1 Kongebok 22:13
Sendebudet som var gått for å hente Mika, talte til ham og sa: Se, profetenes ord er enstemmig godt for kongen; la, jeg ber deg, ditt ord være som en av deres, og tal det som er godt.
Sendebudet som var gått for å hente Mika, talte til ham og sa: Se, profetenes ord er enstemmig godt for kongen; la, jeg ber deg, ditt ord være som en av deres, og tal det som er godt.
Sendebudet som hadde gått for å hente Mika, talte til ham og sa: «Se, profetenes ord er med én munn gode for kongen. La derfor ditt ord være som ett av deres, og tal det som er godt.»
Sendebudet som var gått for å hente Mika, sa til ham: Se, profetenes ord er samstemt og gode for kongen. La ditt ord være som ett av deres, og tal godt!
Sendebudet som var gått for å hente Mikaja, talte til ham og sa: Se, profetenes ord er samstemmig gode for kongen. La ditt ord være som en av deres, og tal godt.
Budbringeren som gikk for å hente Mika, sa til ham: "Se nå, profetene taler samstemt til kongens fordel. La derfor ordet ditt være som deres og tal godt."
Sendebudet som gikk for å hente Mika, talte til ham og sa: «Se nå, profetenes ord er ett og det samme godt for kongen. La derfor ditt ord være som en av dem, og tal det gode.»
Og budbringeren som var sendt for å kalle på Mikaja, sa til ham: "Se nå, profetenes ord sier det beste for kongen med én stemme; du må tale det som er godt, jeg ber deg."
Budbringeren som gikk for å hente Mika sa til ham: Se, profetene har enstemmig profetert godt for kongen. La nå ditt ord være som deres og profeter godt.
Sendebudet som hadde gått for å hente Mika, sa til ham: 'Se, ordene til profetene enes om å gi kongen et godt svar. La ditt ord være som en av dem og tal godt.'
Sendebudet som gikk for å hente Mika, sa til ham: «Se, nå taler profetene med en stemme godt til kongen. La ditt ord være som deres ord, og tal godt.»
Budet som var sendt for å kalle Mikaia, sa til ham: «Se, profetene forkynner alt det gode for kongen med én munn. La ditt ord, jeg ber deg, være likt deres og tal det gode.»
Sendebudet som gikk for å hente Mika, sa til ham: «Se, nå taler profetene med en stemme godt til kongen. La ditt ord være som deres ord, og tal godt.»
Sendebudet som hadde gått for å hente Mika, sa til ham: «Se, profetenes ord er samstemt til kongens fordel. La ditt ord også være som en av dem, og tal godt.»
The messenger who went to summon Micaiah said to him, 'Behold, all the prophets are declaring good things to the king with one voice. Please let your word agree with theirs and say something favorable.'
Budbringeren som gikk for å hente Mika sa til ham: «Se, profetene taler enstemmig om gode ting til kongen. La nå ditt ord være som en av dem og tal godt.»
Og Budet, som var gaaet hen for at kalde Michæas, talede til ham, sigende: Kjære, see Propheternes Ord ere (som af) een Mund gode for Kongen; Kjære, lad dit Ord være ligesom Ens Ord af dem, og tal Godt.
And the messenger that was gone to call Micaiah spake unto him, saying, Behold now, the words of the prophets declare good unto the king with one mouth: let thy word, I pray thee, be like the word of one of them, and speak that which is good.
Budbringeren som gikk for å hente Mika, talte til ham og sa: Se, ordene til profetene er som én stemme om at kongen skal få lykke. La ditt ord, ber jeg deg, være som en av dem, og tal godt.
And the messenger that was gone to call Micaiah spoke to him, saying, Behold now, the words of the prophets declare good to the king with one accord: let your word, I beg you, be like the word of one of them, and speak what is good.
Budbringeren som gikk for å hente Mika, sa til ham: Se, profetene forutsier samlet godt for kongen. La nå ditt ord være som en av dem og tal godt.
Budbæreren som hadde gått for å hente Mika, sa til ham: 'Hør på meg, alle profetene taler gode ord til kongen med en munn. Så la ditt ord være som deres, og tal gode ord.'
Budbringeren som hadde hentet Mika, sa til ham: "Se, alle profetene taler godt til kongen med én røst. La dine ord også være som deres, og tal godt."
