1 Krønikebok 17:16
Da kom kong David og satte seg framfor Herren og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
Da kom kong David og satte seg framfor Herren og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
Kong David gikk inn, satte seg for Herrens ansikt og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?»
Da kom kong David og satte seg foran Herren og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
Da gikk kong David inn og satte seg for HERRENs ansikt og sa: Hvem er vel jeg, HERRE Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?
Da gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og han sa: 'Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?'
Kongen David kom og satte seg foran Herren og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?
Og kong David gikk inn og satte seg foran Herren og sa: "Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?
Da kom kong David inn og satte seg foran Herrens ansikt og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
Da gikk kong David inn og satte seg foran Herren og sa: Hvem er jeg, Gud Herre, og hva er mitt hus, at du har brakt meg så langt?
Og kong David kom og satte seg foran Herrens ansikt og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
David, kongen, kom og satte seg for HERREN og sa: «Hvem er jeg, HERRENS Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?»
Og kong David kom og satte seg foran Herrens ansikt og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
Da kom kong David inn og satte seg for Herrens ansikt og sa: "Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?"
Then King David went in and sat before the LORD, and he said: "Who am I, LORD God, and what is my house, that you have brought me this far?
Da kom kong David og satte seg foran Herren og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
Da kom Kong David og blev for Herrens Ansigt og sagde: Hvo er jeg, Herre Gud, og hvad er mit Huus, at du haver ført mig hidindtil?
And David the king came and sat before the LORD, and said, Who am I, O LORD God, and what is mine house, that thou hast brought me hitherto?
Og kong David kom og satte seg foran Herren og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
And David the king came and sat before the LORD, and said, Who am I, O LORD God, and what is my house, that you have brought me this far?
Da gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og han sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har brakt meg så langt?
Kongen David gikk inn og satte seg foran Herren og sa: 'Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
Da gikk kong David inn og satte seg foran Herren og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
Da gikk kong David inn og satte seg ned for Herren, og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er min slekt, at du har ført meg hit til nå?
kynge Dauid came and sat him downe before the LORDE, and sayde: O LORDE God, who am I? and what is my house, yt thou hast broughte me thus farre?
And Dauid the King went in and sate before the Lord & said, Who am I, O Lord God, and what is mine house, that thou hast brought me hitherto?
And Dauid the king came and sate before the Lord, and sayde: What am I O Lord God, and what is myne houshold, that thou hast promoted me thus farre?
¶ And David the king came and sat before the LORD, and said, Who [am] I, O LORD God, and what [is] mine house, that thou hast brought me hitherto?
Then David the king went in, and sat before Yahweh; and he said, Who am I, Yahweh God, and what is my house, that you have brought me thus far?
And David the king cometh in and sitteth before Jehovah, and saith, `Who `am' I, O Jehovah God, and what my house, that Thou hast brought me hitherto?
Then David the king went in, and sat before Jehovah; and he said, Who am I, O Jehovah God, and what is my house, that thou hast brought me thus far?
Then David the king went in, and sat before Jehovah; and he said, Who am I, O Jehovah God, and what is my house, that thou hast brought me thus far?
Then David the king went in and took his seat before the Lord, and said, Who am I, O Lord God, and what is my family, that you have been my guide till now?
Then David the king went in, and sat before Yahweh; and he said, "Who am I, Yahweh God, and what is my house, that you have brought me thus far?
David Praises God King David went in, sat before the LORD, and said:“Who am I, O LORD God, and what is my family, that you should have brought me to this point?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17I samsvar med alle disse ordene og hele dette synet talte Natan til David.
18Da gikk kong David inn og satte seg for Herrens ansikt. Han sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
19Og dette var likevel en liten ting i dine øyne, Herre Gud; du har også talt om din tjeners hus langt inn i fremtiden. Er dette menneskers skikk, Herre Gud?
20Hva mer kan David si til deg? For du, Herre Gud, kjenner din tjener.
21For ditt ords skyld og etter ditt eget hjerte har du gjort alle disse store ting og gjort dem kjent for din tjener.
17Og likevel var dette en liten ting i dine øyne, Gud; for du har også talt om din tjeners hus langt fram i tiden, og du har sett til meg som om jeg var en mann av høy rang, Herre Gud.
18Hva mer kan David si til deg om den ære du har vist din tjener? For du kjenner din tjener.
19Herre, for din tjeners skyld og etter ditt eget hjerte har du gjort all denne storheten ved å gjøre kjent alle disse store tingene.
1En gang da David satt i huset sitt, sa han til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Herrens paktark står fortsatt under teltduker.
15I samsvar med alle disse ordene og hele dette synet talte Natan til David.
3Men samme natt kom Guds ord til Natan og sa:
4Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge meg et hus å bo i.
5For jeg har ikke bodd i noe hus fra den dagen jeg førte Israel opp og helt til i dag; jeg har vandret fra telt til telt og fra bolig til bolig.
