2 Samuelsbok 16:7
Slik sa Sjimi mens han forbannet: Kom deg ut, kom deg ut, du blodige mann, du Belials sønn!
Slik sa Sjimi mens han forbannet: Kom deg ut, kom deg ut, du blodige mann, du Belials sønn!
Slik sa Sjim’i mens han forbannet: Dra bort, dra bort, du blodige mann, du ugjerningsmann!
Slik sa Sjimi mens han forbannet: «Bort, bort, du blodskyldige mann, du ugjerningsmann!»
Slik sa Sjimi mens han forbannet: Kom ut, kom ut, din blodsmann og du Belials mann!
Sjimi sa mens han forbannet: «Gå bort, gå bort, du blodige mann, du onde menneske!»
Og slik sa Sjimi mens han forbannet: Gå ut, gå ut, du blodige mann og du ondskapsfulle mann!
Og slik sa Shimei mens han forbannet: Kom ut, kom ut, du blodige mann, du ugudelige!
Simei sa slik mens han forbannet: Gå bort, gå bort, du blodtørstige mann, du belials mann!
Slik sa Simei mens han forbannet: Gå bort, gå bort, du blodige mann og ugudelig mann!
Og slik sa Sjimei mens han forbannet: «Gå bort, gå bort, du blodige mann, du onde mann.
Slik forbandet Shimei: «Kom fram, kom fram, du blodige mann, og du mann av Belial!»
Og slik sa Sjimei mens han forbannet: «Gå bort, gå bort, du blodige mann, du onde mann.
Sjimi sa mens han forbannet: «Gå bort, gå bort, du blodige mann, du onde mann!»
As he cursed, Shimei shouted, "Get out! Get out, you man of bloodshed, you worthless man!
Shimei sa mens han forbannet: 'Gå bort! Gå bort! Du blodige mann, du onde mann!'
Og Simei sagde saa, der han bandede: Gak ud, gak ud, du blodgjerrige Mand og du Belials Mand!
And thus said Shimei when he cursed, Come out, come out, thou bloody man, and thou man of Belial:
Sjimei sa mens han forbannet: Gå vekk, gå vekk, du blodige mann, du ondskapsfulle mann!
And thus said Shimei when he cursed, Come out, come out, you bloody man, and you man of Belial:
Sjimei sa mens han forbannet: Gå vekk, gå vekk, du blodige mann, du fordervede mann!
Slik sa Sjimei mens han forbannet: 'Gå bort, gå bort, du blodige mann, du verdiløse mann!
Slik sa Sjime'i da han forbannet: Dra bort, dra bort, du blodige mann, du usle menneske!
Sjimi ropte og forbannet og sa: 'Vik bort, vik bort, du blodige mann, du ingenting verd!'
Thus sayde Semei whan he cursed: Get the forth, get the forth thou bloudy hounde, thou man of Belial.
And thus sayde Shimei when hee cursed, Come forth, come foorth thou murtherer, and wicked man.
And thus sayd Semei when he cursed: Come foorth, come foorth thou bloodsheder, and thou man of Belial.
And thus said Shimei when he cursed, Come out, come out, thou bloody man, and thou man of Belial:
Thus said Shimei when he cursed, Be gone, be gone, you man of blood, and base fellow:
And thus said Shimei in his reviling, `Go out, go out, O man of blood, and man of worthlessness!
And thus said Shimei when he cursed, Begone, begone, thou man of blood, and base fellow:
And thus said Shimei when he cursed, Begone, begone, thou man of blood, and base fellow:
And Shimei said, with curses, Be gone, be gone, you man of blood, you good-for-nothing:
Shimei said when he cursed, "Be gone, be gone, you man of blood, and base fellow!
As he yelled curses, Shimei said,“Leave! Leave! You man of bloodshed, you wicked man!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Herren har latt alt blodet fra Sauls hus, i hvis sted du har vært konge, komme over deg. Herren har gitt kongedømmet i din sønn Absaloms hånd, og se, du er fanget i din ulykke, fordi du er en blodig mann.
9Da sa Abisjai, Serujas sønn, til kongen: Hvorfor skal denne døde hunden få forbande min herre kongen? La meg, jeg ber deg, gå over og hugge hodet av ham.
