1 Kongebok 1:27
Er dette skjedd etter min herre kongens vilje, uten at du har gjort det kjent for din tjener – hvem som skal sitte på tronen til min herre kongen etter ham?
Er dette skjedd etter min herre kongens vilje, uten at du har gjort det kjent for din tjener – hvem som skal sitte på tronen til min herre kongen etter ham?
Er dette skjedd på min herre kongens bud, uten at du har gjort dine tjenere kjent med hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham?»
Er dette skjedd etter min herre kongens vilje uten at du har gjort kjent for din tjener hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham?»
Er dette gjort etter min herre kongens vilje, uten at du har latt din tjener få vite hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham?
Har dette skjedd på din befaling, min herre konge, uten at du har gjort det kjent for dine tjenere hvem som skal sitte på din trone etter deg?
Har dette skjedde etter min herre kongens ønske, uten at du har gjort det kjent for din tjener hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham?
Er dette noe min herre kongen har gjort, men ikke informert din tjener om hvem som skal sitte på tronen etter ham?
Er dette noe min herre kongen har bestemt uten å fortelle det til oss, om hvem som skal sitte på tronen etter ham?
Kommer dette fra vår herre kongen, og har du ikke gjort dine tjenere kjent med hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham?"
Har min herre kongen gjort dette, uten å fortelle din tjener hvem som etter deg skal sitte på min herre kongens trone?
Har vår herre kongen gjort dette uten å gjøre det kjent for sin tjener, som skal sitte på tronen etter ham?
Har min herre kongen gjort dette, uten å fortelle din tjener hvem som etter deg skal sitte på min herre kongens trone?
Har dette skjedd etter min herre kongens befaling uten at du har latt dine tjenere vite hvem som skal sitte på tronen etter deg?
Is this decision from my lord the king, without letting your servants know who is to sit on the throne of my lord the king after him?"
Kongen svarte og sa: 'Kall Batseba inn til meg.' Hun kom inn og sto for kongen.
Mon denne Sag skulde være skeet af min Herre Kongen? og du lod din Tjener ikke vide, hvo der skal sidde paa min Herre Kongens Throne efter ham?
Is this thing done by my lord the king, and thou hast not shewed it unto thy servant, who should sit on the throne of my lord the king after him?
Har du, min herre konge, gjort dette uten å fortelle dine tjenere hvem som skal sitte på tronen etter vår herre kongen?
Has this thing been done by my lord the king, and you have not shown it to your servant, who should sit on the throne of my lord the king after him?
Er dette gjort av min herre kongen uten å ha fortalt sine tjenere hvem som skulle sitte på tronen etter min herre kongen?
Hvis dette egentlig er fra min herre kongen, hvorfor har du ikke fortalt dine tjenere hvem som skal sitte på tronen etter min herre kongen?'
Er dette gjort av min herre kongen, uten at du har fortalt dine tjenere hvem som skal sitte på tronen til min herre kongen etter ham?
Er dette blitt gjort av min herre kongen uten å gi dine tjenere beskjed om hvem som skal sitte på min herres trone etter ham?
Hath my lorde the kynge commaunded this, and not certifyed his seruauntes who shall sytt vpon the seate of my lorde the kynge after him?
Is this thing done by my lord the King, & thou hast not shewed it vnto thy seruant, who should sitte on the throne of my lorde the King after him?
Is this thing done of my lord the king, and thou hast not shewed it vnto thy seruaunt who should sit on the seate of my lorde the king after him?
Is this thing done by my lord the king, and thou hast not shewed [it] unto thy servant, who should sit on the throne of my lord the king after him?
Is this thing done by my lord the king, and you haven't shown to your servants who should sit on the throne of my lord the king after him?
if from my lord the king this thing hath been, then thou hast not caused thy servant to know who doth sit on the throne of my lord the king after him.'
Is this thing done by my lord the king, and thou hast not showed unto thy servants who should sit on the throne of my lord the king after him?
Is this thing done by my lord the king, and thou hast not showed unto thy servants who should sit on the throne of my lord the king after him?
Has this thing been done by my lord the king, without giving word to your servants who was to be placed on my lord the king's seat after him?
