1 Kongebok 22:12

Norsk KJV Aug 2025

Alle profetene profeterte på samme vis og sa: Dra opp til Ramot i Gilead og ha framgang, for Herren vil gi det i kongens hånd.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Kong 22:6-9 : 6 Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og sa til dem: Skal jeg dra opp mot Ramot i Gilead til strid, eller skal jeg la være? De sa: Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd. 7 Men Josjafat sa: Er det ikke her en profet for Herren til, så vi kan rådføre oss med ham? 8 Israels konge sa til Josjafat: Det er ennå én mann ved hvem vi kan spørre Herren, Mika, sønn av Jimla; men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt. Josjafat sa: La ikke kongen si slikt. 9 Da kalte Israels konge på en hoffmann og sa: Skynd deg og hent Mika, sønn av Jimla. 10 Israels konge og Josjafat, Judas konge, satt hver på sin trone, kledd i sine kongelige kapper, på en åpen plass ved inngangen til porten i Samaria; og alle profetene profeterte foran dem. 11 Sidkia, sønn av Kenana, laget seg horn av jern og sa: Så sier Herren: Med disse skal du stange arameerne til du har gjort ende på dem. 12 Alle profetene profeterte på samme vis og sa: Dra opp til Ramot i Gilead og ha framgang, for Herren vil gi det i kongens hånd. 13 Sendebudet som var gått for å hente Mika, talte til ham og sa: Se, profetenes ord er enstemmig godt for kongen; la, jeg ber deg, ditt ord være som en av deres, og tal det som er godt. 14 Men Mika sa: Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, det vil jeg tale. 15 Så kom han til kongen. Kongen sa til ham: Mika, skal vi dra opp mot Ramot i Gilead til strid, eller skal vi la være? Han svarte: Dra opp og ha framgang; for Herren vil gi det i kongens hånd.
  • 1 Kong 22:32-36 : 32 Da anførerne for stridsvognene fikk øye på Josjafat, sa de: Det må være Israels konge! De svingte av for å angripe ham, og Josjafat ropte. 33 Men da anførerne for stridsvognene merket at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra å forfølge ham. 34 Så var det en mann som skjøt en pil på måfå og traff Israels konge mellom skjøtene i rustningen. Da sa han til kusken på vognen: Snu og kjør meg ut av slaget, for jeg er såret. 35 Kampen ble hard den dagen, og kongen ble holdt oppreist i vognen mot arameerne; ved kveldstid døde han. Blodet rant fra såret og ned i bunnen av vognen. 36 Ved solnedgang gikk det et rop gjennom hæren: Hver mann til sin by og hver mann til sitt land!
  • 2 Krøn 35:22 : 22 Men Josjia ville ikke vende ansiktet fra ham; han forkledde seg for å kjempe mot ham og lyttet ikke til Nekos ord, som kom fra Guds munn. Han kom for å kjempe i Megiddo-dalen.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 97%

    8Da kalte Israels konge på en av sine hoffmenn og sa: Hent straks Mika, sønn av Jimla.

    9Israels konge og Josjafat, Judas konge, satt hver på sin trone, kledd i sine kapper, på en åpen plass ved porten til Samaria; og alle profetene profeterte foran dem.

    10Sidkia, sønn av Kenana, hadde laget seg horn av jern og sa: Så sier Herren: Med disse skal du stånge syrerne til de er tilintetgjort.

    11Alle profetene profeterte på samme måte og sa: Dra opp til Ramot i Gilead og få framgang, for Herren skal gi det i kongens hånd.

    12Sendebudet som gikk for å hente Mika, sa til ham: Se, profetenes ord er samstemt gode for kongen; la derfor ditt ord, jeg ber deg, være som et av deres, og tal du godt.

    13Men Mika sa: Så sant Herren lever, det min Gud sier, det vil jeg si.

    14Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra opp til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la det være? Han sa: Dra opp og ha framgang; de blir overgitt i deres hånd.

  • 85%

    13Sendebudet som var gått for å hente Mika, talte til ham og sa: Se, profetenes ord er enstemmig godt for kongen; la, jeg ber deg, ditt ord være som en av deres, og tal det som er godt.

    14Men Mika sa: Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, det vil jeg tale.

    15Så kom han til kongen. Kongen sa til ham: Mika, skal vi dra opp mot Ramot i Gilead til strid, eller skal vi la være? Han svarte: Dra opp og ha framgang; for Herren vil gi det i kongens hånd.

    16Da sa kongen til ham: Hvor mange ganger skal jeg ta deg i ed at du ikke sier meg annet enn sannhet i Herrens navn?

    17Da sa han: Jeg så hele Israel spredt over fjellene som sauer uten hyrde. Og Herren sa: De har ingen herre; la hver og én vende tilbake til sitt hus i fred.

    18Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer noe godt om meg, men bare ondt?

    19Mika sa: Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto omkring ham, på hans høyre og på hans venstre side.

    20Og Herren sa: Hvem vil forlede Akab, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead? Den ene sa slik, den andre sa slik.