10Men kongen sa: Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner? La ham bare forbande, for Herren har sagt til ham: Forbann David. Hvem kan da si: Hvorfor har du gjort dette?
11Og David sa til Abisjai og til alle sine tjenere: Se, min egen sønn, som er kommet fra mitt eget legeme, står meg etter livet. Hvor mye mer da denne benjaminitten! La ham være og la ham forbande, for Herren har pålagt ham det.
12Kanskje Herren vil se til min nød og lønne meg med godt for hans forbannelse i dag.
13Mens David og mennene hans gikk videre på veien, fulgte Sjimi dem langs fjellsiden rett imot dem, og han forbannet mens han gikk, kastet steiner og kastet støv.
5Da kong David kom til Bahurim, kom det derfra en mann ut av Sauls ætt; han het Sjimi, sønn av Gera. Han kom fram og forbannet ustanselig mens han kom nærmere.
6Han kastet steiner på David og på alle kong Davids tjenere, og hele folket og alle stridsmennene var på hans høyre og venstre side.
8Og se, du har også hos deg Sjimi, Geras sønn, en benjaminit fra Bahurim. Han forbannet meg med en hard forbannelse den dagen jeg dro til Mahanaim. Men han kom ned for å møte meg ved Jordan, og jeg sverget for ham ved Herren og sa: Jeg skal ikke drepe deg med sverd.
9La ham nå ikke være ustraffet! For du er en vis mann og vet hva du bør gjøre med ham. Men før hans grå hår med blod ned i graven.
21Men Abisjai, Serujas sønn, tok til orde og sa: Skulle ikke Sjimi dø for dette, fordi han forbannet Herrens salvede?
22Men David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner, siden dere i dag vil være motstandere for meg? Skal noen bli dømt til døden i dag i Israel? Vet ikke jeg at jeg i dag er konge over Israel?
23Da sa kongen til Sjimi: Du skal ikke dø. Og kongen sverget det til ham.
16Og Sjimi, sønn av Gera, en benjaminit fra Bahurim, skyndte seg og kom ned sammen med Judas menn for å møte kong David.
19Sannelig, du vil drepe de onde, Gud. Gå bort fra meg, dere blodtørstige menn!
15Da kalte David på en av de unge mennene og sa: Gå bort og hugg ham ned. Og han slo ham så han døde.
16Og David sa: Ditt blod være over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
36Kongen sendte bud og kalte på Sjimi og sa til ham: Bygg deg et hus i Jerusalem og bo der, og gå ikke ut derfra noe sted.
37For det skal skje: Den dagen du går ut og krysser bekken Kidron, skal du vite for visst at du skal dø. Ditt blod skal være over ditt eget hode.
38Sjimi sa til kongen: Det du sier, er godt. Slik som min herre kongen sier, slik vil din tjener gjøre. Og Sjimi bodde i Jerusalem i mange dager.
41Det ble meldt Salomo at Sjimi hadde reist fra Jerusalem til Gat og var kommet tilbake.
42Da sendte kongen bud og kalte på Sjimi og sa til ham: Lot jeg deg ikke sverge ved Herren, og advarte jeg deg ikke og sa: Vit for visst at den dagen du går ut og ferdes ute noe sted, skal du dø? Og du sa til meg: Det ordet jeg har hørt, er godt.
43Hvorfor har du da ikke holdt Herrens ed og det budet jeg påla deg?
44Kongen sa videre til Sjimi: Du vet selv om all den ondskapen ditt hjerte er fullt av, den du gjorde mot min far David. Derfor skal Herren la din ondskap komme tilbake over ditt eget hode.
6Du ødelegger dem som taler løgn; Herren avskyr den blodtørstige og svikefulle mannen.
31Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt! Slå ham ned og begrav ham, så du tar bort fra meg og fra min fars hus det uskyldige blodet som Joab har utøst.
32Herren vil la hans blod komme tilbake over hans eget hode, han som overfalt to menn som var mer rettferdige og bedre enn han, og drepte dem med sverd uten at min far David visste det – Abner, Ners sønn, hærføreren for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærføreren for Juda.
11Hvor mye mer nå, når onde menn har drept en rettskaffen mann i hans eget hus, på hans seng! Skulle jeg ikke kreve hans blod av deres hånd og rydde dere bort fra jorden?"