Tjeneren som hadde hentet Mika sa til ham: Se, alle profetene sier med ett sinn gode ting til kongen; la derfor dine ord være som deres, og si noe godt.
And the messaunger that wente to call Micheas sayde vnto him: Beholde, The wordes of ye prophetes are with one acorde good before the kynge, let thy worde therfore be as their worde, and speake thou good also.
And the messenger that was gone to call Michaiah spake vnto him, saying, Beholde now, the wordes of the prophets declare good vnto the King with one accorde: let thy word therefore, I pray thee, be like the worde of one of them, and speake thou good.
And the messenger that was gone to cal Michea, spake vnto him, saying: Beholde, the wordes of ye prophetes speake good vnto the king with one mouth: Let thy worde therefore I pray thee, be lyke the worde of euery one of them, to speake that whiche is good.
And the messenger that was gone to call Micaiah spake unto him, saying, Behold now, the words of the prophets [declare] good unto the king with one mouth: let thy word, I pray thee, be like the word of one of them, and speak [that which is] good.
The messenger who went to call Micaiah spoke to him, saying, See now, the words of the prophets [declare] good to the king with one mouth: please let your word be like the word of one of them, and speak you good.
And the messenger who hath gone to call Micaiah hath spoken unto him, saying, `Lo, I pray thee, the words of the prophets, with one mouth, `are' good towards the king; let it be, I pray thee, thy word as the word of one of them -- and thou hast spoken good.'
And the messenger that went to call Micaiah spake unto him, saying, Behold now, the words of the prophets `declare' good unto the king with one mouth: let thy word, I pray thee, be like the word of one of them, and speak thou good.
And the messenger that went to call Micaiah spake unto him, saying, Behold now, the words of the prophets [declare] good unto the king with one mouth: let thy word, I pray thee, be like the word of one of them, and speak thou good.
Now the servant who had gone to get Micaiah said to him, See now, all the prophets with one voice are saying good things to the king; so let your words be like theirs and say good things.
The messenger who went to call Micaiah spoke to him, saying, "See now, the prophets declare good to the king with one mouth. Please let your word be like the word of one of them, and speak good."
Now the messenger who went to summon Micaiah said to him,“Look, the prophets are in complete agreement that the king will succeed. Your words must agree with theirs; you must predict success.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Alle profetene profeterte på samme måte og sa: Dra opp til Ramot i Gilead og få framgang, for Herren skal gi det i kongens hånd.
12Sendebudet som gikk for å hente Mika, sa til ham: Se, profetenes ord er samstemt gode for kongen; la derfor ditt ord, jeg ber deg, være som et av deres, og tal du godt.
13Men Mika sa: Så sant Herren lever, det min Gud sier, det vil jeg si.
14Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra opp til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la det være? Han sa: Dra opp og ha framgang; de blir overgitt i deres hånd.
15Kongen sa til ham: Hvor mange ganger må jeg ta deg i ed på at du ikke skal si meg noe annet enn sannheten i Herrens navn?
12Alle profetene profeterte på samme vis og sa: Dra opp til Ramot i Gilead og ha framgang, for Herren vil gi det i kongens hånd.
14Men Mika sa: Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, det vil jeg tale.
15Så kom han til kongen. Kongen sa til ham: Mika, skal vi dra opp mot Ramot i Gilead til strid, eller skal vi la være? Han svarte: Dra opp og ha framgang; for Herren vil gi det i kongens hånd.
16Da sa kongen til ham: Hvor mange ganger skal jeg ta deg i ed at du ikke sier meg annet enn sannhet i Herrens navn?
17Da sa han: Jeg så hele Israel spredt over fjellene som sauer uten hyrde. Og Herren sa: De har ingen herre; la hver og én vende tilbake til sitt hus i fred.
18Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer noe godt om meg, men bare ondt?
19Mika sa: Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto omkring ham, på hans høyre og på hans venstre side.
20Og Herren sa: Hvem vil forlede Akab, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead? Den ene sa slik, den andre sa slik.
28Men Mika sa: Hvis du i det hele tatt kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt ved meg. Og han sa: Hør, alle folk!
27Men Mika sa: Kommer du virkelig tilbake i fred, har Herren ikke talt ved meg. Og han sa: Hør, alle folk!
