Da sendte kongen bud og kalte på Sjimi og sa til ham: Lot jeg deg ikke sverge ved Herren, og advarte jeg deg ikke og sa: Vit for visst at den dagen du går ut og ferdes ute noe sted, skal du dø? Og du sa til meg: Det ordet jeg har hørt, er godt.
Kongen sendte bud, kalte Sjimi til seg og sa til ham: «Satte jeg deg ikke under ed ved Herren og advarte deg og sa: Den dagen du går ut og drar hit eller dit, skal du for visst vite at du skal dø? Da sa du til meg: Det er godt, ordet har jeg hørt.»
Da sendte kongen bud og kalte Sjimi og sa til ham: «Var det ikke jeg som lot deg sverge ved Herren og også advarte deg og sa: Den dagen du går ut og drar hit eller dit, skal du vite for visst at du må dø? Og du sa til meg: Det er godt; det har jeg hørt.»
Kongen sendte bud etter Sjimi og sa til ham: Lot jeg deg ikke sverge ved HERREN og advarte deg og sa: Den dag du går ut og drar noe sted, da vit for visst at du skal dø? Og du sa til meg: Det er et godt ord jeg har hørt.
Kongen sendte bud etter Sjimi og sa til ham: «Sverget jeg ikke til deg ved Herren og advarte deg og sa: 'På den dagen du drar ut og går noe sted som helst, skal du vite at du sannelig skal dø?' Og du sa til meg: 'Godt sagt. Jeg har hørt.'
Da sendte kongen og kalte Sjimei, og sa til ham: Har jeg ikke fått deg til å sverge ved Herren og advart deg og sagt: Den dagen du drar ut og vandrer rundt, hvor som helst, skal du vite for visst at du skal dø? Og du sa til meg: Den ting jeg har hørt, er god.
Kongen sendte og kalte på Sjemi og sa til ham: Visste jeg ikke at jeg ba deg om å sverge ved Herren og sa til deg, Vite med sikkerhet, den dagen du går ut og ferdes et eller annet sted, at du absolutt skal dø? Og du svarte meg: Det ordet er godt.
Så sendte kongen bud etter Simei og sa til ham: Har jeg ikke fått deg til å sverge ved Herren og advart deg med ordene: Den dagen du går ut og går hit eller dit, skal du vite at du skal dø? Og du svarte meg: Det er et godt ord, det jeg har hørt.
Kongen sendte bud etter Sjim'i og sa til ham: «Sverget jeg ikke til deg ved Herren, og advarte deg: ‘Den dagen du drar ut og går hit eller dit, skal du dø’. Og du sa til meg: ‘Godt, jeg forstår’?
Og kongen sendte bud etter Sjimi og sa til ham: Gjorde jeg deg ikke til å sverge ved Herren, og formante deg, og sa: Du skal vite sikkert, den dagen du går ut og vandrer hvor som helst, da skal du sikkert dø? Og du sa til meg: Det ordet jeg har hørt er godt.
Kongen sendte etter Shimei og sa: ‘Skulkede jeg deg ikke å sverge ved Herren og advare deg: Vær sikker på at den dag du går utenfor, skal du dø? Du svarte meg at ordene var gode.’
Og kongen sendte bud etter Sjimi og sa til ham: Gjorde jeg deg ikke til å sverge ved Herren, og formante deg, og sa: Du skal vite sikkert, den dagen du går ut og vandrer hvor som helst, da skal du sikkert dø? Og du sa til meg: Det ordet jeg har hørt er godt.
Da sendte kongen bud etter Sjimi og sa til ham: 'Var det ikke jeg som fikk deg til å sverge ved Herren og advarte deg og sa: På den dagen du drar ut og går hit eller dit, skal du vite med sikkerhet at du skal dø? Og du svarte til meg: Det er godt, jeg har hørt.'
the king summoned Shimei and said to him, 'Did I not make you swear by the LORD and warn you, “On the day you leave and go anywhere, you can be certain you will die”? And you said to me, “What you say is good; I will obey.”
Kongen sendte bud og kalte på Sjimi og sa: «Sverget jeg deg ikke ved Herren og advarte deg, sa jeg ikke: Den dagen du går ut og reiser noe annet sted, skal du vite sannelig at du skal dø? Og du sa til meg: 'Det du har sagt er godt, jeg har hørt det.'
Og Kongen sendte hen og lod kalde Simei, og sagde til ham: Har jeg ikke besvoret dig ved Herren, og vidnet for dig og sagt: Paa hvilken Dag du gaaer ud og gaaer hid eller did, skal du vist vide, at du skal visseligen døe? og du sagde til mig: Det Ord er godt, som jeg har hørt.
