Dommernes bok 18:5
De sa til ham: Vi ber deg, spør Gud for oss, så vi kan få vite om den veien vi går, vil lykkes.
De sa til ham: Vi ber deg, spør Gud for oss, så vi kan få vite om den veien vi går, vil lykkes.
De sa til ham: «Spør da Gud for oss, så vi får vite om den veien vi er på, vil lykkes.»
Da sa de til ham: Spør, vær så snill, Gud for oss, så vi får vite om den veien vi går, vil lykkes.
Og de sa til ham: Spør Gud, så vi kan vite om vår vei som vi drar på, skal lykkes.
De sa til ham: 'Spør nå Gud, så vi kan få vite om vår vei vil lykkes.'
De sa til ham: 'Rådfør deg med Gud for oss, så vi kan vite om vår reise vil lykkes.'
De sa til ham: Søk råd fra Gud, så vi kan vite om den veien vi går vil bli vellykket.
De sa til ham: Kan du spørre Gud for oss, så vi kan vite om vår reise vil bli vellykket.
Da sa de til ham: 'Vær så snill å spørre Gud for oss, slik at vi kan vite om vår vei som vi tar vil lykkes.'
Og de sa til ham: Vi ber deg, rådspør Gud for oss, så vi kan vite om vår reise som vi skal på vil bli vellykket.
De sa til ham: «Be om råd fra Gud, så vi kan få vite om veien vi har valgt vil føre til suksess.»
Og de sa til ham: Vi ber deg, rådspør Gud for oss, så vi kan vite om vår reise som vi skal på vil bli vellykket.
Så sa de til ham: «Spør nå Gud, så vi kan vite om veien vi går på kommer til å lykkes.»
They said to him, 'Please inquire of God so that we may know whether our journey will be successful.'
Så sa de til ham: Spør nå Gud, så vi kan få vite om vår vei, som vi går på, vil lykkes.
Og de sagde til ham: Kjære, spørg Gud ad, at vi maae vide, om vor Vei, som vi vandre paa, skal blive lyksalig.
And they said unto him, Ask counsel, we pray thee, of God, that we may know whether our way which we go shall be prosperous.
Da sa de til ham: Vi ber deg, spør Gud om råd for oss, så vi kan vite om vår reise vil bli vellykket.
And they said to him, Please inquire of God, that we may know whether our way which we go shall be successful.
De sa til ham: Vi ber deg, spør Gud for råd, så vi kan vite om vår vei som vi går på vil lykkes.
De sa til ham: 'Vi ber deg, spør Gud om vi vil ha fremgang på vår vei der vi skal gå.'
Da sa de til ham: Spør Gud for oss, slik at vi kan få vite om veien vi går på skal lykkes.
Da sa de: Kan du spørre Gud for oss, slik at vi får vite om vår reise vil lykkes?
And they said unto him, Ask counsel, we pray thee, of God, that we may know whether our way which we go shall be prosperous.
And they said unto him, Ask counsel, we pray thee, of God, that we may know whether our way which we go shall be prosperous.
They sayde vnto him: O axe at God, yt we maye perceaue, whether oure iourney which we go, shal prospere well or not.
Againe they said vnto him, Aske counsell nowe of God, that we may knowe whether the way which we goe, shalbe prosperous.
And they sayd vnto hym agayne: Aske counsell now of God, that we may knowe whether the way which we go shalbe prousperous, or no.
And they said unto him, Ask counsel, we pray thee, of God, that we may know whether our way which we go shall be prosperous.
They said to him, Ask counsel, we pray you, of God, that we may know whether our way which we go shall be prosperous.
And they say to him, `Ask, we pray thee, at God, and we know whether our way is prosperous on which we are going.'
And they said unto him, Ask counsel, we pray thee, of God, that we may know whether our way which we go shall be prosperous.
And they said unto him, Ask counsel, we pray thee, of God, that we may know whether our way which we go shall be prosperous.
Then they said, Do get directions from God for us, to see if the journey on which we are going will have a good outcome.
They said to him, "Please ask counsel of God, that we may know whether our way which we go shall be prosperous."
They said to him,“Seek a divine oracle for us, so we can know if we will be successful on our mission.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Da sa presten til dem: Gå i fred. Herren har øye med den veien dere går.
3så Herren din Gud kan vise oss den veien vi skal gå, og det vi skal gjøre.
18Disse gikk inn i Mikas hus og hentet det utskårne bildet, efoden, terafimene og det støpte bildet. Da sa presten til dem: Hva er det dere gjør?
19De sa til ham: Ti stille, legg hånden over munnen, og bli med oss! Vær for oss en far og en prest. Er det bedre for deg å være prest for huset til én mann, eller å være prest for en stamme og en familie i Israel?
20Da ble presten glad i hjertet. Han tok efoden, terafimene og det utskårne bildet og gikk midt iblant folket.
4Men Josjafat sa til Israels konge: La oss, jeg ber deg, spørre etter Herrens ord i dag.
5Da samlet Israels konge fire hundre profeter og sa til dem: Skal vi dra opp for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? De sa: Dra opp, for Gud vil gi det i kongens hånd.
6Men Josjafat sa: Finnes det ikke her i tillegg en profet for Herren, så vi kan spørre ham?
5Josjafat sa til Israels konge: Søk, jeg ber deg, råd hos Herren i dag.
