2 Samuelsbok 15:8
For din tjener avla et løfte mens jeg bodde i Gesjur i Aram: Dersom Herren virkelig fører meg tilbake til Jerusalem, da vil jeg tjene Herren.
For din tjener avla et løfte mens jeg bodde i Gesjur i Aram: Dersom Herren virkelig fører meg tilbake til Jerusalem, da vil jeg tjene Herren.
«For din tjener avla et løfte da jeg bodde i Gesjur i Aram og sa: Dersom Herren fører meg tilbake til Jerusalem, vil jeg tjene Herren.»
«For din tjener avla et løfte da jeg bodde i Gesjur i Aram og sa: Dersom Herren lar meg komme tilbake til Jerusalem, vil jeg tjene Herren.»
For din tjener avla et løfte da jeg bodde i Gesjur i Aram og sa: Hvis HERREN fører meg tilbake til Jerusalem, vil jeg tjene HERREN.
For din tjener gjorde et løfte mens jeg bodde i Gesjur i Aram, og sa: ‘Hvis HERREN fører meg tilbake til Jerusalem, vil jeg tjene HERREN.’»
For din tjener lovet et løfte mens jeg bodde i Gesjur i Aram, og sa: Hvis Herren lar meg vende tilbake til Jerusalem, skal jeg tjene Herren.
For din tjener har avgitt et løfte mens jeg oppholdt meg i Gesur i Syria og sa: Hvis Herren virkelig fører meg tilbake til Jerusalem, da vil jeg tjene Herren.
Din tjener lovet et løfte mens jeg bodde i Gesur i Syria og sa: Hvis Herren fører meg tilbake til Jerusalem, vil jeg tjene Herren.
For din tjener avla et løfte mens jeg bodde i Gesjur i Aram, og sa: 'Hvis Herren lar meg vende tilbake til Jerusalem, vil jeg tilbe Herren.'
For din tjener har avlagt et løfte mens jeg bodde i Gesjur i Syria, og sa: Hvis Herren virkelig fører meg tilbake til Jerusalem, da vil jeg tjene Herren.
For din tjener avla et løfte mens jeg var hos Geshur i Syria, og sa: «Om Herren virkelig fører meg tilbake til Jerusalem, skal jeg tjene ham.»
For din tjener har avlagt et løfte mens jeg bodde i Gesjur i Syria, og sa: Hvis Herren virkelig fører meg tilbake til Jerusalem, da vil jeg tjene Herren.
For din tjener avla et løfte mens jeg bodde i Gesjur i Aram og sa: ’Hvis Herren lar meg vende tilbake til Jerusalem, skal jeg tjene Herren.’»
For your servant made a vow while I was living in Geshur in Aram, saying, ‘If the LORD brings me back to Jerusalem, I will worship the LORD.’
For din tjener ga et løfte da jeg bodde i Gesur i Aram og sa: 'Hvis Herren lar meg komme tilbake til Jerusalem, skal jeg tjene Herren.'
Thi din Tjener lovede et Løfte, der jeg boede i Gesur i Syrien, og sagde: Dersom Herren fører mig tilbage til Jerusalem, da vil jeg tjene Herren.
For thy servant vowed a vow while I abode at Geshur in Syria, saying, If the LORD shall bring me again indeed to Jerusalem, then I will serve the LORD.
For da din tjener bodde i Geshur i Syria, ga jeg et løfte og sa: Hvis Herren lar meg vende tilbake til Jerusalem, vil jeg tjene Herren.
For your servant vowed a vow while I stayed at Geshur in Syria, saying, If the LORD shall truly bring me back to Jerusalem, then I will serve the LORD.
For din tjener ga et løfte mens jeg bodde i Gesur i Syria, og sa: Hvis Herren virkelig fører meg tilbake til Jerusalem, vil jeg tjene Herren.
For din tjener har gjort et løfte mens jeg bodde i Gesjur i Aram, og sa: Om Herren virkelig fører meg tilbake til Jerusalem, vil jeg tjene Herren.'
For din tjener lovet et løfte mens jeg bodde i Gesjur i Syria, og sa: "Om Herren lar meg komme tilbake til Jerusalem, så skal jeg tjene Herren."
For da jeg bodde i Gesur i Aram, gjorde din tjener et løfte og sa: Hvis Herren lar meg komme tilbake til Jerusalem, vil jeg tilbe ham i Hebron.
For thy seruaunt made a vowe, whan I dwelt at Gesur in Siria, and saide: Whan ye LORDE bryngeth me agayne to Ierusalem, I shal do a Gods seruyce vnto the LORDE.
For thy seruant vowed a vowe when I remayned at Geshur, in Aram, saying, If the Lorde shal bring me againe in deede to Ierusalem, I will serue the Lord.
For thy seruaunt vowed a vowe (when I was in Gesur in Siria) saying: If the Lorde shall bring me againe in deede to Hierusalem, I wil serue the Lorde.