6Hvor jeg enn har vandret med hele Israel, har jeg noen gang sagt et ord til noen av Israels dommere, som jeg satte til å vokte mitt folk: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
7Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra sauekveen, ja, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
5Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Er det du som skal bygge meg et hus å bo i?
25For du, min Gud, har latt din tjener få vite at du vil bygge ham et hus. Derfor har din tjener tatt mot til seg til å be for ditt ansikt.
26Og nå, Herre, du er Gud, og du har lovt denne godheten mot din tjener.
25Og nå, Herre Gud, la det ordet du har talt om din tjener og om hans hus, stå fast til evig tid, og gjør som du har sagt.
26Må ditt navn bli opphøyd for alltid, så en sier: Herren, Allhærs Gud, er Gud over Israel. Og måtte din tjener Davids hus stå fast for ditt ansikt.
27For du, Herre, Allhærs Gud, Israels Gud, har åpenbart dette for din tjener: Jeg vil bygge deg et hus. Derfor har din tjener fått mot til å be denne bønnen til deg.
1Da sa David: Dette er huset for Herren Gud, og dette er brennofferalteret for Israel.
2Da reiste kong David seg og sa: Hør meg, mine brødre og mitt folk. Jeg hadde selv i hjertet å bygge et hvilens hus for Herrens paktsark og som fotskammel for vår Gud, og jeg hadde gjort i stand det som trengtes til byggingen.
7Og David sa til Salomo: Min sønn, jeg hadde i sinne å bygge et hus for Herrens, min Guds, navn.
17La nå, Herre, Israels Gud, det ordet bli stadfestet som du har talt til din tjener David.
18Men bor Gud virkelig på jorden blant mennesker? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg – hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: Se, jeg har syndet, og jeg har handlet ondt. Men disse fårene, hva har vel de gjort? La din hånd, jeg ber deg, komme over meg og over min fars hus.
27Er dette skjedd etter min herre kongens vilje, uten at du har gjort det kjent for din tjener – hvem som skal sitte på tronen til min herre kongen etter ham?
28Da sa kong David: Kall inn Batseba til meg! Hun kom inn og sto fram for kongen.
7Da sa Natan til David: Du er mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel og berget deg ut av Sauls hånd.
26Og nå, Israels Gud, la, ber jeg, det ordet du talte til din tjener David, min far, bli stadfestet.
27Men skulle Gud virkelig bo på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg; hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
4Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sine hender har fullført det han med sin munn talte til min far David, da han sa:
1Da kongen satt i sitt hus, og Herren hadde gitt ham ro rundt om fra alle hans fiender,
2sa kongen til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre, mens Guds ark bor i et telt, bak forheng.
17Det lå på hjertet til David, min far, å bygge et hus for Herrens, Israels Guds, navn.
18Men Herren sa til David, min far: Fordi det lå på ditt hjerte å bygge et hus til mitt navn, gjorde du vel at det var i ditt hjerte.
15Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som talte med sin munn til David, min far, og fullførte det med sin hånd, og sa:
17Og David sa til Gud: Er det ikke jeg som befalte at folket skulle telles? Ja, det er jeg som har syndet og gjort ondt. Men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd, jeg ber deg, Herre min Gud, komme over meg og min fars hus, men ikke over ditt folk, så de blir rammet.
32Så sa kong David: Kall til meg presten Sadok, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn! De kom inn for kongen.
23Så la nå, Herre, det ordet du har talt om din tjener og om hans hus, stå fast for alltid, og gjør som du har sagt.
7Nå hadde min far David i sitt hjerte å bygge et hus for Herrens, Israels Guds, navn.
8Men Herren sa til min far David: Fordi det lå deg på hjertet å bygge et hus for mitt navn, gjorde du vel i at det var i ditt hjerte.
18Da sa David til Saul: Hvem er jeg, og hva er mitt liv, eller min fars slekt i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?
24Natan sa: Min herre konge, har du sagt: Adonja skal bli konge etter meg, og han skal sitte på min trone?
10Derfor velsignet David Herren for øynene på hele forsamlingen. David sa: Velsignet er du, Herre, Israels Gud, vår far, fra evighet til evighet.
20Deretter sa David til hele forsamlingen: Velsign nå Herren deres Gud! Og hele forsamlingen velsignet Herren, sine fedres Gud, og bøyde hodene og tilba Herren og hyllet kongen.
7Og nå, HERRE min Gud, du har gjort din tjener til konge i stedet for David, min far. Men jeg er bare et barn; jeg vet ikke hvordan jeg skal gå fram og lede.
12Da forsto David at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel, og at han hadde opphøyet hans kongedømme for sitt folk Israels skyld.
10Herren har derfor oppfylt det ordet han talte: Jeg har trådt fram i min far Davids sted og sitter på Israels trone, slik Herren lovte, og jeg har bygd huset for Herrens, Israels Guds, navn.