And the king sent and called for Shimei, and said unto him, Did I not make thee to swear by the LORD, and protested unto thee, saying, Know for a certain, on the day thou goest out, and walkest abroad any whither, that thou shalt surely die? and thou saidst unto me, The word that I have heard is good.
Og kongen sendte bud og kalte på Sjime'i og sa til ham: Ga jeg deg ikke et ed ved Herren, og advarte deg og sa: Vit for visst at den dagen du går ut og går noe sted, skal du visselig dø? Og du sa til meg: Ordet som jeg har hørt er godt.
And the king sent and called for Shimei, and said to him, Did I not make you swear by the Lord, and warned you, saying, Know for certain, on the day you go out and walk abroad anywhere, that you shall surely die? And you said to me, The word I have heard is good.
Kongen sendte bud på Sjimi og sa til ham: Jeg har ikke bedt deg ved Herren og advart deg, og sagt: Vit for sikkert, at den dagen du går ut og vandrer rundt et eller annet sted, skal du visselig dø? Og du sa til meg: Ordet som jeg har hørt, er godt.
kalte kongen på Simei og sa til ham: "Sverget jeg ikke til deg ved Herren og advarte deg: Den dagen du går ut og vandrer hvor som helst, skal du vet at du skal dø? Og du svarte meg: 'Det du sier, er godt.'
Kongen kalte på Sjimei og sa til ham: Jeg fikk deg til å sverge ved Herren og advarte deg og sa: Vær sikker på at den dagen du går ut og drar noe sted, skal du dø? Og du sa til meg: Det ordet jeg har hørt er godt.
Så sendte kongen bud etter Sjime'i og sa til ham: Gjorde jeg deg ikke klar til å sverge ved Herren og protesterte mot deg, og sa: Vær sikker på at den dagen du går ut fra her, hvor enn du går, vil du dø? Og du sa til meg: Bra!
And the king sent and called for Shimei, and said unto him, Did I not adjure thee by Jehovah, and protest unto thee, saying, Know for certain, that on the day thou goest out, and walkest abroad any whither, thou shalt surely die? and thou saidst unto me, The saying that I have heard is good.
And the king sent and called for Shimei, and said unto him, Did I not make thee to swear by the LORD, and protested unto thee, saying, Know for a certain, on the day thou goest out, and walkest abroad any whither, that thou shalt surely die? and thou saidst unto me, The word that I have heard is good.
Then sent the kynge, and caused for to call Semei, and sayde vnto him: Sware not I to the by the LORDE, and assured the, and sayde: Loke what daye so euer thou departest out and goest hither or thither, be sure that thou shalt dye the death? And thou saydest vnto me: I haue herde a good meanynge.
And the King sent and called Shimei, and sayde vnto him, Did I not make thee to sweare by the Lorde, and protested vnto thee, saying, That day that thou goest out, and walkest any whither, knowe assuredly that thou shalt dye the death? And thou saydest vnto mee, The thing is good, that I haue heard.
And the king sent & called Semei, and said vnto him: Did I not charge thee by the Lorde with an oth, & testified vnto thee, saying: Be sure, that whensoeuer thou goest out & walkest abroade any whyther, thou shalt bye the death? And thou saydest vnto me: It is good tydinges that I haue heard.
And the king sent and called for Shimei, and said unto him, Did I not make thee to swear by the LORD, and protested unto thee, saying, Know for a certain, on the day thou goest out, and walkest abroad any whither, that thou shalt surely die? and thou saidst unto me, The word [that] I have heard [is] good.
The king sent and called for Shimei, and said to him, Didn't I adjure you by Yahweh, and protest to you, saying, Know for certain, that on the day you go out, and walk abroad any where, you shall surely die? and you said to me, The saying that I have heard is good.
and the king sendeth and calleth for Shimei, and saith unto him, `Have I not caused thee to swear by Jehovah -- and I testify against thee, saying, In the day of thy going out, and thou hast gone anywhere, thou dost certainly know that thou dost surely die; and thou sayest unto me, The word I have heard `is' good?
And the king sent and called for Shimei, and said unto him, Did I not adjure thee by Jehovah, and protest unto thee, saying, Know for certain, that on the day thou goest out, and walkest abroad any whither, thou shalt surely die? and thou saidst unto me, The saying that I have heard is good.
And the king sent and called for Shimei, and said unto him, Did I not adjure thee by Jehovah, and protest unto thee, saying, Know for certain, that on the day thou goest out, and walkest abroad any whither, thou shalt surely die? and thou saidst unto me, The saying that I have heard is good.
Then the king sent for Shimei, and said to him, Did I not make you take an oath by the Lord, protesting to you and saying, Be certain that on the day when you go out from here, wherever you go, death will overtake you? and you said to me, Very well!
The king sent and called for Shimei, and said to him, "Didn't I adjure you by Yahweh, and warn you, saying, 'Know for certain, that on the day you go out, and walk abroad any where, you shall surely die?' You said to me, 'The saying that I have heard is good.'
the king summoned Shimei and said to him,“You will recall that I made you take an oath by the LORD, and I solemnly warned you,‘If you ever leave and go anywhere, know for sure that you will certainly die.’ You said to me,‘The proposal is acceptable; I agree to it.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
43Hvorfor har du da ikke holdt Herrens ed og det budet jeg påla deg?
44Kongen sa videre til Sjimi: Du vet selv om all den ondskapen ditt hjerte er fullt av, den du gjorde mot min far David. Derfor skal Herren la din ondskap komme tilbake over ditt eget hode.
36Kongen sendte bud og kalte på Sjimi og sa til ham: Bygg deg et hus i Jerusalem og bo der, og gå ikke ut derfra noe sted.
37For det skal skje: Den dagen du går ut og krysser bekken Kidron, skal du vite for visst at du skal dø. Ditt blod skal være over ditt eget hode.
38Sjimi sa til kongen: Det du sier, er godt. Slik som min herre kongen sier, slik vil din tjener gjøre. Og Sjimi bodde i Jerusalem i mange dager.
39Men da tre år var gått, rømte to av Sjimis tjenere til Akisj, Maakas sønn, kongen i Gat. De fortalte Sjimi og sa: Se, tjenerne dine er i Gat.
40Da sto Sjimi opp, salte eselet sitt og dro til Gat, til Akisj, for å lete etter tjenerne sine. Sjimi dro og hentet tjenerne sine fra Gat.
41Det ble meldt Salomo at Sjimi hadde reist fra Jerusalem til Gat og var kommet tilbake.
21Men Abisjai, Serujas sønn, tok til orde og sa: Skulle ikke Sjimi dø for dette, fordi han forbannet Herrens salvede?
22Men David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner, siden dere i dag vil være motstandere for meg? Skal noen bli dømt til døden i dag i Israel? Vet ikke jeg at jeg i dag er konge over Israel?
23Da sa kongen til Sjimi: Du skal ikke dø. Og kongen sverget det til ham.
8Og se, du har også hos deg Sjimi, Geras sønn, en benjaminit fra Bahurim. Han forbannet meg med en hard forbannelse den dagen jeg dro til Mahanaim. Men han kom ned for å møte meg ved Jordan, og jeg sverget for ham ved Herren og sa: Jeg skal ikke drepe deg med sverd.
9La ham nå ikke være ustraffet! For du er en vis mann og vet hva du bør gjøre med ham. Men før hans grå hår med blod ned i graven.
23Da sverget kong Salomo ved Herren og sa: Måtte Gud gjøre slik med meg, ja enda verre, om ikke Adonija med dette ordet har talt mot sitt eget liv.
24Og nå, så sant Herren lever, han som har stadfestet meg og satt meg på min far Davids trone og har grunnlagt min ætt, slik han lovte: I dag skal Adonija dø.
25Og kong Salomo sendte Benaja, Jojadas sønn, og han slo ham i hjel.
29Kongen sverget og sa: Så sant Herren lever, han som har fridd min sjel fra all nød,
30slik jeg har sverget for deg ved Herren, Israels Gud: Sannelig, din sønn Salomo skal bli konge etter meg, og han skal sitte på min trone i mitt sted – slik vil jeg sannelig gjøre i dag.
16Da sa kongen til ham: Hvor mange ganger skal jeg ta deg i ed at du ikke sier meg annet enn sannhet i Herrens navn?
18Det kom en ferjebåt for å føre kongens husfolk over og for å gjøre det han fant for godt. Og Sjimi, Geras sønn, kastet seg ned for kongen idet han kom over Jordan,
19og sa til kongen: Min herre kongen, tilregn ikke din tjener skyld, og husk ikke det din tjener gjorde galt den dagen min herre kongen dro ut fra Jerusalem — at kongen ikke må ta det til hjertet.
15Kongen sa til ham: Hvor mange ganger må jeg ta deg i ed på at du ikke skal si meg noe annet enn sannheten i Herrens navn?
17Hun sa til ham: Min herre, du har sverget ved Herren din Gud for din tjenestekvinne: Sannelig, din sønn Salomo skal bli konge etter meg, og han skal sitte på tronen min.
13Gå inn til kong David og si til ham: Har ikke du, min herre konge, sverget for din tjenestekvinne: Sannelig, din sønn Salomo skal bli konge etter meg, og han skal sitte på min trone? Hvorfor er da Adonja blitt konge?
30Benaja kom til Herrens telt og sa til ham: Så sier kongen: Kom ut! Han svarte: Nei, jeg vil dø her. Benaja kom tilbake til kongen med bud og sa: Slik sa Joab, og slik svarte han meg.
31Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt! Slå ham ned og begrav ham, så du tar bort fra meg og fra min fars hus det uskyldige blodet som Joab har utøst.
2Jeg råder deg til å holde kongens bud, på grunn av den eden du har sverget ved Gud.
16Da sa kongen: Du skal visselig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.
5Da kong David kom til Bahurim, kom det derfra en mann ut av Sauls ætt; han het Sjimi, sønn av Gera. Han kom fram og forbannet ustanselig mens han kom nærmere.
1Da dagene kom da David skulle dø, ga han sin sønn Salomo dette påbudet og sa:
20Og nå, min herre konge, alle Israels øyne er vendt mot deg, for at du skal si dem hvem som skal sitte på tronen til min herre kongen etter ham.
13Mens David og mennene hans gikk videre på veien, fulgte Sjimi dem langs fjellsiden rett imot dem, og han forbannet mens han gikk, kastet steiner og kastet støv.
32Så sa kong David: Kall til meg presten Sadok, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn! De kom inn for kongen.
8For din tjener avla et løfte mens jeg bodde i Gesjur i Aram: Dersom Herren virkelig fører meg tilbake til Jerusalem, da vil jeg tjene Herren.
4Da skal Herren stå ved det ordet han talte om meg: Dersom dine sønner tar seg i vare for sin ferd, så de vandrer for mitt ansikt i sannhet av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle en mann av din slekt på Israels trone.
5Dessuten vet du også hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot to hærførere i Israel: mot Abner, Ners sønn, og mot Amasa, Jeters sønn, som han drepte. Han lot krigsblod flyte i fredstid og fikk krigsblod på beltet som var om hoftene hans og i sandalene på føttene hans.
16Og David sa: Ditt blod være over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
52Salomo sa: Hvis han viser seg som en verdig mann, skal ikke et hår på hans hode falle til jorden. Men blir det funnet ondskap hos ham, skal han dø.
53Da sendte kong Salomo bud, og de førte ham ned fra alteret. Han kom og bøyde seg for kong Salomo. Salomo sa til ham: Gå hjem.
40Men mens din tjener hadde nok å gjøre både her og der, var han borte. Da sa Israels konge til ham: Slik blir din dom; du har selv avgjort den.
27Er dette skjedd etter min herre kongens vilje, uten at du har gjort det kjent for din tjener – hvem som skal sitte på tronen til min herre kongen etter ham?
10Så sant Herren din Gud lever: Det finnes ikke et folk eller rike som min herre ikke har sendt for å lete etter deg. Og når de sa: Han er ikke her, tok han ed av det riket og det folket på at de ikke hadde funnet deg.
32Absalom svarte Joab: Se, jeg sendte bud på deg og sa: Kom hit, så jeg kunne sende deg til kongen og si: Hvorfor er jeg kommet fra Gesjur? Det hadde vært godt for meg å være der ennå. La meg nå få se kongens ansikt. Er det skyld hos meg, så la ham drepe meg.
7Stå derfor opp, gå ut og tal vennlig til dine tjenere! For jeg sverger ved Herren: Går du ikke ut, blir det ikke én hos deg i natt, og det vil bli verre for deg enn alt det onde som har rammet deg fra din ungdom og til nå.
7Slik sa Sjimi mens han forbannet: Kom deg ut, kom deg ut, du blodige mann, du Belials sønn!
21Og nå har jeg i dag kunngjort det for dere; men dere har ikke lydt Herren deres Guds røst, i noe av det han har sendt meg til dere med.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder ordene du har hørt,
26Men når det gjelder Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si til ham: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
20Du kom jo bare i går. Skulle jeg i dag la deg flakke omkring med oss? Siden jeg må gå dit jeg kan, så vend tilbake, og ta med deg dine brødre. Må godhet og troskap være med deg.
17Israels konge sa til Josjafat: Sa jeg ikke at han ikke ville profetere godt om meg, men bare ondt?