1 Kongebok 1:29
Kongen sverget og sa: Så sant Herren lever, han som har fridd min sjel fra all nød,
Kongen sverget og sa: Så sant Herren lever, han som har fridd min sjel fra all nød,
Kongen sverget og sa: «Så sant Herren lever, han som har fridd min sjel fra all nød,
Kongen sverget og sa: «Så sant Herren lever, han som har fridd min sjel fra all nød,
Og kongen sverget og sa: Så sant som HERREN lever, han som har løst min sjel ut av all nød:
Kongen sverget og sa: «Så sant Herren lever, han som har forløst min sjel fra all nød,
Og kongen sverget og sa: Så sant Herren lever, som har fridd min sjel fra all nød,
Og kongen sverget og sa: Så sant Herren lever, som har reddet sjelen min ut av all nød,
Kongen sverget: Så sant Herren lever, han som har befridd meg fra all nød,
Kongen sverget og sa: "Så sant Herren lever, som har løst meg ut av all nød,
Kongen sverget og sa: Så sant Herren lever, som har forløst min sjel fra all trengsel,
Kongen sverget og sa: «Så sant Herren lever, han som har frelst min sjel fra all nød…»
Kongen sverget og sa: Så sant Herren lever, som har forløst min sjel fra all trengsel,
Så sverget kongen: "Så sant Herren lever, han som har befridd meg fra all nød,
The king swore an oath and said, "As surely as the LORD lives, who has redeemed my life from every trouble,
som jeg har sverget til deg ved Herren Israels Gud, skal Salomo, din sønn, bli konge etter meg. Han skal sitte på min trone i mitt sted. Det vil jeg gjøre i dag.'
Da svoer Kongen og sagde: (Saa vist som) Herren lever, som har forløst min Sjæl af al Angest,
And the king sware, and said, As the LORD liveth, that hath redeemed my soul out of all distress,
Kongen sverget og sa, Så sant Herren lever, som har forløst meg fra all nød,
And the king swore and said, As the LORD lives, who has redeemed my soul out of all distress,
Kongen sverget og sa: Som Jahve lever, som har reddet min sjel fra alle vanskeligheter,
Kongen sverget: 'Så sant Herren, som har befridd meg fra alle vanskeligheter, lever,
Kongen sverget og sa: Så sant Herren lever, som har løst meg ut av all nød,
Og kongen tok en ed og sa: Ved den levende Herren, som har frelst meg fra all nød,
And the king sware, and said, As Jehovah liveth, who hath redeemed my soul out of all adversity,
the kynge sware and sayde: As truly as the LORDE lyueth (which hath delyuered my soule out of trouble,)
And the King sware, saying, As the Lorde liueth, who hath redeemed my soule out of all aduersitie,
And the king sware, saying: As the Lord lyueth that hath ryd my soule out of all aduersite,
And the king sware, and said, [As] the LORD liveth, that hath redeemed my soul out of all distress,
The king swore, and said, As Yahweh lives, who has redeemed my soul out of all adversity,
And the king sweareth and saith, `Jehovah liveth, who hath redeemed my soul out of all adversity;
And the king sware, and said, As Jehovah liveth, who hath redeemed my soul out of all adversity,
And the king sware, and said, As Jehovah liveth, who hath redeemed my soul out of all adversity,
And the king took an oath, and said, By the living Lord, who has been my saviour from all my troubles,
The king swore, and said, "As Yahweh lives, who has redeemed my soul out of all adversity,
The king swore an oath:“As certainly as the LORD lives(he who has rescued me from every danger),
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30slik jeg har sverget for deg ved Herren, Israels Gud: Sannelig, din sønn Salomo skal bli konge etter meg, og han skal sitte på min trone i mitt sted – slik vil jeg sannelig gjøre i dag.
31Da bøyde Batseba seg med ansiktet mot jorden og viste kongen ære, og hun sa: Må min herre kong David leve evig!
32Så sa kong David: Kall til meg presten Sadok, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn! De kom inn for kongen.
16Batseba bøyde seg og viste kongen ærbødighet. Kongen sa: Hva vil du?
17Hun sa til ham: Min herre, du har sverget ved Herren din Gud for din tjenestekvinne: Sannelig, din sønn Salomo skal bli konge etter meg, og han skal sitte på tronen min.
9Men David svarte Rekab og broren hans Baana, Rimmons sønner fra Be'erot: "Så sant Herren lever, han som har fridd min sjel ut av all nød,
23Da sverget kong Salomo ved Herren og sa: Måtte Gud gjøre slik med meg, ja enda verre, om ikke Adonija med dette ordet har talt mot sitt eget liv.
24Og nå, så sant Herren lever, han som har stadfestet meg og satt meg på min far Davids trone og har grunnlagt min ætt, slik han lovte: I dag skal Adonija dø.
27Er dette skjedd etter min herre kongens vilje, uten at du har gjort det kjent for din tjener – hvem som skal sitte på tronen til min herre kongen etter ham?
28Da sa kong David: Kall inn Batseba til meg! Hun kom inn og sto fram for kongen.
23Da sa kongen til Sjimi: Du skal ikke dø. Og kongen sverget det til ham.
2Hvordan han svor en ed til Herren og gav et løfte til Jakobs mektige Gud:
35Én gang har jeg svoret ved min hellighet: Jeg lyver ikke for David.
11Herren har sverget David i sannhet; han vil ikke gå fra det: En av dine etterkommere vil jeg sette på din trone.