For thy servant vowed a vow while I abode at Geshur in Syria, saying, If the LORD shall bring me again indeed to Jerusalem, then I will serve the LORD.
For your servant vowed a vow while I abode at Geshur in Syria, saying, If Yahweh shall indeed bring me again to Jerusalem, then I will serve Yahweh.
for a vow hath thy servant vowed in my dwelling in Geshur, in Aram, saying, If Jehovah doth certainly bring me back to Jerusalem, then I have served Jehovah.'
For thy servant vowed a vow while I abode at Geshur in Syria, saying, If Jehovah shall indeed bring me again to Jerusalem, then I will serve Jehovah.
For thy servant vowed a vow while I abode at Geshur in Syria, saying, If Jehovah shall indeed bring me again to Jerusalem, then I will serve Jehovah.
For while I was living in Geshur in Aram, your servant made an oath, saying, If ever the Lord lets me come back to Jerusalem, I will give him worship in Hebron.
For your servant vowed a vow while I stayed at Geshur in Syria, saying, 'If Yahweh shall indeed bring me again to Jerusalem, then I will serve Yahweh.'"
For I made this vow when I was living in Geshur in Aram:‘If the LORD really does allow me to return to Jerusalem, I will serve the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Etter førti år hendte det at Absalom sa til kongen: Jeg ber deg, la meg dra og oppfylle mitt løfte, som jeg har lovet Herren, i Hebron.
9Kongen sa til ham: Gå i fred. Så sto han opp og dro til Hebron.
19Dessuten, hvem skulle jeg tjene? Burde jeg ikke tjene hans sønn? Som jeg tjente din far, slik vil jeg tjene deg.
34Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg vil være din tjener, konge; slik jeg har vært din fars tjener til nå, slik vil jeg nå også være din tjener, da kan du for min skyld forpurre Ahitofels råd.
2Hvordan han svor en ed til Herren og gav et løfte til Jakobs mektige Gud:
29Kongen sverget og sa: Så sant Herren lever, han som har fridd min sjel fra all nød,
30slik jeg har sverget for deg ved Herren, Israels Gud: Sannelig, din sønn Salomo skal bli konge etter meg, og han skal sitte på min trone i mitt sted – slik vil jeg sannelig gjøre i dag.
24Du har holdt det du lovte din tjener David, min far. Du talte med din munn og har fullført det med din hånd, slik det er i dag.
25Så hold nå, Herre, Israels Gud, for din tjener David, min far, det du lovte ham, da du sa: Det skal aldri mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, dersom bare dine sønner tar seg i akt for sin vei og vandrer for mitt ansikt slik du har vandret for mitt ansikt.
26Og nå, Israels Gud, la, ber jeg, det ordet du talte til din tjener David, min far, bli stadfestet.
4Da skal Herren stå ved det ordet han talte om meg: Dersom dine sønner tar seg i vare for sin ferd, så de vandrer for mitt ansikt i sannhet av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle en mann av din slekt på Israels trone.
32For din tjener gikk i borgen for gutten overfor min far og sa: Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg, skal jeg bære skylden for min far for alltid.
19Hør nå, jeg ber deg, min herre konge, din tjeners ord. Er det Herren som har egget deg mot meg, så la ham ta imot et offer; men er det mennesker, forbannet være de for Herrens åsyn, for i dag har de drevet meg bort fra å ha del i Herrens arv, idet de sier: Gå og tjen andre guder.
32Absalom svarte Joab: Se, jeg sendte bud på deg og sa: Kom hit, så jeg kunne sende deg til kongen og si: Hvorfor er jeg kommet fra Gesjur? Det hadde vært godt for meg å være der ennå. La meg nå få se kongens ansikt. Er det skyld hos meg, så la ham drepe meg.
36Din tjener vil gå et lite stykke over Jordan med kongen. Men hvorfor skulle kongen lønne meg for dette med en slik belønning?
37La din tjener, jeg ber deg, få vende tilbake igjen, så jeg kan dø i min egen by og bli begravet ved min fars og min mors grav. Men se, her er din tjener Kimham; la ham gå over med min herre kongen, og gjør mot ham det som synes godt for deg.
15Kongens tjenere sa til kongen: Se, dine tjenere er klare til å gjøre alt min herre kongen bestemmer.
17Hun sa til ham: Min herre, du har sverget ved Herren din Gud for din tjenestekvinne: Sannelig, din sønn Salomo skal bli konge etter meg, og han skal sitte på tronen min.
8Vis da godhet mot din tjener, for du har sluttet en pakt for Herrens åsyn med din tjener sammen med deg. Men er det skyld hos meg, så slå meg i hjel du; hvorfor skulle du føre meg til din far?
15Du som har holdt det du lovte din tjener David, min far; du talte med din munn og har fullført det med din hånd, slik som i dag.