  • 82%

    3Israels konge sa til sine tjenere: Vet dere at Ramot i Gilead er vårt? Men vi sitter stille og tar det ikke ut av hånden til Arams konge.

    4Han sa til Josjafat: Vil du dra med meg til strid mot Ramot i Gilead? Josjafat sa til Israels konge: Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.

    5Josjafat sa til Israels konge: Søk, jeg ber deg, råd hos Herren i dag.

    6Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og sa til dem: Skal jeg dra opp mot Ramot i Gilead til strid, eller skal jeg la være? De sa: Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.

    7Men Josjafat sa: Er det ikke her en profet for Herren til, så vi kan rådføre oss med ham?

    8Israels konge sa til Josjafat: Det er ennå én mann ved hvem vi kan spørre Herren, Mika, sønn av Jimla; men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt. Josjafat sa: La ikke kongen si slikt.

    9Da kalte Israels konge på en hoffmann og sa: Skynd deg og hent Mika, sønn av Jimla.

    10Israels konge og Josjafat, Judas konge, satt hver på sin trone, kledd i sine kongelige kapper, på en åpen plass ved inngangen til porten i Samaria; og alle profetene profeterte foran dem.

    11Sidkia, sønn av Kenana, laget seg horn av jern og sa: Så sier Herren: Med disse skal du stange arameerne til du har gjort ende på dem.

  • 5Da samlet Israels konge fire hundre profeter og sa til dem: Skal vi dra opp for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? De sa: Dra opp, for Gud vil gi det i kongens hånd.

  • 77%

    28Men Mika sa: Hvis du i det hele tatt kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt ved meg. Og han sa: Hør, alle folk!

    29Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.

  • 13Se, en profet kom til Akab, Israels konge, og sa: Så sier Herren: Har du sett hele denne store hæren? Se, i dag vil jeg gi den i din hånd, og du skal kjenne at jeg er Herren.

  • 27Men Mika sa: Kommer du virkelig tilbake i fred, har Herren ikke talt ved meg. Og han sa: Hør, alle folk!

    28Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.

  • 73%

    22Herren sa til ham: Hvordan? Han svarte: Jeg vil gå ut og bli en løgnens ånd i munnen på alle hans profeter. Da sa han: Du skal forlede ham, og du skal lykkes; gå ut og gjør det.

    23Se nå, Herren har lagt en løgnens ånd i munnen på alle disse profetene dine, og Herren har talt ondt om deg.

    24Da gikk Sidkia, sønn av Kenana, bort og slo Mika på kinnet og sa: Hvilken vei gikk Herrens Ånd fra meg for å tale til deg?

  • 17Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke at han ikke ville profetere godt om meg, men bare ondt?

    18Da sa han igjen: Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og venstre side.

    19Og Herren sa: Hvem vil lokke Akab, Israels konge, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead? Den ene sa slik, den andre sånn.

  • 26Da sa Israels konge: Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til Joas, kongens sønn,

  • 4Den unge mannen, profeten, dro da til Ramot i Gilead.

  • 12Josjafat sa: Herrens ord er hos ham. Så drog Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.

  • 5Han fulgte også deres råd og dro sammen med Joram, Akabs sønn, Israels konge, i krig mot Hasael, kongen i Aram, ved Ramot i Gilead. Og arameerne såret Joram.

  • 1Elisja, profeten, kalte til seg en av profetsønnene og sa til ham: Bind opp kjortelen, ta denne flasken med olje i hånden og gå til Ramot i Gilead.

  • 22Se nå, Herren har lagt en løgnånd i munnen på disse profetene dine, og Herren har kunngjort ulykke mot deg.

    23Da kom Sidkia, sønn av Kenana, fram og slo Mika på kinnet og sa: Hvilken vei gikk Herrens Ånd fra meg for å tale til deg?

    24Mika sa: Se, det skal du få se den dagen du går inn i et indre rom for å gjemme deg.

    25Da sa Israels konge: Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvedsmann, og til Joas, kongesønnen,

  • 71%

    2Noen år senere dro han ned til Akab i Samaria. Akab slaktet sauer og okser i mengder for ham og for folket som var med ham, og han overtalte ham til å dra opp med seg til Ramot i Gilead.

    3Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: Vil du dra med meg til Ramot i Gilead? Han svarte: Jeg er som du, og mitt folk som ditt folk; vi skal være med deg i krigen.

  • 22Profeten kom til Israels konge og sa: Gå og styrk deg; legg merke til og se hva du gjør, for ved årsskiftet vil Arams konge dra opp mot deg igjen.

  • 1Så sier Herren: Gå ned til Juda-kongens hus og tal der dette ordet,

  • 20De sto tidlig opp neste morgen og dro ut til Tekoa-ørkenen. Mens de dro ut, sto Josjafat fram og sa: Hør på meg, Juda og dere Jerusalems innbyggere! Tro på Herren deres Gud, så skal dere stå fast; tro på hans profeter, så skal dere ha framgang.