17Så skjønn nå og tenk over hva du vil gjøre, for ulykke er bestemt mot vår herre og mot hele hans hus. Han er en slik Belials sønn at en mann ikke kan snakke til ham.
1Der var det tilfeldigvis en uverdig mann ved navn Seba, sønn av Bikri, en benjaminit. Han blåste i hornet og sa: Vi har ingen del i David, og vi har ingen arv i Isais sønn. Hver mann til sine telt, Israel!
10David sa videre: Så sant Herren lever: Herren skal slå ham; eller dagen hans kommer da han dør; eller han går i strid og går under.
19Hør nå, jeg ber deg, min herre konge, din tjeners ord. Er det Herren som har egget deg mot meg, så la ham ta imot et offer; men er det mennesker, forbannet være de for Herrens åsyn, for i dag har de drevet meg bort fra å ha del i Herrens arv, idet de sier: Gå og tjen andre guder.
20La derfor ikke mitt blod falle til jorden, langt fra Herrens åsyn. For Israels konge har gått ut for å søke en loppe, som når en jager en rapphøne i fjellene.
18Det kom en ferjebåt for å føre kongens husfolk over og for å gjøre det han fant for godt. Og Sjimi, Geras sønn, kastet seg ned for kongen idet han kom over Jordan,
19og sa til kongen: Min herre kongen, tilregn ikke din tjener skyld, og husk ikke det din tjener gjorde galt den dagen min herre kongen dro ut fra Jerusalem — at kongen ikke må ta det til hjertet.
17Den som pådrar seg blodskyld over et menneske, skal flykte til graven; ingen må stanse ham.
5Dessuten vet du også hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot to hærførere i Israel: mot Abner, Ners sønn, og mot Amasa, Jeters sønn, som han drepte. Han lot krigsblod flyte i fredstid og fikk krigsblod på beltet som var om hoftene hans og i sandalene på føttene hans.
28Da den eldste broren hans, Eliab, hørte at han snakket med mennene, ble Eliab brennende sint på David og sa: Hvorfor er du kommet hit? Og hvem har du overlatt de få sauene til i ørkenen? Jeg kjenner din stolthet og ditt onde hjerte; du er kommet ned for å se på kampen.
13Da han var fjernet fra veien, fortsatte alle etter Joab for å forfølge Seba, Bikris sønn.
16Da sa kongen: Du skal visselig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.
6Da sa David til Abisjai: Nå vil Seba, Bikris sønn, gjøre oss mer skade enn Absalom gjorde. Ta din herres tjenere med deg og sett etter ham, så han ikke får tatt seg inn i befestede byer og slipper unna oss.
7Etter ham dro Joabs menn, sammen med keretittene og peletittene og alle de tapre krigerne. De dro ut fra Jerusalem for å forfølge Seba, Bikris sønn.
7Da sa Natan til David: Du er mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel og berget deg ut av Sauls hånd.
34Dine hender var ikke bundet, dine føtter ble ikke lagt i lenker. Som når en mann faller for ugjerningsmenn, slik falt du. Og alt folket gråt igjen over ham.
6derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud: Jeg overgir deg til blod, og blod skal forfølge deg. Siden du ikke hatet blod, ja, blod skal forfølge deg.
26Og nå, min herre, så sant Herren lever og så sant din sjel lever: Herren har holdt deg fra å komme for å utgyte blod og fra å hevne deg med din egen hånd. La nå dine fiender og de som søker deg ondt, bli som Nabal.
17Som han elsket forbannelse, la den komme over ham; og siden han ikke hadde glede i velsignelse, la den være langt borte fra ham.
2Fri meg fra ugjerningsmenn, og frels meg fra blodtørstige menn.
11Se dessuten, min far: Se fliken av kappen din i min hånd. Ved at jeg skar av fliken på kappen din og ikke drepte deg, skal du vite og se at det verken er ondskap eller overtredelse fra min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg; likevel jager du mitt liv for å ta det.
21David hadde sagt: Sannelig, forgjeves har jeg voktet alt det denne mannen har i ødemarken, så ingenting ble borte av alt som tilhørte ham, og han har gjengjeldt meg ondt for godt.