2 Mosebok 5:3
De svarte: Hebreernes Gud har møtt oss. La oss, ber vi deg, gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, for at han ikke skal slå oss med pest eller sverd.
De svarte: Hebreernes Gud har møtt oss. La oss, ber vi deg, gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, for at han ikke skal slå oss med pest eller sverd.
De sa: Hebreernes Gud har møtt oss. La oss få gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, ellers kan han komme over oss med pest eller sverd.
De svarte: Hebreernes Gud har møtt oss. La oss få dra en tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, ellers kan han ramme oss med pest eller sverd.
Og de sa: Hebreernes Gud har møtt oss. La oss dra tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til HERREN vår Gud, for at han ikke skal slå oss med pest eller med sverd.
De sa: «Hebreernes Gud har kalt på oss. La oss få dra tre dagers reise inn i ørkenen for å ofre våre offer til Herren vår Gud, så han ikke rammer oss med pest eller sverd.»
De sa: «Hebreernes Gud har møtt oss; la oss derfor gå en tre dagers reise inn i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, så han ikke kommer over oss med pest eller sverd.»
Og de sa: Hebreernes Gud har truffet oss; la oss dra, vi ber deg, tre dager inn i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud; ellers kan han ramme oss med pest eller sverd.
De sa: Hebreernes Gud har møtt oss. Vær så snill og la oss dra tre dagsreiser inn i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud, så han ikke slår oss med pest eller sverd.
De sa: 'Hebreernes Gud har åpenbart seg for oss. La oss få dra en tre dagers reise ut i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud, ellers vil han slå oss med pest eller sverd.'
Da sa de: Hebreernes Gud har møtt oss. Vennligst la oss dra tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, for at han ikke skal ramme oss med pest eller sverd.
De sa: Den hebreiske Gud har vært med oss; la oss få reise tre dagers ferd inn i ørkenen for å ofre til Herren, vår Gud, for at han ikke skal ramme oss med pest eller sverd.
Da sa de: Hebreernes Gud har møtt oss. Vennligst la oss dra tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, for at han ikke skal ramme oss med pest eller sverd.
De sa: «Hebreernes Gud har møtt oss. La oss få gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, for at han ikke skal slå oss med pest eller sverd.»
Then they said, "The God of the Hebrews has met with us. Please, let us take a three-day journey into the wilderness to offer sacrifices to the Lord our God, or he may strike us with plague or with the sword."
De sa: 'Hebreernes Gud har møtt oss. La oss få gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, ellers vil han slå oss med pest eller sverd.'
Og de sagde: De Ebræers Gud mødte os; Kjære, lad os gaae tre Dages Reise i Ørken og gjøre Herren vor Gud Offer, at han ikke skal møde os med Pestilentse eller med Sværdet.
And they said, The God of the Hebrews hath met with us: let us go, we pray thee, three days' journey into the desert, and sacrifice unto the LORD our God; lest he fall upon us with pestilence, or with the sword.
De svarte: «Hebreernes Gud har møtt oss. Vi ber deg, la oss dra en tre-dagers reise ut i ørkenen, så vi kan ofre til Herren vår Gud, for at han ikke skal ramme oss med pest eller sverd.»
And they said, The God of the Hebrews has met with us: let us go, we pray you, a three-day journey into the desert and sacrifice to the Lord our God; lest he strike us with pestilence or with the sword.
De sa: "Hebreernes Gud har møtt oss. Vær så snill, la oss dra tre dagsreiser inn i ørkenen og ofre til Herren, vår Gud, ellers kan han slå oss med pest eller sverd."
Da sa de: «Hebreernes Gud har møtt oss. La oss be deg om å få reise tre dagsreiser inn i ørkenen, så vi kan ofre til Herren vår Gud, ellers kan Han ramme oss med pest eller sverd.»
De sa: Hebreernes Gud har møtt oss. Vi ber om å få dra tre dagsreiser ut i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud, ellers kan han slå oss med pest eller sverd.
De sa: Hebreernes Gud har møtt oss; la oss få dra tre dagsreiser ut i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud, så han ikke kommer over oss med sykdom eller sverd.
I knowe not the Lorde, nether will let Israel goo. And they sayde: the God of the Ebrues hath mett with vs: let vs goo (we praye the) iij. dayes iourney in to the deserte, that we maye sacrifice vnto the Lorde oure God: lest he smyte vs ether with pestilence or with swerde.
I knowe not the LORDE, nether wil I let Israel go.They sayde: The God of the Hebrues hath called vs. Let vs go now therfore thre dayes iourney in the wildernes, & do sacrifice vnto the LORDE or God, yt there happen not vnto vs pestilece or swerde.
And they saide, We worship the God of the Ebrewes: we pray thee, let vs goe three daies iourney in the desert, and sacrifice vnto the Lord our God, least he bring vpon vs the pestilence or sword.
And they sayde, The God of the Hebrewes is called ouer vs: let vs go we pray thee three dayes iourney into the desert, and do sacrifice vnto the Lorde our God: lest he smyte vs with pestilence or with the sworde.
¶ And they said, The God of the Hebrews hath met with us: let us go, we pray thee, three days' journey into the desert, and sacrifice unto the LORD our God; lest he fall upon us with pestilence, or with the sword.
They said, "The God of the Hebrews has met with us. Please let us go three days' journey into the wilderness, and sacrifice to Yahweh, our God, lest he fall on us with pestilence, or with the sword."
And they say, `The God of the Hebrews hath met with us, let us go, we pray thee, a journey of three days into the wilderness, and we sacrifice to Jehovah our God, lest He meet us with pestilence or with sword.'
And they said, The God of the Hebrews hath met with us: let us go, we pray thee, three days' journey into the wilderness, and sacrifice unto Jehovah our God, lest he fall upon us with pestilence, or with the sword.
And they said, The God of the Hebrews hath met with us: let us go, we pray thee, three days' journey into the wilderness, and sacrifice unto Jehovah our God, lest he fall upon us with pestilence, or with the sword.
And they said, The God of the Hebrews has come to us: let us then go three days' journey into the waste land to make an offering to the Lord our God, so that he may not send death on us by disease or the sword.
They said, "The God of the Hebrews has met with us. Please let us go three days' journey into the wilderness, and sacrifice to Yahweh, our God, lest he fall on us with pestilence, or with the sword."
And they said,“The God of the Hebrews has met with us. Let us go a three-day journey into the wilderness so that we may sacrifice to the LORD our God, so that he does not strike us with plague or the sword.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18De skal høre på deg, og du og Israels eldste skal gå til kongen av Egypt og si til ham: HERREN, hebreernes Gud, har møtt oss. Nå ber vi deg: La oss få gå tre dagsreiser ut i ørkenen for å ofre til HERREN vår Gud.
25Da kalte Farao på Moses og Aron og sa: Gå og ofre til deres Gud her i landet.
26Moses sa: Det er ikke rett å gjøre det; for vi ofrer for Herren vår Gud det som er en styggedom for egypterne. Se, skulle vi ofre det som er en styggedom for egypterne for øynene deres? Vil de ikke da steine oss?
27Vi vil gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, slik han befaler oss.
28Farao sa: Jeg skal la dere gå, så dere kan ofre til Herren deres Gud i ørkenen; bare gå ikke særlig langt bort. Gå i forbønn for meg.
29Moses sa: Se, jeg går ut fra deg og vil be Herren at fluesvermene må vike fra Farao, fra hans tjenere og fra hans folk i morgen. Men la ikke Farao være svikefull igjen ved å nekte å la folket dra for å ofre til Herren.
1Etter dette gikk Moses og Aron inn og sa til Farao: Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk dra, så de kan holde høytid for meg i ørkenen.
2Men Farao sa: Hvem er Herren, siden jeg skulle lyde hans røst og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg vil ikke la Israel dra.
3Da kom Moses og Aron inn til Farao og sa til ham: Så sier Herren, hebrernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
4Egypts konge sa til dem: Hvorfor får dere, Moses og Aron, folket til å slutte med arbeidet? Gå til arbeidsbyrdene deres.
16Og du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sagt: La mitt folk gå, så de kan tjene meg i ørkenen. Men se, til nå har du ikke villet høre.
1Da sa Herren til Moses: Gå inn til Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
20Da de kom ut fra Farao, møtte de Moses og Aron, som sto og ventet på dem.
21De sa til dem: Må Herren se til dere og dømme, for dere har gjort oss avskyelige i Faraos og hans tjeneres øyne og gitt dem sverd i hånden til å drepe oss.
7Da sa Faraos tjenere til ham: Hvor lenge skal denne mannen være en felle for oss? La mennene gå, så de kan tjene Herren, deres Gud! Skjønner du ennå ikke at Egypt er ødelagt?
8Moses og Aron ble så ført tilbake til Farao, og han sa til dem: Gå og tjen Herren, deres Gud! Men hvem er det som skal gå?
9Moses sa: Vi vil gå med både unge og gamle, med sønnene og døtrene våre, med småfeet og storfeet vårt. For vi må holde høytid for Herren.
10Da sa han til dem: Herren må bare være med dere – like sikkert som at jeg vil la dere og de små gå! Pass dere; dere har ondt i sinne.
11Slik blir det ikke. Bare dere menn, gå og tjen Herren – det var jo det dere ba om. Og de ble drevet ut fra Faraos nærvær.
17Da farao lot folket gå, førte ikke Gud dem på veien gjennom filisternes land, selv om den var nær. For Gud sa: Ellers ombestemmer folket seg når de ser krig og vender tilbake til Egypt.
13Da sa Herren til Moses: Stå tidlig opp om morgenen, still deg foran Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
10Da Farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom marsjerende etter dem. De ble svært redde, og israelittene ropte til Herren.
11De sa til Moses: Var det fordi det ikke finnes graver i Egypt at du har tatt oss med for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss ved å føre oss ut av Egypt?
12Var det ikke det vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
5Kongen av Egypt fikk melding om at folket hadde flyktet. Da ble Faraos og hans tjeneres hjerter vendt mot folket, og de sa: Hvorfor gjorde vi dette, at vi lot Israel gå og ikke lenger tjene oss?
3Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, så vi skal falle for sverdet og våre koner og barn bli et bytte? Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
33Egypterne la sterkt press på folket for å få dem raskt ut av landet. For de sa: Vi er alle dødsens.
31Han sendte bud etter Moses og Aron om natten og sa: Stå opp og dra bort fra mitt folk, både dere og Israels barn! Gå og tjen HERREN, slik dere har sagt.
24Da kalte Farao på Moses og sa: Gå og tjen Herren! Bare småfeet og storfeet deres må bli igjen; barna deres kan også gå med dere.
25Men Moses sa: Du må også gi oss slaktoffer og brennoffer, så vi kan ofre til Herren, vår Gud.
26Også buskapen vår skal med; ikke en hov skal bli igjen. For av den må vi ta for å tjene Herren, vår Gud, og vi vet ikke med hva vi skal tjene Herren før vi kommer dit.
3Israels barn sa til dem: Om vi bare hadde dødd for Herrens hånd i landet Egypt, der vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette av brød! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele denne forsamlingen dø av sult.
3For Farao vil si om israelittene: De har gått seg bort i landet; ørkenen har stengt dem inne.
33Så dro de fra Herrens fjell, tre dagsreiser, og paktkisten gikk foran dem i de tre dagsreisene for å finne et hvilested for dem.
20Herren sa til Moses: Stå tidlig opp om morgenen og still deg foran Farao når han kommer ned til vannet, og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
16Gå og kall sammen Israels eldste og si til dem: HERREN, deres fedres Gud, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, har vist seg for meg og sagt: Jeg har sannelig sett til dere og sett det som er gjort mot dere i Egypt.
1Herren sa til Moses: Gå til Farao og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
17For det var HERREN vår Gud som førte oss og fedrene våre opp fra landet Egypt, fra trellehuset, og som gjorde de store tegnene for våre øyne, og som bevarte oss på hele veien vi gikk, og blant alle folkene vi dro gjennom.
13Da sa Moses til Herren: Da vil egypterne få høre det (for du førte dette folket opp fra dem med din kraft),
15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt i lang tid. Egypterne plaget oss og våre fedre.
8Ve oss! Hvem kan redde oss fra hånden til disse mektige gudene? Dette er de gudene som slo egypterne med alle plagene i ørkenen.
25Han tok av hjulene på vognene deres, så de slet med å kjøre. Da sa egypterne: La oss flykte for Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.