Is this thing done by my lord the king, and you haven't shown to your servants who should sit on the throne of my lord the king after him?"
Has my master the king authorized this without informing your servants who should succeed my master the king on his throne?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Men meg, din tjener, og presten Sadok og Benaja, Jojadas sønn, og din tjener Salomo, har han ikke kalt.
16Batseba bøyde seg og viste kongen ærbødighet. Kongen sa: Hva vil du?
17Hun sa til ham: Min herre, du har sverget ved Herren din Gud for din tjenestekvinne: Sannelig, din sønn Salomo skal bli konge etter meg, og han skal sitte på tronen min.
18Men nå har Adonja gjort seg til konge, og du, min herre konge, vet det ikke.
19Han har slaktet okser, gjødd fe og sauer i mengde, og han har kalt til seg alle kongens sønner og presten Abjatar og hærføreren Joab. Men din tjener Salomo har han ikke kalt.
20Og nå, min herre konge, alle Israels øyne er vendt mot deg, for at du skal si dem hvem som skal sitte på tronen til min herre kongen etter ham.
21Ellers, når min herre kongen legger seg til hvile hos sine fedre, vil jeg og min sønn Salomo bli regnet som skyldige.
11Da sa Natan til Batseba, Salomos mor: Har du ikke hørt at Adonja, Haggits sønn, har gjort seg til konge, uten at vår herre David vet det?
12Kom nå, la meg gi deg et råd, så du kan berge ditt eget liv og livet til din sønn Salomo.
13Gå inn til kong David og si til ham: Har ikke du, min herre konge, sverget for din tjenestekvinne: Sannelig, din sønn Salomo skal bli konge etter meg, og han skal sitte på min trone? Hvorfor er da Adonja blitt konge?
14Mens du ennå snakker med kongen der inne, skal jeg komme inn etter deg og stadfeste dine ord.
30slik jeg har sverget for deg ved Herren, Israels Gud: Sannelig, din sønn Salomo skal bli konge etter meg, og han skal sitte på min trone i mitt sted – slik vil jeg sannelig gjøre i dag.
31Da bøyde Batseba seg med ansiktet mot jorden og viste kongen ære, og hun sa: Må min herre kong David leve evig!
32Så sa kong David: Kall til meg presten Sadok, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn! De kom inn for kongen.
33Kongen sa til dem: Ta med dere deres herres tjenere, la min sønn Salomo ri på mitt eget muldyr, og før ham ned til Gihon.
24Natan sa: Min herre konge, har du sagt: Adonja skal bli konge etter meg, og han skal sitte på min trone?
35Deretter skal dere følge etter ham, og han skal komme og sette seg på tronen min. For han skal være konge i mitt sted; jeg har satt ham til fyrste over Israel og over Juda.
36Da svarte Benaja, Jojadas sønn, kongen: Amen! Må Herren, min herre kongens Gud, la det også skje.
37Som Herren har vært med min herre kongen, slik være han med Salomo, og gjøre hans trone større enn min herre kong Davids trone.
38Da gikk presten Sadok og profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn, og kreterne og peletittene ned, lot Salomo ri på kong Davids muldyr og førte ham til Gihon.
28Da sa kong David: Kall inn Batseba til meg! Hun kom inn og sto fram for kongen.
6Salomo sa: Du har vist din tjener David, min far, stor miskunn, fordi han vandret for ditt ansikt i sannhet og rettferd og med et oppriktig hjerte mot deg. Du har også holdt ham denne store godhet ved at du har gitt ham en sønn som sitter på hans trone, slik som i dag.
7Og nå, HERRE min Gud, du har gjort din tjener til konge i stedet for David, min far. Men jeg er bare et barn; jeg vet ikke hvordan jeg skal gå fram og lede.
8Salomo sa til Gud: Du har vist stor miskunn mot min far David og gjort meg til konge i hans sted.
9La nå, Herre Gud, ditt løfte til min far David bli oppfylt, for du har gjort meg til konge over et folk som er like tallrikt som støvet på jorden.
46Og nå sitter Salomo på rikets trone.
47I tillegg kom kongens tjenere for å velsigne vår herre kong David og sa: Må Gud gjøre Salomos navn større enn ditt navn og hans trone større enn din trone. Og kongen bøyde seg på sengen.
48Også dette sa kongen: Velsignet være Herren, Israels Gud, som i dag har gitt en til å sitte på min trone, og mine øyne får se det.
17Han sa: Jeg ber deg, tal til kong Salomo – for han vil ikke si deg nei – at han gir meg sjunemittinnen Abisjag til hustru.
18Da sa Batseba: Godt, jeg skal tale med kongen for deg.
19Batseba gikk da til kong Salomo for å tale med ham for Adonija. Kongen reiste seg for å møte henne, bøyde seg for henne, satte seg på sin trone og lot sette en stol for kongens mor, og hun satte seg ved hans høyre hånd.
20Da sa hun: Jeg ber deg om en liten ting; jeg ber deg, si meg ikke nei. Kongen sa til henne: Be, mor! Jeg vil ikke si deg nei.
43Jonatan svarte Adonja: Sannelig, vår herre kong David har gjort Salomo til konge.
44Kongen har sendt med ham presten Sadok og profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn, og kreterne og peletittene, og de har latt ham ri på kongens muldyr.
22Kong Salomo svarte sin mor: Hvorfor ber du om sjunemittinnen Abisjag for Adonija? Be like godt om kongedømmet for ham også! For han er min eldre bror – ja, både for ham og for presten Abiatar og for Joab, Serujas sønn.
16Da kom kong David og satte seg framfor Herren og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
25Så hold nå, Herre, Israels Gud, for din tjener David, min far, det du lovte ham, da du sa: Det skal aldri mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, dersom bare dine sønner tar seg i akt for sin vei og vandrer for mitt ansikt slik du har vandret for mitt ansikt.
26Og nå, Israels Gud, la, ber jeg, det ordet du talte til din tjener David, min far, bli stadfestet.
28For hele min fars hus var som døde menn for min herre kongen, og likevel satte du din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hvilken rett har jeg da ennå til å be mer av kongen?
8Siden dere alle har sammensverget dere mot meg, og det er ingen som forteller meg at min sønn har inngått pakt med Isais sønn, og ingen av dere synes synd på meg eller forteller meg at min sønn har egget min tjener opp mot meg, så han ligger på lur, slik som i dag?
18Da gikk kong David inn og satte seg for Herrens ansikt. Han sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
19Og dette var likevel en liten ting i dine øyne, Herre Gud; du har også talt om din tjeners hus langt inn i fremtiden. Er dette menneskers skikk, Herre Gud?
35Har du ikke der hos deg Sadok og Abjatar, prestene? Alt du hører fra kongens hus, skal du da fortelle til Sadok og Abjatar, prestene.
1Videre sa kong David til hele forsamlingen: Salomo, min sønn, han alene som Gud har utvalgt, er ennå ung og veik, og arbeidet er stort; for palasset er ikke for et menneske, men for Herren Gud.
16Så hold nå, Herre, Israels Gud, for din tjener David, min far, det du lovte ham: Det skal ikke mangle deg en mann for mitt ansikt som sitter på Israels trone, så sant dine sønner passer på sin vei og vandrer i min lov, slik du har vandret for mitt ansikt.
4Da skal Herren stå ved det ordet han talte om meg: Dersom dine sønner tar seg i vare for sin ferd, så de vandrer for mitt ansikt i sannhet av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle en mann av din slekt på Israels trone.
14Da svarte Ahimelek kongen: Hvem er så trofast blant alle dine tjenere som David, som er kongens svigersønn, som gjør som du byr, og som er aktet i ditt hus?
27For du, Herre, Allhærs Gud, Israels Gud, har åpenbart dette for din tjener: Jeg vil bygge deg et hus. Derfor har din tjener fått mot til å be denne bønnen til deg.
11Når dine dager er til ende og du går for å være med dine fedre, vil jeg reise opp din ætt etter deg, en av dine sønner. Jeg vil stadfeste hans kongedømme.
15Grunnen til at jeg nå er kommet for å tale om dette til min herre kongen, er at folket har skremt meg. Din tjenestekvinne sa: Jeg vil nå tale til kongen; kanskje kongen vil oppfylle sin tjenestekvinnes bønn.