42Da sendte kongen bud og kalte på Sjimi og sa til ham: Lot jeg deg ikke sverge ved Herren, og advarte jeg deg ikke og sa: Vit for visst at den dagen du går ut og ferdes ute noe sted, skal du dø? Og du sa til meg: Det ordet jeg har hørt, er godt.
3Jeg har sluttet en pakt med min utvalgte, jeg har svoret David, min tjener:
4Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sine hender har fullført det han med sin munn talte til min far David, da han sa:
21Sverg derfor nå for meg ved Herren at du ikke vil utrydde min ætt etter meg og ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.
47I tillegg kom kongens tjenere for å velsigne vår herre kong David og sa: Må Gud gjøre Salomos navn større enn ditt navn og hans trone større enn din trone. Og kongen bøyde seg på sengen.
48Også dette sa kongen: Velsignet være Herren, Israels Gud, som i dag har gitt en til å sitte på min trone, og mine øyne får se det.
36Da svarte Benaja, Jojadas sønn, kongen: Amen! Må Herren, min herre kongens Gud, la det også skje.
37Som Herren har vært med min herre kongen, slik være han med Salomo, og gjøre hans trone større enn min herre kong Davids trone.
16For kongen vil høre og fri sin tjenestekvinne ut av hånden på den som vil utrydde både meg og min sønn fra Guds arvelodd.
21Ittaj svarte kongen: Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever: Hvor enn min herre kongen er, enten til død eller til liv, der skal også din tjener være.
20Deretter sa David til hele forsamlingen: Velsign nå Herren deres Gud! Og hele forsamlingen velsignet Herren, sine fedres Gud, og bøyde hodene og tilba Herren og hyllet kongen.
8Salomo sa til Gud: Du har vist stor miskunn mot min far David og gjort meg til konge i hans sted.
9La nå, Herre Gud, ditt løfte til min far David bli oppfylt, for du har gjort meg til konge over et folk som er like tallrikt som støvet på jorden.
12Kom nå, la meg gi deg et råd, så du kan berge ditt eget liv og livet til din sønn Salomo.
13Gå inn til kong David og si til ham: Har ikke du, min herre konge, sverget for din tjenestekvinne: Sannelig, din sønn Salomo skal bli konge etter meg, og han skal sitte på min trone? Hvorfor er da Adonja blitt konge?
15Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som talte med sin munn til David, min far, og fullførte det med sin hånd, og sa:
23Herren skal gjengjelde hver og en etter hans rettferdighet og trofasthet. For Herren ga deg i min hånd i dag, men jeg ville ikke rekke ut hånden mot Herrens salvede.
24Og se, slik som ditt liv i dag var høyt aktet i mine øyne, slik må også mitt liv være høyt aktet i Herrens øyne, og han fri meg ut av all trengsel.
10Det er han som gir seier til konger, som frir David, sin tjener, fra det dødelige sverdet.
3Og hele forsamlingen sluttet pakt med kongen i Guds hus. Han sa til dem: Se, kongens sønn skal herske, slik HERREN har sagt om Davids sønner.
24Natan sa: Min herre konge, har du sagt: Adonja skal bli konge etter meg, og han skal sitte på min trone?
8For din tjener avla et løfte mens jeg bodde i Gesjur i Aram: Dersom Herren virkelig fører meg tilbake til Jerusalem, da vil jeg tjene Herren.
20Og nå, min herre konge, alle Israels øyne er vendt mot deg, for at du skal si dem hvem som skal sitte på tronen til min herre kongen etter ham.
10Da svor Saul ved Herren og sa: Så sant Herren lever, ingen straff skal ramme deg for dette.
6Saul lyttet til Jonatans ord, og Saul sverget: Så sant Herren lever, han skal ikke drepes.
11Da sa hun: Jeg ber deg, la kongen huske Herren din Gud, så du ikke lar blodhevnerne ødelegge mer, så de ikke dreper min sønn. Han svarte: Så sant Herren lever, skal ikke et hår på din sønns hode falle til jorden.
49Herre, hvor er dine tidligere miskunner, som du svor David i din trofasthet?
10David sa videre: Så sant Herren lever: Herren skal slå ham; eller dagen hans kommer da han dør; eller han går i strid og går under.
8Og se, du har også hos deg Sjimi, Geras sønn, en benjaminit fra Bahurim. Han forbannet meg med en hard forbannelse den dagen jeg dro til Mahanaim. Men han kom ned for å møte meg ved Jordan, og jeg sverget for ham ved Herren og sa: Jeg skal ikke drepe deg med sverd.
24Du har holdt det du lovte din tjener David, min far. Du talte med din munn og har fullført det med din hånd, slik det er i dag.
10Så sant Herren din Gud lever: Det finnes ikke et folk eller rike som min herre ikke har sendt for å lete etter deg. Og når de sa: Han er ikke her, tok han ed av det riket og det folket på at de ikke hadde funnet deg.
1David talte til Herren ordene i denne sangen den dagen da Herren hadde fridd ham fra alle hans fiender og fra Sauls hånd.
2Han sa: Herren er min klippe, min borg og min befrier.
45Men kong Salomo skal være velsignet, og Davids trone skal stå fast for Herrens ansikt til evig tid.
15Du som har holdt det du lovte din tjener David, min far; du talte med din munn og har fullført det med din hånd, slik som i dag.
18Da sa Batseba: Godt, jeg skal tale med kongen for deg.