2 Krønikebok 18:15
Kongen sa til ham: Hvor mange ganger må jeg ta deg i ed på at du ikke skal si meg noe annet enn sannheten i Herrens navn?
Kongen sa til ham: Hvor mange ganger må jeg ta deg i ed på at du ikke skal si meg noe annet enn sannheten i Herrens navn?
Kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg ta deg i ed at du ikke sier meg annet enn sannhet i Herrens navn?»
Kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg ta deg i ed på at du ikke sier meg annet enn sannhet i Herrens navn?
Kongen sa til ham: «Hvor mange ganger må jeg besverge deg at du ikke skal tale annet enn sannhet til meg i HERRENS navn?»
Men kongen sa til ham: 'Hvor mange ganger må jeg be deg om å ikke tale annet enn sannhet til meg i Herrens navn?'
Kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg be deg om å ikke si noe annet til meg enn sannheten i Herrens navn?»
Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger må jeg be deg om å si sannheten til meg i Herrens navn?»
Men kongen sa til ham: Hvor mange ganger må jeg be deg sverge at du bare skal si sannheten i Herrens navn?
Kongen sa til ham: 'Hvor mange ganger må jeg besverge deg at du ikke skal si annet enn sannheten i Herrens navn?'
Men kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg be deg om ikke å si noe annet enn sannheten i Herrens navn?
Kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg advare deg om kun å fortelle meg sannheten i HERRENS navn?»
Men kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg be deg om ikke å si noe annet enn sannheten i Herrens navn?
Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg få deg til å sverge at du ikke sier meg annet enn sannheten i Herrens navn?»
The king said to him, 'How many times must I make you swear to tell me nothing but the truth in the name of the LORD?'
Men kongen sa til ham: 'Hvor mange ganger skal jeg ta deg i ed på at du ikke skal tale annet enn sannheten i Herrens navn?'
Og Kongen sagde til ham: Hvormange Gange skal jeg besværge dig, at du Intet siger mig uden Sandheden i Herrens Navn?
And the king said to him, How many times shall I adjure thee that thou say nothing but the truth to me in the name of the LORD?
Kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg besverge deg om å ikke tale annet enn sannheten til meg i Herrens navn?
And the king said to him, How many times shall I make you swear that you tell me nothing but the truth in the name of the LORD?
Kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg be deg om å ikke tale annet enn sannheten til meg i Herrens navn?
Kongen sa til ham: 'Hvor mange ganger skal jeg besverge deg om å tale sannheten til meg i Herrens navn?'
Og kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg pålegge deg at du ikke taler til meg annet enn sannhet i Herrens navn?
Og kongen sa til ham: Har jeg ikke gang på gang krevd at du kun sier sannheten til meg i Herrens navn?
But ye kynge sayde vnto him: I charge ye yet agayne, that thou tell me nothinge but ye trueth in the name of the LORDE.
And the King sayd to him, Howe oft shall I charge thee, that thou tell mee nothing but the trueth in the Name of the Lord?
And the king sayde to him: So and so many times do I charge thee that thou say nothing but the trueth to me in the name of the Lorde.
And the king said to him, How many times shall I adjure thee that thou say nothing but the truth to me in the name of the LORD?
The king said to him, How many times shall I adjure you that you speak to me nothing but the truth in the name of Yahweh?
And the king saith unto him, `How many times am I adjuring thee, that thou speak unto me only truth in the name of Jehovah?'
And the king said to him, How many times shall I adjure thee that thou speak unto me nothing but the truth in the name of Jehovah?
And the king said to him, How many times shall I adjure thee that thou speak unto me nothing but the truth in the name of Jehovah?
And the king said to him, Have I not, again and again, put you on your oath to say nothing to me but what is true in the name of the Lord?
The king said to him, "How many times shall I adjure you that you speak to me nothing but the truth in the name of Yahweh?"
The king said to him,“How many times must I make you solemnly promise in the name of the LORD to tell me only the truth?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Sendebudet som var gått for å hente Mika, talte til ham og sa: Se, profetenes ord er enstemmig godt for kongen; la, jeg ber deg, ditt ord være som en av deres, og tal det som er godt.
14Men Mika sa: Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, det vil jeg tale.
15Så kom han til kongen. Kongen sa til ham: Mika, skal vi dra opp mot Ramot i Gilead til strid, eller skal vi la være? Han svarte: Dra opp og ha framgang; for Herren vil gi det i kongens hånd.
16Da sa kongen til ham: Hvor mange ganger skal jeg ta deg i ed at du ikke sier meg annet enn sannhet i Herrens navn?
17Da sa han: Jeg så hele Israel spredt over fjellene som sauer uten hyrde. Og Herren sa: De har ingen herre; la hver og én vende tilbake til sitt hus i fred.
18Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer noe godt om meg, men bare ondt?
19Mika sa: Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto omkring ham, på hans høyre og på hans venstre side.
20Og Herren sa: Hvem vil forlede Akab, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead? Den ene sa slik, den andre sa slik.
12Sendebudet som gikk for å hente Mika, sa til ham: Se, profetenes ord er samstemt gode for kongen; la derfor ditt ord, jeg ber deg, være som et av deres, og tal du godt.
