg i ed på at du ikke skal si meg noe annet enn sannheten i Herrens navn?
2Men Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Josjafat: Skal du hjelpe de ugudelige og elske dem som hater Herren? Derfor er det vrede over deg fra Herren.
19Og Herren sa: Hvem vil lokke Akab, Israels konge, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead? Den ene sa slik, den andre sånn.
15Så kom han til kongen. Kongen sa til ham: Mika, skal vi dra opp mot Ramot i Gilead til strid, eller skal vi la være? Han svarte: Dra opp og ha framgang; for Herren vil gi det i kongens hånd.
16Da sa kongen til ham: Hvor mange ganger skal jeg ta deg i ed at du ikke sier meg annet enn sannhet i Herrens navn?
4Men han søkte Herren, sin fars Gud, og fulgte hans bud og ikke Israels skikker.
44Josjafat sluttet fred med Israels konge.
15Han sa: Hør, hele Juda og dere som bor i Jerusalem, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og mist ikke motet på grunn av denne store hæren, for kampen er ikke deres, men Guds.
20Og Herren sa: Hvem vil forlede Akab, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead? Den ene sa slik, den andre sa slik.
3Da ble Josjafat redd, og han vendte seg til å søke Herren; han utropte faste i hele Juda.
4Og Juda samlet seg for å søke hjelp hos Herren; fra alle byene i Juda kom de for å søke Herren.
20De sto tidlig opp neste morgen og dro ut til Tekoa-ørkenen. Mens de dro ut, sto Josjafat fram og sa: Hør på meg, Juda og dere Jerusalems innbyggere! Tro på Herren deres Gud, så skal dere stå fast; tro på hans profeter, så skal dere ha framgang.
17Deretter rådførte Amasja, Judas konge, seg og sendte bud til Joas, sønn av Joahas, sønn av Jehu, Israels konge: Kom, la oss møtes ansikt til ansikt.
7Han sendte også bud til Josjafat, kongen i Juda: Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg mot Moab til kamp? Han svarte: Jeg drar opp. Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, og mine hester som dine hester.
41Josjafat, Asas sønn, ble konge over Juda i det fjerde året til Akab, Israels konge.
1Så sier Herren: Gå ned til Juda-kongens hus og tal der dette ordet,
21Gå og spør Herren for meg og for dem som er igjen i Israel og i Juda, om ordene i boken som er funnet. For stor er Herrens vrede som er utøst over oss, fordi våre fedre ikke har holdt Herrens ord og ikke har gjort alt som står skrevet i denne boken.
27Israelittene spurte Herren – for Guds paktens ark var der i de dagene,