22Herren sa til ham: Hvordan? Han svarte: Jeg vil gå ut og bli en løgnens ånd i munnen på alle hans profeter. Da sa han: Du skal forlede ham, og du skal lykkes; gå ut og gjør det.
23Se nå, Herren har lagt en løgnens ånd i munnen på alle disse profetene dine, og Herren har talt ondt om deg.
24Da gikk Sidkia, sønn av Kenana, bort og slo Mika på kinnet og sa: Hvilken vei gikk Herrens Ånd fra meg for å tale til deg?
25Mika sa: Se, du skal få se det den dagen du går inn i et indre kammer for å gjemme deg.
26Da sa Israels konge: Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til Joas, kongens sønn,
5Josjafat sa til Israels konge: Søk, jeg ber deg, råd hos Herren i dag.
6Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og sa til dem: Skal jeg dra opp mot Ramot i Gilead til strid, eller skal jeg la være? De sa: Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.
7Men Josjafat sa: Er det ikke her en profet for Herren til, så vi kan rådføre oss med ham?
8Israels konge sa til Josjafat: Det er ennå én mann ved hvem vi kan spørre Herren, Mika, sønn av Jimla; men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt. Josjafat sa: La ikke kongen si slikt.
9Da kalte Israels konge på en hoffmann og sa: Skynd deg og hent Mika, sønn av Jimla.
10Israels konge og Josjafat, Judas konge, satt hver på sin trone, kledd i sine kongelige kapper, på en åpen plass ved inngangen til porten i Samaria; og alle profetene profeterte foran dem.
21Han sa: Jeg vil gå ut og bli en løgnånd i munnen på alle hans profeter. Da sa Herren: Du skal lokke ham, og du skal også seire. Gå ut og gjør det slik.
22Se nå, Herren har lagt en løgnånd i munnen på disse profetene dine, og Herren har kunngjort ulykke mot deg.
23Da kom Sidkia, sønn av Kenana, fram og slo Mika på kinnet og sa: Hvilken vei gikk Herrens Ånd fra meg for å tale til deg?
24Mika sa: Se, det skal du få se den dagen du går inn i et indre rom for å gjemme deg.
25Da sa Israels konge: Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvedsmann, og til Joas, kongesønnen,
4Men Josjafat sa til Israels konge: La oss, jeg ber deg, spørre etter Herrens ord i dag.
5Da samlet Israels konge fire hundre profeter og sa til dem: Skal vi dra opp for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? De sa: Dra opp, for Gud vil gi det i kongens hånd.
6Men Josjafat sa: Finnes det ikke her i tillegg en profet for Herren, så vi kan spørre ham?
7Israels konge sa til Josjafat: Det er ennå én mann som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham; for han profeterer aldri godt om meg, bare ondt. Det er Mika, sønn av Jimla. Josjafat sa: La ikke kongen si det.
8Da kalte Israels konge på en av sine hoffmenn og sa: Hent straks Mika, sønn av Jimla.
9Israels konge og Josjafat, Judas konge, satt hver på sin trone, kledd i sine kapper, på en åpen plass ved porten til Samaria; og alle profetene profeterte foran dem.
17Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke at han ikke ville profetere godt om meg, men bare ondt?
18Da sa han igjen: Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og venstre side.
19Og Herren sa: Hvem vil lokke Akab, Israels konge, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead? Den ene sa slik, den andre sånn.
1Så sier Herren: Gå ned til Juda-kongens hus og tal der dette ordet,
12Josjafat sa: Herrens ord er hos ham. Så drog Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
1Og Herrens ord kom til meg:
2Menneskesønn, profetér mot Israels profeter som profeterer, og si til dem som profeterer ut fra sitt eget hjerte: Hør Herrens ord!
13Da fortalte Mikaia dem alle ordene han hadde hørt da Baruk leste boken i folkets påhør.
16Så sier Herren, hærskarenes Gud: Hør ikke på ordene fra de profetene som profeterer for dere! De fyller dere med tomhet. De taler syner av sitt eget hjerte, ikke det som kommer fra Herrens munn.
17Da sa Herren til meg: Det de har sagt, er godt.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder ordene du har hørt,
7Du har også utnevnt profeter til å forkynne om deg i Jerusalem og si: Det er en konge i Juda! Nå vil dette bli meldt til kongen. Så kom nå, la oss rådslå sammen.
26Men når det gjelder Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si til ham: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt: