1 Kongebok 22:8
Israels konge sa til Josjafat: Det er ennå én mann ved hvem vi kan spørre Herren, Mika, sønn av Jimla; men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt. Josjafat sa: La ikke kongen si slikt.
Israels konge sa til Josjafat: Det er ennå én mann ved hvem vi kan spørre Herren, Mika, sønn av Jimla; men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt. Josjafat sa: La ikke kongen si slikt.
Israels konge sa til Josjafat: «Det er ennå én mann som vi kan spørre Herren gjennom: Mika, sønn av Jimla. Men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt.» Josjafat sa: «Kongen må ikke snakke slik.»
Israels konge svarte Josjafat: Det er enda én mann vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt. Det er Mika, sønn av Jimla. Josjafat sa: Kongen må ikke si slikt!
Israels konge sa til Josjafat: Det er ennå en mann vi kan spørre HERREN gjennom, Mikaja, sønn av Jimla. Men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt. Josjafat sa: La ikke kongen si så.
Israels konge svarte Josjafat: "Det er enda en mann som kan søke råd fra Herren, men jeg hater ham fordi han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt. Det er Mika, sønn av Jimla." Josjafat sa: "Kongen skulle ikke si slik."
Israels konge sa til Josjafat: «Det er ennå én mann, Mika, sønn av Jimla, som vi kan spørre Herren til råds gjennom. Men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt.» Josjafat sa: «La ikke kongen si slik.»
Kongen av Israel svarte Josjafat: "Det er én mann til, Mikaja, sønn av Imalah. Vi kan spørre ham om Herren; men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt." Josjafat sa: "La ikke kongen si slik."
Israels konge svarte Josafat: Det er enda en mann vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham, fordi han ikke profeterer godt for meg, bare ondt; og det er Mika, sønn av Jimla. Josafat sa: Kongen må ikke si slikt.
Kongen av Israel sa til Joasjafat: 'Det er én mann igjen som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham fordi han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt. Det er Mika, sønn av Jimla.' Joasjafat sa: 'La ikke kongen si det slik.'
Kongen av Israel svarte Josjafat: «Det er fortsatt en mann, Mika, sønn av Jimla, som vi kan spørre Herren gjennom. Men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt.» Josjafat sa: «La ikke kongen si slik.»
Da svarte Israels konge: «Det finnes ennå én mann, Mikaia, Imlahs sønn, gjennom hvem vi kan forhøre oss hos Herren; men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, men ondt.» Josjafat svarte: «La ikke kongen si så.»
Kongen av Israel svarte Josjafat: «Det er fortsatt en mann, Mika, sønn av Jimla, som vi kan spørre Herren gjennom. Men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt.» Josjafat sa: «La ikke kongen si slik.»
Kongen av Israel sa til Josjafat: «Det er enda én mann vi kan rådspørre Herren gjennom, Mika, sønn av Jimla, men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt.» Josjafat sa: «La ikke kongen si slik.»
The king of Israel said to Jehoshaphat, 'There is still one man through whom we can inquire of the LORD, but I hate him because he never prophesies anything good about me, only bad. His name is Micaiah son of Imlah.' Jehoshaphat replied, 'The king should not say such a thing.'
Kongen av Israel svarte Josjafat: «Det er én mann til som vi kan rådspørre Herren gjennom, men jeg hater ham fordi han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt. Han heter Mika, sønn av Jimla.» Josjafat sa: «La ikke kongen si slikt.»
Og Israels Konge sagde til Josaphat: (Her er) endnu en Mand, ved hvem man kan spørge Herren ad; men jeg, jeg hader ham, fordi han spaaer ikke Godt over mig, men Ondt; (det er) Michæas, Jimlas Søn; og Josaphat sagde: Kongen sige ikke saa.
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, There is yet one man, Micaiah the son of Imlah, by whom we may inquire of the LORD: but I hate him; for he doth not prophesy good concerning me, but evil. And Jehoshaphat said, Let not the king say so.
Israels konge sa til Josjafat: Det er ennå en mann, Mika, sønn av Jimla, som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt. Og Josjafat sa: Ikke la kongen si slik.
And the king of Israel said to Jehoshaphat, There is yet one man, Micaiah the son of Imlah, by whom we may inquire of the Lord: but I hate him; for he does not prophesy good concerning me, but evil. And Jehoshaphat said, Let not the king say so.
Israels konge sa til Josjafat: Det finnes enda en mann som vi kan spørre Herren gjennom, Mika, sønn av Jimla. Men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt. Josjafat sa: La ikke kongen si så.
Kongen av Israel svarte Josjafat: 'Det er en mann til som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt. Det er Mika, sønn av Jimla.' Josjafat sa: 'La ikke kongen si slikt!'