16Så hold nå, Herre, Israels Gud, for din tjener David, min far, det du lovte ham: Det skal ikke mangle deg en mann for mitt ansikt som sitter på Israels trone, så sant dine sønner passer på sin vei og vandrer i min lov, slik du har vandret for mitt ansikt.
17La nå, Herre, Israels Gud, det ordet bli stadfestet som du har talt til din tjener David.
23Så brøt Joab opp, dro til Gesjur og førte Absalom til Jerusalem.
21Ittaj svarte kongen: Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever: Hvor enn min herre kongen er, enten til død eller til liv, der skal også din tjener være.
24Absalom kom til kongen og sa: Se, din tjener har saueklipping; la kongen og hans tjenere gå med din tjener, jeg ber deg.
28Se, jeg vil vente ved vadestedene i ørkenen til det kommer ord fra dere som kan gi meg beskjed.
20For din tjener vet at jeg har syndet. Se, derfor er jeg i dag den første av hele Josefs hus som har kommet ned for å møte min herre kongen.
15Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som talte med sin munn til David, min far, og fullførte det med sin hånd, og sa:
7Stå derfor opp, gå ut og tal vennlig til dine tjenere! For jeg sverger ved Herren: Går du ikke ut, blir det ikke én hos deg i natt, og det vil bli verre for deg enn alt det onde som har rammet deg fra din ungdom og til nå.
38Og det skal skje: Hvis du vil høre på alt jeg befaler deg, og vil vandre på mine veier og gjøre det som er rett i mine øyne, ved å holde mine forskrifter og mine bud, slik min tjener David gjorde, da vil jeg være med deg og bygge deg et varig hus, slik jeg bygde for David, og jeg vil gi Israel til deg.
11Herren har sverget David i sannhet; han vil ikke gå fra det: En av dine etterkommere vil jeg sette på din trone.
8Og se, du har også hos deg Sjimi, Geras sønn, en benjaminit fra Bahurim. Han forbannet meg med en hard forbannelse den dagen jeg dro til Mahanaim. Men han kom ned for å møte meg ved Jordan, og jeg sverget for ham ved Herren og sa: Jeg skal ikke drepe deg med sverd.
25For du, min Gud, har latt din tjener få vite at du vil bygge ham et hus. Derfor har din tjener tatt mot til seg til å be for ditt ansikt.
26Og nå, Herre, du er Gud, og du har lovt denne godheten mot din tjener.
18Jeg vil innfri mine løfter til Herren nå, i nærvær av hele hans folk.
30Da sa han: Jeg har syndet. Men vis meg nå ære, jeg ber deg, for de eldste i mitt folk og for Israel, og bli med meg tilbake, så jeg kan tilbe Herren din Gud.
27For du, Herre, Allhærs Gud, Israels Gud, har åpenbart dette for din tjener: Jeg vil bygge deg et hus. Derfor har din tjener fått mot til å be denne bønnen til deg.
26Men hvis han sier: Jeg har ikke behag i deg, se, her er jeg; la ham gjøre med meg som han finner godt.
20Herren har oppfylt det ordet han talte: Jeg har nå trådt fram i stedet for David, min far, og sitter på Israels trone, slik Herren lovte, og jeg har bygd et hus for Herrens, Israels Guds, navn.
21Og der har jeg gjort i stand et sted for arken, hvor Herrens pakt er, den han sluttet med våre fedre da han førte dem ut av Egypts land.
13Ellers ville jeg ha satt mitt eget liv i fare ved å handle troløst; for ingenting er skjult for kongen, og du selv ville ha vendt deg mot meg.
15Grunnen til at jeg nå er kommet for å tale om dette til min herre kongen, er at folket har skremt meg. Din tjenestekvinne sa: Jeg vil nå tale til kongen; kanskje kongen vil oppfylle sin tjenestekvinnes bønn.
21Kongen sa da til Joab: Se, nå har jeg gjort dette. Gå derfor og hent den unge mannen Absalom tilbake.
25Og nå, Herre Gud, la det ordet du har talt om din tjener og om hans hus, stå fast til evig tid, og gjør som du har sagt.
6Hvis din far savner meg i det hele tatt, så si: David ba meg inntrengende om lov til å reise til Betlehem, sin by, for der er det et årlig offer for hele familien.
42Da sendte kongen bud og kalte på Sjimi og sa til ham: Lot jeg deg ikke sverge ved Herren, og advarte jeg deg ikke og sa: Vit for visst at den dagen du går ut og ferdes ute noe sted, skal du dø? Og du sa til meg: Det ordet jeg har hørt, er godt.
43Hvorfor har du da ikke holdt Herrens ed og det budet jeg påla deg?
21Sverg derfor nå for meg ved Herren at du ikke vil utrydde min ætt etter meg og ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.
16og sa: Ved meg selv har jeg sverget, sier Herren: Fordi du har gjort dette og ikke holdt tilbake din sønn, din eneste,
23Så la nå, Herre, det ordet du har talt om din tjener og om hans hus, stå fast for alltid, og gjør som du har sagt.