2 Mosebok 12:33

Norsk KJV Aug 2025

Egypterne la sterkt press på folket for å få dem raskt ut av landet. For de sa: Vi er alle dødsens.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 105:38 : 38 Egypt gledet seg da de dro ut, for frykten for dem hadde falt over dem.
  • 2 Mos 11:1 : 1 Og Herren sa til Moses: Enda én plage vil jeg sende over Farao og Egypt. Etter det skal han la dere dra herfra; ja, når han lar dere dra, skal han jage dere helt bort herfra, alle som én.
  • 4 Mos 17:12-13 : 12 Da sa israelittene til Moses: Se, vi dør, vi går til grunne, vi går alle til grunne. 13 Hver den som kommer noe som helst nær Herrens møtetelt, skal dø. Skal vi forgå fullstendig ved døden?
  • 1 Mos 20:3 : 3 Men Gud kom til Abimelek i en drøm om natten og sa til ham: Se, du er en død mann på grunn av kvinnen du har tatt, for hun er en manns kone.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 78%

    34Folket tok deigen sin før den var hevet, deigtrauene bundet inn i klærne sine og båret på skuldrene.

    35Israels barn gjorde som Moses hadde sagt, og de ba egypterne om smykker av sølv og gull og om klær.

    36HERREN lot folket finne velvilje i egypternes øyne, så de ga dem det de ba om. Slik plyndret de egypterne.

  • 77%

    10Da Farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom marsjerende etter dem. De ble svært redde, og israelittene ropte til Herren.

    11De sa til Moses: Var det fordi det ikke finnes graver i Egypt at du har tatt oss med for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss ved å føre oss ut av Egypt?

    12Var det ikke det vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.

    13Moses sa til folket: Vær ikke redde! Stå fast og se Herrens frelse, som han vil vise dere i dag. For egypterne som dere ser i dag, skal dere aldri se igjen.

  • 76%

    29Ved midnatt slo HERREN all førstefødte i landet Egypt, fra faraos førstefødte, han som satt på tronen, til den førstefødte hos fangen som satt i fangehullet, og all førstefødt blant buskapen.

    30Da sto farao opp om natten, han selv, alle tjenerne hans og alle egypterne. Det steg opp et stort skrik i Egypt, for det fantes ikke et hus der det ikke lå en død.

    31Han sendte bud etter Moses og Aron om natten og sa: Stå opp og dra bort fra mitt folk, både dere og Israels barn! Gå og tjen HERREN, slik dere har sagt.

    32Ta også småfeet og storfeet deres, slik dere har sagt, og dra av sted. Velsign også meg!

  • 76%

    5Kongen av Egypt fikk melding om at folket hadde flyktet. Da ble Faraos og hans tjeneres hjerter vendt mot folket, og de sa: Hvorfor gjorde vi dette, at vi lot Israel gå og ikke lenger tjene oss?

    6Han gjorde vognen sin klar og tok folket sitt med seg.

  • 38Egypt gledet seg da de dro ut, for frykten for dem hadde falt over dem.

  • 3Israels barn sa til dem: Om vi bare hadde dødd for Herrens hånd i landet Egypt, der vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette av brød! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele denne forsamlingen dø av sult.

  • 15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt i lang tid. Egypterne plaget oss og våre fedre.

  • 12Da sa israelittene til Moses: Se, vi dør, vi går til grunne, vi går alle til grunne.

  • 25Han tok av hjulene på vognene deres, så de slet med å kjøre. Da sa egypterne: La oss flykte for Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.

  • 73%

    3De svarte: Hebreernes Gud har møtt oss. La oss, ber vi deg, gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, for at han ikke skal slå oss med pest eller sverd.

    4Egypts konge sa til dem: Hvorfor får dere, Moses og Aron, folket til å slutte med arbeidet? Gå til arbeidsbyrdene deres.

  • 73%

    9Moses sa: Vi vil gå med både unge og gamle, med sønnene og døtrene våre, med småfeet og storfeet vårt. For vi må holde høytid for Herren.

    10Da sa han til dem: Herren må bare være med dere – like sikkert som at jeg vil la dere og de små gå! Pass dere; dere har ondt i sinne.

    11Slik blir det ikke. Bare dere menn, gå og tjen Herren – det var jo det dere ba om. Og de ble drevet ut fra Faraos nærvær.