Kongen av Israel svarte Josjafat: "Det er enda én mann vi kan spørre Jehova gjennom, Mika, Imla-s sønn. Men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt." Josjafat sa: "La ikke kongen si sånt."
Kongen av Israel sa til Josjafat: Det er enda en mann som vi kan spørre Herren om råd gjennom, Mika, sønn av Jimla. Men jeg liker ham ikke, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt. Josjafat sa: Kongen bør ikke si sånt.
The kinge of Israel saide vnto Iosaphat Here is yet a man, one Micheas the sonne of Iemla, at whom we maye axe of the LORDE: but I hate him, for he prophecieth me no good, but euell. Iosaphat sayde: Let not the kynge saye so.
And the King of Israel said vnto Iehoshaphat, There is yet one man (Michaiah the sonne of Imlah) by whom we may aske counsel of the Lord, but I hate him: for he doeth not prophecie good vnto me, but euill; Iehoshaphat sayd, Let not the King say so.
And the king of Israel sayde vnto Iehosaphat: There is yet one man (Michea the sonne of Iimla) by whom we may aske counsell of the Lorde: But I hate him, for he doth not prophecie good vnto me, but euyll. And Iehosaphat sayde: Let not the king say so.
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, [There is] yet one man, Micaiah the son of Imlah, by whom we may enquire of the LORD: but I hate him; for he doth not prophesy good concerning me, but evil. And Jehoshaphat said, Let not the king say so.
The king of Israel said to Jehoshaphat, there is yet one man by whom we may inquire of Yahweh, Micaiah the son of Imlah: but I hate him; for he does not prophesy good concerning me, but evil. Jehoshaphat said, "Don't let the king say so."
And the king of Israel saith unto Jehoshaphat, `Yet -- one man to seek Jehovah by him, and I have hated him, for he doth not prophesy concerning me good, but evil -- Micaiah son of Imlah;' and Jehoshaphat saith, `Let not the king say so.'
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, there is yet one man by whom we may inquire of Jehovah, Micaiah the son of Imlah: but I hate him; for he doth not prophesy good concerning me, but evil. And Jehoshaphat said, Let not the king say so.
And the king of Israel said unto Jehoshaphat, there is yet one man by whom we may inquire of Jehovah, Micaiah the son of Imlah: but I hate him; for he doth not prophesy good concerning me, but evil. And Jehoshaphat said, Let not the king say so.
And the king of Israel said to Jehoshaphat, There is still one man by whom we may get directions from the Lord, Micaiah, son of Imlah; but I have no love for him, for he is a prophet of evil to me and not of good. And Jehoshaphat said, Let not the king say so.
The king of Israel said to Jehoshaphat, "There is yet one man by whom we may inquire of Yahweh, Micaiah the son of Imlah; but I hate him; for he does not prophesy good concerning me, but evil." Jehoshaphat said, "Don't let the king say so."
The king of Israel answered Jehoshaphat,“There is still one man through whom we can seek the LORD’s will. But I despise him because he does not prophesy prosperity for me, but disaster. His name is Micaiah son of Imlah.” Jehoshaphat said,“The king should not say such things.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: Vil du dra med meg til Ramot i Gilead? Han svarte: Jeg er som du, og mitt folk som ditt folk; vi skal være med deg i krigen.
4Men Josjafat sa til Israels konge: La oss, jeg ber deg, spørre etter Herrens ord i dag.
5Da samlet Israels konge fire hundre profeter og sa til dem: Skal vi dra opp for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? De sa: Dra opp, for Gud vil gi det i kongens hånd.
6Men Josjafat sa: Finnes det ikke her i tillegg en profet for Herren, så vi kan spørre ham?
7Israels konge sa til Josjafat: Det er ennå én mann som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham; for han profeterer aldri godt om meg, bare ondt. Det er Mika, sønn av Jimla. Josjafat sa: La ikke kongen si det.
8Da kalte Israels konge på en av sine hoffmenn og sa: Hent straks Mika, sønn av Jimla.
9Israels konge og Josjafat, Judas konge, satt hver på sin trone, kledd i sine kapper, på en åpen plass ved porten til Samaria; og alle profetene profeterte foran dem.
9Da kalte Israels konge på en hoffmann og sa: Skynd deg og hent Mika, sønn av Jimla.
10Israels konge og Josjafat, Judas konge, satt hver på sin trone, kledd i sine kongelige kapper, på en åpen plass ved inngangen til porten i Samaria; og alle profetene profeterte foran dem.
12Alle profetene profeterte på samme vis og sa: Dra opp til Ramot i Gilead og ha framgang, for Herren vil gi det i kongens hånd.
13Sendebudet som var gått for å hente Mika, talte til ham og sa: Se, profetenes ord er enstemmig godt for kongen; la, jeg ber deg, ditt ord være som en av deres, og tal det som er godt.
14Men Mika sa: Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, det vil jeg tale.
15Så kom han til kongen. Kongen sa til ham: Mika, skal vi dra opp mot Ramot i Gilead til strid, eller skal vi la være? Han svarte: Dra opp og ha framgang; for Herren vil gi det i kongens hånd.
16Da sa kongen til ham: Hvor mange ganger skal jeg ta deg i ed at du ikke sier meg annet enn sannhet i Herrens navn?
17Da sa han: Jeg så hele Israel spredt over fjellene som sauer uten hyrde. Og Herren sa: De har ingen herre; la hver og én vende tilbake til sitt hus i fred.
18Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer noe godt om meg, men bare ondt?
19Mika sa: Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto omkring ham, på hans høyre og på hans venstre side.
20Og Herren sa: Hvem vil forlede Akab, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead? Den ene sa slik, den andre sa slik.
17Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke at han ikke ville profetere godt om meg, men bare ondt?
18Da sa han igjen: Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og venstre side.
19Og Herren sa: Hvem vil lokke Akab, Israels konge, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead? Den ene sa slik, den andre sånn.
4Han sa til Josjafat: Vil du dra med meg til strid mot Ramot i Gilead? Josjafat sa til Israels konge: Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.
5Josjafat sa til Israels konge: Søk, jeg ber deg, råd hos Herren i dag.
6Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og sa til dem: Skal jeg dra opp mot Ramot i Gilead til strid, eller skal jeg la være? De sa: Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.
7Men Josjafat sa: Er det ikke her en profet for Herren til, så vi kan rådføre oss med ham?
26Da sa Israels konge: Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til Joas, kongens sønn,
27og si: Så sier kongen: Sett denne mannen i fengsel, og gi ham nødens brød og nødens vann, til jeg kommer tilbake i fred.
28Men Mika sa: Hvis du i det hele tatt kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt ved meg. Og han sa: Hør, alle folk!
29Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
12Sendebudet som gikk for å hente Mika, sa til ham: Se, profetenes ord er samstemt gode for kongen; la derfor ditt ord, jeg ber deg, være som et av deres, og tal du godt.
13Men Mika sa: Så sant Herren lever, det min Gud sier, det vil jeg si.
14Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra opp til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la det være? Han sa: Dra opp og ha framgang; de blir overgitt i deres hånd.
15Kongen sa til ham: Hvor mange ganger må jeg ta deg i ed på at du ikke skal si meg noe annet enn sannheten i Herrens navn?
2Men Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Josjafat: Skal du hjelpe de ugudelige og elske dem som hater Herren? Derfor er det vrede over deg fra Herren.
22Se nå, Herren har lagt en løgnånd i munnen på disse profetene dine, og Herren har kunngjort ulykke mot deg.
23Da kom Sidkia, sønn av Kenana, fram og slo Mika på kinnet og sa: Hvilken vei gikk Herrens Ånd fra meg for å tale til deg?
24Mika sa: Se, det skal du få se den dagen du går inn i et indre rom for å gjemme deg.
25Da sa Israels konge: Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvedsmann, og til Joas, kongesønnen,
23Se nå, Herren har lagt en løgnens ånd i munnen på alle disse profetene dine, og Herren har talt ondt om deg.
24Da gikk Sidkia, sønn av Kenana, bort og slo Mika på kinnet og sa: Hvilken vei gikk Herrens Ånd fra meg for å tale til deg?
27Men Mika sa: Kommer du virkelig tilbake i fred, har Herren ikke talt ved meg. Og han sa: Hør, alle folk!
10Da sa Israels konge: Ve! Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd!
11Men Josjafat sa: Finnes det ikke her en profet for Herren, så vi kan rådspørre Herren gjennom ham? En av Israels konges tjenere svarte: Her er Elisa, Sjafats sønn, han som helte vann over Elias hender.
12Josjafat sa: Herrens ord er hos ham. Så drog Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
13Elisa sa til Israels konge: Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter! Men Israels konge sa til ham: Nei! For Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder ordene du har hørt,
7Men en gudsmann kom til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, nemlig med hele Efraims folk.
7Da kalte Israels konge sammen alle de eldste i landet og sa: Legg merke til og se hvordan denne mannen søker ulykke! For han har sendt bud til meg om mine hustruer og mine barn og mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham ikke.
30Kongen av Syria hadde gitt befaling til sjefene for stridsvognene som var med ham: Dere skal ikke kjempe mot noen, verken små eller store, annet enn mot Israels konge.
26Men når det gjelder Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si til ham: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt: