2 Krønikebok 18:14
Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra opp til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la det være? Han sa: Dra opp og ha framgang; de blir overgitt i deres hånd.
Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra opp til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la det være? Han sa: Dra opp og ha framgang; de blir overgitt i deres hånd.
Da han kom til kongen, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra mot Ramot i Gilead til krig, eller skal jeg la være?» Han svarte: «Dra opp og få lykke! De blir gitt i deres hånd.»
Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi gå til krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? Han svarte: Dra opp og lykkes! De blir gitt i deres hånd.
Da han kom til kongen, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å stride, eller skal jeg la det være?» Han sa: «Dra opp og ha fremgang! De skal bli gitt i deres hånd.»
Da han kom til kongen, spurte kongen ham: 'Mika, skal vi dra til Ramot-Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?' Han svarte: 'Dra opp og ha framgang! De skal bli gitt i deres hånd.'
Og da han kom til kongen, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?» Og han sa: «Dra opp, og ha fremgang, og de skal bli gitt i dine hender.»
Da han kom til kongen, sa kongen til ham: «Mikaiah, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?» Han svarte: «Dra opp og lykkes; de vil bli overgitt til deres hender.»
Da han kom til kongen, spurte kongen: Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal vi la være? Mika svarte: Dra opp og ha fremgang, og de skal bli gitt i din hånd.
Da han kom til kongen, sa kongen til ham: 'Mika, skal vi dra opp til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?' Han svarte: 'Dra opp, og vær seiersrik! De vil bli overgitt i deres hånd.'
Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være? Han svarte: Dra opp, og lykkes, for de skal bli gitt i deres hånd.
Da han kom til kongen, spurte denne: «Mikaia, skal vi dra til kamp ved Ramot Gilead eller avstå?» Han svarte: «Dra opp og seir, for de vil bli overgitt i dine hender.»
Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være? Han svarte: Dra opp, og lykkes, for de skal bli gitt i deres hånd.
Da han kom fram til kongen, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal vi la være?» Han svarte: «Dra opp og lykkes, og de skal bli gitt i deres hånd.»
When Micaiah arrived, the king asked him, 'Micaiah, shall we go to war against Ramoth Gilead, or should I refrain?' 'Attack and be victorious,' he answered, 'for they will be given into your hand.'
Da han kom til kongen, spurte kongen ham: 'Mika, skal vi dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal vi la være?' Han svarte: 'Dra opp, og ha fremgang; de skal bli gitt i deres hånd.'
Og han kom til Kongen, og Kongen sagde til ham: Michæas, skulle vi drage til Ramoth i Gilead i Krig, eller skal jeg lade være? og han sagde: Drager op og værer lykkelige, og de skulle gives i eders Haand.
And when he was come to the king, the king said unto him, Micaiah, shall we go to Ramoth-gilead to battle, or shall I forbear? And he said, Go ye up, and prosper, and they shall be delivered into your hand.
Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være? Og han sa: Dra opp og seir, de skal bli gitt i dine hender.
And when he came to the king, the king said to him, Micaiah, shall we go to Ramoth-gilead to battle, or shall I refrain? And he said, Go up, and prosper; they shall be delivered into your hand.
Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra opp til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være? Han sa: Dra opp og ha fremgang; de vil bli overgitt i din hånd.
Da han kom til kongen, sa kongen til ham: 'Mika, skal vi dra til krig mot Ramot-Gilead, eller skal jeg la være?' Og han sa: 'Dra opp og seir, for de blir gitt i din hånd.'
Og da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra til Ramot-Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være? Og han sa: Dra opp og lykkes; de skal bli overgitt i din hånd.
Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra opp til Ramot i Gilead for å føre krig eller ikke? Og han sa: Dra opp, og det skal gå godt for deg; de vil bli gitt i dine hender.
And whan he came to the kynge, the kynge sayde vnto him: Micheas, shulde we go vnto Ramoth in Gilead to the battayll, or shulde we let it alone? He saide: Go vp, and ye shal prospere. It shal be geue you in youre handes.
So he came to the King, and the King said vnto him, Michaiah, shall we go to Ramoth Gilead to battel, or shall I leaue off? And he said, Goe yee vp, and prosper, and they shalbe deliuered into your hand.
And when he was come to the king, the king sayd vnto him: Michea, should we go to Ramoth in Gilead to fight, or leaue of? And he sayd: Go vp, & al shalbe well, and they shalbe deliuered into your hande.
And when he was come to the king, the king said unto him, Micaiah, shall we go to Ramothgilead to battle, or shall I forbear? And he said, Go ye up, and prosper, and they shall be delivered into your hand.
When he was come to the king, the king said to him, Micaiah, shall we go to Ramoth-gilead to battle, or shall I forbear? He said, Go up, and prosper; and they shall be delivered into your hand.
And he cometh in unto the king, and the king saith unto him, `Micaiah, do we go unto Ramoth-Gilead to battle, or do I forbear?' And he saith, `Go ye up, and prosper, and they are given into your hand.'
And when he was come to the king, the king said unto him, Micaiah, shall we go to Ramoth-gilead to battle, or shall I forbear? And he said, Go ye up, and prosper; and they shall be delivered into your hand.
And when he was come to the king, the king said unto him, Micaiah, shall we go to Ramoth-gilead to battle, or shall I forbear? And he said, Go ye up, and prosper; and they shall be delivered into your hand.
When he came to the king, the king said to him, Micaiah, are we to go to Ramoth-gilead to make war or not? And he said, Go up, and it will go well for you; and they will be given up into your hands.
When he had come to the king, the king said to him, "Micaiah, shall we go to Ramoth Gilead to battle, or shall I forbear?" He said, "Go up, and prosper. They shall be delivered into your hand."
Micaiah came before the king and the king asked him,“Micaiah, should we attack Ramoth Gilead or not?” He answered him,“Attack! You will succeed; they will be handed over to you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Alle profetene profeterte på samme vis og sa: Dra opp til Ramot i Gilead og ha framgang, for Herren vil gi det i kongens hånd.
13Sendebudet som var gått for å hente Mika, talte til ham og sa: Se, profetenes ord er enstemmig godt for kongen; la, jeg ber deg, ditt ord være som en av deres, og tal det som er godt.
14Men Mika sa: Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, det vil jeg tale.
15Så kom han til kongen. Kongen sa til ham: Mika, skal vi dra opp mot Ramot i Gilead til strid, eller skal vi la være? Han svarte: Dra opp og ha framgang; for Herren vil gi det i kongens hånd.
16Da sa kongen til ham: Hvor mange ganger skal jeg ta deg i ed at du ikke sier meg annet enn sannhet i Herrens navn?
17Da sa han: Jeg så hele Israel spredt over fjellene som sauer uten hyrde. Og Herren sa: De har ingen herre; la hver og én vende tilbake til sitt hus i fred.
18Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer noe godt om meg, men bare ondt?
19Mika sa: Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto omkring ham, på hans høyre og på hans venstre side.
20Og Herren sa: Hvem vil forlede Akab, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead? Den ene sa slik, den andre sa slik.
11Alle profetene profeterte på samme måte og sa: Dra opp til Ramot i Gilead og få framgang, for Herren skal gi det i kongens hånd.
12Sendebudet som gikk for å hente Mika, sa til ham: Se, profetenes ord er samstemt gode for kongen; la derfor ditt ord, jeg ber deg, være som et av deres, og tal du godt.
13Men Mika sa: Så sant Herren lever, det min Gud sier, det vil jeg si.
2Noen år senere dro han ned til Akab i Samaria. Akab slaktet sauer og okser i mengder for ham og for folket som var med ham, og han overtalte ham til å dra opp med seg til Ramot i Gilead.
3Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: Vil du dra med meg til Ramot i Gilead? Han svarte: Jeg er som du, og mitt folk som ditt folk; vi skal være med deg i krigen.
4Men Josjafat sa til Israels konge: La oss, jeg ber deg, spørre etter Herrens ord i dag.
5Da samlet Israels konge fire hundre profeter og sa til dem: Skal vi dra opp for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? De sa: Dra opp, for Gud vil gi det i kongens hånd.
3Israels konge sa til sine tjenere: Vet dere at Ramot i Gilead er vårt? Men vi sitter stille og tar det ikke ut av hånden til Arams konge.
4Han sa til Josjafat: Vil du dra med meg til strid mot Ramot i Gilead? Josjafat sa til Israels konge: Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.
5Josjafat sa til Israels konge: Søk, jeg ber deg, råd hos Herren i dag.
6Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og sa til dem: Skal jeg dra opp mot Ramot i Gilead til strid, eller skal jeg la være? De sa: Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.
23Da kom Sidkia, sønn av Kenana, fram og slo Mika på kinnet og sa: Hvilken vei gikk Herrens Ånd fra meg for å tale til deg?
24Mika sa: Se, det skal du få se den dagen du går inn i et indre rom for å gjemme deg.
25Da sa Israels konge: Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvedsmann, og til Joas, kongesønnen,
26og si: Så sier kongen: Sett denne mannen i fengsel, og gi ham nødens brød og nødens vann, til jeg kommer trygt tilbake.
27Men Mika sa: Kommer du virkelig tilbake i fred, har Herren ikke talt ved meg. Og han sa: Hør, alle folk!
28Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
29Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil forklæ meg og gå ut i striden, men du, ta på deg dine kongelige klær. Israels konge forkledde seg, og de dro ut i striden.
30Kongen av Syria hadde gitt befaling til sjefene for stridsvognene som var med ham: Dere skal ikke kjempe mot noen, verken små eller store, annet enn mot Israels konge.
28Men Mika sa: Hvis du i det hele tatt kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt ved meg. Og han sa: Hør, alle folk!
29Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
30Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil forkle meg og gå inn i striden, men du, ta på dine kongelige klær. Så forkledde Israels konge seg og gikk inn i striden.
15Kongen sa til ham: Hvor mange ganger må jeg ta deg i ed på at du ikke skal si meg noe annet enn sannheten i Herrens navn?
24Da gikk Sidkia, sønn av Kenana, bort og slo Mika på kinnet og sa: Hvilken vei gikk Herrens Ånd fra meg for å tale til deg?
25Mika sa: Se, du skal få se det den dagen du går inn i et indre kammer for å gjemme deg.
26Da sa Israels konge: Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til Joas, kongens sønn,
7Israels konge sa til Josjafat: Det er ennå én mann som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham; for han profeterer aldri godt om meg, bare ondt. Det er Mika, sønn av Jimla. Josjafat sa: La ikke kongen si det.
8Da kalte Israels konge på en av sine hoffmenn og sa: Hent straks Mika, sønn av Jimla.
8Israels konge sa til Josjafat: Det er ennå én mann ved hvem vi kan spørre Herren, Mika, sønn av Jimla; men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt. Josjafat sa: La ikke kongen si slikt.
9Da kalte Israels konge på en hoffmann og sa: Skynd deg og hent Mika, sønn av Jimla.
17Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke at han ikke ville profetere godt om meg, men bare ondt?
18Da sa han igjen: Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og venstre side.
19Og Herren sa: Hvem vil lokke Akab, Israels konge, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead? Den ene sa slik, den andre sånn.
7Men en gudsmann kom til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, nemlig med hele Efraims folk.
8Men hvis du vil dra, så gjør det; vær sterk i striden! Likevel vil Gud la deg falle for fienden, for Gud har makt både til å hjelpe og til å felle.
13Se, en profet kom til Akab, Israels konge, og sa: Så sier Herren: Har du sett hele denne store hæren? Se, i dag vil jeg gi den i din hånd, og du skal kjenne at jeg er Herren.
5De sa til ham: Vi ber deg, spør Gud for oss, så vi kan få vite om den veien vi går, vil lykkes.
10Da spurte David Gud: Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd? Herren sa til ham: Dra opp, for jeg vil gi dem i din hånd.
7Han sendte også bud til Josjafat, kongen i Juda: Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg mot Moab til kamp? Han svarte: Jeg drar opp. Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, og mine hester som dine hester.
5Han fulgte også deres råd og dro sammen med Joram, Akabs sønn, Israels konge, i krig mot Hasael, kongen i Aram, ved Ramot i Gilead. Og arameerne såret Joram.
12Josjafat sa: Herrens ord er hos ham. Så drog Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.