13Men Mika sa: Så sant Herren lever, det min Gud sier, det vil jeg si.
14Da han kom til kongen, sa kongen til ham: Mika, skal vi dra opp til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la det være? Han sa: Dra opp og ha framgang; de blir overgitt i deres hånd.
3Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: Vil du dra med meg til Ramot i Gilead? Han svarte: Jeg er som du, og mitt folk som ditt folk; vi skal være med deg i krigen.
4Men Josjafat sa til Israels konge: La oss, jeg ber deg, spørre etter Herrens ord i dag.
5Da samlet Israels konge fire hundre profeter og sa til dem: Skal vi dra opp for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? De sa: Dra opp, for Gud vil gi det i kongens hånd.
26Da sa Israels konge: Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til Joas, kongens sønn,
27og si: Så sier kongen: Sett denne mannen i fengsel, og gi ham nødens brød og nødens vann, til jeg kommer tilbake i fred.
28Men Mika sa: Hvis du i det hele tatt kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt ved meg. Og han sa: Hør, alle folk!
17Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke at han ikke ville profetere godt om meg, men bare ondt?
18Da sa han igjen: Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og venstre side.
19Og Herren sa: Hvem vil lokke Akab, Israels konge, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead? Den ene sa slik, den andre sånn.
42Da sendte kongen bud og kalte på Sjimi og sa til ham: Lot jeg deg ikke sverge ved Herren, og advarte jeg deg ikke og sa: Vit for visst at den dagen du går ut og ferdes ute noe sted, skal du dø? Og du sa til meg: Det ordet jeg har hørt, er godt.
43Hvorfor har du da ikke holdt Herrens ed og det budet jeg påla deg?
5Josjafat sa til Israels konge: Søk, jeg ber deg, råd hos Herren i dag.
6Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og sa til dem: Skal jeg dra opp mot Ramot i Gilead til strid, eller skal jeg la være? De sa: Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder ordene du har hørt,
22Se nå, Herren har lagt en løgnånd i munnen på disse profetene dine, og Herren har kunngjort ulykke mot deg.
23Da kom Sidkia, sønn av Kenana, fram og slo Mika på kinnet og sa: Hvilken vei gikk Herrens Ånd fra meg for å tale til deg?
24Mika sa: Se, det skal du få se den dagen du går inn i et indre rom for å gjemme deg.
25Da sa Israels konge: Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvedsmann, og til Joas, kongesønnen,
26og si: Så sier kongen: Sett denne mannen i fengsel, og gi ham nødens brød og nødens vann, til jeg kommer trygt tilbake.
27Men Mika sa: Kommer du virkelig tilbake i fred, har Herren ikke talt ved meg. Og han sa: Hør, alle folk!
28Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
18Da svarte kongen kvinnen: Skjul ikke for meg, jeg ber deg, det jeg nå spør deg om. Kvinnen sa: Min herre kongen må bare spørre.
8Israels konge sa til Josjafat: Det er ennå én mann ved hvem vi kan spørre Herren, Mika, sønn av Jimla; men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, bare ondt. Josjafat sa: La ikke kongen si slikt.
9Da kalte Israels konge på en hoffmann og sa: Skynd deg og hent Mika, sønn av Jimla.
7Israels konge sa til Josjafat: Det er ennå én mann som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham; for han profeterer aldri godt om meg, bare ondt. Det er Mika, sønn av Jimla. Josjafat sa: La ikke kongen si det.
8Da kalte Israels konge på en av sine hoffmenn og sa: Hent straks Mika, sønn av Jimla.
26Men når det gjelder Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si til ham: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
9Han sa: Hva har jeg gjort, siden du vil overgi din tjener i Ahabs hånd, så han dreper meg?
10Så sant Herren din Gud lever: Det finnes ikke et folk eller rike som min herre ikke har sendt for å lete etter deg. Og når de sa: Han er ikke her, tok han ed av det riket og det folket på at de ikke hadde funnet deg.
11Og nå sier du: Gå, si til din herre: Se, Elia er her.
12De sa: Det er ikke sant! Si oss det nå. Han sa: Slik og slik talte han til meg: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel.
10Kongen sa: Om noen sier deg imot, så før ham til meg, og han skal ikke røre deg mer.
1Så sier Herren: Gå ned til Juda-kongens hus og tal der dette ordet,
23Da sverget kong Salomo ved Herren og sa: Måtte Gud gjøre slik med meg, ja enda verre, om ikke Adonija med dette ordet har talt mot sitt eget liv.
2Jeg råder deg til å holde kongens bud, på grunn av den eden du har sverget ved Gud.
12Kvinnen sa: La din tjenestekvinne, jeg ber deg, få si ett ord til min herre kongen. Han sa: Tal.
37Slik skal du si til profeten: Hva har Herren svart deg? og: Hva har Herren talt?
30slik jeg har sverget for deg ved Herren, Israels Gud: Sannelig, din sønn Salomo skal bli konge etter meg, og han skal sitte på min trone i mitt sted – slik vil jeg sannelig gjøre i dag.