  • 73%

    3De brøt opp fra Ramses i den første måneden, på den femtende dagen i den første måneden. Dagen etter påsken dro israelittene ut med løftet hånd for øynene på alle egypterne.

    4For egypterne begravde alle sine førstefødte, som Herren hadde slått blant dem; også over deres guder holdt Herren dom.

  • 6Men egypterne behandlet oss ille, plaget oss og la hardt slavearbeid på oss.

  • 72%

    38En blandet folkemengde dro også opp sammen med dem, og småfe og storfe – svært mye buskap.

    39De bakte kaker av den deigen de hadde tatt med ut av Egypt, usyret, fordi den ikke var hevet. De var drevet ut av Egypt og kunne ikke drøye, og de hadde ikke rukket å stelle i stand niste til seg selv.

  • 19Herren sa til Moses i Midjan: Gå tilbake til Egypt, for alle som søkte å ta livet ditt, er døde.

  • 41Ved slutten av de fire hundre og tretti årene, på den samme dagen, dro alle HERRENS hærer ut fra landet Egypt.

  • 23Egypterne forfulgte dem og gikk etter dem midt ut i havet, alle Faraos hester, hans stridsvogner og hans ryttere.

  • 3For Farao vil si om israelittene: De har gått seg bort i landet; ørkenen har stengt dem inne.

  • 17Slik skal det gå med alle som setter seg fore å dra til Egypt for å bo der som fremmede: De skal dø for sverd, av hungersnød og pest, og ingen av dem skal bli igjen eller slippe unna den ulykken som jeg lar komme over dem.

  • 12For denne natten vil jeg gå gjennom landet Egypt og slå all førstefødte i landet Egypt, både mennesker og dyr. Over alle Egypts guder vil jeg holde dom. Jeg er HERREN.

  • 21De sa til dem: Må Herren se til dere og dømme, for dere har gjort oss avskyelige i Faraos og hans tjeneres øyne og gitt dem sverd i hånden til å drepe oss.

  • 7Da sa Faraos tjenere til ham: Hvor lenge skal denne mannen være en felle for oss? La mennene gå, så de kan tjene Herren, deres Gud! Skjønner du ennå ikke at Egypt er ødelagt?

  • 30Slik frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne ligge døde på havstranden.

  • 13Egypterne tvang israelittene til å arbeide med hardhet.

  • 5Da skal alle førstefødte i landet Egypt dø, fra Faraos førstefødte, han som sitter på tronen, til den førstefødte hos tjenestekvinnen ved kvernen, og alle førstefødte blant buskapen.

  • 71%

    17Da farao lot folket gå, førte ikke Gud dem på veien gjennom filisternes land, selv om den var nær. For Gud sa: Ellers ombestemmer folket seg når de ser krig og vender tilbake til Egypt.

    18Men Gud førte folket omveien gjennom ørkenen mot Rødehavet. Israels barn dro opp væpnet ut av landet Egypt.

  • 21Jeg vil la dette folket finne velvilje i egypternes øyne. Når dere drar, skal dere ikke dra tomhendte.

  • 1Og Herren sa til Moses: Enda én plage vil jeg sende over Farao og Egypt. Etter det skal han la dere dra herfra; ja, når han lar dere dra, skal han jage dere helt bort herfra, alle som én.

  • 18De skal høre på deg, og du og Israels eldste skal gå til kongen av Egypt og si til ham: HERREN, hebreernes Gud, har møtt oss. Nå ber vi deg: La oss få gå tre dagsreiser ut i ørkenen for å ofre til HERREN vår Gud.

  • 8Da skal alle disse tjenerne dine komme ned til meg og bøye seg for meg og si: Dra bort, både du og hele folket som følger deg! Etter det skal jeg dra. Så gikk han bort fra Farao i stor vrede.

  • 12Hvorfor skal egypterne kunne si: Han førte dem ut med onde hensikter, for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jordens overflate? Vend om fra din brennende vrede, og angre dette onde mot ditt folk.

  • 19Hvorfor skal vi dø for dine øyne, både vi og jorden vår? Kjøp oss og jorden vår for brød, så skal både vi og jorden vår være Faraos tjenere. Gi oss såkorn, så vi kan leve og ikke dø, og jorden ikke blir øde.

  • 27Da skal dere si: Det er påskeofferet for HERREN, som gikk forbi israelittenes hus i Egypt da han slo egypterne, men frelste våre hus. Da bøyde folket hodet og tilba.