3Da de var ved Mikas hus, kjente de igjen stemmen til den unge levitten. De svingte inn dit og sa til ham: Hvem har brakt deg hit? Hva gjør du på dette stedet, og hva har du her?
4Han svarte dem: Slik og slik gjør Mika med meg; han har leid meg, og jeg er hans prest.
6Han svarte: Se, i denne byen er det en Guds mann. Han er en høyt aktet mann; alt han sier, slår til. La oss gå dit; kanskje kan han vise oss veien vi skal gå.
13Derfra gikk de videre til Efraims fjell og kom til Mikas hus.
14Da tok de fem mennene som hadde vært og speidet landet Laisj, til orde og sa til sine brødre: Vet dere at det i disse husene finnes en efod og terafim og et utskåret bilde og et støpt bilde? Tenk nå over hva dere vil gjøre.
15De svingte inn dit og kom til huset til den unge levitten, til Mikas hus, og hilste på ham.
57De sa: Vi vil kalle på den unge kvinnen og spørre henne selv.
17Da svarte Eli: Gå i fred! Må Israels Gud gi deg det du har bedt ham om.
19Hør nå på meg; jeg vil gi deg råd, og Gud skal være med deg. Stå du for folket overfor Gud, og bring sakene fram for Gud.
14Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra opp til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la det være? Han sa: Dra opp og ha framgang; de blir overgitt i deres hånd.
5Da sa de til Jeremia: Herren være et sant og trofast vitne mellom oss, om vi ikke gjør i ett og alt det Herren din Gud sender deg til oss med.
6Enten det er godt eller ondt, vil vi lyde Herren vår Guds røst, han som vi sender deg til, for at det må gå oss vel når vi lyder Herren vår Guds røst.
27Israelittene spurte Herren – for Guds paktens ark var der i de dagene,
18Israelittene brøt opp, gikk opp til Guds hus og spurte Gud til råds: Hvem av oss skal gå først til kamp mot benjaminittene? Herren sa: Juda skal gå først.
15Så kom han til kongen. Kongen sa til ham: Mika, skal vi dra opp mot Ramot i Gilead til strid, eller skal vi la være? Han svarte: Dra opp og ha framgang; for Herren vil gi det i kongens hånd.
31Men han sa: Forlat oss ikke, jeg ber deg. Du vet hvor vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være som våre øyne.
32Hvis du går med oss – ja, om du går med oss – vil vi gjøre mot deg det gode som Herren gjør mot oss.
9Se så etter: Går den opp mot sitt eget område, til Bet-Sjemesj, da er det han som har gjort oss dette store onde. Men hvis ikke, skal vi vite at det ikke var hans hånd som slo oss; det var en tilfeldighet som rammet oss.
14Da tok mennene imot noe av maten deres, men de søkte ikke råd hos Herren.
13Da sa Mika: Nå vet jeg at Herren vil gjøre meg godt, siden jeg har en levitt som prest.
2Filisterne kalte på prestene og spåmennene og sa: Hva skal vi gjøre med Herrens paktkiste? Si oss hvordan vi skal sende den tilbake til dens plass.
8Tjeneren svarte Saul igjen og sa: Se, jeg har her en kvart sekel sølv. Det vil jeg gi Guds mann, så han kan fortelle oss veien.
9(Før i tiden i Israel sa man, når noen gikk for å spørre Gud: Kom, la oss gå til seeren; for den som nå kalles profet, ble tidligere kalt seer.)
7Men Josjafat sa: Er det ikke her en profet for Herren til, så vi kan rådføre oss med ham?
19Men bli også dere her i natt, så jeg kan få vite hva Herren mer vil si meg.
3Da sa en av dem: Vær så snill og bli med dine tjenere. Han svarte: Jeg skal gå.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder ordene du har hørt,
9og du skal komme til prestene, levittene, og til dommeren som er i tjeneste i de dagene, og spørre til råds; og de skal gjøre kjent for deg domsavgjørelsen.
8Han spurte: Hvilken vei skal vi dra opp? Han svarte: Veien gjennom ørkenen i Edom.
8De kom tilbake til sine brødre i Sora og Esjtaol, og brødrene sa til dem: Hva sier dere?
37Saul spurte Gud: Skal jeg dra ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd? Men han svarte ham ikke den dagen.
22Da kom alle dere til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan speide ut landet for oss og komme tilbake til oss med melding om hvilken vei vi skal gå opp, og hvilke byer vi skal komme til.
14Da svarte dere meg: Det du har sagt, er godt; det vil vi gjøre.
23De ropte etter Danittene. Da vendte de seg om og sa til Mika: Hva feiler deg siden du kommer med slik en flokk?
24Han sa: Dere har tatt gudene mine som jeg har laget, og presten, og så drar dere av sted. Hva har jeg da mer? Hvordan kan dere da si til meg: Hva feiler deg?
3De svarte: Hebreernes Gud har møtt oss. La oss, ber vi deg, gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, for at han ikke skal slå oss med pest eller sverd.
40La oss granske og prøve våre veier og vende oss igjen til Herren.
12Så sa han: La oss bryte opp og dra, jeg skal gå foran deg.
12Faren deres sa til dem: Hvilken vei dro han? For sønnene hans hadde sett hvilken vei Guds mann, som kom fra Juda, gikk.
9Mika sa til ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg er en levitt fra Betlehem i Juda, og jeg er på vei for å slå meg ned der jeg kan finne et sted.